diff --git "a/val.json" "b/val.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/val.json" @@ -0,0 +1,6610 @@ +[ + { + "id": "2785", + "document_id": "214", + "context": "Nesten 16.000 feilbygde svinger på svenske veier\nMange svinger på svenske veier er feilkonstruert. Bildet viser veien inn til Strømstad. (Foto: Geir Olsen/NTB Scanpix)\nEn stor undersøkelse som er gjennomført av SVT og tv-programmet Uppdrag Granskning viser at det er mange farlige svinger på svenske landsvägar, det vil si veier utenfor byområdene som ikke er motorveier.\nKartleggingen viser at totalt 15.844 svingkurver er bygget slik at det er vanskelig for sjåførene å klare dem i veienes tillatte hastighet, skriver SVT. Undersøkelsen er gjort på veier med toppfart over 70 km/t der det har skjedd minst fem ulykker de fem siste årene, og omfatter 26 prosent av det statlige veinettet.\nVed å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller de anbefalingene som stilles på veier som bygges i dag.\nAt det skjer ulykker kan skyldes alt fra den menneskelig faktor til dårlige veiforhold, men en feilutformet sving gjør at man som bilist har mindre spillerom, ifølge SVT.\n- Vil kjennes ubehagelig\n– Når det er glatt føre så øker risikoen for at man sklir av veien veldig kraftig. Når det er tørr asfalt så øker risikoen for at lastebiler eller en toetasjes buss eller kjøretøy med høyt tyngdepunkt velter og ruller rundt i disse svingene, sier sivilingeniør og veiekspert Johan Granlund til Uppdrag Granskning.\nIfølge Granlund er det i mange tilfeller mulig å kjøre disse svingene i den farten veien er skiltet med, men at det vil kjennes ubehagelig.\nOnsdagens program av Uppdrag Granskning handlet blant annet om en tragisk ulykke i januar i år der en minibuss med sju sveitsiske ungdommer på Sverige-ferie kom over i motgående kjørefelt og frontkolliderte med et 90 tonn tungt vogntog. Alle unntatt én omkom.\nEn granskning etter ulykken konkluderte ifølge SVT med at svingen der ulykken skjedde er feilutformet. Kombinasjonen av hvor skarp svingen er og hvor mye den heller sideveis gjør det vanskelig å holde bilen på veien i den tillatte farten. Rapporten konkluderte med at en fornuftig hastighet for ulykkes-svingen er 60 km/t og ikke 90 som veien var skiltet med.", + "question": "Hvordan konstaterer SVT at svingene ikke tilfredsstiller dagens veikrav?", + "answers": { + "answer_start": [ + 690 + ], + "text": [ + "Ved å regne på tillatt hastighet, svingens radius og veiens helning sideveis" + ] + } + }, + { + "id": "3018", + "document_id": "274", + "context": "Mann forklarer at politiet skjøt ham i ryggen\nFOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix En mann med øks ble skutt og kritisk skadet da han skal ha gått til angrep på politifolk fredag under en pågripelse på Skjetten utenfor Lillestrøm i Akershus.\n– Han ble skutt i ryggen av politiet, sier mannens advokat Andrea Salomonsen til Romerikes Blad.\nHun sier til avisen at det ikke er riktig, som politiet har opplyst, at mannen nektet å etterkomme pålegg for deretter å gå til angrep på politipatruljen.\nSalomonsen avviser også at mannen i 30-årene har nektet å la seg avhøre, men sier at det hittil ikke har vært helsemessig forsvarlig.\nAvfyrte skudd\nMannen er siktet for grov kroppsskade mot en kvinne, og ble skutt av politiet da han, utstyrt med øks, ifølge politiet gikk til angrep på dem fredag. Søndag ettermiddag opplyste politiet at mannen ikke ville la seg avhøre.\n– Han har ikke ønsket å la seg avhøre foreløpig. Jeg kan ikke si noe utover det, sa jourhavende jurist Anne Langseth i Øst politidistrikt til NTB.\nDet var fredag kveld klokken 18 politiet rykket ut til Skjetten i Akershus etter melding om en skadet kvinne.\n– I forbindelse med pågripelsen oppsto det en situasjon som gjorde at politiet måtte avfyre skudd mot mannen fordi vedkommende nektet å etterkomme ordre og gikk etter hvert til angrep på politibetjentene, forklarte politiinspektør Olav Unnestad om hendelsen til NTB.\nFlere avhør i helgen\nSpesialenheten for politisaker har i løpet av helgen avhørt blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen. Men søndag har heller ikke de avhørt mannen i 30-årene, opplyser Liv Øyen, leder for etterforskningsavdeling Øst-Norge i Spesialenheten for politisaker.\n– Spesialenheten tok noen nye avhør lørdag, og vil muligens gjøre noen nye avhør søndag. Videre vil det bli gjort avhør av den skadede mannen når det er helsemessig forsvarlig, sier Øyen.\nIngen politifolk ble skadet i hendelsen. Mannen omtales som en kjenning av politiet.\nMannen, som er i 30-årene, er innlagt på Ullevål sykehus i Oslo, mens kvinnen i 40-årene ble utskrevet fra A-hus søndag, ifølge Romerikes Blad.", + "question": "Når skal den skadede mannen avhøres?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1823 + ], + "text": [ + "når det er helsemessig forsvarlig" + ] + } + }, + { + "id": "116", + "document_id": "15", + "context": "Sjakk\nSjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.\nSjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.\nSjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.\nFra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.\n\n\n", + "question": "Hvor kommer Mikhail Tal fra?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1342 + ], + "text": [ + "fra det tidligere Sovjetunionen" + ] + } + }, + { + "id": "1842", + "document_id": "457", + "context": "Røkkes skatteglede\nKjell Inge Røkke. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX\nHele Norges milliardær Kjell Inge Røkke markerte seg igjen da skattelistene ble lagt fram mandag. Han glimret med sitt fravær fra inntektstoppen.\nI 13 år på rad har Røkke hatt null i inntekt og derfor betalt null i inntektsskatt. Null til fellesskapet.\nHvert år siden 2006 har Røkke hatt en smultring i protokollen. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann.\nDet er Finansavisen som har tatt for seg Røkkes skattevilje. Og avisen siterer multimilliardæren på hans utsagn fra 2008, om at «Jeg betaler min skatt med glede».\nGleden kan ikke være voldsom.\nAvisen har spekulert i hvordan det kan være mulig ikke å ha hatt inntekt siden 2005. Skatteadvokater sier til avisen at mest sannsynlig tok milliardæren ut enorme utbytter fra sine selskaper før innføringen av utbytteskatt i 2006. Mange andre gjorde det samme, men for Røkke virker det å ha gått sport i å ikke bidra til fellesskapet med mer enn han tvinges til gjennom formuesskatten.\nRøkke betaler riktignok mye i nettopp formuesskatt. Med 158 millioner i innbetalt skatt er han likevel landets nest største skattyter, det skal han ha.\nMen milliardæren driver med avansert skatteplanlegging. Null i inntekt er det for øvrig bare én av de andre 30 på lista over landets rikeste som får til, Øystein Stray Spetalen.\nDet er egentlig grotesk at man kan vri seg unna inntektsskatt. Det viser hvor viktig det er for den allmenne skattemoral og for fordelingen i samfunnet at formuesskatten består.\nHvis ikke hadde landets aller rikeste mann med en ligningsformue på over 18 milliarder, betalt null i skatt. Vi andre betaler i snitt rundt 40 prosent av lønna i skatt.\nTilliten i Norge er stor. Til hverandre, til samfunnet. Denne tilliten gir de aller beste forutsetninger for å drive næringsvirksomhet i dette landet.\nTilliten nyter Røkke godt av, men han er altså ikke villig til å bidra til den. At vår fremste kapitalist står oppført med null i inntekt og null i inntektsskatt, er en prinsipiell provokasjon.", + "question": "Hvem er den rikeste mannen i Norge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 383 + ], + "text": [ + "Kjell Inge Røkke" + ] + } + }, + { + "id": "376", + "document_id": "66", + "context": "Holocaust i Litauen\nHolocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse.\nLitauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene.\nLitauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet.\nTo dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum.\nMassakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.\n\n\n", + "question": "Hva var antageligvis en av hovedårsaken til at jødene i Litauen ble myrdet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 550 + ], + "text": [ + "Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941" + ] + } + }, + { + "id": "2100", + "document_id": "496", + "context": "Eriksen antyder Tottenham-exit: – Vil prøve noe nytt\nChristian Eriksen (t.h.) er sammen med Dele Alli (t.v.) og Harry Kane (midten) en av Tottenhams største stjerner. Nå kan han være på vei vekk. Foto: Ben Stansall/AFP/NTB scanpix\nDet fremsto temmelig klart da 27-åringen møtte pressen i den danske landslagsleiren onsdag.\n– Jeg føler at jeg er et sted i karrieren, der jeg kanskje gjerne vil prøve noe nytt, sa Eriksen ifølge Ekstra Bladet.\nHan var samtidig raskt med å understreke at han ikke er misfornøyd med situasjonen i sin nåværende klubb Tottenham.\n– Jeg har dypeste respekt for alt som skjer i Tottenham, og det vil ikke være negativt å bli der. Men jeg har også sagt at jeg gjerne vil prøve noe nytt, sa midtbaneeleganten.\nOppfylle\nEriksen er på vei inn i sitt siste kontraktsår med Tottenham. Dermed er trolig sommerens overgangsvindu London-klubbens siste sjanse til å tjene store penger på dansken.\nHovedpersonen håper på en rask avklaring rundt egen framtid.\n– Jeg håper det kommer en avklaring i løpet av sommeren. Det er planen. I fotball vet man ikke når det kommer en avklaring. Det kan skje når som helst. Det er best for alle hvis det skjer så raskt som mulig, men i fotball tar ting tid, sa Eriksen onsdag.\nHan er tydelig på at det ikke er spesielt mange klubber som vil kunne lokke ham vekk fra dagens arbeidsgiver.\n– Det er ikke mange punkter Tottenham ikke kan oppfylle. Hvis jeg skal bort, er det forhåpentligvis for å ta et skritt opp, sa Eriksen.\nSkritt opp\nReal Madrid er blant klubbene som er nevnt som en mulig Eriksen-beiler.\n– Det vil være et skritt opp, men det krever at Real Madrid ringer til Tottenham og sier at de vil ha Christian. Og det har de ikke gjort ennå, så vidt jeg vet, sa Eriksen.\nI dagene som kommer skal han konsentrere seg om Danmarks kommende EM-kvalifiseringskamper mot Irland og Georgia.", + "question": "Hvilken klubb spiller Christian Eriksen for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 547 + ], + "text": [ + "Tottenham" + ] + } + }, + { + "id": "684", + "document_id": "127", + "context": "Anthonyrullen\nDen første illustrasjonen i den første av tre ruller fra Anthonyrullen. Avbildet er «Henry Grace à Dieu», det største fartøyet i den engelske marinen under Henrik VIII.\nAnthonyrullen er en illustrert oversikt over fartøy i den engelske marinen. Informasjonen i rullen ble samlet og fremstilt i kong Henrik VIIIs regjeringstid, rundt 1540.\nFlåtefortegnelsen er oppkalt etter opphavsmannen Anthony Anthony, en ledende byråkrat i Board of Ordnance. Opprinnelig besto oversikten av tre kalveskinnsruller med illustrasjoner av 58 marinefartøy og informasjon om størrelse, besetning, bevæpning og utstyr. Rullene ble fremlagt for Henrik VIII i 1546 og oppbevart i det kongelige biblioteket. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, som fikk dem oppdelt og samlet i ett bind. Boken oppbevares nå i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Den tredje rullen forble i den kongelige samlingen inntil Vilhelm IV ga den til datteren Mary Fox, som solgte den til British Museum i 1858. Denne rullen eies nå av British Library.\nAnthonyrullen er den eneste fullstendig illustrerte inventarliste over fartøy i den engelske marinen i Tudortiden. Anthony Anthony var statsansatt og ingen profesjonell kunstner, og illustrasjonenes kunstnerlige verdi er blitt beskrevet som «mønsterkonformt, naivt håndverk», selv om tegningene også vitner om «en dyktig amatørs form- og fargesans». Listenes tekstinnhold har vist seg å være ganske korrekt, men de fleste fartøysillustrasjonene er forenklede og laget etter en mal. Detaljnivået for fartøyenes konstruksjon, bevæpning og spesielt rigging er derfor temmelig omtrentlig. Ikke desto mindre har avbildningen av fartøyenes seremonielle ornamenter gitt viktig sekundærinformasjon til studiene av Tudortidens heraldikk, flagg og utsmykking av skip.\nFor skip som er kjent fra Tudortiden, som «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», er opplysningene i Anthonyrullen de eneste kjente kildene fra skipenes samtid. «Mary Rose» forliste i 1545, og restene ble hevet i 1982. En sammenligning av informasjonen om fartøyet i rullen og de bevarte restene, har gitt ny innsikt i periodens marinehistorie.\n\n\n", + "question": "Hvem var Anthony Anthony?", + "answers": { + "answer_start": [ + 419 + ], + "text": [ + "en ledende byråkrat i Board of Ordnance" + ] + } + }, + { + "id": "3767", + "document_id": "655", + "context": "Mann funnet død på parkeringsplass\nFUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz\nKJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz\nTidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane.\nDet skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag.\nTok buss nummer 30\nMannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes.\nCirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal.\n– Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt.\nSpurt om video\nDen døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet.\n– Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø.\nHan driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død.\n– Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han.\nSti videre\nEn kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag.\nI enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig.\nPå stedet ligger diverse jerngjenstander.\nBer om tips\nPolitiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak.\nSå langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart.\n– Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn.\nPolitiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni.\nPolitiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.", + "question": "Hvem får man kontakt med på nummeret 47 69 60 60?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2068 + ], + "text": [ + "Politiet" + ] + } + }, + { + "id": "2817", + "document_id": "611", + "context": "Endte 20 års tørke: Riiber vant verdenscupen\nFOTO: Meek, Tore / NTB scanpix Jarl Magnus Riiber vant verdenscupen i kombinert sammenlagt søndag. (Arkivfoto)\nHan ble med det første norske sammenlagtvinner på 20 år.\nUnder krevende forhold i tyske Klingenthal var Oslo-gutten klart sterkest på oppløpet. Han vant et halvt sekund foran finske Ilkka Herola. Fabian Riessle fra Tyskland ble treer.\nSeieren gjør at Riiber både vinner verdenscupen sammenlagt og går forbi Bjarte Engen Viks norske rekord i antall seirer i en og samme verdenscupsesong.\n21-åringen sikret seg krystallkula med fire renn igjen.\nAvlyst hopprenn\nDet er første gang siden Viks triumf i 1998/99-sesongen at en nordmann blir sammenlagtvinner i kombinert. Totalt er Riiber den åttende norske kombinertløperen som har klart den bragden.\nSøndagens hoppdel utgikk på grunn av værforholdene i Klingenthal. Dermed var det resultatene fra fredagens prøveomgang som ble lagt til grunn. Der fikk Riiber en fjerdeplass etter et svev på 130 meter. Han startet langrennet 15 sekunder bak teten.\nDet var ingen som kunne stoppe Riiber i sporet. Han hentet tidlig inn tyske Manuel Faisst, som var først ut i sporet søndag. Til slutt var det fire mann som kjempet om seieren med under to kilometer igjen.\nFakta: Jarl Magnus Riiber\nFødt: 15. oktober 1997 (21 år)\nKlubb: Heming\nBosted: Oslo\nViktigste meritter:\nJunior-VM: To gull, to bronse\nVerdenscupen: 11 enkeltseirer og én sammenlagtseier (2018/19).\nAktuell: Vant verdenscupen sammenlagt med sin 10. seier for sesongen søndag. Det er første gang en nordmann vinner verdenscupen kombinert siden 1999.\nSkulle egentlig stå over\nFør søndagens renn ledet Riiber verdenscupen sammenlagt 397 poeng foran Johannes Rydzek. Tyskland-stjernen måtte starte langrennet helt nede på 22.-plass og godt over to minutter bak teten. Han var dermed så godt som ut av dansen før langrennet hadde startet.\nOpprinnelig skulle ikke Riiber gå helgens renn i Tyskland. Planen var at han skulle legge inn en lengre treningsperiode foran VM i Seefeld, men kampen om krystallkula i verdenscupen endret på det. Med sammenlagttriumfen i boks angrer han neppe på det valget.\nRiiber står over neste helgs kombinertrenn i finske Lahti. Ungguttens superform har gjort han til en stor gullkandidat i VM om få uker.", + "question": "Hvor kommer Fabian Riessle fra?", + "answers": { + "answer_start": [ + 367 + ], + "text": [ + "fra Tyskland" + ] + } + }, + { + "id": "2728", + "document_id": "200", + "context": "Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse\nKarsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.\n– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.\nFredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.\n– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.\nGod følelse\nDen regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.\nVerdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.\n– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.\nKan ikke forvente gull\nWarholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.\n– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.\nVM-gullet fra London betyr ingenting nå.\n– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.", + "question": "Hvor gjorde Karsten Warholm sitt gjennombrudd?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1217 + ], + "text": [ + "i London" + ] + } + }, + { + "id": "3040", + "document_id": "277", + "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.", + "question": "Hvilken pris mottok Kaare Norum i 1972?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1725 + ], + "text": [ + "den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere" + ] + } + }, + { + "id": "1706", + "document_id": "233", + "context": "The Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters\nThe Andrews Sisters var en amerikansk «close harmony» sanggruppe bestående av søstrene LaVerne Andrews (contralto; født 6. juli 1911, død 8. mai 1967), Maxene Anglyn Andrews (high harmony; født 3. januar 1916, død 21. oktober 1995) og Patty (Patti) Andrews (hovedstemme; født 16. februar 1918, død 30. januar 2013). Alle tre var født i Minnesota. Faren var innvandrer fra Hellas og moren var norsk-amerikaner.\nDe startet sin karriere som imitatorer av en annen fremgangsrik sanggruppe, The Boswell Sisters. Etter å ha sunget med forskjellige danseband og reist rundt på vaudeville, fikk de et nasjonalt gjennombrudd med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937. Deres musikk underholdt allierte styrker under annen verdenskrig. De solgte «war bonds», opptrådte i flere filmer (blant annet noen Abbott and Costello-filmer) og opptrådte for soldater som tjenestegjorde utenlands. Deres første film med Abbott and Costello, førkrigskomedien Buck Privates, introduserte deres best kjente plateinnspilling, Boogie Woogie Bugle Boy.\nDe spilte også inn mange sanger med Bing Crosby, blant dem mange av hans juleslagere, som Jingle Bells. Det ble oppdaget etter krigen at deres musikk også ble smuglet inn til Tyskland (kamuflert med nye etiketter som f.eks. «Hitlers yndlingsmarsjer»).\nEtter et kort opphold etter krigen fortsatte søstene, og opptrådte i klubber i USA og Europa. De sluttet som gruppe i 1953, og da valgte Patty å fortsette solo. Deres siste opptreden sammen var i 1966 på The Dean Martin Show.\nHits\nÅr\nSingle\nListeplassering\nUS Billboard Hot 100\nUSR&B\nUS Country\n1938\n\"Bei Mir Bist Du Schoen\"\n\"Nice Work If You Can Get It\"\n12\n\"Joseph, Joseph\"\n18\n\"Ti-Pi-Tin\"\n12\n\"Shortenin' Bread\"\n16\n\"Says My Heart\"\n10\n\"Tu-li-Tulip Time\"\n\"Sha-Sha\"\n17\n\"Lullaby To a Jitterbug\"\n10\n1939\n\"Pross-Tchai (Goodbye)\"\n15\n\"Hold Tight, Hold Tight\"\n\"You Don't Know How Much You Can Suffer\"\n14\n\"Beer Barrel Polka (Roll Out the Barrel)\"\n\n\n", + "question": "Hvordan fikk sanggruppen the Andrews Sisters sitt nasjonale gjennombrudd i USA?", + "answers": { + "answer_start": [ + 656 + ], + "text": [ + "med sine plateutgivelser og radioopptredener i 1937" + ] + } + }, + { + "id": "991", + "document_id": "126", + "context": "Venus' atmosfære\nVenus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.\nAtmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.\nI motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.\nTil tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.\n\n\n", + "question": "Hva er temperaturen på overflaten til Venus?", + "answers": { + "answer_start": [ + 121 + ], + "text": [ + "740 K (467 °C)" + ] + } + }, + { + "id": "720", + "document_id": "93", + "context": "Blodveien\n:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).\nFra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.\nBlodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.\nKrigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.\nDa Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.\nBotn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.\nVed krigens slutt var det rundt krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.\n\n\n", + "question": "Når ble Blodveien bygget?", + "answers": { + "answer_start": [ + 272 + ], + "text": [ + "under andre verdenskrig" + ] + } + }, + { + "id": "370", + "document_id": "44", + "context": "Innvandrere i Norge\nInnvandrerbefolkningen utgjorde per 1. januar 2020 18,2 % av totalbefolkningen i Norge, hvis man regner med både innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer personer. av disse var førstegenerasjonsinnvandrere, mens var norskfødte med innvandrerforeldre.\nDe mest tallrike gruppene av innvandrere kommer fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak. Kommunen med flest innvandrere er Oslo, hvor innvandrerandelen (inkludert norskfødte med innvandrede foreldre) var 34 % (per 1. januar 2020). Drammen har også en stor innvandrerbefolkning, tilsvarende 28 % av totalbefolkningen (per 1. januar 2020).\nFra 1. januar 2008 har polakker utgjort den største innvandrergruppen. Dette skyldes i stor grad at polske statsborgere fikk del i bevegelsesfriheten som fulgte med da Polen ble medlem av EU. Den polskfødte innvandrerbefolkningen bor forholdsvis spredt i Norge, og den typiske polske innvandrer er håndverker.\nUlike grupper innen innvandrerbefolkningen er tildels svært ulike hva gjelder integrering, utdanning, religion, sysselsetting og likestilling. Et hovedtrekk er at graden av integrering og tilpasning til norsk levemønster øker med lang botid, og at andre generasjon er mer tilpasset enn sine foreldre. Som følge av økt innvandring har flere religioner fått medlemmer og forsamlinger i Norge; islam, buddhisme, hinduisme og den ortodokse kirke. Også den katolske kirke har fått nye medlemmer fra flere land og språkgrupper.\nNoen av landene innvandrere har innvandret fra har flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både kurdere og etniske tyrkere fra Tyrkia, makedonere og albanere fra Nord-Makedonia, arabere og berbere fra Marokko, jøder og palestinere fra Israel, singalesere og tamiler fra Sri Lanka. Iran har etnisk grupper som persere, kurdere, lori, arabere og azeri.\nI 2017 kom flyktninger til Norge.\n\n\n", + "question": "Hvordan ble polakker den største innvandrergruppen i Norge?\n", + "answers": { + "answer_start": [ + 754 + ], + "text": [ + "polske statsborgere fikk del i bevegelsesfriheten som fulgte med da Polen ble medlem av EU" + ] + } + }, + { + "id": "3835", + "document_id": "668", + "context": "CNN: Det hvite hus legger opp til unntakstilstand og syv milliarder dollar til muren\nMUREN: Prototyper på muren mot Mexico i San Diego. President Donald Trump har egentlig krevd 5,7 milliarder dollar for å få den bygget. Nå viser papirer CNN sitter på at Det hvite hus vurderer å erklære unntakstilstand ved grensen for å få bygget muren og bruke så mye som syv milliarder dollar på den. FOTO: Elliott Spagat, AP / NTB scanpix\nPresidenten har tidligere flørtet med tanken om å omgå den fastlåste konflikten med Kongressen ved å erklære unntakstilstand og finansiere den omdiskuterte grensemuren slik.\nNå opplyser CNN at kanalen har sett dokumenter og at de etter en gjennomgang av disse vurderer det dit hen at Det hvite hus er i ferd med å gjøre realitet av dette. Trumps rådgivere skal fortsatt være delt i synet på saken, men Det hvite hus har altså gått videre med å skissere planene for hvordan alternative planer kan omgå Kongressen.\n– Den enorme mengden fremmede som ulovlig kommer inn i USA hver dag, er en direkte trussel mot sikkerheten til vår nasjon og utgjør et nasjonalt krisetilfelle, heter det blant annet i utkastet til presidentens erklæring.\n– Derfor vil jeg nå, Donald J. Trump, med myndigheten jeg fikk fullmakt til ved grunnloven og USAs lover, inkludert den nasjonale loven om unntakstilstand, herved erklære at en nasjonal unntakstilstand eksisterer ved den sørlige grensen til USA, heter det i utkastet.\nEn ansatt i administrasjonen opplyser til CNN at papirene sist ble oppdatert i forrige uke.\nIfølge alternativene som vurderes kan administrasjonen komme til å kreve 681 millioner dollar fra statskassen, 3,6 milliarder dollar fra reserver satt av til militære konstruksjoner, 3 milliarder dollar fra Pentagons ikke-militære byggefond og 200 millioner dollar fra departement for innenlandssikkerhet.\nForsvarsdepartementet henviser forespørsel om kommentar til Det hvite hus, som så langt ikke har besvart CNNs spørsmål i saken.", + "question": "Hvordan tenker Trump han kan omgå konflikten med Kongressen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 522 + ], + "text": [ + "ved å erklære unntakstilstand" + ] + } + }, + { + "id": "2911", + "document_id": "625", + "context": "Vaksinemotstander arrestert på Samoa\nFOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd\nFacebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere.\nEt rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen.\nAv en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker.\n20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet.\nMen kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier.\nVaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene.\nTupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet.\nFacebook\nRisikerer fengsel\n– Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ.\nTorsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd.\nEdwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår.\nFoto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix\nKritisk for 20 barn\nOgså amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys.\nDen første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine.\nAlle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.", + "question": "Hvordan har amerikanske vaksinemotstandere forsøkt å påvirke den pågående vaksinasjonskampanjen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2019 + ], + "text": [ + "De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys" + ] + } + }, + { + "id": "428", + "document_id": "77", + "context": "Thor Heyerdahl\nThor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik i Norge, død 18. april 2002 i Colla Micheri i Italia) var en eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer.\nHans navn ble for alvor kjent gjennom en ekspedisjon med «Kon-Tiki» i 1947, da han seilte  km over Stillehavet i en håndbygget flåte fra Sør-Amerika til Tuamotuøyene. Ekspedisjonen skulle vise at folk for lenge siden kunne ha gjort lange sjøreiser og skapt kontakter mellom tilsynelatende separate kulturer. Dette var knyttet til en diffusjonsmodell for kulturell utvikling som skulle kjennetegne det meste av Heyerdahls arbeid. Han gjennomførte også andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris» for å demonstrere muligheten for kontakt mellom vidt atskilte folkeslag i oldtiden.\nHeyerdahl skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger på Galápagosøyene, Påskeøya, Maldivene, Tucume i Peru, Güímar på Tenerife og Azov i Russland. Heyerdahl fikk flere æresdoktorgrader og andre priser, deriblant Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1951, kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1970 og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. I kontrast til æresbevisningene står kritikken fra akademisk hold. De færreste av hans teorier vant frem i fagmiljøene, og hans teorier ble kritisert for å være pseudovitenskapelige og bygge på selektiv kildebruk.\nThor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.\nThor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. Arkivene inkluderte da 238 samlinger fra hele verden. Heyerdahlarkivet spenner over årene 1937–2002 og omfatter hans fotosamling, dagbøker, private brev, ekspedisjonsplaner, artikler, avisutklipp, originale bok- og artikkelmanuskripter. De administreres av Kon-Tiki Museet og Nasjonalbiblioteket i Oslo.\n\n\n", + "question": "Hvor gammel var Thor Heyerdal ved sin død?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1529 + ], + "text": [ + "87 år" + ] + } + }, + { + "id": "683", + "document_id": "126", + "context": "Hertugdømmet Westfalen\nPortal:Tyskland\nHertugdømmet Westfalen (tysk: Herzogtum Westfalen) var et territorium i det tysk-romerske rike som besto fra 1180 til 1803. Hertugdømmet tilhørte Kurfyrstedømmet Köln, fra 1512 som en del av den kurrhinske rikskrets. Geografisk lå landet sør for det westfaliske lavlandet, og i tillegg til de fruktbare slettene i Soester Börde, omfattet det en betydelig del av Sauerland.\nOmrådet var opprinnelig en del av stamhertugdømmet Sachsen (804–1260). Etter delingen av Sachsen 11. april 1180 ble hertugrettighetene til det westfalske landskapet overført erkebiskopen av Köln, noe som var den sentrale forutsetning for utviklingen av landet. Hertugdømmet omfattet først et lite område sør for elven Lippe. Over tid utviklet erkebiskopene de opprinnelige hertugrettigheter – som framfor alt var en herskerrett over mennesker – til å bli en territorialrett over et lukket område. Slik rådde erkebiskopene først over geografisk atskilte områder, særlig i nord og øst, men også i sørvest. Kjøpet av det mellomliggende grevskapet Arnsberg i 1368 gjorde området geografisk sammenhengende. Etter Soestfeiden (1444–1449) stoppet utvidelsen av territoriet opp og hertugdømmets grenser forble i hovedsak uendret helt til frem oppløsningen av det tysk-romerske rike i 1803.\nI statsrettslig forstand var landet en anomalitet, da området var et geistlig territorium bare ved at kurfyrsten av Köln var lensherre i egenskap av hertug av Westfalen. Liksom Vest Recklinghausen forble hertugdømmet geografisk atskilt fra Erkestiftet Köln. Forsøket på å kjøpe grevskapet Mark og hertugdømmet Berg for å gjøre Köln og Westfalen til et geografisk sammenhengende område, mislyktes til slutt under erkebiskop Dietrich II von Moers (1414–1463).\nSelv om landet forfatningrettslig var underlagt erkebiskopene i Köln, viste forfatningspraksisen at det var et uavhengig territorium. Hertugdømmet var bare i prinsippet en kirkestat. Både adelskapet og byborgerne, og da særlig adelen som stilte i landdagen, fikk gjennomslag for en betydelig medbestemmelsesrett, og avverget absoluttistiske tendenser på 1600- og 1700-tallet.\n\n\n", + "question": "Når ble det tysk-romerske riket oppløst?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1287 + ], + "text": [ + "i 1803" + ] + } + }, + { + "id": "533", + "document_id": "67", + "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n", + "question": "Hvor mange registrerte vannkraftverk hadde Norge i 2012?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1942 + ], + "text": [ + "1 393" + ] + } + }, + { + "id": "2881", + "document_id": "619", + "context": "Sprekpodden: Dette er lure valg og løsninger når man vil ned i vekt\nFOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE (Arkiv) SPREKPODDEN: I denne episoden av Sprekpodden snakker Daniel Røed-Johansen og Malene Indrebø-Langlo med ernæringsekspert Cathrine Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\nKlinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Finnes det snarveier dersom man vil ned i vekt?\n– Her skal jeg egentlig si nei, men det finnes alltid snarveier. Skal du fort ned i vekt kan du jo alltids hoppe på en pulverkur. Tidligere tenkte man at dette ikke var noe lurt, men i nå åpner eksperter faktisk opp for at det ikke er så ille, dersom det er det man trenger for å kickstarter motivasjonen.\nDet sier klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder av Bramat.no.\n– Men man kan ikke gå på en pulverkur resten av livet. Så nøkkelen er å finne de gode vanene som holder hele livet ut, sier hun.\nKonkrete råd\nI denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Borchsenius om hvilke konkrete valg man kan ta i hverdagen som gjør at man både kan kose seg, og gå ned i vekt.\n– For de fleste vil det å bytte ut brød med knekkebrød være til god hjelp, sier ernæringseksperten.\n– Det kan også være lurt å bestemme seg for å begrense antall skiver eller knekkebrød til to.\nTORBJØRN KATBORG GRØNNING (arkiv)\nI tillegg må vi alle – uavhengig om vi vil ned i vekt eller ei – spise mer grønnsaker, understreker ernæringseksperten.\n– Ha tomater på kjøkkenbenken og en gulrot i vesken. Da blir det lettere.\nHandler om mengde\n– Alt i alt handler et sunt kosthold om mengde. Du kan spise alt, men du må spise mer av det som er bra for deg, sier Borchsenius.\nHun påpeker at det også kan være lurt å tenke igjennom hva du lettere kan gi opp, og fokusere på det man klarer – ikke det man ikke klarer.\nHør flere av rådene hennes i ukens episode av Sprekpodden.", + "question": "Når trodde man at pulverkurer ikke var så smart?", + "answers": { + "answer_start": [ + 611 + ], + "text": [ + "Tidligere" + ] + } + }, + { + "id": "3935", + "document_id": "690", + "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna", + "question": "Når traff Pegi Young og Neil Young hverandre for første gang?", + "answers": { + "answer_start": [ + 288 + ], + "text": [ + "I 1974" + ] + } + }, + { + "id": "3008", + "document_id": "273", + "context": "FN-ekspert ber om drapsetterforskning av Saudi-Arabias kronprins\nSaudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (i midten) under et krisemøte for arabiske land rundt Persiabukta i den hellige saudiarabiske byen Mekka i slutten av mai. Tema for møtet var konflikten med Iran. Foto: Amr Nabil / AP / NTB scanpix\nFNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, la onsdag fram en over hundre sider lang rapport om drapet på Khashoggi.\nHer anbefales det at FNs generalsekretær António Guterres krever internasjonal etterforskning av blant andre kronprinsen og Saud al-Qahtani, en rådgiver for den saudiarabiske kongefamilien.\n– Den eneste konklusjonen er at det finnes troverdige bevis som danner grunnlag for videre etterforskning, skriver Callamard.\nHun mener også at det bør innføres sanksjoner mot kronprinsen og hans verdier i utlandet inntil det frambringes bevis for at han ikke var innblandet i drapet.\nInnrømmelse\nDen saudiarabiske journalisten, skribenten og regimekritikeren Jamal Khashoggi ble drept inne på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul i fjor.\nEtter først å ha benektet drapet, innrømte Saudi-Arabia til slutt at Khashoggi var tatt av dage. Påtalemyndigheten i Saudi-Arabia mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.\nKhashoggi var bosatt i USA og jobbet blant annet for avisa Washington Post da han ble drept.\nTidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.\n– Rengjorde åstedet\nMinst elleve personer er stilt for retten for drapet i Saudi-Arabia, og fem av dem risikerer dødsstraff.\nCallamard mener imidlertid at etterforskningene i Saudi-Arabia og Tyrkia så langt ikke har vært i tråd med internasjonale standarder. I rapporten beskyldes Saudi-Arabia for å ha hindret Tyrkias etterforskning ved at åstedet på konsulatet ble grundig rengjort.\nDerfor bør rettssaken mot de tiltalte i Saudi-Arabia stanses og en internasjonal etterforskning igangsettes, ifølge FN-rapportøren.\nI tillegg oppfordres USA til å starte en egen etterforskning dersom dette ikke allerede er gjort.\nCallamards rapport inneholder en detaljert beskrivelse av omstendighetene rundt drapet, delvis basert på lydopptak fra konsulatet. Blant annet beskrives lyden av en sirkelsag som kan ha blitt brukt til å partere drapsofferet.", + "question": "I hvilket land ligger Istanbul?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1694 + ], + "text": [ + "Tyrkia" + ] + } + }, + { + "id": "175", + "document_id": "21", + "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n", + "question": "Hva brukes dampen til i et atomkraftverk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 887 + ], + "text": [ + "til å drive dampturbiner" + ] + } + }, + { + "id": "248", + "document_id": "29", + "context": "Nauru\nNauru (naurisk: '), offisielt Republikken Nauru (engelsk: '; naurisk: '), tidligere kjent som Pleasant Island, er en øyrepublikk i Mikronesia i det sentrale Stillehavet. Øyas nærmeste nabo er øya Banaba i Kiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest for Tuvalu, nord for Salomonøyene, øst-nordøst for Papua Ny-Guinea, sørøst for Mikronesiaføderasjonen og sør for Marshalløyene. Med  innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdens tredje minste stat etter areal – kun Monaco og Vatikanstaten er mindre.\nNaurus første innbyggere kom opprinnelig fra Mikronesia og Polynesia, og øyas moderne historie begynner med at den ble annektert av Det tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etter første verdenskrig ble Nauru et mandatområde under Folkeforbundet administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Under andre verdenskrig ble øya okkupert av japanske styrker, og ble ikke gjenerobret av De allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru et tilsynsområde under FN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i 1968.\nNauru er en fosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drive dagbrudd etter fosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse. Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid et skatteparadis og ble brukt for ulovlig hvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fra Australia mot å være vertskap for Nauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkalte stillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australsk klientstat.\n\n\n", + "question": "Hva er Nauru Regional Processing Centre?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1860 + ], + "text": [ + "et senter for asylsøkere til Australia" + ] + } + }, + { + "id": "2600", + "document_id": "575", + "context": "Forskere: Flere norske isbreer kan forsvinne\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Flere norske isbreer står i fare for å forsvinne dersom temperaturene fortsetter å stige. Avbildet her er Nigardsbreen, som er en brearm av Jostedalsbreen.\nDet har vært en merkbar økning i smeltingen fra isbreene de siste dagene, sier Atle Nesje, professor i geologi ved Universitetet i Begen til NRK.\n– Vi har hatt temperaturer på over 30 grader, og det er klart det fører til stor smelting både på snøen som ligger igjen og på breene, sier han.\nLiss Marie Andreassen er breforsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun mener det er grunn til å være bekymret for fremtiden til breene, og sier at veldig mye av isen vil forsvinne i løpet av de neste 20 til 50 årene.\n– Breene er en klimaindikator, og veldig sensitive for endringer i klimaet. Det kan være en øyeåpner som viser hvor alvorlige klimaendringene er, sier Andreassen til NRK.\nFjorårets sommer med lange varmeperioder var enda verre for isbreene enn årets sommer, og føyer seg inn i en trend som i Norge begynte rundt årtusenskiftet. Siden da har breene våre jevnt over trukket seg tilbake.\nFlere store breer er blitt omtrent en halv kilometer kortere i løpet av denne perioden. Én av disse er Nigardsbreen – en utstikker fra Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet.\nDersom utviklingen med bresmelting fortsetter, sier Nesje at flere mindre breer kan være helt forsvunnet om kun noen få år.\n– De største breene vil ligge i mange år fremdeles, men vi ser at brearmene kryper oppover og blir stadig kortere.\nHan sier en konsekvens av bresmeltingen på sikt vil være mindre smeltevann, da breene blir mindre. Dette kan få konsekvenser for vanning og jordbruk. En del vannmagasin kan også stå i fare for å forsvinne helt. I tillegg er en del vannkraftverk avhengige av vann fra breene.", + "question": "Når vil mye av isen i isbreene forsvinne, ifølge Liss Marie Andreassen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 731 + ], + "text": [ + "de neste 20 til 50 årene" + ] + } + }, + { + "id": "2952", + "document_id": "631", + "context": "Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang\nFOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre.\nBergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende.\nBare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg).\nBåde Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne.\nRekord for Florida\nDet vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985:\n– Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT.\n– Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november?\n– Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet.\n– Så dette kan gå?\n– Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese.\nÅrsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun.\n– Ofte vått i november\nNedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november.\nTorsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019.\n– Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:", + "question": "Hvem er Robert Næss?", + "answers": { + "answer_start": [ + 966 + ], + "text": [ + "værentusiast" + ] + } + }, + { + "id": "388", + "document_id": "47", + "context": "Israel\nIsrael (hebraisk: Yisra'el; arabisk: Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne. www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. 7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n", + "question": "Hvilke land har Israel fredsavtaler med?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2151 + ], + "text": [ + "Egypt og Jordan" + ] + } + }, + { + "id": "2874", + "document_id": "618", + "context": "Kjedekollisjon ga lange køer på E18\nPolitiet melder på Twitter at bilberging er utført, og at samtlige kjørefelt er åpnet for normal trafikk etter hendelsen i inngående kjøreretning ved Drengsrud i Asker.\nDet var likevel lange køer som følge av dette inn mot Oslo i morgentrafikken mandag.\nTotalt fem biler var involvert i hendelsen. Alle bilene kjørte i samme retning. En person har smerter i nakken.\nLitt senere meldte politiet på Twitter at en buss har kollidert med en lastebil på Billingstadsletta i Asker. Bussen fikk store materielle skader, men ingen personer ble skadet i hendelsen. Det er trafikale problemer på stedet.\nGlatte veier\nI morgentimene mandag meldes det om mange trafikkulykker flere steder, skriver NTB. Meteorologisk institutt har sendt ut farevarsel og politiet ber bilister kjøre forsiktig.\nBåde på Østlandet, på Sørlandet, i Møre og Romsdal og i Finnmark melder Meteorologisk institutt om at det kan være vanskelige kjøreforhold mandag morgen.\nOver hele landet\nFor Møre og Romsdal, Trøndelag og kyst- og fjordstrøkene i Vest-Finnmark er det sendt ut farevarsel om kjøreforholdene.\nEt større snøfall søndag ettermiddag er årsaken til de vanskelige kjøreforholdene i de to første fylkene, mens i Finnmark er det et lavtrykk som treffer land, kombinert med sterk vind, kraftige snøbyger og snøfokk som fører til vanskelige kjøreforhold.\nPolitiet advarer\nPå riksvei 65 i Surnadal frontkolliderte to personbiler ved åttetiden, melder politiet, som opplyser om en god del snøslaps langs veien. De to personene i bilene ble kjørt til legevakt for sjekk.\nOgså i Agder melder politiet om glatt veibane på E18. Det har vært trafikkulykker både i Grimstad, Mandal, Omre, Lillesand og Kristiansand, men det er ikke meldt om alvorlige skader. Politiet i Agder advarer dog mot glatte veibaner og ber bilister om å kjøre forsiktig.\nOgså Vest politidistrikt melder om glatte veier i Bergen og omegn.\nTotalt 5 biler er involvert i hendelsen. Alle bilene har kjørt i samme retning. En person har smerter i nakken. Bilberging er fullført, samtlige kjørefelt er åpnet for normal ferdsel.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) October 28, 2019", + "question": "Hvem krasjet med en lastebil på Billingstadsletta?", + "answers": { + "answer_start": [ + 444 + ], + "text": [ + "en buss" + ] + } + }, + { + "id": "2061", + "document_id": "489", + "context": "30 år uten Berlinmur\nBerlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX\nDet heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann.\nMen Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler.\nTida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år.\nSovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen.\nHendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål.\nVestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen.\nTida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt.\nIgjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har.\nDen tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst.\nDette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall.\nSymbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.", + "question": "Hvilket system stod igjen etter Berlinmurens fall?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1015 + ], + "text": [ + "den demokratisk styrte kapitalismen" + ] + } + }, + { + "id": "1502", + "document_id": "198", + "context": "Meyer Werft\nMeyerverftet er et av de gjenværende, store, tyske skipsverftene. Det ligger i Papenburg i delstaten Niedersachsen.\nVerftet ble grunnlagt i 1795 som et verft for bygging av treskip mens Josef Lambert Meyer startet bygging av skip av jern i 1874. Verftet eies i dag av sjette generasjon av familien Meyer. Papenburg hadde i 1920 om lag 20 skipsverft, men bare Meyer-verftet klarte å drive sin virksomhet inn i det 21. århundre.\nMellom verdenskrigene bygde verftet først og fremst fiskeskøyter, losskøyter, brannskøyter og dessuten passasjerskip til kystfarten. Etter krigen hadde verftet også spesialisert seg på maskinbygging, og det var denne kompetansen som gjorde at det klarte seg gjennom de vanskelig etterkrigsårene. I de siste tiårene av det 20. århundre har Meyer-verftet opparbeidet seg et internasjonalt ry på bygging av bilferjer, passasjerferjer, gasstankere, containeskip, dyretransportskip og, framfor alt, luksuriøse cruiseskip.\nI 1985 ble det første cruiseskipet sjøsatt ved stabelavløpning. Skipet «Homeric» var det siste cruiseskipet på denne størrelsen som ble satt på vannet ved en konvensjonell stabelavløpning. Alle senere cruiseskip er bygget i det som, da den i 1985 ble oppført, var verdens største, overbygde byggedokk. Hallen er 370 meter lang, 101,5 meter bred og 60 meter høy. Dokken har en lengde på 358 meter og en bredde på 39 meter.\nHomeric er også det eneste cruiseskipet som etter ferdigstillelse har vendt tilbake til Meyer-verftet. Det ble mellom oktober 1989 og mars 1990 forlenget med 40 meter.\nI dag er verftet et av verdens største og mest moderne med 2.100 ansatte og virksomheten spiller en regional nøkkelrolle innen økonomi og arbeidsmarkedet i det nordlige Emsland og sørlige Øst-Friesland. Det bygger cruiseskip av Panamax-størrelse for rederiene RCI og Norwegian Cruise Line/NCL America i Florida, USA. Per 2006 er verftets nyeste prosjekt konstruksjonen av NCL America Pride of Hawaii.\n\n\n", + "question": "Hvor mange skipsverft var det i Papenburg i 1920?", + "answers": { + "answer_start": [ + 347 + ], + "text": [ + "20" + ] + } + }, + { + "id": "3066", + "document_id": "281", + "context": "Paven ber folk legge vekk telefonen\nFOTO: AP / NTB Scanpix Pave Frans holdt formiddagmesse uten bruk av mobil.\nEnkelte kirkegjengere har dekorert mobilene sine fint.\nHold mobiltelefonene unna middagsbordet. Bruk tiden til å snakke med hverandre i stedet for å surfe og chatte.\nDét var ifølge BBC den klare oppfordringen fra pave Frans til folkemengden som søndag fylte Petersplassen i Roma.\nFørste søndag etter juledag feires som Den hellige families dag. Jesus, Maria og Josef er gode forbilder, også når det gjelder menneskets forhold til mobiltelefoni, synes pave Frans:\nDe kunne be sammen og snakke sammen og være til stede i hverandres liv.\nReuter / NTB scanpix\nLike stille hjemme som på messe\n– Vi må begynne å snakke sammen igjen i familiene våre, sa paven, som dog selv er en ivrig bruker av sosiale medier. Bare på Twitter har han 18 millioner følgere.\nMange av pavens gjester vil også gjerne ha en selfie med ham, og paven er ikke så vanskelig å be. Men altså likevel:\n– Jeg undres på om dere vet hvordan dere best skal snakke sammen hjemme, sa paven.\n– Eller sitter dere, som så mange barn og unge, og taster på mobilen under måltidene?\nPaven hadde inntrykk av at det «var like stille som under en messe» i mange hjem, rett og slett fordi folk ikke lenger har det med å snakke sammen.\n– Fedre, mødre, barn, barnebarn, brødre og søstre – dette er en sak å ta tak i på den hellige families dag!\nLei av mobiler på strake armer\nDet er ikke første gang pave Frans tar tak i problemene med mobilbruk og mobilavhengighet.\n«Presten vil gjerne be menigheten løfte sine hjerter under gudstjenesten. Men dere vil ikke høre ham oppfordre til å ta opp mobiltelefonen og ta bilder, det er en uskikk», sa paven under en messe i Roma i 2017.\nDet var ikke bare vanlige kirkegjengere, men også prester og biskoper som hadde lagt seg til denne uvanen, sa pave Frans.\n2019 har vært et krevende år for pave Frans. I februar måtte han beklage at prester og biskoper hadde misbrukt nonner seksuelt.", + "question": "Hvordan har 2019 vært for paven?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1876 + ], + "text": [ + "krevende" + ] + } + }, + { + "id": "715", + "document_id": "92", + "context": "Felttoget i Polen i 1939\nFelttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa. Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.\nIngen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.\nPå polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign.\nEtter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser. Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover. Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover. Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der. Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen.\nI lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania. Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen. De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn. Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.\n\n\n", + "question": "Hva var Fall Weiss et kodenavn for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 859 + ], + "text": [ + "Polenfeldzug" + ] + } + }, + { + "id": "2030", + "document_id": "484", + "context": "Slik vil Hauglie gjøre det enklere å varsle om dårlige forhold på jobben\nArbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil gjøre det enklere å varsle om kritikkverdige forhold på jobben.\nAv: Helge Rønning Birkelund/Fri fagbevegelse\n– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Det er i alle fall enklere å gjøre det i Norge enn mange andre land. De aller fleste varsler blir også ivaretatt på en god måte. Men det er likevel mange som er redd for å varsle, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til FriFagbevegelse.\nEnklere og tryggere\nDer man har noe å hente, er måten varslene blir tatt imot. Derfor er det nå utarbeidet en tiltakspakke. Målet er at det skal bli enklere og tryggere å varsle offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold.\nOppdraget om å lage tiltakspakken fikk Arbeidstilsynet i 2015 av Arbeids- og sosialdepartementet, etter vedtak i Stortinget.\nGrunnen var at arbeidstakere i liten grad er kjent med rettighetene og muligheten til å varsle eksternt til offentlige myndigheter om kritikkverdige forhold, at arbeidstakere er for lite kjent med hvordan man kan oppsøke offentlige myndigheter for informasjon, og at offentlige myndigheter har for lite kunnskap om sin rolle som varslingsmottaker.\nProsjektet startet i 2016. Nå er arbeidet fullført og tiltakspakken som er resultatet av arbeidet ble overrakt arbeids- og sosialministeren torsdag.\nFor lite kompetanse\nBakgrunnen for at tiltakspakken ble bestilt, er rett og slett at kompetansen til offentlige myndigheter ikke har vært god nok i det å håndtere varslinger. Bare 14 prosent har fått opplæring til å takle dette.\nChristin Nylund Bergan, som har ledet arbeidet med tiltakspakken, mener det har vært en for stor usikkerhet rundt myndighetenes rolle og hva som egentlig kan defineres som varsling.\n– Varsling er når en arbeidstaker eller innleid sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og til noen som har myndighet til å gjøre noe med det, poengterer Nylund Bergan.\n(Fri fagbevegelse)", + "question": "Hvem har vært sjef for utarbeidelsen av tiltakspakken i Arbeidstilsynet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1602 + ], + "text": [ + "Christin Nylund Bergan" + ] + } + }, + { + "id": "442", + "document_id": "80", + "context": "Aleksander den store\nAleksander den store (gresk: Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros; født 20. juli 356 f.Kr., død 10. juni 323 f.Kr.), mer formelt Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρο�� Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere.\nI løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt ; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia.\nI jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger.\n\n\n", + "question": "Hvor gammel var Alexander den store da han ble konge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 479 + ], + "text": [ + "tjue år" + ] + } + }, + { + "id": "778", + "document_id": "152", + "context": "Bransdal avgjorde for Oppsal\nOppsal, som ligger på bunn av tabellen og i fare for nedrykk, fikk en god start på høstsesongen etter at Lasse Bransdal avgjorde etter 55 minutters spill. Det var 24-åringens femte seriemål for sesongen og dermed tok Oppsal med seg tre viktige poeng.\nDet var Oppsals første poeng siden 1. juni. Før kampen mot Senja hadde Oppsal tapt tre kamper på rad og hadde kun 6 poeng fra vårsesongen. I sommer forsterket Oppsaltrener Gisle Olsen troppen med tre nye spillere, hvor to av dem var tatt ut i kampen mot Senja. Sander Birkeland var med fra start på midtbanen og Gharib Osman Gerkondan kom inn for Sami Loutani etter 80 minutter spilt.\nOppsals Ismar Dizdar og Mats Ulvund Paulsberg pådro seg gult kort. Etter lørdagens oppgjør har Oppsal ni poeng og Senja elleve poeng.\n27. juli skal Oppsal møte Bærum, og Senja møter Sotra.\nOppsal bekreftet også lørdag at venstre Vingback/kant Martin Thomsen også har signert for Oslo-klubben. Tidligere Oppsal-spiller Dreni Ademaj har gått til Årvoll.\nKampfakta:\nOppsa - Senja 1-0\nMål: Lasse Bransdal (7).\nGule kort: Ismar Dizdar (20), Mats Ulvund Paulsberg (2).\nDommer: Emilie Rodahl Dokset.\nTilskuere: 90 tilskuere på KFUM-Arena.\nOppsal: Anders Klemensson (30), Mats Ulvund Paulsberg (10), (5) Lars Ramberg Hauso, (6) Thomas Rath Hasle, (20) Ismar Dizdar KAPTEIN, (9) Wilhelm Osman Adra, (13) Mats Thomassen Kristiansen, (18) Sander Birkeland DEBUTANT, (21) Sami Loulanti , (7) Lasse Bransdal, (10) Kristian Bjørseth. På benken: (1) Jacob Rekdahl Faye Lund, (11) Adrian Fritzøe Østman, (12) Gharib Osman Gerkondani DEBUTANT, (14) Nidal Loulanti, (15) Marius Nordskag Løvhaug, (22) Eirik Johansen Baugstø, (24) Thomas Eeg Kongerud.\nSenja: (1) Erlend Henriksen, (4) Daniel MikkelsenKAPTEIN, (5) Sondre Tunstad, (17) Sebastian Østman Ottesen, (19) Henrik Johnsgård, (10) Markus Johnsgård, (14) Alexander Mikkelsen, (18) Sindre André Eggen, (22) Magnus Richardsen, (9) Christer Johnsgård, (23) Tor Martin Mienna. På benken: (31) Fredrik Pedersen, (3) Kjetil Warholm, (11) Sebastian Jensen, (15) Tobias Nymo Melseth.", + "question": "Hvem er trener for Oppsal?", + "answers": { + "answer_start": [ + 452 + ], + "text": [ + "Gisle Olsen" + ] + } + }, + { + "id": "657", + "document_id": "85", + "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n", + "question": "Hva var mellomnavnet til partisekretær Haakon Lie?", + "answers": { + "answer_start": [ + 132 + ], + "text": [ + "Steen" + ] + } + }, + { + "id": "673", + "document_id": "87", + "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n", + "question": "Hvordan bodde familien Astrup?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1626 + ], + "text": [ + "i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet" + ] + } + }, + { + "id": "1463", + "document_id": "192", + "context": "Nepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991)\nNepal Kamyunishta Parti (Marksbadi) (1991) var et lite kommunistparti i Nepal, som blei stifta 1. november 1991. For å unngå forvekslinger med et tidligere NKP (Marksbadi), som fantes mellom 1987 og januar 1991, føyes (1991) til i tittelen.\nDet var i hele sin levetid leda av Prabhu Naryan (eller Prabhunarayan) Chaudhary.\nPartiet blei stifta av ei gruppe medlemmer av det opprinnelige NKP (Marksbadi), som forsvant da det i januar 1991 var med på å danne det nye, store NKP (Ekikrit Marksbadi ra Leninbadi) (vanligvis kjent som UML) i januar 1991.\nMedlemmene av NKP(Marksbadi) fikk fra starten av 50% av lederstillingene i UML, først og fremst fordi dette partiet hadde flere gamle, landskjente ledere fra det opprinnelige Nepals Kommunistiske Parti. Det organisatorisk og politisk dominerende partiet i sammenslutninga, NKP(ML), hadde vokst fram i illegalitet med en ny generasjon av unge, ukjente ledere, og trengte kjente ansikter for å stille til valg.\nI løpet av 1991 mente mange tidligere medlemmer av NKP(Marksbadi) at folk fra NKP(ML) styrte UML i alt for stor grad. Særlig reagerte de på at de blei skjøvet til side i nominasjonene til parlamentsvalget. Det utvikla seg en partikamp, og ei gruppe tidligere Marksbadi-medlemmer blei ekskludert.\nI november 1991 danna gruppa et nytt kommunistparti som de så som fortsettelsen av det gamle NKP (Marksbadi).\nFra starten av var partiet kjent under det engelske navnet Communist Party of Nepal (15 September 1949) (etter den offisielle stiftelsesdatoen til det første Nepal Kamyunishta Parti), men etter et år tok partiet tilbake det gamle partinavnet NKP (Marksbadi).\nPartiets studentorganisasjon var Nepal Progressive Students Union, og partiets fagbevegelse var Nepal Trade Union Centre (NTUC).\nPartiet fikk liten betydning, og har aldri vært representert i nasjonalforsamlinga.\nVed valget i 1994 stilte det 49 kandidater og fikk 0,39%.\nI 1999 stilte det 28 kandidater og fikk 0,094%.\n\n\n", + "question": "Hvem ledet NKP (1991) fra 1991?", + "answers": { + "answer_start": [ + 319 + ], + "text": [ + "Prabhu Naryan (eller Prabhunarayan) Chaudhary" + ] + } + }, + { + "id": "505", + "document_id": "61", + "context": "Byutvidelser i Oslos historie\nByutvidelser fra 1624 til 1839, tegnet inn på kart fra ca. 1837. Fra Roede 2016, s. 135.\nByutvidelser i Oslos historie har øket Oslo bys og Oslo kommunes areal fra å omfatte Kvadraturen i 1624, mindre enn en kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer etter den siste, mindre byutvidelsen i 1980.\nAv fire store byutvidelser er tre – 1839, 1859 og 1878 – knyttet til den voldsomme byveksten på 1800-tallet; byen fikk det arealet den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Kristiania (byens navn til 1925) ble landets eneste murby etter kontinentale forbilder, med et rutenett av gater, plasser og fire etasjer høye murgårder i lukkede kvartaler, dagens indre by.\nBygrensen mellom 1878 og 1948 lar seg lese i dagens by, fordi Aker herred, som lå rundt Kristiania, strittet imot byens kjennetegn: murtvang, gateregulering, høy tetthet, høye kommunale utgifter for å ta i bruk tidens tekniske nyvinninger: vann og kloakk, sporvei, gass. Utenfor grensen fra 1859 ble trehus bygget i raskt tempo før murtvangen kom (Ny York), og det samme skjedde før 1878, da med blant andre Rodeløkka, Kampen og Vålerenga.\nI 1948 slo Oslo og Aker seg sammen til det som med et ubetydelig unntak er dagens by, i en situasjon med stor bolignød etter andre verdenskrig og vilje til å bygge på de store jordbruksområdene i Aker. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mye mer preget av biltrafikk og med mye mindre tett befolkning enn indre by. Marka, det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal, ble også en del av byen.\nNye kommunikasjonsmidler var med å gjøre byveksten mulig, fra en hest- og fotgjengerby frem til sporveien kom i 1875 og byen kunne strekkes rundt tre kilometer ut fra sentrum, og til mellom- og etterkrigstidens ytre by preget av bil og T-banen.\n\n\n", + "question": "Når var den siste utvidelsen av Oslo?", + "answers": { + "answer_start": [ + 318 + ], + "text": [ + "i 1980" + ] + } + }, + { + "id": "2182", + "document_id": "509", + "context": "Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren\nTidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord)\n– Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2.\nDen tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei».\nI fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april.\nTil Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen.\nHan er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av.\n– Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen.\nTil tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side.\n– Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.", + "question": "Når ble Søviknes valgt til nestleder i Frp?", + "answers": { + "answer_start": [ + 859 + ], + "text": [ + "i april" + ] + } + }, + { + "id": "2957", + "document_id": "631", + "context": "Ligger an til tørreste november på 98 år i Bergen, tredje tørreste noen gang\nFOTO: Rune Sævig TØRT: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen. Bare to ganger tidligere har det vært målt mindre.\nBergens Tidende: Så langt i november har det falt 51,1 millimeter nedbør i Bergen, skriver Bergens Tidende.\nBare to ganger tidligere har det vært målt mindre: I 1876 (42 mm, målt på Nordnes) og i 1921 (51 mm, målt på Fredriksberg).\nBåde Storm og Yr melder om høyst beskjedne nedbørsmengder ut måneden. Dermed ligger Bergen godt an til å få sin tørreste november på 98 år, og sin tredje tørreste noensinne.\nRekord for Florida\nDet vil også medføre en «novembertørkerekord» for målestasjonen på Florida, som overtok som Meteorologisk institutts målestasjon i Bergen i 1985:\n– Rekorden på Florida før nå er 62 millimeter fra 1993. Det betyr at en for praktiske formål er sikker på at 2019 blir den tørreste novembermåneden på Florida noensinne, skriver værentusiast Robert Næss i en e-post til BT.\n– Hvor mye nedbør kommer det de siste dagene i november?\n– Det er ikke veldig mye. Slik som prognosene ser ut nå, kan det komme 2 – 3 millimeter, men det kan også slenge inn noen byger i løpet av helgen, sier meteorolog Oddlaug Nese ved Værvarslinga på Vestlandet.\n– Så dette kan gå?\n– Ja, det kan det. Så lenge vinden ligger så mye nord som nå, så bør det gå. Men jeg kan ikke utelukke helt at det vil komme mer, forteller Nese.\nÅrsaken er at så lenge vinden slår nordover, tar områdene som ligger lenger ute i havet av for nedbøren før den når så langt inn som Bergen, forteller hun.\n– Ofte vått i november\nNedbørsmåneden november avsluttes klokken 07.00 30. november.\nTorsdag kveld tilsier altså prognosene at Bergen ender på 53-54 millimeter nedbør i november 2019.\n– Det er ofte vått i november, og her er topplisten. Den viser at det i 2005 regnet ti ganger så mye som i år, skriver Robert Næss, og legger ved disse tallene:", + "question": "Hvem har Næss sendt en e-post til?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1003 + ], + "text": [ + "til BT" + ] + } + }, + { + "id": "2430", + "document_id": "551", + "context": "Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb\nSt. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN\n25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet.\n«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet.\nDet førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet».\nFansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben.\nStøtte fra gamleklubben\nSt. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen.\n25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig.\nEtter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem».\n🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5\n— İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019\nNest dyreste spiller\nSahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben.\nForsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar.\nSt. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse.\n(@NTB / 100% Sport)", + "question": "Når la Sahin ut det omstridte innlegget sitt om tyrkias militære?", + "answers": { + "answer_start": [ + 312 + ], + "text": [ + "i forrige uke" + ] + } + }, + { + "id": "621", + "document_id": "114", + "context": "Tulipankrakket\nTulipankrakket eller tulipanmanien (nederlandske navn inkluderer: tulpenmanie, tulpomanie, tulpenwoede, tulpengekte og bollengekte) var en periode i Den nederlandske gullalderen hvor prisen på løk fra den nylig introduserte tulipanen nådde ekstraordinært høye nivåer og deretter kollapset brått. Da tulipanmanien nådde toppen i februar 1637, ble enkelte tulipanløker solgt for mer enn det tidobbelte av årslønnen til en faglært. Perioden som ledet til krakket blir viden ansett for å være den første registrerte, spekulative boblen (eller finansboblen), selv om enkelte forskere har påpekt at Kipper- und Wipperzeit-krisen i 1619–22, en paneuropeisk rekke av myntdevalueringer for å finansiere krigføring, hadde enkelte likhetstrekk med en boble. Uttrykket «tulipanmani» blir nå ofte brukt metaforisk for å vise til en hvilken som helst stor finansboble (når verdiene på aktiva avviker fra fundamentalverdien).\nHendelsen ble popularisert i 1841 gjennom boken Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, forfattet av den britiske journalisten Charles Mackay. Ifølge Mackay ble det på et tidspunkt tilbudt 5 hektar land (12 acre) for en tulipanløk av typen Semper Augustus. Mackay hevder at mange slike investorer ble ruinert av prisfallet, og nederlandsk handel ble kraftig rammet. Selv om Mackays bok har blitt en klassiker som trykkes i store opplag idag, er hans troverdighet omdiskutert. Flere fagfolk fra nyere tid er overbevist om at manien ikke var så spektakulær som Mackay beskrev; enkelte argumenterer for at prisendringene ikke nødvendigvis passet til definisjonen av en boble.\nForskning på tulipankrakket er vanskelig på grunn av den begrensede datamengden fra 1630-tallet – hvorav mye kommer fra unyanserte kilder og kilder negative til tulipanspekulasjonene. Selv om disse beskrivelsene generelt ikke blir akseptert, har enkelte økonomer i nyere tid kommet med rasjonelle forklaringer – annet enn en spekulativ mani – på hvorfor prisene bygde seg opp i en slik grad og deretter kollapset. For eksempel opplevde andre blomster, slik som hyasinter, også høye prisnivåer da de ble introdusert i markedet, for deretter å falle dramatisk. De høye prisene kan også ha blitt drevet av forventninger om en parlamentarisk forordning som ville åpne for å ugyldiggjøre kontrakter mot en lav kostnad, og dermed redusere kjøperes risiko.\n\n\n", + "question": "I hvilket år nådde tulipanmanien toppen sin?", + "answers": { + "answer_start": [ + 351 + ], + "text": [ + "1637" + ] + } + }, + { + "id": "618", + "document_id": "79", + "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n", + "question": "Hvem ble av Sveriges riksdag utnevnt til tronfølger etter kong Karl XIII?", + "answers": { + "answer_start": [ + 78 + ], + "text": [ + "Jean Baptiste Bernadotte" + ] + } + }, + { + "id": "3675", + "document_id": "641", + "context": "Champions League-debut for videodømming på Old Trafford\nOle Gunnar Solskjær leder Manchester United i mesterligaen for første gang tirsdag. Det blir også første gang VAR benyttes i turneringen. FOTO: Martin Rickett, AP / NTB scanpix\nOle Gunnar Solskjær, matchvinner i Champions League-finalen for 20 år siden, leder Manchester United-laget i mesterligakamp for aller første gang når Paris Saint-Germain kommer på besøk i første kamp i åttedelsfinalen, men han er ikke eneste debutant.\nUEFA besluttet i desember å innføre VAR i mesterligaen fra og med åttedelsfinalene, og tirsdag kveld har dommer Daniele Orsato fra Italia hjelp ikke bare fra de vanlige assistentene, men også fire VAR-assistenter som følger kampen foran videoskjermer.\nMassimiliano Irrati er leder for videolaget med tittelen VAR (video assistant referee).\nLEST DENNE? «Snakket om Solskjærs eksamen er tull. Det er en annen mann i Manchester som grilles i kveld.»\nFire kategorier\nVAR-dommerne skal kontrollere hans avgjørelser og gripe inn ved klare og tydelige feil i fire spesielle kategorier:\nMål\nHendelser i straffefeltet\nRøde kort\nIdentiteten til spiller som straffes\nVAR-assistentene kan kontakte dommeren og be ham om å se situasjonen på video ved siden av banen, men de vil altså gjøre det ved betydelige feil.\nDommeren kan imidlertid selv stoppe spillet og se video dersom han er i tvil om en avgjørelse.\nEvalueringsprosessen vil bli formidlet på stadion ved hjelp enten av storskjermer eller beskjeder over høyttaleranlegget.\nFÅTT MED DEG DENNE? United-stjernen klar på hva spillerne tenker om Solskjærs fremtid\nØkende bruk\nVAR benyttes i stadig flere turneringer og har bidratt til å redusere antall feil avgjørelser, men systemet er fortsatt omdiskutert, både fordi det fortsatt treffes tvilsomme avgjørelser og særlig fordi det kan føre til mange og lange opphold i spillet.\nSystemet ble benyttet i fjorårets VM-sluttspill for menn og vil trolig bli brukt også i kvinne-VM til sommeren. VAR brukes i dag i FA-cupen og ligacupen i England, i tysk Bundesliga, spansk La Liga og italiensk Serie A. Fra neste sesong skal det innføres i Premier League.\nDe to første mesterligakampene med VAR er altså Manchester United mot Paris Saint-Germain og tirsdagens andre kamp mellom Roma og Porto.\n(©NTB)", + "question": "Hva står VAR for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 799 + ], + "text": [ + "video assistant referee" + ] + } + }, + { + "id": "2605", + "document_id": "180", + "context": "Hvite hjelmer-grunnlegger funnet død i Istanbul\nDen tidligere britiske offiseren James Le Mesurier (bildet) ble funnet død rett utenfor boligen sin i Istanbul mandag morgen. Det er uklart hva som har skjedd. Le Mesurier bidro til å grunnlegge De hvite hjelmer i Syria. Redningsarbeiderne fikk opplæring i Tyrkia.\nEn britisk eksoffiser som for seks år siden hjalp til med å danne den syriske hjelpeorganisasjonen De hvite hjelmene, er funnet død i Istanbul.\nDe hvite hjelmene opererer i opprørskontrollerte områder av Syria og omtaler seg selv som Syrias sivilforsvar.\nEn rekke av gruppens medlemmer er blitt drept i løpet av krigens gang.\nGruppen ble opprettet av den tidligere britiske offiseren James Le Mesurier i 2013 og ble blant annet finansiert ved hjelp av Storbritannia.\n– Falt fra boligen?\nMandag morgen ble Le Mesurier funnet død ved boligen sin i Beyoglu-distriktet i Istanbul, melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu. Han ble 48 år gammel.\nTyrkisk politi etterforsker saken. Den foreløpige antakelsen er at han har falt fra tredje etasje.\nLe Mesurier startet og ledet May Day Rescue, som igjen grunnla og ga opplæring til De hvite hjelmene. Han flyttet til Tyrkia med sin kone for fire år siden.\nDe hvite hjelmene har bekreftet dødsfallet på sin Facebook-side. Hjelpeorganisasjonen uttrykker dyp sorg over dødsfallet.\nRussisk kritikk\nDet syriske regimet og Russland er svært kritiske til De hvite hjelmene og har anklaget de frivillige for å være utenlandske spioner og terrorister som har iscenesatt kjemiske angrep.\nGruppen, som har over 3.000 medarbeidere i opprørskontrollerte områder, oppgir å ha reddet tusenvis av liv.\nI forrige uke anklaget en talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, Le Mesurier for å være en britisk spion med opphold flere steder i verden, blant annet i Midtøsten og på Balkan.\n– Gitt Vestens rolle i å undergrave stabiliteten i disse regionene, er det ikke vanskelig å tenke seg hva den britiske etterretningsoffiseren gjorde der, sa hun.\n(©NTB)", + "question": "Hvem er kritiske til De hvite hjelmene?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1348 + ], + "text": [ + "Det syriske regimet og Russland" + ] + } + }, + { + "id": "915", + "document_id": "117", + "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n", + "question": "Hva sammenliknes i BMI?", + "answers": { + "answer_start": [ + 236 + ], + "text": [ + "vekt og høyde" + ] + } + }, + { + "id": "650", + "document_id": "120", + "context": "Blaafarveværket\nGlasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.\nBlaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et museum og kunstgalleri.\nVerket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Som kongelig verk ble Blaafarveværket aldri noe overskuddsforetak, men var likevel en av få bedrifter med varig betydning fra merkantilismens tidsalder, spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Etter Napoleonskrigene ble bedriften overtatt av de private eierne baron Benecke og Benjamin Wegner, og deres eierperiode 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.\nFarven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv. Som en tradisjonell gruvebedrift bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Bergmesteren og hytteinspektøren utgjorde sammen med overdirektøren direksjonen ved Blaafarveværket. Blaafarveværket hadde fra 1830-årene sitt forretningsmessige hovedkontor i Christiania, noe som hadde sammenheng med at overdirektør og medeier Wegner bosatte seg i Aker der han kjøpte Frogner Hovedgård i 1836.\nBlant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa.\n\n\n", + "question": "Hvor lå Blaafarveværket?", + "answers": { + "answer_start": [ + 236 + ], + "text": [ + "i Åmot i Modum i Buskerud" + ] + } + }, + { + "id": "768", + "document_id": "99", + "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n", + "question": "Hvordan stoppet Martell en maurisk invasjon i 732?", + "answers": { + "answer_start": [ + 238 + ], + "text": [ + "han vant slaget ved Poitiers" + ] + } + }, + { + "id": "2340", + "document_id": "536", + "context": "Norway Cup innfører væsketiltak i varmen\nVarmen i Oslo byr på utfordringer for alle som er på Ekebergsletta. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix\nGeneralsekretær Pål Trælvik i Norway Cup. Det innføres nå væsketiltak for spillerne under fotballturneringen. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix\nTIX var blant artistene som sto på scenen under åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nThailandske Sethapong Piyaprucksapan (midten) gikk med et bilde av kong Maha Vajiralongkorn i paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nEn brasiliansk sambadanser ledet an paraden. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\nHkeem spilte på åpningsshowet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix\n– Vi lager ekstra vannposter og dusjtelt, så folk kan gå inn og kjøle seg ned. Vi er tydelig på at spillerne må få i seg nok væske til alle lagledere og klubber, sier Pål Trælvik, generalsekretær i Norway Cup, til VG.\n30.000 unge fotballspillere deltar i turneringen, som lørdag ble åpnet med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo.\nPå scenen under åpningsshowet sto artister som TIX, Hkeem, Vidar Villa, Hanne Mjøen og eMMa.\nDe neste dagene skal nesten 1.800 lag spille totalt 5.200 fotballkamper. Deltakere fra 40 ulike nasjoner er påmeldt.\nKampene spilles på fotballbaner på Ekeberg, Furuset, Abildsø, Valle Hovin, Rustad og Lambertseter i Oslo.\nTradisjonen tro arrangeres den årlige kjendiskampen førstkommende onsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal være lagleder sammen med Åge Hareide og varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) i Oslo. Thomas Hayes, Mads Hansen, Solveig Gulbrandsen, Einar Törnquist og Morten Ramm er blant kjendisene som deltar.\nLørdag var temperaturene særdeles høye i Oslo. Fra tirsdag vil det bli svalere, og vi vil få vær som er bedre egnet når man skal spille fotball.\n– Været vil ligne mer på en normal, norsk sommer med byger og temperaturer på rundt 20 grader, sa statsmeteorolog Marianne Skolem Andersen til NTB fredag.\nNorway Cup har blitt avholdt siden 1972. Den regnes som en av verdens største fotballturneringer.", + "question": "Hvordan ble Norway cup åpnet i år?", + "answers": { + "answer_start": [ + 963 + ], + "text": [ + "med parade og åpningsshow på Ekebergsletta i Oslo" + ] + } + }, + { + "id": "2314", + "document_id": "531", + "context": "Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt\nHøyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson.\nHan er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum.\nHan har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig».\nBortvises fra Norge\n– Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.\nHan kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne.\nDemonstranter\nKonferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen.\nUtenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta.\nMed ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet.\n– De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB.\nPersonene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet.\nJohnson avviser\nNettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter.\nJohnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen.\nJohnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.", + "question": "Hvilken høyreekstremist mener Filter Nyheter at er pågrepet i Oslo?", + "answers": { + "answer_start": [ + 141 + ], + "text": [ + "Greg Johnson" + ] + } + }, + { + "id": "3873", + "document_id": "674", + "context": "Støre: Vi må ruste oss mot islamsjikanen\nDUELL: Statsminister Erna Solberg (H) og partileder Jonas Gahr Støre (A) møttes til duell mandag kveld. Bildet er fra forrige gang de møttes til duell, for en uke siden. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix\nUnder en duell mellom de to partilederne på TV 2, ble angrepet mot moskeen Al-Noor Islamic Centre lørdag tema.\n– Jeg var i moskeen i Skien på torsdag og moskeen i Oslo på fredag, før dette skjedde, og hørte på uroen de har. En del av den uroen er næret av måten de blir snakket om på. Måten de blir ilagt motiver, sa Støre.\nHan mener Norge trenger en handlingsplan mot «denne islamsjikanen og hetsen».\n– Vi må ruste oss mot dette. Og så må vi politikere være må være bevisste på måten vi snakker på, måten Erna Solberg og jeg debatterer på, hvordan vi er i det offentlige rom, sa Støre.\nSolberg: – Alle har et ansvar\nUnder duellen ble det trukket frem en tidligere uttalelse fra Støre om at tidligere justisminister Sylvi Listhaug (Frp) bidro til å nøre opp under muslimhat.\n– Jeg mener at alle i vårt samfunn har et ansvar for hvilken retorikk vi har, også politikere. Men jeg vil fastslå en ting klart og tydelig: Alle regjeringspartier tar fullstendig avstand fra muslimhat og terror, sa Solberg da dette ble trukket frem.\nDenne koblingen bidrar ifølge Solberg til å ufarliggjøre det hun omtalte som en av de største utfordringene.\n– Vi ser at vi har fått mer organisert nynazisme i nabolandene. Nynazistene jobber med å rekruttere, og derfor må vi jobbe med det forebyggende arbeidet, sa Solberg.\nHun trakk frem tre områder der det bør iverksettes tiltak: Forebygging i ungdomsmiljøene, oppruste Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og holdningsarbeid.\n– Må være oppmerksomme\nStøre understrekte at det ikke bare det mørke nettet dette handler om.\n– Det er også hvordan toneleiet er. Jeg har sett i andre land hvordan høyrepopulister prøver å rekruttere og skape oppslutning. Det fenger i disse miljøene. Derfor må vi være veldig oppmerksomme på det, både mediene, politikerne og i samfunnsdebatten.", + "question": "Hvilken tidligere justisminister ble kritisert av Jonas Gahr Støre?", + "answers": { + "answer_start": [ + 961 + ], + "text": [ + "Sylvi Listhaug" + ] + } + }, + { + "id": "2816", + "document_id": "221", + "context": "USAs nasjonale etterretningssjef går av\nPresident Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix)\nCoats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med.\nNå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen.\nDen tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper.\nUenigheter\nIfølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst.\nIfølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump.\nOgså Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning.\nLojal\nRatcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen.\nRepublikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist.\nRatcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.", + "question": "Når går Dan Coats av?", + "answers": { + "answer_start": [ + 485 + ], + "text": [ + "15. august" + ] + } + }, + { + "id": "2620", + "document_id": "578", + "context": "Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK\nFOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball.\nAjara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter.\nDet sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen.\n– Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK.\nHun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne.\nFem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes.\nMistet finalen i fjor\nOg 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen.\nDermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner.\n– I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren.\nRyan Kelly / NTB scanpix\nJakter sin første tittel\nLSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag.\nVålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014.\n– Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse.\n(©NTB)", + "question": "Hvem skal LSK Kvinner møte i årets cupfinale?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1188 + ], + "text": [ + "Vålerenga" + ] + } + }, + { + "id": "699", + "document_id": "90", + "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n", + "question": "Hva kalles perioden da England og Frankrike ikke innledet noe felttog mot Tyskland?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1296 + ], + "text": [ + "Phony War" + ] + } + }, + { + "id": "3111", + "document_id": "292", + "context": "Jarstein og Skjelbred mister treneren\nFOTO: Reuters / NTB Scanpix Pal Dardai slutter som Hertha-trener. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nPal Dardai gir seg som hovedtrener for Hertha Berlin etter denne sesongen.\nDermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef.\nDen 43-årige ungareren Pal Dardai har vært trener i den tyske hovedstadsklubben i fire og et halvt år, etter tidligere å ha jobbet med Herthas ungdomsavdeling.\nPå klubbens nettsted meldes det at kontraktforholdet vil opprettholdes og at Dardai fra neste sommer skal overta ungdomsavdelingen igjen.\nHertha Berlin har hatt gode resultater under Dardai, men har slitt den siste tiden og tapt fem seriekamper på rad. Det har sendt laget til nedre halvdel av tabellen av 1. Bundesliga.\nLEST DENNE? Jarstein fikk beskjeden: «Du kan dra». Så kom vendepunktet.\nJens Meyer, AP / NTB scanpix\n– Jeg er takknemlig for sjansen jeg fikk til å være Herthas hovedtrener, og svært stolt over det vi sammen oppnådde. Nå er tiden inne for å gjøre en endring, og jeg har alltid lagt vekt på at det viktigste for meg er det som er best for klubben. Hertha er og blir hjemme for meg, sier Dardai.\nHan kom til klubben som spiller i 1997 og ble der resten av karrieren. Fram til 2011 spilte han 297 seriekamper for Hertha Berlin, noe som er klubbrekord. Han har også egnet hele sin trenerkarriere til Hertha, unntatt en kort periode som Ungarns landslagssjef.\n– Pal har både som spiller og trener tjent Hertha på utmerket vis. Fire og et halvt år som hovedtrener er lenge i dagens fotball, og det har vært en periode med godt og konstruktivt samarbeid, men nå er vi sammen kommet til at det vil være riktig å få nye impulser til sommeren, sier sportsdirektør Michael Preetz.\n– Pal kommer til å forbli en viktig del av Hertha-familien.\nDardai og hans trenerteam fortsetter å lede laget ut denne sesongen.", + "question": "Hvordan har Dardai tjent Hertha Berlin ifølge sportsdirektøren?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1501 + ], + "text": [ + "på utmerket vis" + ] + } + }, + { + "id": "2658", + "document_id": "583", + "context": "Kinkige spørsmål under avslutningen av G7-toppmøtet\nFOTO: AP / NTB scanpix President Donald Trump og Tysklands statsminister Angela Merkel møttes under G7-ledernes fotoseanse søndag. Mandag skal de diskutere Iran og andre spørsmål på tomannshånd.\nPresident Donald Trump er en ihuga motstander av overnasjonale avtaler. Han har trukket USA fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarming – en avtale han har omtalt som «urettferdig, ineffektiv og veldig, veldig dyr».\nFør han satte seg på flyet til Biarritz, langet han også ut mot Frankrike og truet med å innføre høyere tollsatser på fransk vin som svar på landets skattlegging av amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon.\nForsonende vert\nFrankrikes president Emmanuel Macron har så langt under møtet inntatt en forsonende rolle som vert og håper at G7-landene skal fremstå som samlet i viktige spørsmål.\nFor å sikre dette har han unnlatt å forberede et utkast til felles slutterklæring, åpenbart med fjorårets toppmøte i friskt minne.\nUnder møtet i Quebec satte Trump seg da på bakbeina og var fornærmet fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans.\nPå tomannshånd\nSamtidig med toppmøtet finner det sted en rekke møter der G7-landenes ledere setter seg ned med hverandre på tomannshånd.\nMandag møter Trump Tysklands statsminister Angela Merkel, som heller ikke har nølt med å kritisere den amerikanske presidenten de siste årene.\nTrump er trolig misfornøyd med at Tyskland – i likhet med Frankrike, Storbritannia, EU, Russland og Kina – ikke vil slutte opp om hans harde linje overfor Iran, men i stedet slår ring om atomavtalen med landet.\nTyskland har også sagt nei til å delta i en USA-ledet flåtestyrke i Persiabukta.\nOverraskende\nSøndag ankom Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif overraskende Biarritz, der han møte Macron og andre franske tjenestemenn, men det er ikke kjent hva som kom ut av disse møtene.\nZarif møtte ikke Trump, som derimot diskuterte brexit og andre spørsmål med britenes nye statsminister Boris Johnson.", + "question": "Hvorfor satte Trump seg på bakbeina under G7-toppmøtet i fjor?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1089 + ], + "text": [ + "fordi Canadas statsminister Justin Trudeau kritiserte handelspolitikken hans" + ] + } + }, + { + "id": "830", + "document_id": "106", + "context": "Onkel Toms hytte\nOnkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord.\nHovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold.\nOnkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?».\nBoken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».\n\n\n", + "question": "Hva sa Lincoln til Stowe da de møttes under borgerkrigen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1368 + ], + "text": [ + "Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?" + ] + } + }, + { + "id": "927", + "document_id": "118", + "context": "Bodøsaken\nBodøsaken startet som en smugleraffære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske motstandere av unionen mellom Sverige og Norge brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulatvesen, og Norges ensidige oppløsning av unionen i 1905.\nKonflikten begynte med at norske myndigheter beslagla smuglergods fra flere britiske skip i Bodø. Smuglerne gjorde væpnet motstand og flere ble satt i arresten. Etter at de et par måneder senere ble satt fri mot kausjon, klarte de å sperre lensmannen og folkene hans inne, og kom seg vekk fra Bodø med fartøyene sine og en del av smuglergodset.\nVel tilbake i Storbritannia krevde smuglerne erstatning for påståtte overgrep og økonomiske tap. Den norske regjeringen avviste kravet og kontret med å kreve at Storbritannia straffet smuglerne. Smuglerne forsøkte å vinne den britiske regjeringen for sin sak ved å produsere en rekke forfalskede dokumenter, i tillegg til at de bestakk norske statstjenestemenn for å få tilgang til norsk innsideinformasjon. I Norge ble Bodø-saken behandlet som en sak for rettsvesenet, mens britene så den som et spørsmål om handelsfrihet for britiske forretningsdrivende. Etter at den britiske regjeringen truet med å begrense den viktige svensk-norske trelasteksporten, gav Norge etter og betalte en ydmykende erstatning til de engelske smuglerne. Totalt kostet saken speciedaler, en betydelig sum for den unge og fattige staten. Noen år senere avslørte en engelsk forretningsmann med økonomiske interesser i Nord-Norge at de britiske smuglernes hadde drevet med dokumentforfalskning, og de norske myndigheter gjorde flere forgjeves forsøk på å få tilbakebetalt erstatningssummen.\nFra norsk side ble det hevdet at Bodø-saken viste at det felles svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Utover på 1800-tallet var saken stadig oppe i den norske opinionen, og for motstanderne av unionen var den et sentralt eksempel på hvor liten innflytelse Norge hadde på det viktige utenriksområdet.\n\n\n", + "question": "Når startet smugleraffæren Bodø-saken?", + "answers": { + "answer_start": [ + 49 + ], + "text": [ + "i 1818" + ] + } + }, + { + "id": "277", + "document_id": "47", + "context": "Bispegata (Oslo)\n:Se Bispegata for flere forekomster av Bispegata; Se Oslo torg for krysset Bispegata-Oslo gate.\nBispegata (17, 2–38), tidligere Strandgata og før det igjen Biskopsallmenningen, går tvers gjennom Gamlebyen i Oslo. Gata er nummerert fra øst til vest, og ligger i helhet innenfor kulturmiljøet Oslo middelalderby der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende myndighet. I øst er gata avgrenset av St. Halvards gate og i vest av Kong Håkon 5.s gate.\nI middelalderen og opp mot nyere tid var Bispegata en bygate avgrenset av Oslo torg med domkirke (St. Hallvardskatedralen) i øst og Oslofjorden (Bjørvika) i vest. På 1800-tallet ble Bispegata forlenget vestover Bjørvika der tilslamming og avleiring hadde gjort land av det som tidligere var vann. På 1880-tallet ble Bispegata forlenget østover fra Oslo torg, over gamle Oslos domkirkegård og fram til den kryssende St. Halvards gate. På 1900-tallet ble gateløpet ytterligere forlenget i begge ender og etterhvert også kraftig utvidet i bredden. Fra 1960-tallet har Bispegata vært utnyttet som europavei. Gata har også vært riksvei og ringvei.\nDet nye hovedveisystemet har overflødiggjort Bispegata som europavei, riksvei og ringvei. Det er lagt til rette for å stenge Bispegata for bil- og kollektivtrafikk, og ta Bispegata øst for Oslo torg (som ligger oppå gamle Oslos domkirkegård) ut av vei- og gatenettet. Hvorvidt dette vil skje, er i dag uvisst. Det som har skjedd er at Statens vegvesen har redusert Bispegata fra seks til to felt og overlatt den til Oslo kommune. I Oslo kommunes forslag til reguleringsplan er gateløpet stengt for biler, men holdt åpen for rutebusser. Det er også regulert inn en ny trikketrasé og tosidig sykkelfelt. Reetablering av Oslo torg i krysset Bispegata–Oslo gate er integrert i planforslaget, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.\n\n\n", + "question": "Hvor ble Bispegata utvidet hen på 1880-tallet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 808 + ], + "text": [ + "østover fra Oslo torg" + ] + } + }, + { + "id": "1357", + "document_id": "178", + "context": "Huset Crawford\nHuset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.\nTil tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.\nHuset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.\nTors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.\nGalfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.\n\n\n", + "question": "Hva er mottoet til familien Crawford?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1997 + ], + "text": [ + "Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke" + ] + } + }, + { + "id": "1823", + "document_id": "454", + "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.", + "question": "Hvor er Yngvill Ofstad bærekraftsansvarlig?", + "answers": { + "answer_start": [ + 467 + ], + "text": [ + "Bergans AS" + ] + } + }, + { + "id": "562", + "document_id": "71", + "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n", + "question": "Når startet den sjette masseutryddelse?", + "answers": { + "answer_start": [ + 740 + ], + "text": [ + "ved slutten av siste Istid" + ] + } + }, + { + "id": "3691", + "document_id": "643", + "context": "Beto O'Rourke trekker seg fra Demokratenes nominasjonskamp\nBeto O'Rourke sier han ikke lenger vil være med i Demokratenes nominasjonskamp. Foto: AP / NTB scanpix\nOppdatert i dag 01:39\nNTB\nDen 47 år gamle demokraten fra Texas har blitt beskrevet som et stjerneskudd i partiet, og han meldte seg på i Demokratenes nominasjonskamp i mars.\nMen han har slitt med oppslutningen i det siste, og fredag kunngjorde han på Twitter at han gir opp kampen.\n– Selv om det er vanskelig å akseptere, er det klart for meg nå at denne kampanjen ikke har midler til å gå videre, sa den tidligere kongressmannen i en uttalelse.\n– Min innsats for landet vil ikke være som en kandidat eller som den nominerte, konstaterer han.\nKlarte ikke å innfri\nHan var innvalgt i Representantens hus fra 2013, men tapte på målstreken i mellomvalget i fjor mot republikaneren Ted Cruz.\nDa han kunngjorde at han ville prøve å bli Demokratenes presidentkandidat i 2020, ble han sett på som en av favorittene. Han har likevel mislyktes i å tenne de store massene og dermed i å samle inn de økonomiske midlene som må til for å drive et valgkampapparat i USA.\nDe siste månedene er det blitt svært tydelig at han henger langt bak triangelet Joe Biden, Elizabeth Warren og Bernie Sanders. O'Rourkes valgkampapparat har foreløpig utelukket et nytt forsøk på å få ham inn i Senatet også.\nHånet av Trump\nO'Rourke har vært en hard kritiker av president Donald Trump. Ved flere anledninger har han stemplet Trump som «rasist» og hevdet at presidenten er motivert av troen på den hvite rases overlegenhet, noe Trump har svært lite sans for å bli assosiert med.\nBare minutter etter O'Rourkes kunngjøring, hånet Trump sin politiske motstander på Twitter\n– Å nei, Beto trakk seg fra presidentkampen til tross for at han sa at han var «født til å gjøre dette». Jeg tror ikke det!, skriver Trump.\nO'Rourke var spesielt krass mot Trump etter masseskytingen i hjembyen El Paso i Texas, i begynnelsen av august, og sa at massakren var en konsekvens av Trumps fiendtlige retorikk mot innvandrere.\nDemokraten har også vært svært negativ til Trumps våpenpolitikk.", + "question": "Når meldte O'Rourke seg på Demokratenes nominasjonskamp?", + "answers": { + "answer_start": [ + 328 + ], + "text": [ + "i mars" + ] + } + }, + { + "id": "468", + "document_id": "57", + "context": "Venus\nVenus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n", + "question": "Hva heter den romserske gudinnen for kjærlighet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 107 + ], + "text": [ + "Venus" + ] + } + }, + { + "id": "2662", + "document_id": "189", + "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.", + "question": "Hvor er Joy Mogensen borgermester?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1435 + ], + "text": [ + "i Roskilde kommune" + ] + } + }, + { + "id": "3191", + "document_id": "318", + "context": "Minst 20 døde etter tyfon i Filippinene\nFOTO: Foto: AP / NTB scanpix En ødelagt fiskebåt i Ormoc etter tyfonen Phanfone.\nTyfonen har ødelagt hus, revet trær opp med roten og gjort hele byer strømløse. Flere sentrale områder i landet er også rammet av flom, og tusener av mennesker har måttet flykte fra sine hjem.\nMinst 20 personer er døde i landsbyer og byer i Visayas, mens seks personer er savnet i Iloilo-provinsen. De fleste av de omkomne har druknet, blitt truffet av fallende trær eller har dødd av støt fra strømlinjer som er nede.\nBlant dem om er savnet, er en far, hans tre barn og en annen slektning.\nTyfonen traff land i Samar-provinsen julaften og feide inn over de sentrale delene av landet første juledag. Sju byer langs kysten og flere øyprovinser ble rammet uten at stormen tapte sin styrke.\nTurister strandet\nTuristdestinasjoner som Boracay og Coron er også rammet, og turister på Boracay er strandet siden ferjene til og fra øya er kansellert. Mobilnettet og internett er også nede, og det er ikke strøm.\nI tillegg er flyplassen i Aklan, som reisende til Boracay bruker, sterkt skadd, ifølge en sørkoreansk turist som sitter strandet der.\n– Veiene er fortsatt sperret, men det er gjort noen tiltak for å rydde dem. Det er ganske ille, sa turisten Jung Byung-joon via Instagram.\n– Alt opp til 100 meter fra flyplassen ser ut til å være knust, og det er mange frustrerte reisende siden alle fly er innstilt, sier han videre.\nTyfon nummer 21\nSiden tyfonen traff land for første gang julaften, har 58.000 personer måttet evakuere fra hjemmene sine. Stormen løyet litt torsdag, men det blåste likevel fortsatt kraftig inn fra Sør-Kinahavet.\nPhanfone, som er den 21. tyfonen som treffer Filippinene i år, ventes å avta lørdag, ifølge landets værtjeneste.\nPhanfone har fulgt nesten nøyaktig samme rute som supertyfonen Haiyan i 2013, da over 7.300 mennesker mistet livet eller ble borte, selv om Phanfone langt fra er like kraftig som Haiyan.", + "question": "Hvordan er flyplassen i Aklan?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1090 + ], + "text": [ + "sterkt skadd" + ] + } + }, + { + "id": "354", + "document_id": "62", + "context": "Europas historie 1789–1914\nEuropas historie 1789–1914 var en periode preget av nasjonalisme, fremvoksende nye ideologier, imperialisme, militarisme og politiske omveltninger. De første årene var dominert av revolusjon og forandringer, deretter ble Europa involvert i Napoléon Bonapartes kriger. Med Napoléon kom også mer liberale ideer, og flesteparten av landene og områdene han la under seg, ble modernisert både intellektuelt og administrativt. Da Napoléon ble beseiret i slaget ved Waterloo i 1815, prøvde konservative krefter å gjenskape Europa slik det var før den franske revolusjonen, men liberale krefter flere steder beveget Europa i motsatt retning.\nFra og med 1830 moderniserte Storbritannia stemmeretten, Frankrike avsatte kongen som prøvde å gjeninnføre eneveldet, og Det tyske forbund innførte en tollunion som første skritt mot å samles til ett land. Flere land ble selvstendige i perioden. Mot midten av århundret kom revolusjonsåret 1848, der mange liberale og/eller nasjonalistiske grupper gjorde opprør mot makten, men flesteparten ble bekjempet av styresmaktene. Deretter ble Italia og Tyskland samlet gjennom realpolitikk, Russland tapte Krimkrigen mot Storbritannia, Frankrike tapte den fransk-tyske krig, og måtte fornye både landet og hæren. Europa gikk inn i en «stille før stormen»-periode på over 40 år uten at stormaktene gikk til krig mot hverandre.\nPerioden, som konsentrerer seg om attenhundretallet, handlet også om politiske bevegelser. Særlig var liberalisme og marxisme to dominerende bevegelser. Begge var knyttet til forskjellige sider av den industrielle revolusjon. Nasjonalismen vokste også, ofte sammen med liberalismen. Marxismen fikk konkurranse av anarkisme, som valgte mer voldelige løsninger. Liberalismen på sin side utviklet seg til sosialliberalisme. Nasjonalismen begynte også å knyttes opp mot sosialdarwinismen, tanken om at kampen for tilværelsen også foregår i og mellom siviliserte samfunn.\nDette var en periode som forandret kartet over Europa, og mange nasjonalstater ble til. Frankrike ble omdefinert etter den franske revolusjonen, Hellas ble selvstendig i 1823 og anerkjent i 1829, Italia ble samlet i 1861 og Tyskland ble samlet i 1871. I tillegg ble Østerrike-Ungarn til i 1867 som et kompromiss mellom tyskere og madjarer for å holde det multietniske landet samlet. Mot slutten ble Romania, Serbia, Montenegro, Norge, Bulgaria og Albania selvstendige, Kroatia nesten selvstendig og Finland stadig friere.\n\n\n", + "question": "Hvem vant Krimkrigen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1175 + ], + "text": [ + "Storbritannia" + ] + } + }, + { + "id": "1176", + "document_id": "153", + "context": "Chang Jiang\nFra Chang Jiangs midtre løp\nChang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).\nElven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.\nChang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.\nOversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.\nDe historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.\nEn rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.\nBlant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang, Yuan og Han.\n\n\n", + "question": "Hvorfor ble Yangtze tidligere brukt om hele elven Chang Jiang i utlandet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 410 + ], + "text": [ + "ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med" + ] + } + }, + { + "id": "2381", + "document_id": "543", + "context": "Raja enig med Giske om bompenger: Det er blitt for mye\nGiske gikk hardt ut i et intervju med Dagbladet i forrige uke og omtalte bompenger som usosialt. Giske mener Ap må snakke mer om hvordan regjeringen krever inn altfor mye bompenger.\nVenstres Abid Raja er helt enig i at staten tar inn for mye. Han forteller Dagbladet at han vil ha bompenger øverst på listen når han møter finansminister Siv Jensen (Frp) til deres ukentlige fraksjonsmøte.\n– Vi må erkjenne at det har gått for langt, og at vi nå krever inn mer bompenger enn det befolkningen er villig til å betale, sier Raja, Venstres finanspolitiske talsmann, til Dagbladet.\n– Jeg vil personlig be Jensen sette Finansdepartementet i gang med å se på mulige løsninger for en mer sosial profil på innkreving av bompenger, sier Raja.\nEtterlyser tydelig Ap\nEtter 1. mai-talen i Trøndelag, sa Giske til Dagbladet at Ap nå må ta en tydelig plass i debatten om bompenger.\n– Vi har en regjering som gir store skattekutt for dem som har store formuer. Samtidig gir de deg avgiftsøkning og håver inn bompenger. Det er blitt dyrere å pendle, og staten setter rekord i bompengekrav. Det er på tide at Arbeiderpartiet setter foten ned og sier at nok er nok.\nJensen forventer lokal støtte\nSiv Jensen sier hun nå forventer at Venstre og Ap støtter Frp lokalt i kampen mot bompenger.\n– Hvis Abid Raja og Trond Giske mener alvor med dette, og de snakker på vegne av sine partier, så forventer jeg at deres folk lokalt støtter Frp, og at de stemmer for våre forslag om nei til bompenger. Uten lokalt flertall for bompengepakker, så blir det heller ikke bomstasjoner. Frp kjemper mot bompenger på alle plan, sier hun.\nVidere viser hun til at partiet allerede har fått gjennomslag i den nye regjeringsplattformen for at man skal kunne trekke fra bompenger på skatten. Fradraget er under utredning nå.\n(©NTB)", + "question": "Hvordan omtaler Trond Giske bompenger?", + "answers": { + "answer_start": [ + 138 + ], + "text": [ + "som usosialt" + ] + } + }, + { + "id": "1999", + "document_id": "480", + "context": "Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo\nMest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX\nSveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen.\nFuglehvisking og dans\nI sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren.\nTil Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo.\nSmalt og bredt\nBjörn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst.\n– Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind.\nSamisk kultur\nI følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag.\n– Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen.\nLest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur", + "question": "Hva heter samboeren til Amanda Lind?", + "answers": { + "answer_start": [ + 295 + ], + "text": [ + "Björn Ola Lind" + ] + } + }, + { + "id": "2676", + "document_id": "191", + "context": "Søvn på skinner\nDet er passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX.\nTidligere i sommer kunne Aftenposten fortelle at gruppen har tegnet et utkast til fremtidens nattog, som de har sendt til Jernbanedirektoratet. De mener at nattoget kan bli førstevalget mellom storbyene, og at nettopp sovekapsler og sovestoler kan være løsningen for å sikre rimelige og gode tilbud på toget.\nI en tid da flere etterlyser klimavennlige alternativer til fly, etter at flyene i flere tiår har utkonkurrert togene, er slike forslag ypperlige. Det må tenkes høyt og kreativt om hvordan vi sikrer at folk velger tog foran fly. Dette forslaget synes gjennomtenkt og godt. Søndag kunne også Aftenposten fortelle at Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle etterlyser bedre nattogtilbud og gir sin støtte til forslaget om sovekapsler. «Det er en fantastisk god idé», sier hun. Vel og bra. Som hun også påpeker er det neste alltid fullt på nattogene, og det må bookes lang tid i forveien. «Det holder ikke», sier Westgaard-Halle. Det har hun helt rett i. Tilbudet er rett og slett for dårlig.\nSom Aftenposten også påpeker ble det nylig fremmet et konkret forslag for Stortinget, av MDG, om å styrke nattogtilbudet til Europa. Dette stemte regjeringspartiene, inkludert Westgaard-Halles eget parti, mot. På spørsmål om ikke hennes egen regjering kan be Jernbanedirektoratet om å skaffe bedre nattogtilbud, svarer Høyre-representanten at «Det vil være rart om vi skulle gå inn og detaljstyre alt». Hun ber Jernbanedirektoratet om å «være litt offensiv». Dette er en bønn som kan rettes tilbake til henne selv.\nDette er for passist, og det er nettopp denne typen passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. Om vi skal få en reell, etterlenget og nødvendig styrking av nattogtilbudet må politikerne bli mer offensive, bidra til at det faktisk skjer, og stille opp med økte tilskudd om det blir nødvendig. De må ikke sove bort dette.", + "question": "Hvordan er nattogtilbudet i dag?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1132 + ], + "text": [ + "for dårlig" + ] + } + }, + { + "id": "2334", + "document_id": "534", + "context": "Tidligere United-stjerne tar Solskjær i forsvar: – Perfekt match\nRobin van Persie mener Ole Gunnar Solskjær må få tid. Foto: Dylan Martinez / Reuters\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie om Solskjærs United. Foto: Joan Monfort / AP Photo / NTB scanpix\nVan Persies scoringer bidro sterkt til Manchester Uniteds så langt siste ligamesterskap i 2012/13-sesongen.\nNå er nederlenderen opptatt av at Ole Gunnar Solskjær må få tid i sjefsstolen på Old Trafford, til tross for den svake sesongavslutningen.\nVan Persie mener nordmannen er rett mann for den krevende managerjobben.\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie til BBC.\n– Tidligere var det normalt at en manager fikk tid. Nå til dags er du ute etter å ha tapt seks kamper. Er det løsningen? spør han videre.\nFra klubben\nVan Persie mener Solskjærs bakgrunn gir ekstra grunn til å vise tålmodighet med kristiansunderen.\n– Gi folk tid, særlig når det er en gutt fra klubben, sier nederlenderen.\nSolskjær fikk en drømmestart på tiden som United-manager. Deretter falt poengfangsten dramatisk. Nå står han foran en stor oppryddingsjobb.\n– Det er litt morsomt at alle var så positive da han startet opp, laget vant og de klarte mirakelet i mesterligaen mot PSG. Alle ropte «gi den mannen en permanent avtale». Da avtalen var på plass, forsvant litt av flaksen, og deretter har de tapt flere kamper enn de ønsker, sier van Persie.\nMå bruke tid\nHan tror ikke United-problemene er løst ved å bruke store penger på nye spillere i sommerens overgangsvindu. I stedet tror nederlenderen det er viktig å vise tålmodighet med alle på Old Trafford.\n– Tidligere fikk man alltid tid, du kunne gjøre feil, og du kunne lære. Nå får jeg følelsen av at det er lite tid å få. Ideelt sett bør du få tid både som spiller og manager, sier han.\nVan Persie spilte for United fra 2012 til 2015. Til Old Trafford kom han fra Arsenal, der han spilte åtte sesonger fra 2004 til 2012.", + "question": "For hvilken klubb spilte van Persie før han kom til United?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1985 + ], + "text": [ + "Arsenal" + ] + } + }, + { + "id": "2738", + "document_id": "598", + "context": "Her er et nytt trøndersk langrennshåp for fremtiden\nFOTO: Norges Skiforbund / NTB scanpix Ansgar Evensen (t.v.) ble nummer to og Haakon Skaanes nummer tre på sprint søndag under junior-VM i langrenn i Lahti.\n– Gutten har gått en del gode sprinter, så jeg synes ikke det var så overraskende. Jeg hadde håpet at Haakon kunne være med, men det gikk kanskje litt bedre enn det jeg trodde, sier pappa Øyvind Skaanes – som selv har VM-gull i stafett.\nNår Haakon går renn her hjemme er han normalt med som smører, men sønnens vei mot VM-bronsen i Lahti så han på TV.\nHadde forventninger\n– I det siste uttaksrennet ble Haakon nummer to. Og når du henger med i Norge, så henger du stort sett med rundt omkring i verden. I fjor var han yngst i eldre juniorklassen, og ble nummer fire på NM i sprint. Året før vant han NM i sin egen klasse. Han har vært i NM-finaler gjennom hele juniortida, og vant nordisk da han var atten. Så han har vært «oppi der» hele tida. Det høres kanskje litt «halvcocky» ut, men det er nå slik det er. Og VM-bronse er ikke noe mindre artig av den grunn. Man blir nesten mer spent og nervøs når vi hadde litt forventninger til at han skulle nå finalen.\nSprint den største medaljesjansen\nSprinten var åpningsdistansen på junior-VM i Lahti. Haakon Skaanes skal også gå 10 kilometer fri og 30 kilometer klassisk – og så muligens stafetten. Men pappa Øyvind er klar på at sønnen Haakon nå har cashet inn medalje på det som på forhånd var regnet som den aller beste muligheten.\n– Klarer han topp ti eller topp 15 på distanse så er det kjempebra. Haakon har gått raskest i sprint, og på papiret var dette hans beste medaljesjanse. Det gjenstår å se, men han har overrasket og gått gode renn tidligere, sier han.", + "question": "Hvor gammel var Haakon Skaanes da han vant nordisk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 908 + ], + "text": [ + "atten" + ] + } + }, + { + "id": "663", + "document_id": "85", + "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n", + "question": "Hvem ønsket Haakon Lie at Norge skulle beholde sikkerhetspolitiske bånd til etter krigen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1450 + ], + "text": [ + "Storbritannia og USA" + ] + } + }, + { + "id": "1538", + "document_id": "203", + "context": "Francisco Solano López\nFrancisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.\nLópez er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.\nTidlige liv\nSolano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.\nDa Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.\nRolle i krigens begynnelse\nI 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten \"Marqués de Olinda\" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.\n\n\n", + "question": "Når d��de Carlos Antonio López?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1244 + ], + "text": [ + "i 1862" + ] + } + }, + { + "id": "2553", + "document_id": "170", + "context": "– Svingninger er det alltid\nDirektør Sindre Guldvog, Norsk filminstitutt.\nLES HOVEDSAKEN: Filmvåren: – Et krisetegn\n– Det vil alltid være er svingninger fra halvår til halvår. Vi må ha is i magen. Det kommer flere norske filmer til høsten. I fjor var det 27 norske filmpremierer. I år vil det bli noen færre norske filmer enn i 2016 og 2017, uten at det er noe dramatikk i det. Samlet har vi all grunn til å tro at 2019 blir et tilnærmet vanlig norsk filmår.\nDette svarer Sindre Guldvog, direktør i Norsk filminstitutt, til kritikken i bladet Rushprint, etter det lave antallet norske filmpremierer første halvår 2019.\n– Jeg skulle gjerne ønske at filmene var jevnere fordelt i år. Men mange produsenter ønsker å lansere sine filmer om høsten for å maksimere sine sjanser i kinomarkedet. Produsentene velger tidspunkt for lansering. Staten skal ikke bestemme når filmer skal lanseres. Det er et viktig prinsipp. Men produsentene bør være oppmerksomme på dette, så det ikke oppstår kannibalisering, sier Guldvog.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nHøy markedsandel\n– Kommentaren i Rushprint påpeker flere relevante problemstillinger som vi er oppmerksomme på og som vi følger nøye. Blant annet innretningen på etterhåndsstøtten. Vi vil se på våre tilskuddsordninger og sørge for at de er relevante for tida vi lever i, sier Sindre Guldvog.\n– Men vi må kunne diskutere dette uten å krisemaksimere. Vi har nettopp kommet ut av et svært godt besøksår med tidenes høyeste beste markedsandel for norsk film. Å begynne å rope om krise da, blir rart, synes Guldvog.\nTil kritikken mot lanseringen av mangfoldsplan samtidig med en filmvår med bare seks norske filmer og en kvinnelig regissør, sier Guldvog:\n– Disse seks filmene utgjør et lite antall av de norske filmene som blir lansert i 2019. Det samlede bildet vil se annerledes ut. Vi ser en positiv utvikling på kjønnsbalanse.", + "question": "Hvem er Sindre Guldvog?", + "answers": { + "answer_start": [ + 472 + ], + "text": [ + "Sindre Guldvog" + ] + } + }, + { + "id": "3908", + "document_id": "683", + "context": "Konspirasjoner om kraftpolitikken\nI 26 punkter kommer han med en rekke feilaktige påstander. Å gå inn på hver av dem vil ta for mye spalteplass, men for å ta tak i fire av dem: Norge kommer ikke til å eksportere minst halvparten av vannkraften til Europa. Det aller meste av kraften vår vil fortsatt bli brukt i Norge. Strømprisen kommer ikke til å bli flerdoblet. Utbyggingen av vindkraft skjer ikke for å kompensere for “et planlagt kraftunderskudd”. Smarte strømmålere (AMS) installeres ikke av hensyn til vindkraft. De vil heller ikke tvinge husholdningene til å lage mat sent på kvelden, men bidrar til at vi unngår å bygge mer kostbart strømnett enn nødvendig.\nI 2018 ble det produsert snaut 146 terawattimer (TWh) kraft i Norge. Av dette ble rundt ti TWh eksportert. Det aller meste av kraften ble altså brukt i Norge. Slik vil det fortsatt være. De to kraftkablene til Storbritannia og Tyskland som er under bygging vil øke eksportkapasiteten med i underkant av ti prosent av totalproduksjonen. Samtidig øker mulighetene for å importere strøm når vi trenger det, som tilfelle var i fjor sommer.\nVannkraften står for rundt 96 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge. Vindkraft står for rundt to prosent. Om noen år vil den utgjøre rundt ti prosent av totalproduksjonen. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, arbeider for tiden med en nasjonal ramme for vindkraft. Formålet er å styre lokaliseringen av vindkraft til de mest egnede områdene, og å skjerme sårbare og særlig konfliktfylte områder. Den er ikke en utbyggingsplan med tallfestet mål.\nHandegård skriver at Norges vannkraftressurser har tjent arbeidsliv og husstander på en fortreffelig måte i hundre år. Det er helt riktig, og skyldes at ressursene har blitt forvaltet på en klok måte. Tidligere beslutninger tok hensyn til datidens utfordringer. Nå må vi ta hensyn til dagens realiteter. Vi bruker strøm på nye måter når elbiler og ferger skal lades. Nye teknologier kommer på banen og energisystemene i landene omkring oss endrer seg når klimagassutslippene skal reduseres. Å sikre at kraftressursene våre forvaltes like klokt i årene som kommer er nettopp det energipolitikken legger opp til.", + "question": "Hvor stor andel av norsk kraftproduksjon er vindkraft?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1208 + ], + "text": [ + "to prosent" + ] + } + }, + { + "id": "86", + "document_id": "12", + "context": "Akershus slott og festning\nAkershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.\nFestningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.\nOmrådet er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Oslo garnisonsforvaltning under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.\n\n\n", + "question": "Hva er det fulle navnet til Akershus festning?", + "answers": { + "answer_start": [ + 27 + ], + "text": [ + "Akershus slott og festning" + ] + } + }, + { + "id": "2412", + "document_id": "548", + "context": "Jada, Ada! Spillerne er langt viktigere enn forbundet\nNorge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag, mener debattanten. Foto: REUTERS/Lisi Niesner\nBarcelona og Argentina har Messi. Vi har Ada Hegerberg. I Champion-Leaguefinalen som Lyon vinner 4-1, skårer hun ekte hattrick og er avgjørende for at Lyon slår Barcelona. I desember fikk hun fotballens høyeste utmerkelse til enkeltspiller - Ballon d'0r. Hun har fire mestertitler i Champions League på rad. De største lagene i Europa har etterhvert innsett betydningen av kvinnefotball - Arsenal, Chelsea, Barcelona, Lyon har kvinnelag som presterer fotball på høyt nivå og som helt klart er severdig for et stadig større publikum.\nInteressert i debatt og meninger? Les flere saker her.\nI intervju etter kampen sier hun at hun savner å spille for Norge - men ikke for forbundet deres! Det betyr med rene ord at forbundet er besatt av inkompetente ledere som ikke greier å rydde opp i dette. Tenk hvilket ramaskrik det ville vært blant folket i Argentina hvis Messi har nektet å spille for landslaget på grunn av konflikt med forbundet.\nPå spørsmål om det er noen «bevegelse» i saken, avviser hun det kontant. Hun grunngir sitt syn på saken ved å uttale: «Jeg synes at kulturen blir dratt ned. Vinner-kulturen, kulturen med å sette kvinnefotballen i en god posisjon for utvikling. Det er tonnevis av jobb som må gjøres fortsatt. Som jeg har sagt: Jeg har prøvd å påvirke så mye jeg kan de siste årene jeg spilte for landslaget. Det virket ikke som de ville høre.». Hvis personer i det norske fotballforbundet må ta sin hatt å gå for at dette kan ryddes opp i, så må det skje. Spillerne er langt viktigere enn forbundet. Norge kan ikke akseptere at verdens beste spiller ikke spiller på vårt landslag på grunn av at forbundet ikke har kompetanse til å rydde opp.\nHør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre", + "question": "Hvem savner Hegerberg å spille for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 825 + ], + "text": [ + "for Norge" + ] + } + }, + { + "id": "378", + "document_id": "46", + "context": "Daniel Boone\nDaniel Boone (født , død 26. september 1820) var en amerikansk pioner og jeger hvis grensearbeid gjorde ham til en av de første folkeheltene i USA. Boone er mest kjent for sin utforsking og bosetting av det som i dag er den amerikanske staten Kentucky, som på den tiden var bortenfor de vestlige grensene til de tretten koloniene. På tross av motstand fra indianerne, som opprinnelig hadde Kentucky som sin jaktmark, stormet Boone i 1775 nedover Wilderness Road via passasjen Cumberland Gap og inn i Kentucky. Der grunnla han Boonesborough, en av de første engelskspråklige bosettingene vestenfor Appalachene. Ved slutten av 1800-tallet hadde mer enn 200 000 mennesker inntatt Kentucky ved å følge ruten som var brukt og oppmerket av Boone.\nBoone var militsoffiser under den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783), som i Kentucky var hovedsakelig en kamp mellom nybyggere og britisk-allierte indianere. Boone ble tatt til fange av shawneene i 1778 og tilsluttet stammen, men klarte å rømme og fortsatte med sitt arbeid for å forsvare bosettingen i Kentucky. Han ble valgt til den første av sine tre perioder i Virginias lovgivende forsamling under krigen, og kjempet i slaget ved Blue Licks i 1782, en av de siste kampene i den amerikanske revolusjonen. Boone jobbet som landmåler og handelsmann etter krigen, men endte opp veldig gjeldstynget som følge av landspekulasjon. Han opplevde rettslige problemer knyttet til områdene han hadde gjort krav på, og en frustrert Boone slo seg til ro igjen i Missouri i 1799, hvor han bodde frem til sin død.\nBoone er fortsatt et ikon i amerikansk historie. Han var en legende på sin egen tid, spesielt etter at en beretning om hans eventyr ble utgitt i 1784, som gjorde ham kjent i Amerika og Europa. Etter sin død var han en gjenganger i røverhistorier og oppdiktninger. Hans eventyr—ekte såvel som legendariske—var viktige for dannelsen av bildet om den arketypiske Western-helten i amerikanske folkeminner. I amerikansk populærkultur huskes han som en av de fremste tidlige nybyggerne, selv om mytologien ofte overskygger de historiske detaljene om hans liv.\n\n\n", + "question": "Hvem brukte opprinnelig Kentucky som jaktmark?", + "answers": { + "answer_start": [ + 369 + ], + "text": [ + "indianerne" + ] + } + }, + { + "id": "1279", + "document_id": "167", + "context": "Pyramide (byggverk)\nPyramider og pyramidelignende bygninger av sammenlignbare størrelser, sett i tilnærmet profil\nPyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis) er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss. Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet, eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide, med en kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater. Se egen artikkel Pyramide.\nEn pyramides utformgivning, hvor de fleste har tyngden nærmest bakken, og med pyramidion på toppen, hvilket betyr at med mindre materiale høyere oppe på pyramiden vil den bli presset ned ovenfra. Denne fordelingen av vekten gjorde det mulig for tidlige sivilisasjoner til bygge stabile monumentale bygninger.\nPyramider har blitt bygget av ulike sivilisasjoner i mange deler av verden. For tusenvis av år har de største bygningsanleggene på Jorden vært pyramider — først den røde pyramide på gravfeltet i Dahshur, og deretter den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået, begge deler i Egypt. Den siste er den eneste av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt eksisterer. Khufus pyramiden er hovedsakelig bygd av kalkstein (med store røde granittblokker i del av de indre kamrene), og er betraktet som et arkitektonisk mesterverk. Det inneholder rundt 1 300 000 steinblokker som veier fra 2,5 tonn til 15 tonn, og er bygd på et kvadratisk fundament hvor dens fire sider måler rundt 230 meter hver og dekker rundt 13 acre eller ca 52 900 kvadratmeter. Dens fire sider har en vinkel på 52 grader. Den opprinnelige høyden på pyramiden var 146,5 meter, men i dag er den kun 137 meter høy. Tapet på 9 meter har sin årsak at hvit kalkstein av fin kvalitet fra Tura som ble benyttet for å dekke pyramiden, ble stjålet og benyttet til langt mer ubetydelige byggverk i Kairo, rundt 20 km unna Gizaplatået. Den er likevel den høyeste pyramiden. Den største pyramiden i rent volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla.\n\n\n", + "question": "Hvilket språk kommer ordet pyramide fra?", + "answers": { + "answer_start": [ + 124 + ], + "text": [ + "fra gresk" + ] + } + }, + { + "id": "3206", + "document_id": "322", + "context": "Lørdag: Badeliv i sør, sludd i nord. Varsel: Kjøligere i sør, litt varmere i nord\nFOTO: Paul Kleiven, NTB scanpix Full sommer og folksomt på badeplassen på Sørenga i Oslo lørdag.\nEn snøskuter i sommeropplag på Dåvøya Troms øynet nok muligheten for tidlig sesongstart etter snøfallet lørdag formiddag.\n– Det blir mye gråvær, skyer og nedbør de fleste steder i landet, sier statsmeteorolog Kristen Gislefoss til NTB om de neste dagene.\nDet fine været som har varmet sommerhungrige nordmenn på Øst- og Sørlandet denne helgen, ser altså ut til å ta slutt når neste uke setter inn. Men mens temperaturene vil synke i Sør-Norge, kan de stige enkelte steder i Nord-Norge.\n– Det er varmluft som trekker oppover mot Finnmark på tirsdag, mens resten av Nord-Norge får uendret vær. Det blir forholdsvis varmere nord i landet, sier Gislefoss.\nDet er samtidig fare for regn- og snøbyger flere steder i Nord-Norge de neste dagene.\nRune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix\nLavere temperaturer\nØstlandet kan vente seg perioder med sol neste uke, men det er ventet lavere temperaturer enn det har vært.\n– Det er på Østlandet, i Telemark og Aust-Agder at det er mest sannsynlig at man vil få sol, men det er ikke sikkert at den titter fram i det hele tatt, sier Gislefoss.\nPå mandag kan det også bli torden over fjellet i Sør-Norge.\nI Tromsø sluddet det lørdag:\n– Her vil det også kunne komme regn og regnbyger, sier han.\nVestlandet sør for Stad kan også vente seg regn og regnbyger neste uke. Det samme gjelder for Trøndelag og Møre og Romsdal.\n– Ved kysten kan det bli opp mot stiv kuling, sier Gislefoss.\nBlir bedre\nVG skriver at temperaturen i Oslo kan synke med hele 16 grader når kuldestøtet setter inn.\nMeteorolog Frode Håvik Korneliussen i StormGeo, som bearbeider langtidsvarsler for kraftbransjen, slår imidlertid fast at selv om neste uke starter kjølig, vil det bli bedre\n– Det starter kjølig, men det er grunn til å tro at kuldeeffekten gir seg. Vi får neppe direkte varmt sommervær, men vi kan får en endring fra å ligge 4 – 5 grader under normalen til å ligge 1 – 3 grader under normalen, sier han til VG.", + "question": "Hvor kan det hende temperaturen stiger neste uke?", + "answers": { + "answer_start": [ + 636 + ], + "text": [ + "enkelte steder i Nord-Norge" + ] + } + }, + { + "id": "704", + "document_id": "91", + "context": "Sanskrit\nSanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.\nSanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.\nSanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.\nSanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.\nSanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.\nSanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.\n\n\n", + "question": "Hvilket skriftsystem skrives sanskrit med i dag?", + "answers": { + "answer_start": [ + 343 + ], + "text": [ + "devanagari" + ] + } + }, + { + "id": "2731", + "document_id": "597", + "context": "Mor og barn omkom i brann i Moria-leiren i Hellas\nEn mor og hennes barn mistet livet da det begynte å brenne i den omstridte flyktningleiren Moria i Hellas søndag. Foto: AP / NTB scanpix\nGresk politi opplyser til Atens nyhetsbyrå at det var en mor og hennes barn som omkom i brannen i den omstridte leiren.\nKvinnen ble brakt til sykehuset på øya, mens barnets kropp ble overlatt til myndighetene av migrantene i leiren.\nTidligere søndag var det kjent at minst én person hadde mistet livet.\n– Situasjonen er anspent. Det er snakk om en død mor og hennes barn. Men vi har ikke greid å bekrefte dette ennå, sier Lesvos-ordfører Stratis Kytelis.\nUklart forløp\nHendelsesforløpet var fortsatt uklart søndag kveld. Men ifølge en uttalelse fra politiet brøt det ut branner på to steder ved 17-tiden søndag, en inne i Moria-leiren og en i en midlertidig leir utenfor, kalt Olivenlunden.\nInne i leiren skal brannen ha spredt seg til seks eller sju av konteinerne som brukes til å huse flyktninger og migranter.\n– Vi fant to barn fullstendig forkullet og en død kvinne. Vi ga barna, tullet inn i pledd, til brannmannskapene, sier 15 år gamle Fedouz fra Afghanistan.\nUroligheter\nBrannen ble til slutt slukket med hjelp av et fly. Men flere migranter sier til AFP at det bygget seg opp et raseri over at det tok lang tid før brannmannskapene ankom, noe som igjen førte til store uroligheter i leiren. Politiet avfyrte tåregass mot opprørte flyktninger som stormet resepsjonsområdet i Moria-leiren, mens forsterkninger ble fløyet inn fra Aten.\nIfølge nyhetsbyrået AP sier politiet på Lesvos at det var migrantene selv som tente på brannene i protest mot forholdene. Asylsøkerne krever å bli overført til fastlandet.\nNy krise\nMoria-leiren, som er bygget for rundt 3.000 personer, huser nå 13.000 flyktninger og migranter.\nI 2016 undertegnet tyrkiske myndigheter en avtale med EU om å begrense tallet på flyktninger som tar sjøveien fra Tyrkia til de greske øyer. Men de siste månedene har antall nye ankomster økt jevnt.\nDen greske regjeringen opplyser søndag at de mandag skal diskutere en ny asyllov for å håndtere den nye flyktningkrisen.", + "question": "Hvordan ble brannen i Moria-leiren slukket?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1197 + ], + "text": [ + "med hjelp av et fly" + ] + } + }, + { + "id": "149", + "document_id": "19", + "context": "Sommer-OL 2008\nSommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong.\nBeijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien.\nDet ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter.\nValget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.\n\n\n", + "question": "Hvorfor kritiserte flere politikere valget av Kina som vertsnasjon for OL?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1677 + ], + "text": [ + "de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene" + ] + } + }, + { + "id": "1876", + "document_id": "461", + "context": "Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer\nPresident Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll.\nVarer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.\nTiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.\nKunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka.\n– USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump.\n– Ser fram til å fortsette\nPresidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall.\nTrump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter.\n– Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys!\nNær kollaps\nNyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned.\nHandelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere.\nKonflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden.\nVerken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post.\n«Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.", + "question": "Når kommer den nye Kina-tollen til Trump?", + "answers": { + "answer_start": [ + 226 + ], + "text": [ + "1. september" + ] + } + }, + { + "id": "1181", + "document_id": "153", + "context": "Chang Jiang\nFra Chang Jiangs midtre løp\nChang Jiang (kinesisk: 長江 , pinyin: Cháng Jiāng, Wade-Giles: Ch'ang Chiang; «Lang elv») i Kina er Asias lengste elv og verdens tredje lengste, etter Amazonas i Sør-Amerika og Nilen i Afrika. Den kalles også Yangtze ( , Yángzǐ Jiāng eller Yangtze Kiang), og det øvre elveløpet kalles Jinsha. Navnet Yangzi ble opprinnelig brukt lokalt om den nedre del av elveløpet. Men ettersom dette var det første navnet som kristne misjonærer ble kjent med, ble Yangtze raskt benyttet utenlands om elven i hele dens lengde. I Vesten, og særlig i Frankrike, kan man også av og til høre navnet Den blå elv (fransk: Fleuve Bleu).\nElven er omkring 6 300 km lang. Den betraktes gjerne som skillet mellom Nord- og Sør-Kina, skjønt andre ser på elven Huang He, eller elven Huai He, som dette skillet.\nChang Jiang renner ut i Østkinahavet. Den er Kinas hovedtransportåre for gods fra innlandet og til kysten.\nOversvømmelser har vært et stort problem for befolkningen. Dette antar man nå er blitt vesentlig bøtet på med De tre kløfters demning, men det har hatt dramatisk effekt på dyrelivet i de tidligere flomutsatte våtmarksområdene nedenfor demningen. I tillegg til kraftproduksjon skal dette anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.\nDe historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.\nEn rekke større byer ligger langs eller tett innved Chiang Jiang: Yibin, Panzhihua, Luzhou, Chongqing, Yichang, Jingzhou, Shishou, Yueyang, Xianning, Wuhan, Ezhou, Huangshi, Huanggang, Chizhou, Jiujiang, Anqing, Tongling, Wuhu, Hefei, Chuzhou, Ma'anshan, Taizhou, Yangzhou, Zhenjiang, Nanjing, Nantong og Shanghai.\nBlant de større sideelvene er Xiangjiang, Lishui, Yalong, Zijiang, Yuanjiang, Yuan og Han.\n\n\n", + "question": "Hvem har oversvømmelsene i Yangtze-elva vært et problem for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 969 + ], + "text": [ + "for befolkningen" + ] + } + }, + { + "id": "2512", + "document_id": "561", + "context": "Kolstad er ute av cupen etter slitekamp\nKolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN\nOnsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball.\nPå Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp.\nLedet tidlig\nHaslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste.\nFjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen.\nKolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver.\nDet tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum.\nSlitekamp\nDa andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort.\nEtter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt.\nTil slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen.\nRødt kort og beste spiller\nRasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen.\n– Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen.\nI tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka.\n– Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen.\nForrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.", + "question": "Når fikk Rasmus Carlsen rødt kort?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1673 + ], + "text": [ + "da det sto igjen fem minutter på klokka" + ] + } + }, + { + "id": "1583", + "document_id": "211", + "context": "Hans Thomas Lange Schaanning\nHans Thomas Lange Schaanning (født 2. mars 1878, død 5. mars 1956), var en kjent norsk ornitolog, konservator, grensevokter og pionér.\nHan var fra Kristiania men kom i 1899 til Pasvik i Finnmark. Han var sønn av overingeniør Peder Schaanning (1843–1898) og Agnes Helene Salvesen (1848–1934). Han slo seg ned i Pasvik, der han bygde og bodde fra 1907 til 1912 i Noatun-hytta. Han giftet seg i 1902 for første gang med Elsa Fiina Rautiola, også kalt for «Elsalil» (1886-1907), da knapt 16 år gammel, som kom fra de finske bureiserne på russiske Pasvik. De fikk tre barn, men Elsa døde kun 21 år gammel. Schaanning flyttet da over til norsk side og bygde gården Noatun. I sorg over sin unge døde kone reiste Schaanning en minnestein over henne. Opprinnelig sto steinen på Vaarlamasaari på russisk side av grensen, men Steinar Wikan fikk flyttet over steinen til Noatun i 1973 hvor den står fortsatt.\nPå en reise sørpå møtte Schaanning Hedevig Lysholm Schjelderup (1888–1973) som han giftet seg med i 1909. Hun var av den danske Schjelderup (slekt). De bodde i Pasvik fram til 1911 da de flyttet sørover. De fikk fem barn.\nSammen med kompisen, utforskeren og pionéren Johan Koren (1879-1919) reiste Schaanning høsten 1900 til Pasvik. De levde som jegerer og samlet inn fugler og egg for salg til museum i inn- og utland. De overvintret også på Novaja Semlja 1902-1903, hyret av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.\nSchaanning virket fra 1918 til 1948 som konservator ved Stavanger museum. Han var glødende opptatt av ornitologi, men uten formell utdannelse i faget, likevel er han regnet som en av de store fagmenn innen dette feltet av zoologien. Han var høyt profilert som feltforsker, og hans faunaoversikter er tidvis fortsatt benyttet. Han stiftet Norsk ornitologisk forening (NOF) i 1921 og var redaktør for foreningens tidsskrift, Norsk Ornithologisk Tidsskrift, som kom ut første gang i 1921 og endte sin tilværelse med siste utgivelse i 1935.\n\n\n", + "question": "Når levde moren til Hans Thomas Lange Schaanning?", + "answers": { + "answer_start": [ + 309 + ], + "text": [ + "1848–1934" + ] + } + }, + { + "id": "1940", + "document_id": "471", + "context": "Urovekkende isbremålinger: Alle krymper\nNigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015.\n– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.\nI snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.\nDet er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.\nNigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nIsbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.\nÅrsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.\nNigardsbreen er et yndet turistmål, men nå som breen har trukket seg mer tilbake, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det blir mer risikabelt å ferdes i områdene rundt breen.\n– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til .\nDe siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.\nForuten Nigardsbreen ser man størst tilbakegang ved Gråfjellsbrea ved Folgefonna med 82 meter. Engabreen ved Svartisen har trukket seg 61 meter tilbake.\n– Det eneste lyspunktet vi ser vi ser i år, er Engabreen, som har et masseoverskudd etter fjorårets snømengder. Ellers har alle underskudd, sier Elvehøy.\nGlasiologen sier breene de undersøker, ikke viser tegn til å gå fram igjen.", + "question": "Hvordan forkortes Norges vassdrags- og energidirektorat?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1245 + ], + "text": [ + "NVE" + ] + } + }, + { + "id": "751", + "document_id": "146", + "context": "Thingnes Bø tangerte Bjørndalen-rekord: – Helt vanvittig\nJohannes Thingnes Bø etter verdenscupseieren i Ruhpolding 20. januar. FOTO: MATHIAS MANDL / GEPA PICTURES\nJohannes Thingnes Bø leverte bunnsolid på standplass under verdenscuprennet i Canmore.\nVerdenscuplederen skjøt fullt hus på intervallstarten. Dermed kunne han cruise inn til nok en suveren seier.\n– Det er komplett. Det er helt vanvittig av Johannes Thingnes Bø, ropte NRK-kommentator Andreas Stabrun Lie etter at stryningen senket de fire siste blinkene.\nVetle Sjåstad Christiansen ble nummer to og Lars Helge Birkeland nummer fire.\nSelv fortalte Thingnes Bø at han bare tok løpet som «en treningstur».\n– Jeg tenkte å ta løpet i dag som trening. Det var ikke et løp jeg ville vinne. For å vinne må du satse. I dag prøvde jeg bare å gjøre ting rolig og enkelt, sa Thingnes Bø til NRK etter seieren.\nFÅTT MED DEG DENNE? Oppløst i tårer etter samboerens VM-gull, men hun tror ett øyeblikk blir større\nSeier nummer tolv denne sesongen\n– Det er fantastisk gjennomført å komme hit og banke inn 20 treff, sa ekspert Ola Lunde.\nSeieren var Thingnes Bøs tolvte i verdenscupen denne sesongen. Dermed tangerte han Ole Einar Bjørndalens rekord fra sesongene 2004/2005 og 2006/2007.\n– Det er stort. Når du har tangert en Bjørndalen-rekord, har du oppnådd noe «gæli», som man sier, sa Thingnes Bø til NRK.\nDet er Martin Fourcade som holder selve rekorden. Franskmannen vant 14 renn i 2016/2017-sesongen.\nLEST DENNE? Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMot dobbelt norsk\nVetle Sjåstad Christiansen leverte også et imponerende løp. 26-åringen lå an til pallplass, men fikk én bom på siste skyting.\nDet ble likevel en meget god dag for Sjåstad Christiansen. Tiden hans holdt til en annenplass - og dermed dobbelt norsk.\nLars Helge Birkeland så ut til å kunne sikre trippelt norsk, men var ikke kjapp nok til å tukte Alexandr Loginov, som tok tredjeplassen.\nDermed ble det fjerdeplass for Birkeland. Det var tangering av karrierens beste resultat for Birkenes-løperen.\nRennet var opprinnelig 20 kilometer langt, men ble kuttet ned til 15 kilometer grunnet sprengkulde.", + "question": "Hva må man gjøre for å vinne ifølge Thingnes Bø?", + "answers": { + "answer_start": [ + 764 + ], + "text": [ + "satse" + ] + } + }, + { + "id": "811", + "document_id": "104", + "context": "Kate Winslet\nKate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».\nWinslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008).\nHun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.\n\n\n", + "question": "Når ble filmen Divergent gitt ut?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1493 + ], + "text": [ + "2014" + ] + } + }, + { + "id": "219", + "document_id": "36", + "context": "Callisto (måne)\nCallisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter, med en baneradius på ca.  km.\nMånen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Den er ikke en del av baneresonansen mellom Io, Europa og Ganymedes og er derfor ikke utsatt for tidevannsoppvarming.\nCallisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna.\nMånen er den tredje største månen i solsystemet og den nest største i det jovianske systemet, etter Ganymedes. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan større. Massen er ca. 33 % av massen til planeten Merkur, mens diameteren er 99 % av Merkurs. Callisto har planetmasse – stor nok til å gi hydrostatisk likevekt,\nog hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen.\nCallisto er sammensatt av omtrentlige like mengder bergarter og iser, med en gjennomsnittlig tetthet på ca. 1,83 g/cm³. Is, karbondioksid, silikater og organiske forbindelser er oppdaget spektroskopisk på overflaten. Data fra sonden Galileo antyder en liten steinete planetkjerne av silikater og muligens underjordiske hav av flytende vann på en dybde av 100–150 km.\nOverflaten er svært gammel med en høy kratertetthet. Den viser ingen tegn til platetektonikk eller vulkanisme, og antas hovedsakelig å ha utviklet seg gjennom nedslag.\nFormasjonene omfatter ringstrukturer, variert formete nedslagskratre og kjeder av kratre (catanae) med tilhørende skråninger, åsrygger og avleiringer.\nSmå, lyse frostavleiringer på de høyeste nivåene er omgitt av lavtliggende, jevne banker av mørke materialer,\nog antas å være et resultat av sublimasjonsdrevet nedbrytning av små landformer. Dette støttes av den generelle mangelen på små nedslagskratre og tilstedeværelsen av små avrundede fjell som anses å være restene av disse.\nAlderen til landformene er ikke kjent.\nEn ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid\n\n\n", + "question": "Hvor lang tid bruker Castillo på én runde rundt Jupiter?", + "answers": { + "answer_start": [ + 203 + ], + "text": [ + "16,69 jorddager" + ] + } + }, + { + "id": "1168", + "document_id": "151", + "context": "The Economist\nThe Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.\nThe Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.\nDet første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.\nAlle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.\nKarakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.\n\n\n", + "question": "Hvilke steder blir best dekket av the Economist?", + "answers": { + "answer_start": [ + 778 + ], + "text": [ + "Storbritannia og USA" + ] + } + }, + { + "id": "38", + "document_id": "3", + "context": "Galakse\nEn galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. Galakser varierer i størrelse fra dverger med ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksens massesentrum. Ordet galakse kommer fra gresk galaxias , bokstavelig «melkeaktig», og er en referanse til vår egen galakse Melkeveien.\nGalakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. Mellom disse objektene er det en spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull eksisterer i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner i noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.\nGalakser har opp gjennom historien blitt kategorisert etter sin tilsynelatende form, vanligvis referert til som den synlige morfologien. En vanlig form er den elliptiske galaksen, som har en ellipseformet, lys profil. Spiralgalakser er skiveformede med støvete og buete armer. De med irregulære eller uvanlige former er kjent som irregulære galakser og kommer typisk av forstyrrelser fra gravitasjonskraften fra nærliggende galakser. Slike vekselvirkninger mellom nærliggende galakser, som til slutt kan resultere i en sammenslåing, forårsaker i noen tilfeller økte forekomster av stjernedannelser som fører til starburstgalakser. Mindre galakser som mangler en sammenhengende struktur, regnes som irregulære galakser.\nSannsynligvis finnes det mer enn 170 milliarder galakser i det observerbare universet. De fleste er  parsec i diameter og er vanligvis adskilt med avstander i størrelsesorden millioner av parsec (eller megaparsec). Det intergalaktiske rommet (rommet mellom galaksene) er fylt med en tynn gass med en gjennomsnittlig tetthet på mindre enn ett atom per kubikkmeter. Hoveddelen av galaksene er organisert i et hierarki av galaksehoper, som i sin tur vanligvis danner større superhoper. Ved de største skalaene er disse forbindelsene generelt arrangert i sjikt og filamenter som er omgitt av enorme tomrom.\n\n\n", + "question": "Hva er en galakse?", + "answers": { + "answer_start": [ + 22 + ], + "text": [ + "et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent som forsøksvis er kalt mørk materie" + ] + } + }, + { + "id": "1580", + "document_id": "210", + "context": "Grunnbeløpet i folketrygden\nGrunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng.\nGrunnbeløpets størrelse ble før 2011 vedtatt av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Grunnbeløpet reguleres årlig (fra 1991) med virkning fra 1. mai.\nFra 1. mai 2019 tilsvarer G 99 858 kroner.\nStortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år.\nTidligere G-beløp\nÅr\nBeløp\n2019\n99 858 kroner\n2018\n96 883 kroner\n2017\n93 634 kroner\n2016\n92 576 kroner\n2015\n90 068 kroner\n2014\n88 370 kroner\n2013\n85 245 kroner\n2012\n82 122 kroner\n2011\n79 216 kroner\n2010\n75 641 kroner\n2009\n72 881 kroner\n2008\n70 256 kroner\n2007\n66 812 kroner\n2006\n62 892 kroner\n2005\n60 699 kroner\n2004\n58 778 kroner\n2003\n56 861 kroner\n2002\n54 170 kroner\n2001\n51 360 kroner\n2000\n49 090 kroner\n1999\n46 950 kroner\n1998\n45 370 kroner\n1997\n42 500 kroner\n1996\n41 000 kroner\n1995\n39 230 kroner\n1994\n38 080 kroner\n1993\n37 300 kroner\n1992\n36 500 kroner\n1991\n35 500 kroner, etter dette har justeringsdato fast vært 1. mai\n1990\n1.5: 34 000 kroner, 1.12: 34 100 kroner\n1989\n1.1: 32 700 kroner\n1988\n1.1: 30 400 kroner, 1.4: 31 000 kroner\n1987\n1.1: 29 900 kroner\n\n\n", + "question": "Hva var grunnbeløpet i folketrygden 1.5 2019?", + "answers": { + "answer_start": [ + 674 + ], + "text": [ + "99 858 kroner" + ] + } + }, + { + "id": "3746", + "document_id": "652", + "context": "Frp-tillitsvalgt i Rogaland siktet for voldtekt\nIfølge Stavanger Aftenblad skal overgrepet ha skjedd på hotell Scandic Maritim i Haugesund sist helg. Mannen ble onsdag anmeldt for voldtekt. Både mannen og kvinnen er i 20-årene.\n– Jeg kan bekrefte at jeg ble informert søndag morgen om at det hadde skjedd en uønsket hendelse natt til søndag, sier leder Bente Thorsen i Rogaland Frp til avisen.\nEtter å ha snakket med de involverte, anbefalte hun at saken ble anmeldt.\nFjernet fra alle verv\nHun opplyser at den anmeldte er fratatt alle verv i partiet og også strøket fra valglistene inntil videre. Hva som videre skjer, er avhengig av hva politiets etterforskning viser.\nPolitiadvokat Stian Eskeland i Sørvest politidistrikt bekrefter i en pressemelding at mannen ble anmeldt onsdag. Han opplyser at han ikke ble pågrepet før fredag ettersom han har vært på reise.\n– Vi mottok anmeldelsen onsdag. Mistenkte ble pågrepet fredag, og fikk da status som siktet. Siktede skal avhøres i løpet av dagen, opplyser Eskeland.\n– Hun har det tøft\nKvinnens bistandsadvokat, Helene Haugland, forteller til VG at hennes klient har det vanskelig.\n– Hun har det tøft, og det er vanskelig for henne, men hun blir godt ivaretatt av partiet og kontaktpersonen hun har der, forteller Haugland.\nHun opplyser at fornærmede og siktede er partifeller.\n– Det er viktig at hun får ro, og at politiet får etterforsket saken skikkelig, sier bistandsadvokaten.\nVaretekt ikke avgjort\nPolitiet etterforsker nå saken taktisk og teknisk.\n– Vi er veldig tidlig i etterforskningsfasen, og vi undersøker nå hva som er skjedd. Vi har foretatt avhør av fornærmede, samt flere vitneavhør. Utover dette kan vi ikke si mer på nåværende tidspunkt, sier politiadvokat Stian Eskeland.\nPolitiet har ikke tatt stilling til om mannen skal varetektsfengsles.\nLedelsen i Frp sentralt ønsker ikke å kommentere hendelsen overfor NTB. Statssekretær Atle Simonsen (Frp) henviser i en tekstmelding til at det er Thorsen som kommenterer saken.", + "question": "Hvordan ønsker Haugland at politiet skal etterforske saken?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1395 + ], + "text": [ + "skikkelig" + ] + } + }, + { + "id": "445", + "document_id": "54", + "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n", + "question": "Hvem bygde Fjell festning?", + "answers": { + "answer_start": [ + 393 + ], + "text": [ + "den tyske okkupasjonsmakten" + ] + } + }, + { + "id": "508", + "document_id": "61", + "context": "Byutvidelser i Oslos historie\nByutvidelser fra 1624 til 1839, tegnet inn på kart fra ca. 1837. Fra Roede 2016, s. 135.\nByutvidelser i Oslos historie har øket Oslo bys og Oslo kommunes areal fra å omfatte Kvadraturen i 1624, mindre enn en kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer etter den siste, mindre byutvidelsen i 1980.\nAv fire store byutvidelser er tre – 1839, 1859 og 1878 – knyttet til den voldsomme byveksten på 1800-tallet; byen fikk det arealet den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Kristiania (byens navn til 1925) ble landets eneste murby etter kontinentale forbilder, med et rutenett av gater, plasser og fire etasjer høye murgårder i lukkede kvartaler, dagens indre by.\nBygrensen mellom 1878 og 1948 lar seg lese i dagens by, fordi Aker herred, som lå rundt Kristiania, strittet imot byens kjennetegn: murtvang, gateregulering, høy tetthet, høye kommunale utgifter for å ta i bruk tidens tekniske nyvinninger: vann og kloakk, sporvei, gass. Utenfor grensen fra 1859 ble trehus bygget i raskt tempo før murtvangen kom (Ny York), og det samme skjedde før 1878, da med blant andre Rodeløkka, Kampen og Vålerenga.\nI 1948 slo Oslo og Aker seg sammen til det som med et ubetydelig unntak er dagens by, i en situasjon med stor bolignød etter andre verdenskrig og vilje til å bygge på de store jordbruksområdene i Aker. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mye mer preget av biltrafikk og med mye mindre tett befolkning enn indre by. Marka, det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal, ble også en del av byen.\nNye kommunikasjonsmidler var med å gjøre byveksten mulig, fra en hest- og fotgjengerby frem til sporveien kom i 1875 og byen kunne strekkes rundt tre kilometer ut fra sentrum, og til mellom- og etterkrigstidens ytre by preget av bil og T-banen.\n\n\n", + "question": "Hvilket vernede område er del av Oslo by?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1536 + ], + "text": [ + "Marka" + ] + } + }, + { + "id": "568", + "document_id": "72", + "context": "Bodø\nBodø (lulesamisk: Bådåddjo; pitesamisk: Buvdda; nordsamisk: Budejju) er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø er Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere, og er administrasjonssenter i fylket.\nI Nord-Norge har kun Tromsø kommune større folketall, men til gjengjeld er Bodø det mest folkerike tettstedet i landsdelen. Tettstedet Bodø, som definert av Statistisk sentralbyrå, har innbyggere per . Bodøregionen, som ble definert av en stortingsmelding fra 2002, dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Den hadde innbyggere per , og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.\nBodø kommune ligger sentralt midt i fylket, og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som tilsammen dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger alle sør i kommunen. Disse fire utgjør Bodø kommunes fire kommunedeler, som er områdene utenfor bydelene. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre for å ivareta lokale interesser.\nBodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen, da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder, men da vannet trakk seg tilbake ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark.\nDet stabile fiskeriet gjorde at Bodø ble tildelt bystatus den 20. mai 1816. Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, sånn at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet. Bodø fikk imidlertid ikke en umiddelbar befolkningsutvikling, først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og siden den gang har tettbebyggelsen vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs riksvei 80, og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.\n\n\n", + "question": "Hva kalles Bådø på nordsamisk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 65 + ], + "text": [ + "Budejju" + ] + } + }, + { + "id": "1642", + "document_id": "222", + "context": "Kevin Davies\nKevin Davies (født 26. mars 1977 i Sheffield, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Preston i League One.\nSpillerkarriere\nChesterfield\nDavies var en viktig brikke av Chesterfield som nådde semifinalen i FA-cupen i 1996-97 sesongen, etter å ha scoret hat-trick mot sin nåværende klubb på Burnden Park, før de tapte i en kontroversiell kamp mot Middlesbrough.\nSouthampton\nHan skiftet til Southampton i mai 1997, og i sin første sesong scoret han ni ligamål og imponerte mange. Han scoret et flott solo-mål mot Everton på Goodison Park og scoret også i 1-0 seieren mot Manchester United.\nBlackburn\nBlackburn signerte ham for £ 7,5 millioner i juli 1998, ti ganger så mye som Southampton hadde betalt for ham et år tidligere. Chesterfield fikk ikke mer penger fra hans overganger, siden de ikke hadde klart å forhandle frem en bedre avtale. Som en del av avtalen gikk James Beattie motsatt vei. Han scoret bare ett ligamål, og Blackburn rykket ned denne sesongen.\nRetur til Southampton\nSouthampton re-signerte sin tidligere spiss i bytte mot Egil Østenstad i august 1999. Men han fikk bare to ligakamper, og ble utvist i ett tap mot Liverpool, etter at han kom inn som innbytter for Mark Hughes. Han kjempet for å komme seg på førstelaget gjennom de neste fire årene, men var ofte kun innbytter.\nBolton\nSommeren 2003 signerte han for Bolton, hvor han innfridde med en gang. Denne sesongenvar han i god form, scoret ti ganger og startet hver eneste seriekamp. Han avsluttet sesongen ved å vinne klubbens Player of the Year Award og scoret trøstemålet for laget i Liga Cup-finalen.\nDen 31. januar 2009, ble Davies klubbens kaptein etter salg av Kevin Nolan til Newcastle United. I hans første kamp som kaptein scoret han to mål i Bolton's 3-2 seier over Tottenham.\nI den påfølgende kampen, hjemme mot West Ham scoret han sitt 50 mål for Bolton, og hans 10. for sesongen.\n\n\n", + "question": "Hvem ble kaptein for Bolton etter at Kevin Nolan gikk til Newcastle?", + "answers": { + "answer_start": [ + 13 + ], + "text": [ + "Kevin Davies" + ] + } + }, + { + "id": "721", + "document_id": "93", + "context": "Blodveien\n:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).\nFra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.\nBlodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.\nKrigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.\nDa Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.\nBotn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.\nVed krigens slutt var det rundt krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.\n\n\n", + "question": "Hvordan ble krigsfangene som bygde Blodveien behandlet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 868 + ], + "text": [ + "grusomt" + ] + } + }, + { + "id": "3901", + "document_id": "682", + "context": "Prissmell på populære varer: – Det er et betydelig prishopp\nSelv om prisene på mange varer faller, slik Nettavisen Økonomi skrev fredag, er det noen varer som har fått kraftige hopp.\nDet viser statistikk hentet av Enhver.no, som gjennomfører Nettavisen Økonomis dagligvarebørs.\n- Vi ser at enkelte varer som har gigantvolum, som melk og kjøttdeig, har blitt betydelig dyrere i år, sier Tom H. Ystaas i Enhver.no til Nettavisen Økonomi.\n13 prosent dyrere\nKjedenes billigste kjøttdeig kostet 36,90 kroner ved slutten av fjoråret. Den koster nå 39,90 kroner, en oppgang på 8,1 prosent.\nTine Skummet melk kostet 14,90 ved slutten av fjoråret. Den har nå hoppet til 16,90 kroner, en oppgang på 13,4 prosent.\n- Det er ganske mye. Det er et betydelig hopp, sier Ystaas.\nPrishoppene går imot den generelle utviklingen denne uken, hvor Enhver.no melder om fall i prisene på en rekke varer.\nMer prispress\nYstaas ser tegn til at det er økt prispress i markedet denne uken. Han viser til at flere av kjedene til stadighet gjør småkutt i prisene på en rekke store varer, som Big One Classic og Tine meierismør. Målet er å være hele tiden litt billigere enn konkurrentene.\nFør virket det som om kjedene var fornøyde med å være like billigere, men vi ser en endring nå. Selv om kuttene i seg selv er små, kan de over tid ha mye å si for prisen over tid. Du kan si at retningen er forbrukervennlig, sier Ystaas.\n- For meg ser det ut som om Kiwi er kjeden presser markedet. De vinner med ti øre på en rekke varer, sier han.\nI kåringen kom Rema 1000 på en uvant fjerdeplass, noe Ystaas tror kan skyldes at de ikke følger godt nok med på kutte til konkurrentene.\n- Når de andre kjedene kutter noen tiøringer, så kan det virke som om Rema ikke helt følger med, sier han.\nDu kan se hele pristesten denne uken her:", + "question": "Hvem gjennomfører Nettavisen Økonomis dagligvarebørs?", + "answers": { + "answer_start": [ + 214 + ], + "text": [ + "Enhver.no" + ] + } + }, + { + "id": "2079", + "document_id": "493", + "context": "– Fire bortkastede år\nELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig.\n– Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet.\nDet sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen.\n– Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil.\nReaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned.\n– Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun.\n– En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen.\nSent å varsle opprydning\n– Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen.\nOslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015.\nSiden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til.\n– Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han.\n– Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han.\n– Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til.\nOslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg.\n– Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.", + "question": "Hvem er pasientombud i Oslo?", + "answers": { + "answer_start": [ + 178 + ], + "text": [ + "Anne-Lise Kristensen" + ] + } + }, + { + "id": "1214", + "document_id": "157", + "context": "Kruttsammensvergelsen\nOmslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist.\nKruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen.\nDe mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates.\nSammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering.\nDetaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre.\nHendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.\n\n\n", + "question": "Når var rettsaken mot medlemmene i Kruttsammensvergelsen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1316 + ], + "text": [ + "27. januar 1606" + ] + } + }, + { + "id": "2286", + "document_id": "525", + "context": "Realiteter, ikke skremsler\nNei til EUs leder, Kathrine Kleveland, hevder i DN 1. juli at EØS-tilhengerne driver med skremsler når det advares mot å erstatte EØS-avtalen med handelsavtalen fra 1971. Den ga jo tollfrihet på industrivarer. At det er en fullstendig utdatert handelsavtale, affiserer ikke EØS-motstanderne. Det er en grunn til at Efta arbeider for å oppdatere sin eksisterende handelsavtaler, selv de som ble inngått etter århundreskiftet. Det er fordi de ikke er tilpasset dagens handelsmønstre og innhold hvor blant annet tjenester utgjør en stadig større andel.\nKleveland hevder endog at siden vi følger EUs regelverk når vi går ut av EØS, kan vi bare fortsette med det, så trengs ingen grensekontroll. Det illustrerer at Nei til EU ikke ser forskjellen på EØS-avtalen og en handelsavtale. EØS-avtalen gjør Norge til medlem i det indre marked. Dermed blir dette markedet som et hjemmemarked å regne for norsk eksportindustri, både for varer og tjenester.\nDet er ikke nok å følge kvalitetskravene i det indre marked, det må kontrolleres. I EØS skjer den kontrollen gjennom Esa (og kommisjonen for EU-medlemmene). For tredjeland blir det grensekontroll.\nDet norske eksportbedrifter i tillegg mister ved å bytte ut EØS med en handelsavtale, er den trygghet det gir å konkurrere innenfor samme regelverk og tilgangen til det store offentlige innkjøpsmarkedet i EU, på like vilkår. Et overvåkningsorgan og en domstol å gå til, om man blir diskriminert. Mener Kleveland dette ikke betyr noe?\nI tillegg gjør EØS-avtalen oss nordmenn i praksis til EU-borgere med de rettigheter det gir til arbeid og bosetting i alle våre europeiske naboland. Titusenvis benytter den muligheten og med den beskyttelse EØS-avtalen gir mot diskriminering på grunn lag av nasjonalitet. Hvorfor vil Nei til EU ta fra folk denne muligheten?\nDessuten vil Schengen-avtalens passfrihet og andre fordeler gå fløyten, siden vi ikke lenger er innenfor det indre marked og derved ikke lenger en del av den frie bevegelsen som vi har nytt godt av i Norden siden 1950-årene.\nDet å skulle erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, handler lite om toll. Først og fremst handler det om alt dette andre.", + "question": "Hvilket marked er Norge del av som følge av EØS-avtalen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 841 + ], + "text": [ + "det indre marked" + ] + } + }, + { + "id": "2749", + "document_id": "600", + "context": "Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer\nBlomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix\nDen siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.\nMannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.\nI januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.\nI forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.\nMoren kom seg unna\nEritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.\nMoren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.\nDen siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.\nTysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.\nKjente ikke ofrene\nMannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.\nDen grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.\nInnenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.", + "question": "Hvor ble eritreeren pågrepet av politiet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1517 + ], + "text": [ + "to kvartaler unna stasjonen" + ] + } + }, + { + "id": "936", + "document_id": "119", + "context": "Eleonore av Aquitaine\n:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine\nEleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.\nVåpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.\nEleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.\nSå snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.\n\n\n", + "question": "Hva het de to barna til Eleonore og Ludvig VII?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1000 + ], + "text": [ + "Marie og Alix" + ] + } + }, + { + "id": "732", + "document_id": "94", + "context": "Riksforsamlingen\nRiksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på bededager allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.\nRiksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge representert. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt eidsvollsmennene eller fedrene på Eidsvoll.\nForsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag. 17. mai blir med rette feiret som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.\n\n\n", + "question": "Hvem var konge i Norge fra 17. mai 1814?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1465 + ], + "text": [ + "Christian Frederik" + ] + } + }, + { + "id": "629", + "document_id": "80", + "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n", + "question": "Hva gjorde den syvende koalisjonen etter slaget ved Waterloo?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1894 + ], + "text": [ + "invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII" + ] + } + }, + { + "id": "2761", + "document_id": "209", + "context": "Flyvert tatt med 90 ganger beløpet han oppga\nFire kabinansatte hos American Airlines ble mandag kveld arrestert for å ha forsøkt å smugle inn til sammen over 22.000 dollar inn i USA fra Chile. Foto: Wilfredo Lee / AP\nPolitiet i Miami gjennomførte mandag kveld en rutinesjekk blant de kabinansatte på et American Airlines-fly fra Chile til USA, og oppdaget at tre flyvertinner og en flyvert hadde mer enn urent mel med seg i posen. Det skriver CNN.\nFlyverten Carlos Alberto Munoz-Moyano oppga til en grensevakt at han hadde med seg 100 dollar, rundt regnet 914 kroner. En tilfeldig sjekk viste at Munoz-Moyano faktisk hadde meg seg 9000 dollar, som han senere oppga til politet.\nIfølge amerikansk lov har du lov til å ta med deg opptill 10.000 dollar, hvis du rapporterer det til myndighetene ved å fylle ut et skjema på forånd. Det hadde vedkommende ikke gjort, og etter å ha blitt tatt med litt over 82.000 kroner, altså 90 ganger beløpet han oppga ble politiet mistenksomme.\nLES OGSÅ: American Airlines-passasjerer måtte gjøre fra seg i plastposer og flasker\nHadde med seg over 200.000 kroner\nDet førte til at de andre i kabinbesetningen også ble undersøkt, og det viste seg at tre av Munuz-Moyanos kolleger på American Airlines-flighten også hadde med seg store mengder penger som de ikke hadde rapportert inn.\nMiaria Delpilar Roman-Strick ble tatt med 7300 dollar, omtrent 67.000 kroner, mens Maria Isabel Wilson-Ossandon ble tatt med litt over 58.000 kroner. En fjerde person, Maria Beatriz Pasten-Cuzmar, ble også arrestert av politet, uten at det er oppgitt hvilken rolle hun spilte i det hele.\nAlle fire har blitt siktet for hvitvasking av penger, ved å unngå å rapportere inn beløpene i tillegg til at de ikke hadde lisens til å føre så mye penger inn i landet. Politiet oppgir at de totalt har beslaglagt 22.671 kroner, som tilsvarer litt over 207.363 kroner.\nLES OGSÅ: Advarer afroamerikanere mot å reise med American Airlines", + "question": "Hvor mye penger hadde den mannlige flyverten faktisk med seg?", + "answers": { + "answer_start": [ + 631 + ], + "text": [ + "9000 dollar" + ] + } + }, + { + "id": "1352", + "document_id": "178", + "context": "Huset Crawford\nHuset Crawford var en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland. Opprinnelig ble navnet stavet på en fransk måte; Crauford.\nTil tross for den franske stavemåten av navnet Craufurd/Crawford eller tilsvarende anglofisering er familien ikke fullstendig normannisk. Crawford er muligens en oversettelse fra Strathclyde-gælisk i betydningen «overgang i blod», hvor cru er blod, og overgang eller krysning er ford; altså cruford, eller Crawford. Innenfor Crawfords landområder i Lanarkshire finnes ruinene av en gammel førhistorisk festning på høyre side av øvre River Clyde hvor mytene forteller om mange blodige konflikter mellom romere og britoner.\nHuset Crawford liker å fremstille seg som ekte keltere eller av caledonisk avstamning, men all slektsforskning viser delvis til dansk stamfar. På begynnelsen av 1100-tallet slo en Tor Leivsson fra Perthshire, som i skotske krøniker omtales som Thorlongus (Thor the Tall) av Merse (Ednam), seg ned i området. Han var sønn av Leiv, eller Lefwin, eller i gammelengelsk skrivemåte, Leofwine. Han flyktet fra det nordlige England da Vilhelm Erobreren hadde en form for etnisk utrenskning i områdene rundt Northumbria.\nTors sønn, Svein Torsson, omtales som Swane Thorson av Swinton. Han giftet seg øyensynlig lokalt og fikk en sønn kalt Galfridus Swaneson av Crawford. Svein Torsson, stamfar til Huset Ruthven, hadde en datter som ble giftet med en Alan (anglofisering av Gregan), den yngste sønn til den 4. jarl av Richmond i Yorkshire, som igjen nedstammer fra Normandie. Huset Crawford oppsto som en miks mellom norsk og anglo-normannisk blod.\nGalfridus de Craufurd, en sønn av Svein, ble gitt land i Clydesdale av kong David I av Skottland (1124 – 1153). Dennes sønner, Gregan de Craufurd og Johannes de Craufurd, var riddere i den skotske kongens tjeneste på midten av 1100-tallet. Kong David var den som anerkjente familien og tildelte land i Strathclyde, kalt Crawfordjohn, og i Galloway, Dalmagregan. Familiens motto er Tutum Te Robore Reddam – Jeg vil gjøre deg trygg med styrke.\n\n\n", + "question": "Hva var Huset Crawford?", + "answers": { + "answer_start": [ + 34 + ], + "text": [ + "en adelig slekt med opprinnelsested i Ayrshire i Skottland" + ] + } + }, + { + "id": "623", + "document_id": "80", + "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n", + "question": "Når var slaget ved Ligny?", + "answers": { + "answer_start": [ + 806 + ], + "text": [ + "Den 16. juni 1815" + ] + } + }, + { + "id": "3800", + "document_id": "661", + "context": "Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres\nPhilip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.\nDet er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå.\n– Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland.\nFikk tips om siktet\nTerrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17).\nVisepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer.\nPolitidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer.\nPolitidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak.\nSlår sammen evaluering\nPST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom.\n– Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen.\nLørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.", + "question": "I hvor mange timer ble Manshaus avhørt på lørdag?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1910 + ], + "text": [ + "tre" + ] + } + }, + { + "id": "668", + "document_id": "87", + "context": "Nikolai Astrup\nNikolai Johannes Astrup (født 30. august 1880 i Bremanger i Nordre Bergenhus amt, død 21. januar 1928 i Førde i Sogn og Fjordane) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.\nAstrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var s��rlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.\nNaturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.\nAstrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.\nHans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.\n\n\n", + "question": "Hvor gammel var Nikolai Astrup da han døde?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1742 + ], + "text": [ + "47 år" + ] + } + }, + { + "id": "636", + "document_id": "81", + "context": "Vinterkrigen\nVinterkrigen (finsk: ', russisk: ') brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa under perioden som på engelsk er kjent som The Phony War.\nSovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, ettersom statsgrensen mellom Finland og Sovjetunionen etter russernes mening lå for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Sovjets leder Josef Stalin hadde forventet å erobre hele landet innen slutten av 1939, men den heroiske motstanden fra finnene sinket og stoppet de tallmessig overlegne sovjetiske invasjonsstyrkene.\nFinland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker. Et britisk-fransk ekspedisjonskorps ble etablert, men forlot aldri britiske eller franske havner, da deres tiltenkte rolle i realiteten var kontroll av de svenske malmfeltene i Nord-Sverige. Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.\nUnder store deler av krigen forsøkte Finland å forhandle via den svenske regjeringen. De fleste henvendelsene resulterte imidlertid bare i at Sovjetunionen skjerpet kravene, og ved fredsslutningen måtte Finland avstå større landområder enn det som lå i det opprinnelige kravet fra høsten 1939. Hadde ikke de finske styrkene holdt ut, er det imidlertid sannsynlig at hele Finland ville blitt okkupert.\nØnsket om revansje, samt andre politiske omstendigheter, førte Finland inn i fortsettelseskrigen (juni 1941 – høsten 1944). Vinterkrigen viste Sovjetunionens ledere at landets militære styrker hadde store svakheter, og etter fredsavtalen med Finland ble disse manglene forsøkt utbedret. Tyskland tolket vinterkrigen som et tegn på at sovjetstyrkene var svake, og at det var mulig å invadere og okkupere landet. Tyskland invaderte Sovjet under operasjon Barbarossa i 1941, men klarte bare å okkupere den delen som ligger vest for linjen Leningrad-Moskva-Rostov.\n\n\n", + "question": "Hvem ledet Sovjet i 1939?", + "answers": { + "answer_start": [ + 785 + ], + "text": [ + "Josef Stalin" + ] + } + }, + { + "id": "1026", + "document_id": "130", + "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n", + "question": "Når i spillet Journey er det noe tekst?", + "answers": { + "answer_start": [ + 940 + ], + "text": [ + "i begynnelsen og slutten" + ] + } + }, + { + "id": "2653", + "document_id": "188", + "context": "La Nydalen få sin park\nBoliger i Nydalen. FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX.\nAksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» krever i et opprop på Min Sak.no at Oslo kommune omregulerer eller kjøper tilbake den såkalte T-banetomten i Sandakerveien, slik at det kan anlegges en park på tomten. Oppropet har i skrivende stund mottatt nesten 2500 underskrifter, og aksjonistene har også betydelig politisk støtte lokalt. Nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg, Ingeborg Briseid Kraft (V), sier til Aftenposten at hun «støtter forslaget 100 prosent», mens Terje Olav Moen (AP), leder for bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité, hevder overfor Nordre Aker Budstikke at «dette er det tverrpolitisk enighet om».\nSå er da også aksjonistenes krav svært forståelig. Nydalen er et av hovedstadens tettest bebygde og hurtigst voksende områder, med 3150 leiligheter og studenthybler, samt 3000 nye boliger under oppføring eller planlegging, men har ikke ett eneste større, offentlig grøntareal. I en lokal barnehage leker barna på «gress» av plast, mens Fernanda Nissen skole, som åpnet i 2016, har mindre enn en tredjedel av anbefalt uteareal til rådighet, og muligheten for utegym er begrenset. Dette er selvsagt ingen holdbar situasjon.\nDet er det private eiendomsutviklingsselskapet Avantor som eier T-banetomten. Den er per i dag regulert til industriområde, men selskapet ønsker omregulering til boligformål. Administrerende direktør Øystein F. Thorup mener et kommunalt oppkjøp ville være «feil bruk av offentlige midler», og hevder dessuten at «en vesentlig del av behovet» for grøntarealer i området dekkes av Avantors egne planer for tomten.\nDét framstår ikke som noen troverdig påstand. Avantor har stått for store deler av utviklingen i Nydalen de siste årene, og har prioritert å bygge høyt og tett. Uansett er ikke dette en sak hvor kommunen kan abdisere. Innbyggernes lovfestede rett til tilgang på rekreasjonsområder er alt for viktig til å overlates til private aktører. Byrådet må ta ansvar for at Nydalen får sin park.", + "question": "Hvordan har den private aktøren Avantor prioritert å bygge i Nydalen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1788 + ], + "text": [ + "høyt og tett" + ] + } + }, + { + "id": "2262", + "document_id": "521", + "context": "Wall Street utløser kraftig kjøpssignal – S&P 500 er i «det gylne krysset»\n«Det gylne krysset» er navnet på en teknisk indikator som er ansett som et kraftig kjøpssignal. (Foto: DN)\nBørsoppgangen i USA fortsetter. Mandag kveld steg Wall Street til nye høyder, drevet av positive nøkkeltall fra både Kina og USA. Med ett ser ikke den økonomiske situasjonen i verdens to største økonomier så svart ut likevel.\n– Industrien i USA holder seg bra oppe og signaliserer fortsatt god vekst i amerikansk økonomi, skriver Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets i en rapport tirsdag morgen.\nDen brede indeksen S&P 500 består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA. Den har steget i ti av årets 13 første uker.\nSå langt i år er indeksen opp 14,4 prosent, og det kraftige børsfallet fra i fjor høst er nå hentet inn igjen.\nMandag denne uken brøt indeksen opp gjennom «det gylne krysset» – som er et kraftig kjøpssignal.\nMotsatt av «dødskrysset»\n«Det gylne krysset» er det stikk motsatte av «dødskrysset», som DN skrev om flere ganger i fjor høst. Begge kryssene er en form for teknisk analyse, som forsøker å forutsi hvordan aksjer og indekser vil utvikle seg i fremtiden, basert blant annet på hvordan utviklingen har vært tidligere.\nDette står i motsetning til fundamental analyse, hvor analytikerne heller ser på hvor mye et selskap tjener.\nI teknisk analyse er det vanlig å operere med ulike former for glidende gjennomsnitt. Når børsene stiger over lengre tid, vil indeksen ligge over 200 dagers glidende gjennomsnitt.\nDa børsfallet begynte i fjor høst, brøt S&P 500 ganske raskt ned gjennom 50 dagers glidende gjennomsnitt. Et par uker senere brøt indeksen gjennom 200 dagers glidende gjennomsnitt – et markert salgssignal.\nSå – ved inngangen til desember – kom «dødskrysset». Da brøt 50 dagers glidende snitt ned gjennom 200 dagers glidende snitt, og børsene skjøt fart nedover.", + "question": "Hva er etternavnet til sjefsøkonomen i Nordea Markets?", + "answers": { + "answer_start": [ + 519 + ], + "text": [ + "Olsen" + ] + } + }, + { + "id": "52", + "document_id": "6", + "context": "John Lennon\nJohn Winston Lennon, kjent som John Lennon (endret til John Ono Lennon etter inngått ekteskap med Yoko Ono; født 9. oktober 1940 i Liverpool, død 8. desember 1980), var en britisk låtskriver, vokalist og gitarist. Han dannet The Beatles, som etter hvert ble verdens kommersielt mest suksessrike band, bestående av Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Richard Starkey. Sammen med McCartney komponerte John Lennon en rekke sanger. Til sammen 27 av dem toppet listene enten i Storbritannia eller i USA. Av disse regnes åtte som helt eller nesten helt Lennon-skrevne: «A Hard Day's Night», «I Feel Fine», «Ticket to Ride», «Help!», «Day Tripper», «All You Need Is Love», «The Ballad of John and Yoko» og «Come Together». Lennon har også markert seg med andre sanger som «Lucy in the Sky with Diamonds», «Strawberry Fields Forever», «Tomorrow Never Knows» og «Across The Universe» blant flere.\nMot slutten av The Beatles' karriere ble John Lennon introdusert for den amerikanske avantgardistiske kunstneren Yoko Ono, og sammen utforsket de avantgardistisk musikk. Da The Beatles ble oppløst, delvis på Lennons initiativ, ga han ut flere album og singler, enten i samarbeid med Ono og Plastic Ono Band, eller på egen hånd. Albumene var ujevne og musikkstilen varierte fra klassisk rock 'n' roll til popmusikk til eksperimentell og avantgardistisk musikk, både politisk og ikke-politisk. Lennon oppnådde relativt gode salgstall, men hadde bare én nummer 1-hit i USA som single-artist, «Whatever Gets You thru the Night». Flere andre sanger huskes i ettertiden, deriblant «Imagine», «(Just Like) Starting Over», «Power to the People», «Give Peace a Chance» og «Happy Xmas (War Is Over)».\nLennon var ofte rastløs. Hans første ekteskap, med Cynthia Powell i 1962, gikk dårlig trolig fordi han var mye vekk fra familien. Ekteskapet med Ono ble preget av mange utfordringer, deriblant Lennons kamp for å få innreise- og arbeidstillatelse i USA og Onos kamp for å få foreldreretten til sin datter fra et tidligere ekteskap. I 1973 kastet Ono ham ut av parets felles bolig i New York by. Lennon brukte da tiden på å spille inn sanger på egen hånd og å feste. Perioden på til sammen atten måneder ble av Lennon selv kalt «Den tapte helgen» («The Lost Weekend»). Da Lennon ble ferdig med platekontrakten med Apple Records og Ono tok ham tilbake, tilbrakte han de neste fem årene hjemme som husfar. Først i 1980 gikk han tilbake i platestudio, der han ga ut albumet Double Fantasy. Kort tid etter utgivelsen ble han skutt med fire skudd utenfor sin bolig i Dakota-bygningen i New York like før kl. 23.00 den 8. desember 1980. Han ble kjørt til sykehus og erklært død ved ankomst.\n\n\n", + "question": "Hvordan døde John Lennon?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2520 + ], + "text": [ + "skutt med fire skudd" + ] + } + }, + { + "id": "2705", + "document_id": "195", + "context": "Ni døde, 300 savnet etter at demning brast i Brasil\nStore områder ble oversvømmet av vann og leire da en demning brast i Brasil fredag.\nDeler av byen Brumadinho er evakuert, og brannmannskaper har jobbet iherdig for å redde folk fra gjørmemassene med helikopter og kjøretøyer som kan ta seg fram i søla.\nBrannmannskapene opplyste tidlig lørdag at de hittil har funnet ni døde, samtidig som de økte antallet som er savnet, til 300.\nTV-bilder viser tak som stikker opp av den rødbrune gjørma og veier som forsvinner i gjørmemassene. Guvernørens kontor melder at sju omkomne hittil er hentet ut.\nDemningen lå i tilknytning til en gruve i området, men årsaken til at den brast, er ikke kjent. Gruveselskapet Vale SA, som er Brasils største, opplyser at den rødbrune gjørma har nådd landsbyen Vila Ferteco, der Vale har sin kontorer.\nRedningsmannskapene sliter med å få oversikt over omfanget ettersom veier er oversvømt, og de må benytte helikopter.\n300 i arbeid\nVale opplyste tidligere at rundt 300 menn var i arbeid ved demningen da ulykken inntraff. Rundt 100 av dem er gjort rede for, men resten er savnet, og trolig er mange av dem døde.\nDe aller fleste av de savnede var ansatte i Vale, ifølge Vales direktør Fabio Schvartsmann.\nBrumadinho har en befolkning på 39.000. Byen ligger 60 kilometer sørvest for storbyen Belo Horizonte, som er delstatshovedstad i Minas Gerais.\nBrasils president Jair Bolsonaro opplyste at han skal inspisere området i helikopter lørdag.\nManglende regulering\nBolsonaros lovte i valgkampen å styrke brasiliansk økonomi, blant annet med omfattende deregulering av landets gruveindustri. Men miljøorganisasjoner sier at fredagens ulykke nettopp er et resultat av manglende regulering.\nGreenpeace sier at den siste ulykken er en sørgelig konsekvens av at brasilianske myndigheter og gruveselskaper ikke har lært av tragedier som bristen i Samarco-demningen i 2015 som kostet 19 mennesker livet og gjorde hundrevis hjemløse. Vale var også eier av Samarco, sammen den australske giganten BHP Billiton.\nSamarco regnes for å være Brasils verste miljøkatastrofe. 250.000 mennesker ble uten drikkevann og tusener av fisk døde før 60 millioner kubikkmeter forurenset elvevann omsider rant ut i havet. (NTB)", + "question": "Hvor mange fisk mistet livet som resultat av ulykka?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2124 + ], + "text": [ + "tusener" + ] + } + }, + { + "id": "774", + "document_id": "151", + "context": "Hodespill\nRoger Ruud: «Ikke tenk, bare sett utfor». FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX\n«Ikke tenk, bare sett utfor». Det var kjøreregelen til Roger Ruud da han skulle prestere i hoppbakken. Det gikk veldig ofte ganske bra. «Roger´n» fikk ikke så mange titler, men et navn som lever.\nFør helgen ga landslagssjef Martin Sjögren spillern sine fri. De kan ikke tenke fotball hele tida. De måtte få litt luft fra treninger og spillemøter.\nMen under VM tenker nok de fleste fotball mer eller mindre hele tida. Kunsten er å hygge seg med dem, og la de positive tankene leve.\nForan kampen mot Frankrike så vi leende jenter i spillerslusa, spillere som åpenbart gledet seg til anledningen. Men lite sto på spill. I den forstand at kampen ikke var avgjørende.\nI kveld er det annerledes. Tap kan gi konsekvens. Sannsyn-ligvis er Norge videre, men laget kan også i teorien bli sist i pulja. Skal man fokusere på deteller at festen fortsetter også mot midtsommerkvelden.\nSør-Korea er et ganske annerledes lag enn Norge. De ble utklasset av Frankrike og slått av Nigeria i en jevn kamp. Norge er favoritt. Men?\nAlle som har vært med på dette i en eller annen turnering som barn eller voksen, vet hvordan tankene leker. Sør-Korea har alt å vinne, de kan legge alt press på Norge, som er forventet å takle dette lett. Norge har levert to gode fotballkamper, men fikk ikke poeng i den siste. Nå må de ha poeng for å sikre avansement til cupspillet.\nDet er mye fokus på hodespill i fotball. Men begrepet handler bare om den fysiske biten. Det som foregår inne i hodene behandles mye mer lemfeldig. Noen lag har med psykolog i troppen, de aller fleste ikke. Norge har med samtalepartnere som skal «ta av press».\nMen øker ikke slike samtaler nettopp det mentale presset? Folk er forskjellig. Og takler det forskjellig.\n«Ikke tenk, bare sett utfor», sa Roger. Men han er vel ikke i Frankrike?", + "question": "Hvorfor må Norge få poeng nå?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1392 + ], + "text": [ + "for å sikre avansement til cupspillet" + ] + } + }, + { + "id": "3948", + "document_id": "692", + "context": "Kritiserer reiseregningsordning: - Åpenbart at systemet ikke er godt nok\nKRITIKK: – Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere, sier revisor Per Hanstad. Foto: Morten Brakestad\n– Når vi har hatt så mange saker er det helt åpenbart at det tillitsbaserte systemet ikke er godt nok. Det er ingen andre organisasjoner som har slike tillitsbaserte systemer, og det går helt klart an å lage et system med en bedre kontroll, dersom de ønsker det, sier Hanstad til VG.\nTirsdag avslørte Aftenposten at Ap-politiker Hege Haukeland Liadal har levert fiktive reiseregninger for over 60.000 kroner. Haukeland Liadal har innrømt dette.\nHanstad mener at gjentatte saker der politikere leverer fiktive reiseregninger er et tegn på at systemet er for dårlig, og at det går ut over tilliten til stortingsrepresentantene.\n– Det har vært så mange saker nå, og det burde være dokumentasjon nok på at det er på tide å endre systemet. Det er uheldig for den tilliten man er nødt til å kunne ha til stortingspolitikere.\nHanstad synes ikke forklaringen til Haukeland Liadal er troverdig. Haukeland Liadal har forklart Aftenpostens funn med at hun har bommet på datoer og at planlagte reiser har blitt avlyst, men at det likevel har blitt lagt inn refusjon for disse fordi de lå i kalenderen.\n– Med det omfanget som Aftenposten har dokumentert, høres det veldig rart ut at hun ikke husker å ha reist. Det høres ikke ut som en veldig troverdig forklaring, sier han.\n– Tror du det kan eksistere flere slike tilfeller, som ikke er avdekket?\n– Med tre saker som vedrører profilerte politikere på veldig kort tid, så er det i alle fall ikke unaturlig å stille dette spørsmålet. Det er jo også et paradoks at disse sakene avdekkes av Aftenposten og ikke av Stortingets eget kontrollsystem, sier han.", + "question": "Hvilken AP-politiker har levert fiktive reiseregninger?", + "answers": { + "answer_start": [ + 653 + ], + "text": [ + "Hege Haukeland Liadal" + ] + } + }, + { + "id": "1969", + "document_id": "475", + "context": "Mild mobilmoralisme\nNikolai Astrup (H).\nSamfunnet er blitt digitalisert i en blendende fart. Så fort at vi egentlig ikke har hengt helt med. Derfor kommer diskusjonene i etterkant. Men forsøk på å snu en allerede etablert digital praksis, framstår fort både som reaksjonære og moraliserende.\nNi av ti tiåringer har i dag en smarttelefon. Når de blir 13 og begynner på ungdomsskolen, har alle det. I likhet med de voksne. Det kan man mene hva man vil om, men det er et faktum at verden er organisert via en håndholdt dings. Slik lever vi nå. Og smarttelefonen er ikke Pandoras boks. Den er også kilde til mye godt. For store og små.\nDigitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er bekymra for at barna får tilgang for tidlig. I Klassekampen tirsdag sa han at foreldre bør ta ansvar og ikke gi barn en smarttelefon før de er 13. Han er bekymret for digital avhengighet og for potensielle digitale fallgruver på internett. Han oppfordrer foreldrene til å lage kollektive regler for adgang og bruk av mobilen.\nHan har noen poenger, digitaliseringsministeren. Han lufter en bekymring mange foreldre har. Dette er en problemstilling alle kjenner på kroppen, i hjemmene og på skolene. Og han skal ha for å våge å bringe litt forsiktig moralisme til torgs. Men Astrups budskap blir nok oppfattet som borgerskapets bekymring for allmuens børn. Avsender står litt i veien for budskapet. Vi tror uansett familiene er kloke og selv vil klare å finne den rette balansen, med de nødvendige regelsettene, uten statsrådlige formaninger.\nDet er også en blendende ironi i at Astrups egen regjering i stor skala har åpnet for å bruke lesebrett i undervisningen fra første trinn. Uten forskning, uten gode nok pedagogiske verktøy og læremidler, og egentlig uten særlige forbehold, er skoleverket snart fulldigitalisert. Det betyr mer skjermtid og større tilgang, og skaper atferd. Hvis regjeringen er så bekymret for podenes skjermtid at en statsråd mener de bør holde seg unna til de er tenåringer, er det åpenbart problematisk at alle får et lærebrett i hånda som velkomst til skolen.", + "question": "Hvem snakket Astrup med på tirsdag?", + "answers": { + "answer_start": [ + 725 + ], + "text": [ + "Klassekampen" + ] + } + }, + { + "id": "1862", + "document_id": "460", + "context": "BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner\nF-35.\nTotalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger.\nI årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes».\nProgramdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side.\nAps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\n– Skandale\nSps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende.\n– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa.\nPå Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig.\n– Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken.\nOgså hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner».\nStemmer ikke\nForsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om.\n– Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB.\nOgså Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.", + "question": "Hvilken rolle har Morten Klever i forsvarsdepartementet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 351 + ], + "text": [ + "Programdirektør" + ] + } + }, + { + "id": "691", + "document_id": "130", + "context": "Sigurd Kloumann\nSigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland.\nKloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet.\nI 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten.\nEtter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.\n\n\n", + "question": "Hvem samarbeidet Sigurd Kloumann med etter at Norge ble okkupert av Tyskland i andre verdenskrig?", + "answers": { + "answer_start": [ + 406 + ], + "text": [ + "den tyske okkupasjonsmakten" + ] + } + }, + { + "id": "12", + "document_id": "2", + "context": "Nord-Trøndelag\nNord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon.\nNavnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap.\nTrondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.\nNord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.\nNord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim.\nNord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.\n\n\n", + "question": "Når ble Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag slått sammen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1334 + ], + "text": [ + "2018" + ] + } + }, + { + "id": "43", + "document_id": "7", + "context": "Martin Luther\nMartin Luther (født 10. november 1483 i Eisleben i Det tysk-romerske rike, død 18. februar 1546 i Eisleben) var en tysk reformator og teolog som var en av de mest sentrale personene under reformasjonen.\nHan ble opprinnelig katolsk prest i augustinereremittenes orden. Han fikk en grundig utdannelse av sin orden og ble professor ved universitetet i Wittenberg. Tidlig i 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene, mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel innen måten avlat ble praktisert på – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirkene. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som allehelgensaften lørdag 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen, som han ifølge en mye omtalt, men noe svakt historisk belagt hendelse spikret opp på kirkedøren i Wittenberg. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år.\nI 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Hans bevegelse fikk noen tilbakeslag i forbindelse med den tyske bondekrigen og da det ikke lyktes å holde de kirkekritiske fraksjoner samlet på grunn av sprikende teologiske standpunkter. Luthers oversettelser av Bibelen hadde stor betydning for utviklingen av det tyske språket. Hans salmediktning inspirerte til fremblomstring av kristen menighetssang også innen andre trossamfunn. Hans ekteskap med nonnen Katharina von Bora ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet i det kontinentale Vest-Europa og Nord-Europa og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.\n\n\n", + "question": "I hvilket land lå Eisleben i 1483?", + "answers": { + "answer_start": [ + 54 + ], + "text": [ + "Eisleben" + ] + } + }, + { + "id": "548", + "document_id": "99", + "context": "Pink Floyd\nPink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Med dype tekster, eksperimentell musikk, episke komposisjoner, lydeffekter og sceneshow spekket med effekter har Pink Floyd blitt et av rockehistoriens mestselgende band og har solgt over 250 millioner album over hele verden\nDe mest kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (mer enn 14 år) uten å falle ut en eneste gang (1500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Bandet ble tidlig utsatt for interne konflikter, først i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av (ifølge et intervju av hans søster i 2008) psykiske lidelser og angst for folkemengder. I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979.\nWaters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell.\nBandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Siste gang bandet opptrådte samlet var i anledning Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen. Richard Wright døde 15. september 2008.\n\n\n", + "question": "Når mistet Richard Wright livet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1849 + ], + "text": [ + "15. september 2008" + ] + } + }, + { + "id": "665", + "document_id": "86", + "context": "Fugler\n* primitive nåtidsfugler\n* moderne nåtidsfugler\nFugler eller nåtidsfugler (Aves/Neornithes) er tobeinte, varmblodige virveldyr som nedstammer fra de skjellkledte, øglelignende sauropsidene. Det største særtrekket hos fugler er at kroppen er tilnærmet fullstendig dekket av fjær (fjærdrakt), noe man ellers ikke finner hos noen andre grupper med dyr. Ellers karakteriseres fugler av et hode der munnen former et nebb av hornstoff, forlemmer som er omdannet til vinger, en kropp som ender i en gump (en forlenget bakbart omdannet fra en kort øglelignende hale) og en mer eller mindre prominent stjert, og et skjelett med en forsterket hul konstruksjon, som reduserer vekten betraktelig i forhold til størrelsen. Den siste resten av skjellkledningen som dekket fuglenes fjerne forfedre, finnes i dag kun på føttene, men skjellene har hos noen arter i stor grad blitt erstattet med fjær. En av fuglenes mest framtredende egenskaper er at det lette skjelettet og de fjærkledde forlemmene (vingene) gjør de fleste artene i stand til sveve (fly) i luften. Alle nålevende arter antas å stamme fra en felles vegetarisk stamform som mistet tennene sine for omtrent 116 millioner år siden.\nAvhengig av hva man regner som en art, finnes det i dag mer enn fuglearter i verden. Fuglene varierer ekstremt mye i størrelse. Den minste arten er bikolibri som kun veier omkring , mens den største er strutsen som kan veie opp mot . Struts kan således altså veie ganger mer enn en bikolibri.\nFugler er svært forskjellige, også med hensyn til ernæring. De fleste artene er dagaktive, men noen er også nattaktive, for eksempel ugler. Noen arter er svært gode flygere som kan være på vingene i flere år (seilere), uten å være nedenom landjorden, mens andre tilbringer hele eller store deler av livet på bakken (terrestrisk), i trærne (trelevende) eller i tilknytning til vann (limnisk, marin eller akvatisk). Størst biologisk mangfold har fuglene i tropisk og subtropisk klima, men de er også godt tilpasset temperert og arktisk klima. Fuglene har dessuten tilpasset seg alle typer habitat, også de mest ekstreme (som saltsjøer, isødet i Antarktika, og den ekstremt tørre Atacamaørkenen i Andes), og de er spredd ut over alle klodens åtte økosoner.\n\n\n", + "question": "Hva gjør fugler i stand til å fly?", + "answers": { + "answer_start": [ + 941 + ], + "text": [ + "det lette skjelettet og de fjærkledde forlemmene" + ] + } + }, + { + "id": "132", + "document_id": "17", + "context": "Komet\nEn komet (fra , astēr komētēs, «hårstjerne», astronomisk symbol: ) er et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.\nKometenes periodiske omløpstid varierer fra noen få år til hundretusenvis av år. Enkelte passerer bare én eneste gang gjennom den indre delen av solsystemet før de fortsetter utover i rommet. Kometer med en kort periode antas å ha opphav i Kuiperbeltet eller i den spredte skiven utenfor Neptuns omløpsbane. Langperiodiske kometer antas å ha opphav i et område som er mye lengre fra solen, i Oorts sky, som består av fragmenter som ble til overs ved kondensasjonen av soltåken. Når andre stjerner kommer i nærheten av solsystemet og Oorts sky, kan de isete objektene skyves ut av sine baner og falle inn mot solen og planetene, hvor de får omløpsbane som en komet. På samme måte kan gasskjempenes gravitasjon forandre banene.\nKometer etterlater seg en hale av fragmenter. Hvis deres bane passerer jordens, kan det også oppstå meteorsvermer når jorden passerer gjennom halen. Eksempler er perseidene som oppstår hvert år mellom 9. og 13. august når jorden passerer kometen Swift–Tuttles bane. Kometen 21P/Giacobini–Zinner er kilden til draconidene som opptrer rundt 8.–10. oktober, og Halleys komet er kilden til meteorsvermen orionidene i oktober/november. Kometene kretser ofte i sin bane i tusenvis av år, og fragmenter kan ha blitt spredt gjennom hele banen. Derfor kan meteorsvermen observeres hvert år selv om kometen er langt unna.\nAsteroider består av silikater (stein) og metaller tvers igjennom, mens kometer består stort sett av frossent vann og frosne gasser. Utbrente og utdødde kometer, som har mistet sitt flyktige materiale, kan likevel ligne på asteroider.\n\n\n", + "question": "Hva er en komet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 76 + ], + "text": [ + "et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne" + ] + } + }, + { + "id": "115", + "document_id": "16", + "context": "Vinter-OL 1952\nVinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte.\nTotalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn.\nNorge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok.\nDet ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.\n\n\n", + "question": "Hvem vant vinter-OL 1952?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1185 + ], + "text": [ + "Norge" + ] + } + }, + { + "id": "1436", + "document_id": "188", + "context": "Åsbygda\n:Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune\nÅsbygda i Ringerike kommune.\nÅsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007.\nSalem i Åsbygda.\nÅsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer.\nÅsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt.\nGjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda.\nBygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.\n\n\n", + "question": "Hva var det gamle navnet på Åsbygda skole?", + "answers": { + "answer_start": [ + 704 + ], + "text": [ + "Kyta skole" + ] + } + }, + { + "id": "585", + "document_id": "107", + "context": "Bruce Springsteen\nBruce Frederick Joseph Springsteen (født 23. september 1949) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Springsteen er kjent for sin blanding av musikk, poetiske sangtekster og innslag av Americana sentrert rundt hjemstaten New Jersey. Springsteen har turnert og innspilt plater, hovedsakelig sammen med sin gruppe E Street Band, men også alene og sammen med andre musikere.\nSpringsteens innspillinger har bestått av både kommersielt tilgjengelige rockealbum og mer melankolske folkemusikkorienterte verker. Da han debuterte med den folkrockaktige Greetings from Asbury Park, N.J. (1973) ble han sammenlignet med Bob Dylan og Van Morrison. Albumet Born to Run (1975) var mer rock-preget. Med The River (1980) fortsatte han å skildre den amerikanske arbeiderklassens dagligliv, mens den lavmælte, akustiske Nebraska (1982) knyttet seg mere til folk music-tradisjonen. Hans største kommersielle suksess er Born in the U.S.A. (1984) med sju singleplater. Med plater som (1995) og We Shall Overcome: The Seeger Sessions (2006) har han markert sin tilknytning til den politisk engasjerte amerikanske folkemusikken, mens ' (2002) utkom i kjøvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Han har engasjert seg politisk i flere saker, som kjernekraftmotstand og støtte til Amnesty International, og har støttet de demokratiske presidentkandidatene John Kerry og Barack Obama.\nHan har solgt mer enn 65 millioner album i USA, og 200 millioner på verdensbasis, og han har mottatt en rekke priser, blant annet tyve Grammypriser, to Golden Globe-priser og én Oscarpris. Den 23. november 2016 ble han tildelt USAs høyeste sivile utmerkelse, Presidentens frihetsmedalje av president Barack Obama. Springsteen ble i 2004 rangert av magasinet Rolling Stone som den 23. største musikeren gjennom alle tider på bladets liste over de 100 største artister. I 2013 ble Springsteen av Rolling Stone rangert som verdens beste konsertartist. I 2015 rangerte Rolling Stone Springsteen som den 14. beste låtskriveren (Bob Dylan ble rangert som den beste).\n\n\n", + "question": "Hvem har Bruce Springsteen hovedsakelig gitt ut plater og reist på turne med?", + "answers": { + "answer_start": [ + 343 + ], + "text": [ + "sin gruppe E Street Band" + ] + } + }, + { + "id": "2576", + "document_id": "570", + "context": "Zuccarello scoret to - men Rangers tapte\nMats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix\nMats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap.\nFor etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode.\nFørst satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig.\nNew York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene.\nLikevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål.\nEtter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3.\nDet var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad.\nLikevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning.\n(NTB)", + "question": "Når scoret Letang 4-3-målet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 537 + ], + "text": [ + "etter drøye fire minutter" + ] + } + }, + { + "id": "3756", + "document_id": "654", + "context": "Her kommer steinraset mot byggefeltet\nStort steinras i Luster Video: 2211-tipser\nFredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme.\n– Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad.\n– Ble du redd?\n– Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen.\nRaset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen.\n– Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen.\nIngen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget.\n– Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen.\nTrodde først det var brann\nOrdføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen.\n– Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren.\nSentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger.\n– Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen.\nOrdføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra.\n– Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han.\nHøyr vekas BT20-podkast\nPå berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet.\nHøyr episodane her", + "question": "Hva heter kommunen der Kvalen er ordfører?", + "answers": { + "answer_start": [ + 837 + ], + "text": [ + "Luster" + ] + } + }, + { + "id": "1265", + "document_id": "164", + "context": "Pantera\nPantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år.\nI begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet.\nSelv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time.\nDet var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.\n\n\n", + "question": "Når ble Pantera dannet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 181 + ], + "text": [ + "i 1981" + ] + } + }, + { + "id": "3003", + "document_id": "271", + "context": "Nicki Bille dømt til ubetinget fengsel\nTidligere Rosenborg-spiller Nicki Bille ble fredag dømt til fire måneders fengselsstraff. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix\nDen tidligere Rosenborg-spilleren Nicki Bille (31) ble fredag dømt til fire måneders ubetinget fengsel for vold, trusler og besittelse av narkotika.\nBille, som spilte for Rosenborg i 2013 og 2014, erkjente i retten at han i ruspåvirket tilstand med luftpistol truet en syklist i København. Han erkjente også å ha vært i besittelse av 0,26 gram kokain.\nDerimot nektet han for å ha slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd, og for å ha truet en sykepleier da han var innlagt etter en skyteepisode\nI Københavns Byret ble 31-åringen kjent skyldig i samtlige fire forhold og dømt til fire måneders ubetinget fengsel. Ettersom Bille tidligere er dømt for vold, var det ikke aktuelt med en betinget dom, men han kan søke om å sone med fotlenke.\nDet er foreløpig ikke kjent om fotballspilleren anker dommen.\nSlet med misbruk\nFør dommen ble lest opp ble en såkalt personundersøkelse av Bille lest opp. Der kom det fram at han på slutten av fjoråret slet med misbruk av både alkohol og kokain.\nEtter at han i desember ble skutt i armen med et haglgevær i sin egen leilighet har han, etter eget utsagn, tatt et oppgjør med seg selv. De dårlige vennene omgås han ikke lengre, og han har fått hjelp til å få bukt til med misbruket.\n– Jeg har det virkelig godt. Jeg har fått gleden tilbake fordi jeg har sluttet, sier Bille.\nHan er for øyeblikket klubbløs, men uttrykker ønske om å fortsette fotballkarrieren – selv om hans høyre arm fortsatt er preget etter haglskuddet.\nDet var i forbindelse med behandlingen av skuddskadene at Bille var innlagt på sykehuset der han kom i klammeri med sykepleieren som han når er dømt for å ha truet.", + "question": "Hva må Nicki Bille sitte inne for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 294 + ], + "text": [ + "vold, trusler og besittelse av narkotika" + ] + } + }, + { + "id": "2868", + "document_id": "230", + "context": "Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord\nAnders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund\nNordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11.\nI det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden.\nDrøm\n– Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren.\nChristian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere.\nNå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien.\nJakter på rekord\nNordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo.\nNå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve.\nDagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere.\nNordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen.\n(©NTB)", + "question": "Hvordan endte det første settet mot Bryl og Fijalek?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1639 + ], + "text": [ + "23-21" + ] + } + }, + { + "id": "3937", + "document_id": "690", + "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna", + "question": "Hvilket syndrom har Neils sønn Zeke?", + "answers": { + "answer_start": [ + 476 + ], + "text": [ + "cerebral parese" + ] + } + }, + { + "id": "48", + "document_id": "5", + "context": "Tsjad\nTsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.\nPå begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.\nDet er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.\n\n\n", + "question": "Hvilke språk regnes som offisielle i Tsjad?", + "answers": { + "answer_start": [ + 823 + ], + "text": [ + "Arabisk og fransk" + ] + } + }, + { + "id": "608", + "document_id": "78", + "context": "Gresk mytologi\nDen greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten.\nGresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Moderne forskere har henvist til mytene og studert dem i et forsøk på å kaste lys over de religiøse og politiske institusjonene i det gamle Hellas og på den antikke greske sivilisasjonen.\nGresk mytologi består delvis av en stor samling fortellinger som forklarer opprinnelsen til verden, og livene og opplevelsene til vidt forskjellige guder, gudinner, helter, heltinner og andre mytologiske vesener. Disse beretningene var opprinnelig muntlig poetisk tradisjon. De greske mytene er i dag hovedsakelig kjent fra gresk litteratur. De eldste kjente litterære kildene, de episke diktene Iliaden og Odysseen, fokuserte på hendelsene rundt trojanerkrigen. To lengre dikt av Homers nesten samtidige, Hesiod, Theogonien og Arbeid og dager, inneholder beretninger om verdens skapelse, de etterfølgende guddommelige herskerne, menneskets tidsaldre, opprinnelsen til menneskets skjebne og opphavet til offerpraksisene. Myter er også tatt vare på i Homeriske hymner, i fragmenter av episke dikt i den episke syklus, i lyriske dikt, i tragediene fra det 400-tallet f.Kr., i verkene til forskere og poeter i den hellenistiske tidsalder og i forfattere i Romerrikets tid, eksempelvis Plutark og Pausanias.\nBetydningsfull kilder fra mykenske og minoiske områder har bidratt til å forklare mange av spørsmålene rundt Homers episke verk og gav arkeologiske bevis på mange mytologiske detaljer om guder og helter. Gresk mytologi ble også avbildet på mange bruksgjenstander. Geometriske former på keramikk i 700-tallet f.Kr. viser scener fra Trojanersyklusen samt noen av opplevelsene til Herakles. I de etterfølgende arkaiske, klassiske og hellenistiske periodene, dukker homeriske og forskjellige andre mytologiske scener og supplerer eksisterende litterære bevis.\n\n\n", + "question": "Hvor kommer gresk mytologi fra?", + "answers": { + "answer_start": [ + 261 + ], + "text": [ + "fra antikkens Hellas" + ] + } + }, + { + "id": "1821", + "document_id": "454", + "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.", + "question": "Hvem jobber Yngvill Ofstad for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 41 + ], + "text": [ + "Bergans AS" + ] + } + }, + { + "id": "1613", + "document_id": "216", + "context": "Ivar Kristianslund\nIvar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.\nKristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.\nKristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.\nHan var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).\nReligiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.\n\n\n", + "question": "Hvor fikk Ivar Kristianslund sin doktorgrad i teologi?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1004 + ], + "text": [ + "ved Knox University i Florida" + ] + } + }, + { + "id": "1403", + "document_id": "184", + "context": "Lager (øl)\nEt glass islandsk lager (pils).\nOrdet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.\nOrdet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet. Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.\nEtter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land. Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid. I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.\nI Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl. Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.\nI opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland. Den brukes også mye i Latin-Amerika.\n\n\n", + "question": "Ved hvilken temperatur foregår hovedgjæringen av en øl av typen lager?", + "answers": { + "answer_start": [ + 391 + ], + "text": [ + "ved 5–9 °C" + ] + } + }, + { + "id": "1867", + "document_id": "460", + "context": "BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner\nF-35.\nTotalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger.\nI årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes».\nProgramdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side.\nAps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\n– Skandale\nSps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende.\n– Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa.\nPå Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig.\n– Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken.\nOgså hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner».\nStemmer ikke\nForsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om.\n– Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB.\nOgså Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.", + "question": "Hvilket ord har forsvarsdepartementet fjernet fra årets statsbudsjett?", + "answers": { + "answer_start": [ + 338 + ], + "text": [ + "fastholdes" + ] + } + }, + { + "id": "958", + "document_id": "122", + "context": "Rosshavsgruppen\nKart over rutene til «Endurance», «James Caird» og «Aurora», depotruten til Rosshavsgruppen og den planlagte transantarktiske ruten til Weddellhavsgruppen:\nRosshavsgruppen var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914–17). Gruppens oppgave var å legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton gå i land ved Weddellhavet på motsatt side av kontinentet, og deretter gå tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter på den siste fjerdedelen av reisen.\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet «Endurance» med kurs mot Weddellhavet. På samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia før avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, «Aurora». Organisatoriske og økonomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den første sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med å mestre kunsten å ferdes i polarstrøk, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da «Aurora» slet seg løs av moringene under et kraftig uvær og ikke var i stand til å vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for døra.\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremvær, sykdom og tre dødsfall, maktet Rosshavsgruppen å gjennomføre sin oppgave til fulle i løpet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg å være til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte å nå land, og «Endurance» ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider å bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomføres og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da «Aurora», som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for å hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente på seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom «ga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.»\n\n\n", + "question": "Hvem ledet Endurance-ekspedisjonens hovedgruppe?", + "answers": { + "answer_start": [ + 498 + ], + "text": [ + "Shackleton" + ] + } + }, + { + "id": "645", + "document_id": "83", + "context": "Neil Young\nNeil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.\nHan ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.\nYoung bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette.\nNeil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.\n\n\n", + "question": "Hvordan er tekstene til Neil Young?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1812 + ], + "text": [ + "sarkastiske" + ] + } + }, + { + "id": "1718", + "document_id": "437", + "context": "Pressetopper slår alarm om infostopp fra sykehus\nGeneralsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Avdeling for traumatologi ved Ullevål sykehus slutter å sende ut anonymiserte tilstandsrapporter om pasienter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nI en melding sendt ut til sykehusets pressevakter legger avdelingen til grunn for avgjørelsen at «informasjonen tilhører til syvende og sist kun pasienten» og deres pårørende, skriver Journalisten.\n– Det er både feil lovforståelse, og en svært uheldig avgjørelse, som vi er nødt til å ta videre, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten.\n– Dette åpner for at det blir begått feil. At folk spekulerer i hva som har skjedd. Det er uheldig. Det offentlige skal bidra med nøktern, faktabasert informasjon, og det burde komme fra fagfolkene, sier Floberghagen.\nAlvorlige konsekvenser\nGeneralsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening viser til tirsdagens ambulansekapring, der et tvillingpar i en barnevogn var blant dem som ble påkjørt, som en advarsel om hva konsekvensene av et slik forbud kan være.\n– Om man skulle fulgt den policyen som avdelingen nå legger opp til den saken, ville vi i mediene måttet fortelle publikum at et tvillingpar ble påkjørt, men vi kan dessverre ikke fortelle om de lever eller er døde, eller hva slags helsetilstand de er i, for det vil ikke Ullevål sykehus fortelle oss, sier Jensen til Medier24.\n– Forstår reaksjonene\nKommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus sier han forstår reaksjonene.\n– Jeg har forståelse for at mediene har et oppdrag med å skaffe opplysninger, og bidra med opplysninger til allmennheten. Så må vi finne grensen for når man tråkker inn over i det som har med taushetsplikt å gjøre, sier Einrem.\nEinrem understreker at endringen kun er gjeldende for avdeling for traumatologi, og varsler at saken vil følges opp internt.\nTidligere i år innførte regionforetaket Helse vest samme ordning, men der gjelder informasjonsstansen alle avdelinger på alle sykehus.", + "question": "Hvilken stilling innehar Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund?", + "answers": { + "answer_start": [ + 678 + ], + "text": [ + "generalsekretær" + ] + } + }, + { + "id": "2781", + "document_id": "213", + "context": "Stjerneforvalter i trøbbel har begynt nedsalget i Thin Film\nNeil Woodford måtte i juni stenge sitt største fond på grunn av massiv kundeflukt. Ifølge selskapet ble avgjørelsen tatt for å sikre at investorenes interesser blir ivaretatt. (Foto: HANDOUT/Reuters/NTB Scanpix)\nEn rekke dårlige investeringer over de siste årene har i sommer innhentet en av Storbritannias mest kjente fondsforvaltere, Neil Woodford. Kundene begynte i år for alvor å bli lei av dårlige resultater, og trakk pengene sine ut av Woodford-fondene. Det skapte problemer for fondet som sitter på en rekke sure investeringer i små selskaper med illikvide aksjer.\nI begynnelsen av juni sjokkerte Woodford kundene og hele finansbransjen i London med å stenge nødutgangen i hans største fond, ifølge Financial Times. Kundene ble låst inne, for å gi Woodford tid til å kvitte seg med lite likvide investeringer i et storstilt brannsalg.\nNyheten bidro til kursfall i de to Oslo Børs-noterte selskapene Idex og Thin Film Electronics der Woodford-fond er blant de største aksjonærene. Begge disse selskapene har ikke vært noen god investering for Woodford de siste årene.\nMens Thin Film-aksjen har falt nær 95 prosent i verdi de siste tre årene, har Idex falt 77 prosent i den samme perioden.\nDumper Thin Film\nOnsdag kveld flagget Woodford Investment Management at fond de forvalter har solgt nær 50 millioner aksjer i Thin Film Electronics. Woodfords totale eierandel i Thin Film faller dermed til 23,2 prosent.\nDN har kontaktet Woodford og fikk torsdag ettermiddag et svar fra selskapets eksterne PR-rådgivere.\n– Woodford vil ikke kommentere denne saken, skriver Matthew Jones i kommunikasjonsbyrået Four.\n– Avgjørelsen om å forlenge stengningen av handelen i fondet ble tatt for å sikre at investorenes interesser blir ivaretatt. Det gir Neil og hans team den nødvendige tiden til å gjennomføre endringer i porteføljen som tidligere skissert for å levere det best mulige utfallet for investorene, skrev Woodford i en pressemelding i begynnelsen av juli.", + "question": "Hvor mye har Thin Film-aksjen falt de siste 3 åra?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1166 + ], + "text": [ + "nær 95 prosent" + ] + } + }, + { + "id": "3889", + "document_id": "679", + "context": "Elevene skal bestemme, ikke politikerne\nInnleggforfatterne Tonje Nilsen, leder i Troms og Finnmark Unge Høyre, og Hege Christin Bjørkmann, varaordførerkandidat Alta Høyre, ved Alta videregående skole. Foto: Brede Mathisen.\nArbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt går alle til valg på å fjerne elevenes rett til å velge skole. I Oslo har det røde byrådet foreslått at en mulig løsning er at elevene kan trekke lodd og håpe på det beste. Denne løsningen håper vi aldri vil komme til Troms og Finnmark. Det er urettferdig for elevene våre.\nI andre deler av landet foreslår de å erstatte retten til å velge selv med det de så fint kaller for nærskoleprinsippet. Da er det postnummeret og hvor foreldrene bor som skal avgjøre hvor elevene skal gå på skole. Dette har også Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt foreslått i nye Troms og Finnmark. Ingen av disse løsningene gir elevene muligheten til å si ifra om hva de selv ønsker. Elevene vet best og er selvstendig til å kunne velge skole selv.\nFritt skolevalg er en uendelig mye bedre og mer rettferdig løsning, enn et tilfeldig sjansespill venstresiden foreslår. Like viktig som retten til å velge skole er retten til å velge bort en dårlig skole. Kvaliteten på skolene i Finnmark har økt med fritt skolevalg. Skolene må jobbe hardere for å tilby elevene den beste undervisningen. Dette gir elevene en bedre skolehverdag.\nFritt skolevalg betyr mest for de som trenger det mest. Mange elever sier at retten til å velge skole har reddet dem. Mange elever blir fortsatt mobbet på skolen. Mange trives ikke eller er fanget i et dårlig miljø. Med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiets løsning må elevene gå på skole med de samme menneskene 3 år til. Uansett hvor mye de mistrives. Dette påvirker motivasjonen, kan ødelegge selvtillit og er fullstendig uholdbart.\nVi vil ha verdens beste skole for alle elever. Da må vi også anerkjenne at det ikke er en skole som er verdens beste for alle. Høyres forslag viser at det har noe å si hvem som styrer både fylkene og Norge. Hvis du vil velge skole selv – da må du stemme Høyre.", + "question": "Hva er det som bestemmer hvilken skole elever havner på ved bruk av nærskoleprinsippet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 671 + ], + "text": [ + "postnummeret og hvor foreldrene bor" + ] + } + }, + { + "id": "3902", + "document_id": "682", + "context": "Prissmell på populære varer: – Det er et betydelig prishopp\nSelv om prisene på mange varer faller, slik Nettavisen Økonomi skrev fredag, er det noen varer som har fått kraftige hopp.\nDet viser statistikk hentet av Enhver.no, som gjennomfører Nettavisen Økonomis dagligvarebørs.\n- Vi ser at enkelte varer som har gigantvolum, som melk og kjøttdeig, har blitt betydelig dyrere i år, sier Tom H. Ystaas i Enhver.no til Nettavisen Økonomi.\n13 prosent dyrere\nKjedenes billigste kjøttdeig kostet 36,90 kroner ved slutten av fjoråret. Den koster nå 39,90 kroner, en oppgang på 8,1 prosent.\nTine Skummet melk kostet 14,90 ved slutten av fjoråret. Den har nå hoppet til 16,90 kroner, en oppgang på 13,4 prosent.\n- Det er ganske mye. Det er et betydelig hopp, sier Ystaas.\nPrishoppene går imot den generelle utviklingen denne uken, hvor Enhver.no melder om fall i prisene på en rekke varer.\nMer prispress\nYstaas ser tegn til at det er økt prispress i markedet denne uken. Han viser til at flere av kjedene til stadighet gjør småkutt i prisene på en rekke store varer, som Big One Classic og Tine meierismør. Målet er å være hele tiden litt billigere enn konkurrentene.\nFør virket det som om kjedene var fornøyde med å være like billigere, men vi ser en endring nå. Selv om kuttene i seg selv er små, kan de over tid ha mye å si for prisen over tid. Du kan si at retningen er forbrukervennlig, sier Ystaas.\n- For meg ser det ut som om Kiwi er kjeden presser markedet. De vinner med ti øre på en rekke varer, sier han.\nI kåringen kom Rema 1000 på en uvant fjerdeplass, noe Ystaas tror kan skyldes at de ikke følger godt nok med på kutte til konkurrentene.\n- Når de andre kjedene kutter noen tiøringer, så kan det virke som om Rema ikke helt følger med, sier han.\nDu kan se hele pristesten denne uken her:", + "question": "Hvor mye mer koster kjøttdeig i år enn i fjor?", + "answers": { + "answer_start": [ + 570 + ], + "text": [ + "8,1 prosent" + ] + } + }, + { + "id": "462", + "document_id": "56", + "context": "Andre verdenskrig\nAndre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.\nI juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.\n\n\n", + "question": "Hvilken strid er den mest altomfattende i verdenshistorien?", + "answers": { + "answer_start": [ + 18 + ], + "text": [ + "Andre eller Annen verdenskrig" + ] + } + }, + { + "id": "230", + "document_id": "27", + "context": "Depresjon\nDepresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n", + "question": "Hvor sendes de elektriske støtene ved ECT?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1850 + ], + "text": [ + "gjennom hjernen" + ] + } + }, + { + "id": "3907", + "document_id": "683", + "context": "Konspirasjoner om kraftpolitikken\nI 26 punkter kommer han med en rekke feilaktige påstander. Å gå inn på hver av dem vil ta for mye spalteplass, men for å ta tak i fire av dem: Norge kommer ikke til å eksportere minst halvparten av vannkraften til Europa. Det aller meste av kraften vår vil fortsatt bli brukt i Norge. Strømprisen kommer ikke til å bli flerdoblet. Utbyggingen av vindkraft skjer ikke for å kompensere for “et planlagt kraftunderskudd”. Smarte strømmålere (AMS) installeres ikke av hensyn til vindkraft. De vil heller ikke tvinge husholdningene til å lage mat sent på kvelden, men bidrar til at vi unngår å bygge mer kostbart strømnett enn nødvendig.\nI 2018 ble det produsert snaut 146 terawattimer (TWh) kraft i Norge. Av dette ble rundt ti TWh eksportert. Det aller meste av kraften ble altså brukt i Norge. Slik vil det fortsatt være. De to kraftkablene til Storbritannia og Tyskland som er under bygging vil øke eksportkapasiteten med i underkant av ti prosent av totalproduksjonen. Samtidig øker mulighetene for å importere strøm når vi trenger det, som tilfelle var i fjor sommer.\nVannkraften står for rundt 96 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge. Vindkraft står for rundt to prosent. Om noen år vil den utgjøre rundt ti prosent av totalproduksjonen. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, arbeider for tiden med en nasjonal ramme for vindkraft. Formålet er å styre lokaliseringen av vindkraft til de mest egnede områdene, og å skjerme sårbare og særlig konfliktfylte områder. Den er ikke en utbyggingsplan med tallfestet mål.\nHandegård skriver at Norges vannkraftressurser har tjent arbeidsliv og husstander på en fortreffelig måte i hundre år. Det er helt riktig, og skyldes at ressursene har blitt forvaltet på en klok måte. Tidligere beslutninger tok hensyn til datidens utfordringer. Nå må vi ta hensyn til dagens realiteter. Vi bruker strøm på nye måter når elbiler og ferger skal lades. Nye teknologier kommer på banen og energisystemene i landene omkring oss endrer seg når klimagassutslippene skal reduseres. Å sikre at kraftressursene våre forvaltes like klokt i årene som kommer er nettopp det energipolitikken legger opp til.", + "question": "Hva står for rundt 96 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1103 + ], + "text": [ + "Vannkraften" + ] + } + }, + { + "id": "1173", + "document_id": "152", + "context": "Finlandssvensker\nOmråder hvor den finlandssvenske befolkningen bor\nFinlandssvenskenes prosentmessige andel av Finlands befolkning\nÅr\nProsent\n1610\n17,5\n1749\n16,3\n1815\n14,6\n1880\n14,3\n1900\n12,9\n1920\n11,0\n1940\n9,5\n1960\n7,4\n1980\n6,3\n2000\n5,6\n2010\n5,4\nFinlandssvenske er en betegnelse på personer som tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland som snakker finlandssvensk. Denne minoriteten utgjør i overkant av 5 % av befolkningen.\nBegrepet brukes bare om de som er født og oppvokst i Finland, slik at personer som har flyttet til Finland fra Sverige ikke regnes som finlandssvensker, selv om de fleste av dem er registrert som svenskspråklige i den offisielle statistikken.\nDen finlandssvenske befolkningen har svært lange røtter, men det er ikke klart hvor langt tilbake. Det er arkeologiske funn tilbake fra jernalderen, og det er dokumentert innflytting i stor skala fra Sverige til Finland på 11- og 1200-tallet.\nPå 1700-tallet var den finlandssvenske andelen av befolkningen på rundt 20 %, men da var ikke de finskspråklige landskapene Karelen med Kexholms län og det østre Nyland regnet med, da dette var avstått til Russland. Andelen har siden denne tiden sunket jevnt. Da Storfyrstedømmet Finland ble etablert, var Karelen igjen en del av Finland, og den finlandssvenske andelen sank da til 14,6 %.\nDen nasjonalromantiske bølgen utover på 1800-tallet ble støttet av de russiske makthaverne, som en motvekt mot Sveriges innflytelse i landet. Denne bevegelsen førte til krav om at landet skulle ha finsk som administrasjonsspråk, da det ble talt av rundt 90 % av befolkningen. I denne nasjonale bølgen var det flere kjente og innflytelsesrike finlandssvenske familier som gikk over til å snakke og bruke finsk som språk. Mange tok dessuten finskspråklige navn (se for eksempel Juho Kusti Paasikivi). Andre finlandssvensker så dette som begynnelsen på en russifisering av landet, og lanserte slagordet «Svenska i dag – finska i morgon – ryska i övermorgon».\n\n\n", + "question": "Når sank den finlandssvenske andelen i Finland ned til 14,6 prosent?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1181 + ], + "text": [ + "Da Storfyrstedømmet Finland ble etablert" + ] + } + }, + { + "id": "3028", + "document_id": "276", + "context": "Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.\nAmanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.\nNora Mørk kan være på vei bort fra Györ.\nDet bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.\nKurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.\n– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.\nVegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY\nLandslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.\n– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.\nKurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.\nÅge Harald Drangsholt\nDen meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.\n– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.\nGyör vant Champions League både i 2017 og i 2018.\nKurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.\nNettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.", + "question": "Hvordan passer Amanda inn i Györs spillestil?", + "answers": { + "answer_start": [ + 960 + ], + "text": [ + "perfekt" + ] + } + }, + { + "id": "2256", + "document_id": "519", + "context": "Elbilventelistene\nI Bertel O. Steen har vi, som importør av ni bilmerker, behov for å kommentere de råd om elbilmarkedsføring som Christopher Mortensen fremsatte i innlegg i DN 16. januar. Han påstår at de store bilprodusentene bremser utviklingen på elbil. Sannheten er at bilprodusentene gjennomgår stor omstilling og teknologisk transformasjon. Reuters skrev denne uken at verdens største bilprodusenter vil bruke 2500 milliarder kroner på batterier og elbilproduksjon.\nMortensens merkevareråd til bilimportører og forhandlere er å droppe å markedsføre diesel- og bensinbiler og kun presentere drømmebilen som kommer om et par år. Det er noen haker ved rådet: Det overser mange kunders behov i dag. De som trenger en stor bil med hengerfeste og ikke har råd til å betale nærmere en million, mangler for tiden de gode elektriske bilene.\nVi forvalter lister med 10.000 ivrige elbilkunder, og som importør er vi prisgitt fabrikkenes tidsplan og tildeling. Underveis melder vi tydelig fra til våre fabrikker om forrykende elbilsalg og særnorske tilstander og gjør alt som står i vår makt for å sikre elbiler til norske kunder. Men for å forstå ubalansen i det norske markedet må man innse at Norge utgjør kun 0,2 prosent av verdensmarkedet, altså forsvinnende lite for produsentene i Tyskland, Frankrike og Korea.\nEU har bestemt at alle bilprodusenter som selger biler i Europa må ha et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 95 gram i 2021. For å få snittet ned blir produsentene nødt til å ha null- og lavutslippsbiler i porteføljen fra 2020. Bilprodusentene har derfor et laserfokus på 2020 for å nå de tøffe målene. Takket være norsk elbilpolitikk ligger Norge an til å havne langt innenfor, med rundt 68 gram/km i 2019. Sett med norske øyne skulle vi gjerne sett at EU-kravet slo inn tidligere.\nVi er midt i et teknologiskifte, og som bilimportør må vi både vinne ventelistekampen på elbiler og selge nye, sikre biler med utslippsgjerrig forbrenningsmotor og avansert renseteknologi.", + "question": "Hvilket merkevareråd har Christopher Mortensen til bilimportørene?", + "answers": { + "answer_start": [ + 542 + ], + "text": [ + "å markedsføre diesel- og bensinbiler og kun presentere drømmebilen som kommer om et par år" + ] + } + }, + { + "id": "998", + "document_id": "126", + "context": "Venus' atmosfære\nVenus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.\nAtmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.\nI motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.\nTil tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.\n\n\n", + "question": "Hva kan ha ledet til den kraftige drivhuseffekten på Venus?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1722 + ], + "text": [ + "fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser" + ] + } + }, + { + "id": "732", + "document_id": "142", + "context": "Start: Tor-Kristian Karlsen utsatt for grov vold\nTor-Kristian Karlsen, her fra en tidligere anledning. FOTO: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix\nTor-Kristian Karlsen, sportslig leder i Start, ble overfalt og utsatt for grov vold like etter midnatt lørdag. Det skjedde da han var på vei hjem til sin leilighet i Oslo etter å ha spist middag hos venner, skriver Start i en pressemelding tirsdag ettermiddag.\n– Jeg har det etter forholdene bra, men det er klart det er skremmende å bli utsatt for et slikt overfall, sier Karlsen i pressemeldingen.\nStart skriver at Karlsen ble sendt til sykehus og operert, og er nå utskrevet.\n– Det er alvorlig og trist at en slik hendelse kan skje, og vi er selvfølgelig rystet over at noe slikt har skjedd med en av våre ansatte. Vi har fullt fokus på å gi Tor-Kristian den roen og støtten han trenger fremover, slik at han kommer seg 100 prosent på beina igjen. Samtidig kjenner jeg Tor-Kristian godt nok til å vite at han veldig snart ønsker å være med å bidra til at vi i Start kan nå våre mål, sier arbeidende styreleder i Start En Drøm Christopher Langeland.\nLangeland har så langt ikke besvart våre henvendelser tirsdag.\n– Det er sjokkerende. Helt uvirkelig at noe sånt skal skje, sier Start-trener Joey Hardarson.\nIfølge VG skal Karlsen ha pådratt seg kjevebrudd og hjerneblødning fra hendelsen. Avisen skriver at hendelsen skal ha skjedd på Grünerløkka.\nIfølge pressemeldingen fra Start er hendelsen politianmeldt. Janne Kroglund, vaktleder ved kriminalvakten i Oslo, sier til Fædrelandsvennen at det ennå ikke foreligger en formell anmeldelse, men at det er gjort en avtale om at anmeldelsen skal legges inn onsdag. Da vil det også bli tatt imot forklaring, sier Kroglund.\nStart opplyser at Karlsen selv ønsker ro, og ikke vil kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt.\nKarlsen har vært sportslig leder i Start i snart to år, etter å ha kommet til klubben sommeren 2017. Han har tidligere jobbet i klubber som Monaco og Zenit St. Petersburg.", + "question": "Hvorfor har Start fokus på gi Tor-Kristian Karlsen støtte og ro?", + "answers": { + "answer_start": [ + 838 + ], + "text": [ + "slik at han kommer seg 100 prosent på beina igjen" + ] + } + }, + { + "id": "2530", + "document_id": "563", + "context": "Brann på Ranheim Papirfabrikk\nTrondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nTrondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nHELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen\nPolitiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag.\nNødetater rykket ut til stedet.\nPolitiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet.\nHåvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent.\n- Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral.\nAutomatisk brannalarm\nOle-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem.\n- I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård\nPå vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra.\nVed ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes.\n- Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård.\nEn sendt til legesjekk\nDet var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk.\n- En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte.\nSmørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv.\n- Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård.\nKlokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket.\nTips oss! Har du opplysninger, bilde eller video?\nTelefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no", + "question": "Hvordan går det med de to som ble evakuert etter brannen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1792 + ], + "text": [ + "bra" + ] + } + }, + { + "id": "2193", + "document_id": "510", + "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.", + "question": "Hva ønsker daglig leder i BioCosmos at stiftelsen skal være?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1439 + ], + "text": [ + "en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen" + ] + } + }, + { + "id": "2509", + "document_id": "159", + "context": "Pelosi vil ikke stille Trump for riksrett\nNancy Pelosi frykter at en riksrettssak mot Donald Trump vil splitte den amerikanske befolkningen.\n– Det vil splitte landet. Og han er rett og slett ikke verdt det, sier hun i et intervju med avisa Washington Post.\nPelosi antyder at hun kun vil støtte en riksrettssak hvis det kommer fram opplysninger som fører til tverrpolitisk enighet om at Trump bør avsettes.\nRepublikanere i Kongressen har reagert positivt på Pelosis uttalelser, mens andre republikanere har påpekt at utspillet ikke vil tas godt imot av demokrater. Trumps talskvinne Sarah Sanders sier hun er «enig» med Pelosi.\n– Riksrett bør ikke være et alternativ her, sier hun.\nAvventer Mueller\nHovedgrunnen til at andre medlemmer av Det demokratiske partiet ønsker en riksrettssak, er mistankene om at Trumps medarbeidere samarbeidet med Russland i valgkampen i 2016. Formålet hevdes å ha vært å undergrave valgkampen til Hillary Clinton.\nSå langt har ikke mistankene ført til stor aktiv motstand mot Trump i Det republikanske partiet. Spesialetterforsker Robert Mueller forsøker å finne ut om det er hold i mistankene, og det er ventet at han snart vil legge fram en rapport om hva han har avdekket.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nPelosi får støtte\nSamtidig har demokratene via kontrollkomiteen i Kongressen, ført en bred og høyprofilert etterforskning av Trumps utenlandsinvesteringer i blant annet Russland. Leder for kontrollkomiteen i Kongressen, demokraten Elijah Cummings, sier han i likhet med Pelosi ikke ønsker riksrett.\n– Kongressen må gjøre hjemmeleksen. En riksrettssak krever tverrpolitisk samarbeid, noe vi ikke har nå. Jeg har inntrykk av at denne saken kun kan avgjøres i valglokalene, sier Cummings.\nDemokrater reagerer\nPelosis utspill vil imidlertid skape spenninger med demokrater som ønsket riksrett fra dagen demokratene fikk flertall i Representantenes hus. Flere i partiet så på resultatet fra mellomvalget i fjor som en god mulighet til å sette politisk press på Trump.\n– Pelosi sier han ikke er verdt det. Er det å forsvare vårt rettssystem, verdt det? Er ikke det å holde presidenten ansvarlig for kriminalitet, verdt det? Eller skal USA bare gi opp kampen for prinsipper? spør demokraten Tom Steyer, som har lansert en kampanje for å stille Trump for riksrett.", + "question": "Hvordan har republikanere i kongressen reagert på Pelosis uttalelser?", + "answers": { + "answer_start": [ + 445 + ], + "text": [ + "positivt" + ] + } + }, + { + "id": "2625", + "document_id": "579", + "context": "Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten\nRedningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix\n– Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\nSøket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann.\n– Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas.\nDet er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen.\nEt titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland.\nEn ble reddet\nRedningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag.\nDet var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund.\nDen ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet.\nPå jobb for oppdrettsselskap\nPersonen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter.\n– Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag.\nDe savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK.\nDet var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.", + "question": "Hvorfor tror redningslederen at den savnede mannen er omkommet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 290 + ], + "text": [ + "summen av tid, værforhold og temperatur" + ] + } + }, + { + "id": "2515", + "document_id": "562", + "context": "Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025\nGranåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nTrondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker.\nOnsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim.\n– Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).\n– Burde vært over 200 millioner\nI en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid.\nTrondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større.\n– Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB.\nDet har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner.\nPrøver for tredje gang\nTrondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025.\nEn avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020.\nSist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.", + "question": "Hvem er ordfører i Trondheim kommune?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1030 + ], + "text": [ + "Rita Ottervik" + ] + } + }, + { + "id": "2649", + "document_id": "188", + "context": "La Nydalen få sin park\nBoliger i Nydalen. FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX.\nAksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» krever i et opprop på Min Sak.no at Oslo kommune omregulerer eller kjøper tilbake den såkalte T-banetomten i Sandakerveien, slik at det kan anlegges en park på tomten. Oppropet har i skrivende stund mottatt nesten 2500 underskrifter, og aksjonistene har også betydelig politisk støtte lokalt. Nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg, Ingeborg Briseid Kraft (V), sier til Aftenposten at hun «støtter forslaget 100 prosent», mens Terje Olav Moen (AP), leder for bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité, hevder overfor Nordre Aker Budstikke at «dette er det tverrpolitisk enighet om».\nSå er da også aksjonistenes krav svært forståelig. Nydalen er et av hovedstadens tettest bebygde og hurtigst voksende områder, med 3150 leiligheter og studenthybler, samt 3000 nye boliger under oppføring eller planlegging, men har ikke ett eneste større, offentlig grøntareal. I en lokal barnehage leker barna på «gress» av plast, mens Fernanda Nissen skole, som åpnet i 2016, har mindre enn en tredjedel av anbefalt uteareal til rådighet, og muligheten for utegym er begrenset. Dette er selvsagt ingen holdbar situasjon.\nDet er det private eiendomsutviklingsselskapet Avantor som eier T-banetomten. Den er per i dag regulert til industriområde, men selskapet ønsker omregulering til boligformål. Administrerende direktør Øystein F. Thorup mener et kommunalt oppkjøp ville være «feil bruk av offentlige midler», og hevder dessuten at «en vesentlig del av behovet» for grøntarealer i området dekkes av Avantors egne planer for tomten.\nDét framstår ikke som noen troverdig påstand. Avantor har stått for store deler av utviklingen i Nydalen de siste årene, og har prioritert å bygge høyt og tett. Uansett er ikke dette en sak hvor kommunen kan abdisere. Innbyggernes lovfestede rett til tilgang på rekreasjonsområder er alt for viktig til å overlates til private aktører. Byrådet må ta ansvar for at Nydalen får sin park.", + "question": "Hvor mange studenthybler og leiligheter finnes i Nydalen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 838 + ], + "text": [ + "3150" + ] + } + }, + { + "id": "1983", + "document_id": "478", + "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.", + "question": "Hvem var den norske landslagssjefen irritert på mot slutten av kampen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 464 + ], + "text": [ + "dommerne" + ] + } + }, + { + "id": "3914", + "document_id": "686", + "context": "Bygg billigere\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Foto: Troms fylkeskommune\nUnderskuddsbudsjetteringa som både Troms og Finnmark har gjort, viser tydelig motvilje mot sammenslåing fra begge fylkene. Særlig Troms-politikerne skal ha kritikk for å binde kapital til eget fylke fremfor å satse på nyfylket. Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard, er et slikt eksempel.\nSkolenes Landsforbund har påvist at Stangnes videregående skole er en fullt fungerende skole som er godt vedlikeholdt og vil kunne fungere i mange år til. Med enkle renoveringer vil denne skolen være av de bedre videregående skolene i storfylket. Likevel vil Fylkesrådet i Troms legge denne ned og flytte skolen til Harstad Skipsindustri sitt sentrumsprosjekt.\nProsjektet i Sør-Troms innebærer også en sammenslåing av tre videregående skoler. Det prosjekter har ingen hast og kan gjennomføres med en mye mindre innvestering. Det er skole for yrkesfag som er kostbar. Dagens bygningsmasse på Stangnes kan brukes. Her er tomta stor nok, nærhet til idrettsanlegg og til natur og passelig lang avstand til kjøpesenter slik at skolekantinas sunne mattilbud fortsatt blir brukt.\nÅ bygge ut Stangnes videregående skole for studiespesialiserende utdanningsprogram, samt enkle ombygginger, vil bare koste en brøkdel av kostnadene på HSI-tomta. At Fylkesrådet har kjøpt den sentrumsnære tomta er ikke noe argument for å gå videre med det prosjektet. Ei tomt må kunne selges.\nPolitikerne bør også ta med miljøavtrykket. Det vil ta ca 40 år før et nybygg vil gi positivt utslag i miljøregnskapet opp mot renovering av eksisterende bygningsmasse. I klimakampen har vi ikke 40 år på oss.\nEtter Skolenes Landsforbund sin mening er Fylkesrådets framgangsmåte kritikkverdig. Å presse igjennom sammenslåing av skolene på rekordtid har gått ut over elevene og undervisningsarbeidet. Fylkesrådet har ignorert de ansattes meldinger. Men at de planlegger å gå videre med prosjektet uten å vurdere skolebehovet i resten av det nye storfylket, må være sterkt provoserende for Finnmark. En fylkessammenslåing som innledes med å bruke mest mulig penger før sammenslåing, er dømt til å havarere.\nDenne uttalelsen ble enstemmig vedtatt på årsmøtet ti SL Harstad og omegn.", + "question": "Hva er et eksempel på at Troms satser på eget fylke?", + "answers": { + "answer_start": [ + 424 + ], + "text": [ + "Ny videregående skole i Sør-Troms til en milliard" + ] + } + }, + { + "id": "769", + "document_id": "150", + "context": "Guterres advarer mot dramatisk klimakrise\nAntónio Guterres ber landene som kommer til FNs klimatoppmøte, om å love større kutt enn de gikk inn for i Parisavtalen. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB scanpix\nAntónio Guterres oppfordrer lederne som kommer til klimatoppmøtet om en snau måned, til å bli enige om å kutte mer i klimagassutslippene enn det de har lovet i Parisavtalen fra 2015. FN-lederen sa at smeltingen av Grønlandsisen er dramatisk og at årene 2015 til 2019 er de fem varmeste som er målt noensinne.\n– Vi ligger mye dårligere an enn vi gjorde i Paris. Det er tvingende nødvendig at landene blir enige om å gå lenger enn det som ble lovet i Paris, sa Guterres da han kom på besøk på siste dag av G7-toppmøtet i Biarritz mandag.\nTrump uteble\nPresident Donald Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, men Guterres sier delstater, byer og bedrifter «har kapasitet til å levere på klimafeltet».\nTrump uteble også fra klimadiskusjonen på den siste dagen av toppmøtet i franske Biarritz, men vert Emmanuel Macron forsikrer at Trump stiller seg bak gruppens tiltak for å bekjempe de pågående skogbrannene i Amazonas. Den franske presidenten sier G7-landene vil finansiere et brannfly og stille opp med 20 millioner euro – rundt 200 millioner kroner – til slukkingsarbeidet i regnskogen, som han omtalte som verdens lunger.\n– Vi må svare på ropet fra skogen som brenner i Amazonas, sa Macron mandag. Han har allerede omtalt situasjonen i Amazonas som «en internasjonal krise» og hadde det som en av hovedsakene under G7-møtet.\nSkogplanting\nG7-landene er også blitt enige om å støtte en plan for å få tilbake skogområder som er gått tapt. Denne mer langsiktige planen skal avdekkes på toppmøtet i New York i september, ifølge en av Macrons rådgivere.\nGuterres sa at skogplanting er nødvendig «for å bevare denne universelle arven, som er avgjørende for velferden til verdens befolkning».\nEn plan om nyplanting av skog må godkjennes av Brasil og av urfolksgruppene som bor i Amazonas.", + "question": "Hva oppfordrer lederen for FN lederne som kommer til klimatoppmøtet, til?", + "answers": { + "answer_start": [ + 292 + ], + "text": [ + "å bli enige om å kutte mer i klimagassutslippene enn det de har lovet i Parisavtalen fra 2015" + ] + } + }, + { + "id": "1035", + "document_id": "131", + "context": "Flower (videospill)\nFlower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.\nI Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.\nFlower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.\nFlower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences.\nFlower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.\n\n\n", + "question": "Når ble videospillet Flower lansert for PlayStation 3?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1550 + ], + "text": [ + "12. februar 2009" + ] + } + }, + { + "id": "619", + "document_id": "79", + "context": "Karl III Johan\nKarl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte, (født 26. januar 1763 i Pau, død 8. mars 1844), var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.\nBernadotte vervet seg som menig soldat i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som underoffiser avanserte han raskt under den franske revolusjonen og ble general i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes krigsminister. Etter flere års opposisjon mot Napoléon Bonaparte ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til marskalk, landets høyeste offiserstittel.\nBernadotte ble i 1810 valgt av Sveriges riksdag som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen Karl XIIIs helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre Finland, som var avstått til Russland i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i den sjette koalisjonskrigen. Etter seier mot franske styrker i slaget ved Leipzig tvang han Danmark til å avstå Norge ved Kielfreden. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter invasjon i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan den norske 17. mai-grunnloven, mens kong Christian Frederik godtok å abdisere og la landet gå inn i en personalunion med Sverige.\n\n\n", + "question": "Hvilket land måtte Danmark avse i Kielfreden?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1403 + ], + "text": [ + "Norge" + ] + } + }, + { + "id": "3153", + "document_id": "310", + "context": "Fikk unikt nærmøte med bjørnemor og to unger\nUnikt møte med bjørnemor og to unger Ben-Arne Sotkajærvi fikk et spesielt nærmøte med en bjørnemor med to fjorårsunger lørdag formiddag og lagde denne videoen fra hendelsen.\nMidt på grusveien i Pasvikdalen kom bjørnemor og to unger ruslende.\nBjørnemor var helt inntil vindusruten for å sjekke ut bilen som kom på grusveien ved Øvre Pasvik.\nHan var på tur og guidet to britiske fugleturister i den unike naturen langs den norsk-russiske grensen, og følget hadde akkurat hatt observasjoner av tiur og røyer da dagens store bonus dukket opp på grusveien de kjørte på.\n– Ut av svingen kom en bjørnemor gående med to fjorårsunger. Vi stoppet bilen og forholdt oss helt stille, forteller Sotkajærvi til Aftenposten om opplevelsen ved 9.30-tiden like ved stedet Øvre Pasvik.\nBen-Arne Sotkajærvi.\nKom helt inn til vindusruten\nBjørnemoren og ungene fortsatte ufortrødent mot bilen, men ble mer forsiktige da de hørte brummingen fra bilmotoren.\n– Mens ungene ble stående litt på avstand, kom moren helt opp til vindusruta på førersiden der jeg satt for å sjekke hva dette var. Da en av britene åpnet bakvinduet for å se bjørnen bedre, reiste den seg umiddelbart på to ben, før bjørnene stakk til skogs, forteller han.\nHan fikk filmet hele seansen da bjørnemor bestemte seg for å sjekke ut bilen, mens bjørneungene sto i bakgrunnen - tydelig urolige av fremmedelementet i skogen.\n– De var likevel aldri aggressive mot oss, men betraktet oss mer med nysgjerrighet. Mye av grunnen til det var nok at vi hadde vinduene lukket helt til mot slutten. På den måten fikk bjørnene aldri ferten av oss, forklarer Sotkajærvi.\nBen-Arne Sotkajærvi.\nSønn av bjørnejeger\nBen-Arne er sønn av den legendariske bjørnejegeren Hermann Sotkajærvi, og har selv vært med på å skyte bjørner i jaktlaget til faren. Det er heller ikke særlig uvanlig å se bjørn i skogene i Pasvikdalen.\n– Men lørdagens opplevelse var veldig spesiell, og noe jeg kanskje bare får se en gang i livet. Så nær har jeg aldri vært en levende bjørn i skogen, sier han.", + "question": "Langs hvilken grense gikk Ben-Arne og de to britene på tur?", + "answers": { + "answer_start": [ + 462 + ], + "text": [ + "den norsk-russiske grensen" + ] + } + }, + { + "id": "3035", + "document_id": "277", + "context": "Ernæringsprofessor Kaare R. Norum er død\nFOTO: Arkivfoto: Per Løchen / NTB scanpix Professor Kaare R. Norum.\nFOTO: Arkivfoto: Berit Roald / NTB scanpix Ingrid Espelid Hovig fra fjernsynskjøkkenet i NRK og Kaare Norum i forbindelse med utgivelsen av boka «Tips om slanking og mat» i 1997.\nFOTO: Arkivfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix FNs generalsekretær Kofi Annan med universitetsrektor Kaare R. Norum og t.v. statsminister Jens Stoltenberg under et besøk ved Universitetet i Oslo i 2001.\nNorum døde fredag ettermiddag etter kort tids sykeleie, opplyser hans sønn Lars Fredrik Norum til NTB.\nProfessoren satte ernæringsforskning på dagsorden i Norge og har hatt stor påvirkning på det norske kostholdet.\nFor mange nordmenn er Norum mest kjent for å ha vært Ingrid Espelid Hovigs makker i Fjernsynskjøkkenet, hvor han snakket om mat og ernæring.\nPåvirket norsk kosthold\nHan har hatt verv i både norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora, blant annet har han vært ernæringskonsulent for Verdens helseorganisasjon (WHO) og nestleder og leder i Statens ernæringsråd i periode på over tjue år fra 1971 til 1998.\nNorum var en forkjemper for å få kunnskap om matvaner og helse inn i skolen og ropte tidlig varsku om at kampen mot sukkerindustrien ville bli like hard som kampen mot tobakk.\nHan har vært hovedredaktør for Medisinsk leksikon og skrevet lærebøker for den videregående skole, for studenter i medisin og ernæring.\nPubliserte mer enn 300 forskningsartikler\nProfessoren fra Oslo har vært opptatt av forskning og har gjennom en lang karriere publisert mer enn 300 forskningsartikler.\nForskningen hans har konsentrert seg om fettsyrer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.\nAllerede i 1972 mottok han den høythengende Anders Jahres medisinske pris for fremragende yngre forskere, og i 1995 fikk han Universitetet i Oslos pris for forskningsformidling.\nRidder av St. Olavs Orden\nI 1999 overtok han rektorjobben ved Universitetet i Oslo etter professor Lucy Smith. Han var rektor ved Norges største universitet til 2001.\nHan ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992 og til kommandør i 1999. I 2002 ble han utnevnt til kommandør av den svenske Nordstjärneorden.", + "question": "Hva snakket Kaare om på Fjernsynskjøkkenet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 830 + ], + "text": [ + "mat og ernæring" + ] + } + }, + { + "id": "1635", + "document_id": "221", + "context": "Elseby den trollkyndige\nElseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen.\nI folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775).\nElseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter \"Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel\". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker.\n28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder.\nDet ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere.\nElseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen.\nRundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte, føderådskone) på Unsethagen.\n\n\n", + "question": "Hvor ble Elseby den trollkyndige konfirmert?", + "answers": { + "answer_start": [ + 655 + ], + "text": [ + "i Ringsaker kirke" + ] + } + }, + { + "id": "52", + "document_id": "8", + "context": "Olympiske leker\nDe olympiske ringer\nDe olympiske leker (gammelgresk οἱ Ὀλυμπιακοὶ Ἀγῶνες: hoi olympiakoi agōnes) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker. Olympiske sommerleker har blitt arrangert siden den første moderne olympiaden i Athen i 1896, med unntak av tre avlyste leker på grunn av verdenskrigene. To olympiske vinterleker har blitt avlyst på grunn av krig siden de første gang ble arrangert i 1924 i Chamonix.\nUtviklingen av den olympiske bevegelse har resultert i flere endringer i de olympiske leker (OL). Noen av disse justeringene er opprettelsen av vinterlekene for vintersport, paralympiske leker for utøvere med en funksjonshemming, og et ungdoms-OL for idrettsutøvere i tenårene. IOK har måttet tilpasse seg varierende økonomiske, politiske og teknologiske realiteter i det 20. århundre. Derfor har lekene i stor grad beveget seg bort fra å være en konkurranse kun for amatører, som var Coubertin store visjon, til å tillate profesjonelle idrettsutøvere. Den økende betydningen av massemedia reiste spørsmålet om sponsing og kommersialisering av lekene.\nDen olympiske bevegelse består av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL. Som besluttende organ er Den internasjonale olympiske komité (IOK) ansvarlig for valg av vertsby for hvert OL. Vertsbyen er ansvarlig for organisering og finansiering av lekene i samsvar med det olympiske charter. Det olympiske programmet, altså hvilke idretter det skal konkurreres i under lekene, blir også bestemt av IOK. Feiringen av lekene omfatter mange ritualer og symboler, som for eksempel det olympiske flagget og den olympiske ild, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Over utøvere konkurrerer i sommer- og vinter-OL i 33 ulike idretter og nesten 400 øvelser. Vinnerne av første-, andre- og tredjeplass i hver øvelse får medaljer i valørene gull, sølv og bronse, og vinneren blir tildelt tittelen «olympisk mester».\n\n\n", + "question": "Hva består den olympiske bevegelsen av?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1455 + ], + "text": [ + "av internasjonale idrettsforbund (IFS), nasjonale olympiske komiteer (NOK) og organisasjonskomiteer for hvert enkelt OL" + ] + } + }, + { + "id": "2986", + "document_id": "265", + "context": "- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid\nHele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump\n- Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil.\n- En dyktig politiker\n- Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre.\n- Lidd et stort tap\n- Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter.\n- Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre.\n- Ufattelig og trist\nOgså tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider.\n- Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg.\n- Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.", + "question": "Hva hadde Ingrid Aune et smittende engasjement for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 560 + ], + "text": [ + "politikk og medmennesker" + ] + } + }, + { + "id": "3664", + "document_id": "639", + "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.", + "question": "Hvor ble offeret funnet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1895 + ], + "text": [ + "i et bolighus i bygda" + ] + } + }, + { + "id": "3809", + "document_id": "662", + "context": "Kristoffersen mistet seieren i andre omgang: – Jeg hater å tape mot ham\nHenrik Kristoffersen hadde bestetid i førsteomgang i Sveits, men krampa nok nordmannen da verdenscupseieren skulle deles ut. FOTO: STEFAN WERMUTH / X06548\nHenrik Kristoffersen sammen med sin overmann: Marcel Hirscher. Marco Tacca / TT NYHETSBYRÅN\n– Jeg hater å ligge bak ham nå. Han har 66 verdenscupseiere og jeg 16? Men jeg har 50 pallplasser, så jeg tangerer Kjetil Jansrud i dag og det er deilig. Det er noe å ta med seg, smiler Henrik Kristoffersen til TV 2 etter at han atter en gang har blitt nummer to bak verdens beste alpinist.\n– Marcel Hirscher kjørte helt rått, for det var en bra omgang av Henrik. Han er et hode foran resten av oss, slår Leif Kristian Haugen fast overfor samme kanal.\nFikk du med deg denne? Kåret til Norges største alpintalent, men Lucas (18) skulle egentlig bli noe helt annet\nSelv sto han i målområdet og ble nummer 11 mens dramaet om førsteplassen utartet seg i lørdagens verdenscup i sveitsiske Adelboden.\nFørste på fire år?\nDer ledet Henrik Kristoffersen rennet etter første omgang og lå an til å ta sin første seier i storslalåm siden Meribel i mars 2015.\nDet var bare et problem: Marcel Hirscher var nummer to. Og verdenseneren kjørte en vanvittig andre omgang, knuste konkurrentene og kjørte inn til en tid Kristoffersen ikke kunne matche.\n– Jeg hadde så krampe på slutten der, jeg trodde jeg skulle klappe sammen hele veien. Det er vondt å stå akkurat nå, for å være ærlig, sier Krisoffersen til TV 2.\nLedet til siste mellomtid\nNordmannen ledet til siste mellomtid, men kjørte ikke like godt som østerrikeren i mellompartiet og måtte se seg slått med 71 hundredeler.\n– Jeg visste ikke at han hadde kjørt bra, så jeg bare smellet bra. Jeg kjørte bra til den siste kanten, men så kjente jeg at jeg var sliten. Jeg tapte alt derfra og ned. Det er en kamp, dette her, sier Kristoffersen og sier til TV 2 at det ikke er umulig å slå østerrikeren.", + "question": "Hvem ble nummer 11 i rennet i Sveits?", + "answers": { + "answer_start": [ + 724 + ], + "text": [ + "Leif Kristian Haugen" + ] + } + }, + { + "id": "1338", + "document_id": "175", + "context": "Språk i India\nIndia er et av landene i verden med størst språklig variasjon. Hvor mange språk det finnes i India, er et omstridt spørsmål, dette henger sammen med skillet mellom språk og dialekt. Enkelt oppgir minst 30 ulike språk og omkring 2000 dialekter, mens andre kilder som Ethnologue oppgir at det finnes 415 levende språk i landet.\nDen indiske grunnloven nevner tre kategorier av offisielle språk: De offisielle språkene som hver delstat skal velge for sitt eget bruk, språket som skal være offisielt språk for hele landet og brukes av sentralregjeringen, og 22 andre godkjente språk som har en spesiell status. Grunnloven gir hver delstat frihet til å velge hvilket språk som skal brukes av lokaladministrasjonen for alle offentlige formål. Dette kan være engelsk, hindi eller andre språk som blir talt i delstaten, og delstaten kan velge ett eller flere. Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket, har nesten alle fastsatt et lokalt språk som offisielt språk.\nGrunnloven nevner hindi som offisielt språk for hele landet. Den opprinnelige planen var at engelsk skulle fungere som offisielt tilleggsspråk i en overgangsperiode frem til 1965, og deretter avløses av hindi. Planen ble stoppet i 1963 på grunn av motstand fra enkelte delstater, spesielt Tamil Nadu, der bare en liten del av befolkningen behersker hindi. I dag er både engelsk og hindi fremdeles i bruk i sentralregjeringen. Sentralregjeringen bruker hindi i kommunikasjon med delstater som har valgt hindi som offisielt språk eller som vil bruke hindi med sentralregjeringen, og engelsk med alle andre delstater.\nGrunnloven godkjenner også 22 andre språk som «nevnte språk». Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk».\n\n\n", + "question": "Hvilket språk nevnes i den indiske grunnloven som offisielt språk for hele landet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1017 + ], + "text": [ + "hindi" + ] + } + }, + { + "id": "3943", + "document_id": "690", + "context": "Neil Youngs ekskone Pegi Young er død\nPÅ TAMPEN AV EKTESKAPET: Neil og Pegi Young i januar 2014. Foto: GETTY IMAGES\nFra Pegi Youngs sosiale medier meldes det at hun gikk bort 1. januar, etter et års kamp mot kreft.\nHennes opprinnelige navn var Margaret Morton; hun ble født i California. I 1974 møtte hun en av rockens største og mest innflytelsesrike artister, kanadiske Neil Young. De ble gift i 1978.\nPå dette tidspunktet hadde han allerede en sønn, Zeke, som ble født med cerebral parese.\nNeil og Pegi fikk sitt første barn i 1978, sønnen Ben, også han født med cerebral parese. Sammentreffet påførte Neil Young sorg som skulle prege hans karriere i lang tid.\nI 1984 fikk ekteparet datteren Amber, som har epilepsi.\nI 1986 startet Pegi Young en skole for funksjonshemmede barn, Bridge School. Finansiering av skolen ble i stor grad besørget av en årlig festival ekteparet arrangerte sammen, ofte besøkt av store stjerner som Bob Dylan, David Bowie og Elton John ved hjelp av Neil Youngs nettverk.\nPegi ble etter hvert fast medlem i ektemannens turnéband. I 2007 ga hun ut sitt første album; hennes siste kom i 2017.\nI 2014 forlot Neil Young sin kone og innledet et forhold til skuespilleren Daryl Hannah.\nBruddet og rockstjernens nye forhold vakte oppsikt og skapte trøbbel.\nNeil Youngs gamle makker David Crosby omtalte Hannah som et «giftig rovdyr», og en gjenforening av supergruppen Crosby, Stills, Nash & Young har fremstått som ren ønsketenkning siden da – selv om Crosby har forsøkt å krype til korset.\nI 2018 begynte rykter å gå om at Neil Young hadde giftet seg med Hannah , noe han bekreftet i slutten av oktober.\nNeil og Pegi holdt flere Bridge School Benefit-festivaler etter bruddet, men annonserte i 2017 at arrangementet i 2016 ble det siste.\nFlere av hans låter handler om Pegi, blant dem «Unknown Legend» fra 1992-suksessalbumet «Harvest Moon». Neil Young har i skrivende stund ikke uttalt seg om ekskonas bortgang.\nles også (VG+)\nPenger, rus og kreft: Slik gikk det med Beatles-barna", + "question": "Hvordan omtalte David Crosby Daryl Hannah?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1332 + ], + "text": [ + "som et «giftig rovdyr»" + ] + } + }, + { + "id": "2157", + "document_id": "505", + "context": "Trump buet ut på hjemmebane\nPresident Donald Trump ble buet ut under en baseballkamp i Washington. På bildet forlater han kampen før den er ferdigspilt. (Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB Scanpix)\nDette var første gang Trump-ekteparet har dristet seg til å gå på en baseballkamp på hjemmebane i svært så demokratiske Washington, til tross for at Nationals' hjemmebane ligger veldig nærme Det hvite hus.\nDet ble ikke gjort noe stort nummer ut av at presidentparet skulle på kampen mellom Washington Nationals og Houston Astros på Nationals Park. Det kunne Det hvite hus godt ha gjort, sett i lys av at Donald Trump hadde gjort seg populær i USA da han bare timer i forveien hadde kunngjort at amerikanske styrker hadde angrepet skjulestedet til en av USA mest forhatte fiender.\nDet USA-ledede angrepet medførte at IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi tok sitt eget liv ved å utløse en bombevest da spesialstyrkene rykket inn i Idlib nordvest i Syria.\n«Lås ham inne!»\nTrump-ekteparet vinket litt og smilte da de ankom kampen søndag, men det var først i en av pausene den store reaksjonen kom.\nDa skulle amerikanske krigshelter hylles på arenaen, men da videoen på storskjermen sveipet over til Trump og følget hans, og det ble kunngjort hvem som var på besøk, besvarte folkemengden det med unison buing og hyllesten til heltene ble på seksjoner av tribunen plutselig til taktfaste rop av typen «Lås ham inne!», mens plakater med «Veteraner støtter riksrett» og «Still Trump for riksrett» dukket opp.\nSkjermer Trump\nPresidentparet lot seg ikke affisere. Det forlot for øvrig kampen før den var ferdigspilt.\nTrumps stab har forsøkt å skjerme ham for situasjoner der han kan bli utsatt for massiv buing og hetsing fra store menneskemengder, og han unngår spesielt slike situasjoner i tettsteder og byer der flertallet av velgerne er demokrater, som i Washington.\nI District of Columbia, der Washington ligger, fikk han bare fire prosents oppslutning under valget i 2016.", + "question": "Hva ropte folkemengden på stadion da de oppdaget at Trump var tilstede?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1392 + ], + "text": [ + "Lås ham inne!" + ] + } + }, + { + "id": "3633", + "document_id": "634", + "context": "Equinor kjenner ennå ikke omfanget av oljeutslippet på Bahamas\nEquinor har satt inn store ressurser i oppryddingsarbeidet på oljeterminalen på Bahamas etter orkanen Dorian. Da orkanen rammet, hadde Equinor 54 personer på Grand Bahama. Arbeidet ved oljeterminalen South Riding Point var stanset av sikkerhetshensyn før orkanen. Foto: Equinor / NTB scanpix\nDet har gått snart fem uker siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øya Grand Bahama.\nDa orkanen Dorian raserte deler av øygruppen 1. september, var det med vindstyrke opp mot 80 meter per sekund. Orkanen var en av de kraftigste som er registrert i regionen til nå.\n– Vi har samlet opp over 28.000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdene rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.\nFør orkanen hadde Equinor 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729.681 og 730.707 fat olje, bekrefter Eriksen.\nDet var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.\n– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.\nHan opplyser også at 300 personer deltar i opprydningsarbeidet. Det er ingen pågående lekkasje, og det er heller ikke være observert oljesøl på strender eller i havet, ifølge selskapet.\nFlere hunder personer står på listen etter savnede og over femti er bekreftet døde etter orkanens herjinger.", + "question": "Hvorfor kan ikke Equinor gjøre nøyaktige målinger ved de ødelagte tankene?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1515 + ], + "text": [ + "på grunn av skader på tankene fra orkanen" + ] + } + }, + { + "id": "854", + "document_id": "109", + "context": "Holodomor\nHolodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina.\nTidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd.\nDiskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.\n\n\n", + "question": "Hvilken legasjon i Moskva var Fridtjof Nansen og Vidkun Quisling tilknyttet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 770 + ], + "text": [ + "den norske" + ] + } + }, + { + "id": "1730", + "document_id": "439", + "context": "Italienske medier: Mulla Krekar dømt til tolv års fengsel\nMulla Krekar i Oslo tingrett da han i 2016 ble fremstilt for varetektsfengsling på grunn av fare for at han ville unndra seg rettsforfølgelse i Italia. Her med sin advokat Brynjar Meling. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\nOverfor VG omtaler Meling dommen som «juks og fanteri».\n– Mulla Krekar har ikke hatt mulighet til å legge fram bevis, fått forklart seg, eller fått snakket med advokaten sin. Italia fremstår som en bananrepublikk, og enhver oppegående person, med mindre man er justisminister for Fremskrittspartiet, som har litt kjennskap til rettsstaten, vil avsløre dette som et politisk makkverk, sier han til avisen.\nMeling sier at alle ankemuligheter skal prøves.\nIkke fått utleveringsbegjæring\nPressevakt Raheela Chaudhry i Justisdepartementet skriver i en epost til NTB at de tar dommen mot Krekar til etterretning.\nPå spørsmål om en mulig utlevering av Krekar svarer hun at dommen ikke er rettskraftig og at den kan påankes.\n– På nåværende tidspunkt foreligger det ingen utleveringsbegjæring fra Italia i saken, skriver Chaudhry.\nFem andre dømt\nDe fem andre tiltalte i saken er dømt til mellom sju og et halvt og ni års fengsel, skriver Rai News.\nNajmuddin Faraj Ahmad, kjent som mulla Krekar, ble sammen med en rekke menn pågrepet 12. november 2015. Pågripelsene inngikk i en koordinert aksjon satt i verk av italiensk politi.\nMener han var leder\nItalienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax med tilknytning til Den islamske staten (IS). Italiensk politi mener Krekar var lederen for 16 andre kurdiske irakere og kosovoalbanere som alle ble pågrepet under aksjonen.\nAktor ba om ti års fengsel for Krekar og åtte år og seks måneders fengsel for to medtiltalte, mens det ble bedt om sju år for tre andre, ifølge italienske Rai News.\nUtsatt en rekke ganger\nSiden 2003 har mulla Krekar stått oppført på FNs terrorliste. Der er han utpekt som grunnlegger av den islamistiske gruppen Ansar-al-Islam som sto i kontakt med al-Qaida og med Osama bin Laden.\nKrekar ville ikke reise til Italia for å delta i rettssaken.\nRettssaken mot Krekar i Italia er blitt utsatt en rekke ganger.", + "question": "Hva svarer Justisdepartementet på spørsmål om en potensiell utlevering av Mulla Krekar til Italia?", + "answers": { + "answer_start": [ + 944 + ], + "text": [ + "at dommen ikke er rettskraftig og at den kan påankes" + ] + } + }, + { + "id": "625", + "document_id": "115", + "context": "Slaget om Moskva\nSlaget om Moskva viser til det tyske angrepet mot Moskva og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver, fra oktober 1941 til januar 1942. Tyskland under Adolf Hitler anså Moskva, hovedstaden og landets største by, som det viktigste målet for offensiven i Sovjetunionen. Slaget var et av de blodigste i hele krigshistorien. Slaget var langvarig og foregikk over et veldig område. Partene var ganske jevnsterke, og begge parter satte inn store styrker og utmattet hverandre. Samlede tap (døde, savnede og sårede) var over en million. Sovjeternes tap var størst, men det viste seg at de tålte dem.\nOperasjonsplanen for invasjonen av Sovjet, operasjon Barbarossa, var basert på Blitzkrieg. Etter planen skulle Moskva erobres etter 3-4 måneder. På tross av store innledende erobringer ble de tyske invasjonsstyrkenes fremmarsj hindret av sovjetisk forsvar, spesielt i slaget om Smolensk fra 10. juli til 10. september 1941. Etter å ha erobret Smolensk var det tyske Wehrmacht nødt til å konsolidere frontene ved Leningrad og Kiev – det ga ytterligere forsinkelser av fremrykkingen mot Moskva. Særlig ille for den tyske fremrykkingen var et direktiv Hitler ga 21. august, der det ble fremhevet at det var viktigere å erorbre Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet før vinteren, enn å presse frem mot Moskva. Deler av Armégruppe Sentrum, inkludert Guderians panserstyrker, ble dirigert mot Kiev, der de vant en stor seier. Likevel mener de fleste militærhistorikere at dette var en fatal strategisk feil, som gjorde at en avgjørende seier ved Moskva glapp.\nAksemaktenes offensiv mot Moskva fortsatte den 30. september 1941 under kodenavnet Operasjon Tyfon. Målet var å erobre Moskva innen vinteren satte inn. De tidlige fasene av offensiven var svært vellykket, og flere sovjetiske arméer ble nedkjempet, men fremrykkingen ble stoppet av sovjetiske styrker ved forsvarslinjer om lag 120 kilometer fra hovedstaden. I begynnelsen av desember 1941 sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Kreml, men mannskapet var utslitt og klarte ikke å trenge videre frem. Den 5. desember ble de tyske styrkene angrepet av uthvilte sovjetiske styrker fra Sibir, godt rustet for vinterkrig.\n\n\n", + "question": "Hvor raskt skulle Moskva etter planen erobres?", + "answers": { + "answer_start": [ + 755 + ], + "text": [ + "etter 3-4 måneder" + ] + } + }, + { + "id": "2211", + "document_id": "513", + "context": "To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer\nAmerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer...\nDe to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.»\nIfølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene.\nUSAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten.\n– Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag.\nStjal identiteter\nRusserne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC.\nNavnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot».\nOver 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv.\nUtlover dusør\nDe to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt.\n– Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski.\nHan mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger.\n– Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.", + "question": "Hvilken hackergruppe tilhører de to tiltalte russerne?", + "answers": { + "answer_start": [ + 332 + ], + "text": [ + "Evil Corp" + ] + } + }, + { + "id": "159", + "document_id": "20", + "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n", + "question": "Hvor i England ble keltisk språk bevart?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1154 + ], + "text": [ + "i utkanten" + ] + } + }, + { + "id": "179", + "document_id": "29", + "context": "William McKinley\nWilliam McKinley (født 29. januar 1843 i Niles i Ohio, død 14. september 1901) var en amerikansk, republikansk politiker. Han var USAs 25. president fra 1897 til han ble skutt i et attentat i 1901, noen måneder inn i sin andre presidentperiode, og døde av skadene noen dager senere. McKinley ledet nasjonen til seier i den spansk-amerikanske krigen, økte tollvernet for å beskytte amerikansk industri, og sørget for at valutaen fulgte gullstandarden.\nMcKinley ble beskrevet som from, sindig og omgjengelig. Han var den siste presidenten som hadde kjempet i borgerkrigen, hvor han hadde avansert til major i unionshæren. Etter krigen slo han seg ned i Canton i Ohio som advokat, og giftet seg med Ida Saxton. I 1876 ble han valgt til kongressrepresentant, og ble republikanernes ekspert på tollvernet av den amerikanske industrien. Den såkalte McKinley-tollen av 1890 var meget omstridt, og bidro sammen med endring av valgkretsene til at han tapte gjenvalg til Kongressen ved demokratenes valgskred samme år. McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896, og førte en moderat politisk linje i forsøk på å balansere kapital- og arbeiderinteresser. Med hjelp fra Mark Hanna ble McKinley nominert til republikansk presidentkandidat i 1896, midt i en dyp økonomisk depresjon. Han vant presidentvalget foran demokraten William Jennings Bryan på sitt løfte om å følge gullstandarden og øke innførselstollen.\nMcKinleys presidentperiode ble preget av rask økonomisk vekst. Han ønsket å gjøre Cuba uavhengig fra Det spanske imperiet på fredelig vis, men måtte nokså motvillig lede nasjonen inn i den spansk-amerikanske krigen i 1898. USA vant en rask og overbevisende seier, og Spania måtte avstå Puerto Rico, Guam og Filippinene til USA. Cuba ble formelt uavhengig i 1902, men USA utøvde sterk innflytelse i Mellom-Amerika. USA annekterte Hawaii i 1898. Med dette trådte USA frem som en regulær kolonimakt, og McKinley ble den første presidenten som skaffet USA oversjøiske territorier gjennom krig.\n\n\n", + "question": "Hvordan ble president McKinley beskrevet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 491 + ], + "text": [ + "som from, sindig og omgjengelig" + ] + } + }, + { + "id": "3198", + "document_id": "319", + "context": "Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket\nFOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi.\nDet ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth.\nLørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe.\nI sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten.\n– Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket.\nAmerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen.\nØsterrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen.\nSETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå\nMartti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix\nKriblet skikkelig\nDet er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år.\nOgså etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova.\n– Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang.\nI finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang.\nLehtikuva / Reuters / NTB scanpix\nFire av fem\nFire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang.\nMina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin.\nMaren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen.\n(©NTB)", + "question": "I hvilket land finner vi Semmering?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1157 + ], + "text": [ + "Østerrike" + ] + } + }, + { + "id": "557", + "document_id": "70", + "context": "Lofotfiskets historie\nFiskebåter ror ut på fiskefeltene. «Fiskere i Lofoten».\nLofotfiskets historie begynner rundt år 1000. Lofotfisket er et kommersielt sesongfiskeri som opp til moderne tid har spilt en viktig rolle for norsk økonomi, og har vært Norges største eksportnæring. Først ble fisken videreforedlet som tørrfisk. Senere, på begynnelsen av 1700-tallet, ble tørking og salting til klippfisk mer vanlig.\nLofotfisket foregår i vintermånedene januar til april. På denne årstiden er været svært skiftende, og fiskerne har derfor alltid vært utsatt for forlis og ulykker. Etter andre verdenskrig ble filetfabrikker med eksportprodukter som ferskfisk og frossenfisk etablert, men også i nyere tid foredles store mengder av fangsten til tørrfisk og klippfisk.\nEn kjenner ikke til nøyaktig når og hvordan eksporten av tørrfisk fra Lofoten til England og resten av Nord-Europa startet. En regner med at denne eksporten var kommet godt i gang på 1000-tallet. En viktig årsak til at det på denne tiden oppstod et marked for tørrfisk mener en var oppblomstringen av flere store byer, med en befolkning med spesialiserte yrker som ikke selv drev jordbruk. Med innføringen av kristendommen kom også strenge krav til faste. Kjøtt kunne ikke spises i fasten, men fisk var tillatt. Historikere mener at tørrfisk var et kostbart produkt som bare de mest velhavende hadde råd til. I bytte mot tørrfisk ble det importert korn og andre produkter som var vanskelig å fremskaffe i jevnt stort kvanta i Norge. I tillegg ble mange varer som ikke fantes i landet, også innført. Kornimporten ble viktig for muligheten for utbredelse av norsk bosetning i ytre kyststrøk på 1500-tallet. Helt frem til denne tiden var allmuen i Nord-Norge fiskerbønder, men fra nå av ble en del av befolkningen helårsfiskere som var bofaste i fiskevær. De som organiserte utenrikshandelen med tørrfisk var den nordtyske handelsorganisasjonen Hansaforbundet med kontor i Bergen.\nUtover på 1600-tallet var det sterk nedgang i lofotfisket. Blant annet virket klimaendringer, hungersnød og krig i Europa og endog verdensomspennende økonomiske nedgangstider inn. Det er mulig at klimaendringer både påvirket hvor fisken valgte å gyte, samt at fiskerne ble forhindret i å komme ut på havet på grunn av uvær. Utover på 1700-tallet kom det nye oppgangstider. Da ble det også innført nye fiskeredskaper som line og garn. Dette var mer effektive redskaper enn håndsnøre (juksa). Stadige forbedringer utover på 1800-tallet forbedret fangstene, men også flere fiskere deltok. Dermed ble reguleringer og kontroller fra myndighetenes side nødvendige for å unngå konflikter. Til tross for forsøk på å innføre mer industrielle fiskemetoder og større båter, har lofotfiske hele tiden stort sett vært drevet med mindre båter. Det vil utover fra 1900-tallet og opp til nyere tid si sjarker og skøyter med lite mannskap.\n\n\n", + "question": "Hva slags fartøy blir lofotfiske som oftest drevet med?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2753 + ], + "text": [ + "med mindre båter" + ] + } + }, + { + "id": "2012", + "document_id": "481", + "context": "Hat trick av Kane sendte England til EM\nHarry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. (\nAlex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp.\nDeretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere.\nMarcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold.\nKane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley.\nHarry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England.\n6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang.\nChelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold.\nEngland stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere.\nI samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille.\nEM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag:\nGruppe A:\nEngland – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen).\nGruppe B:\nPortugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd).\nGruppe H:\nTyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).", + "question": "Hvordan scoret Harry Kane 5-0-målet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 710 + ], + "text": [ + "på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold" + ] + } + }, + { + "id": "767", + "document_id": "149", + "context": "Solberg avviser distriktsopprør mot Høyre\nStatsminister Erna Solberg (H) tror Ap kan komme til å gi andre partier gjennomslag lokalt, som velgere kan komme til å si nei takk til når det er stortingsvalg i 2021.\nAv: Kristian Skårdalsmo\n– Høyre gjør det ikke dårligere i distriktene enn i mange av byene, vi gjør det faktisk bedre i mange distriktskommuner enn i byene, sier Solberg til NTB.\nHun forklarer Høyres tilbakegang med at valgkampen ikke var preget av det Høyre anser som de viktigste sakene.\nSolberg avviser også at valgresultatet for Høyre betyr noe for hennes posisjon som partileder og statsminister.\n– Jeg opplever at det ikke er noen diskusjon, sier hun.\n– God stemning\nHun mener det har vært god stemning i partiet gjennom valgkampen, og at partiet har vært enig om hva som er de viktigste sakene for dem.\nPå spørsmål om hvem som har ansvaret for nedgangen, svarer hun:\n– Vi har alle et medansvar for dette. Vi har jobbet hardt med våre politiske saker, våre løsninger. Det tror jeg hele partiet er enig om, sier hun.\n– Mer radikalt\nSolberg mener mange kommuner etter valget vil bli styrt av et «broket flertall» og tror politikken blir mer radikal flere steder.\n– Det kan godt tenkes at en del av gjennomslagene Arbeiderpartiet er nødt til å gi på rød side, er gjennomslag som velgerne ikke ønsker å se i rikspolitikken i 2021, sa Solberg da hun møtte pressen dagen etter kommune- og fylkesvalget.\n– Det blir i en del kommuner et mer radikalt styre enn tidligere, fortsatte hun.\nSolberg sier hun mener Høyre burde gjort det bedre, men mener partiet klarte å mobilisere mot slutten.\n– Vi mener dette danner grunnlaget for en god valgseier i 2021. Men vi vet jo at det er et krevende løp etter to perioder i regjeringskontorene. Vi skal jobbe hardt for å vise resultatene og at vi er sultne på å løse de store utfordringene, sa hun.\n(NTB)", + "question": "Hvordan blir styret i en del kommuner sammenliknet med tidligere ifølge Erna Solberg?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1446 + ], + "text": [ + "mer radikalt" + ] + } + }, + { + "id": "641", + "document_id": "118", + "context": "Min nordiske reise\nMin nordiske reise (engelsk: Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark) er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde.\nWollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I Min nordiske reise utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet.\nMin nordiske reise var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. Min nordiske reise var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel.\n\n\n", + "question": "Hvem ga ut Min nordiske reise som bok?", + "answers": { + "answer_start": [ + 406 + ], + "text": [ + "Joseph Johnson" + ] + } + }, + { + "id": "590", + "document_id": "75", + "context": "Metallica\nMetallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.\nEtter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans.\nI 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt.\n12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.\n\n\n", + "question": "Hvilken musikkstil gikk Metallica til tidlige på 1990-tallet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 887 + ], + "text": [ + "en moderne form for heavy metal" + ] + } + }, + { + "id": "621", + "document_id": "80", + "context": "Slaget ved Waterloo\nSlaget ved Waterloo ble utkjempet 18. juni 1815, nær Waterloo i dagens Belgia, da en del av Det forente kongeriket Nederlandene. En fransk armé under keiser Napoléon I ble beseiret av styrker fra den syvende koalisjonen, bestående av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley (hertugen av Wellington) og en prøyssisk armé under feltmarskalk Gebhard von Blücher.\nVed Napoléons gjenerobring av makten i Frankrike i mars 1815 dannet mange av de europeiske statene som hadde bekjempet ham den syvende koalisjonen og begynte mobilisering av hærstyrker. To store styrker under Wellington og Blücher samlet seg i begynnelsen av juni nær den nordøstlige grensen til Frankrike. Napoléon valgte å angripe i håp om å nedkjempe dem hver for seg før de kunne slutte seg sammen. Den 16. juni 1815, to dager før slaget ved Waterloo, ble Blüchers prøyssiske armé slått av franskmennene i slaget ved Ligny.\nWellington bestemte seg for å konfrontere Napoléon da han fikk vite at den prøyssiske styrken hadde omgruppert seg etter nederlaget og kunne gi ham støtte. De franske styrkene var på rundt 73 000 soldater, mot de sto 68 000 britisk-allierte soldater, etter hvert forsterket av rundt 50 000 prøyssiske soldater. Wellingtons armé, utplassert langs veien ved skråningene opp mot den lille landsbyen Mont-Saint-Jean, stod imot gjentatte angrep fra de franske styrkene inntil den prøyssiske styrken ankom utpå ettermiddagen og brøt gjennom Napoléons høyre flanke. Wellington beordret da et motangrep og de britisk-allierte- og prøyssiske styrkene drev den franske styrken på flukt. Begge sider hadde store tap og rundt 40 tusen soldater ble drept eller såret.\nSlaget ved Waterloo var det avgjørende i felttoget og Napoléons siste. Nederlaget endte Napoléons styre som keiser av Frankrike og markerte slutten på hans hundre dagers retur fra eksil. Koalisjonsstyrkene invaderte Frankrike og gjeninnsatte kong Ludvig XVIII. Napoléon abdiserte og ble sendt i eksil til St. Helena der han tilbrakte resten av sitt liv og døde i 1821. Slaget ved Waterloo avsluttet over tyve år med krig i Europa (revolusjonskrigene og Napoleonskrigene) og innledet en periode med langvarig fred. Slaget er det mest omtalte og studerte i den vestlige militære historien og preget Europa frem til første verdenskrig.\n\n\n", + "question": "Hvor ligger Waterloo?", + "answers": { + "answer_start": [ + 82 + ], + "text": [ + "i dagens Belgia," + ] + } + }, + { + "id": "543", + "document_id": "99", + "context": "Pink Floyd\nPink Floyd var et britisk, progressivt rockeband, etablert i 1965. Med dype tekster, eksperimentell musikk, episke komposisjoner, lydeffekter og sceneshow spekket med effekter har Pink Floyd blitt et av rockehistoriens mestselgende band og har solgt over 250 millioner album over hele verden\nDe mest kjente albumutgivelsene fra Pink Floyd er debutalbumet The Piper at the Gates of Dawn (1967), gjennombruddsalbumet The Dark Side of the Moon (1973), som lå på «Billboard Top 200» i 740 uker (mer enn 14 år) uten å falle ut en eneste gang (1500 uker totalt), Wish You Were Here (1975) og dobbeltalbumet The Wall (1979). Bandet ble tidlig utsatt for interne konflikter, først i 1968 da bandets første frontfigur, Syd Barrett, måtte forlate bandet på grunn av (ifølge et intervju av hans søster i 2008) psykiske lidelser og angst for folkemengder. I 1981 sluttet Richard Wright, etter at Roger Waters hadde presset ham ut av bandet i forbindelse med innspillingen av The Wall i 1979.\nWaters erklærte bandet offisielt for oppløst i 1985, men etter en lengre juridisk strid fikk David Gilmour og Nick Mason rettighetene til navnet Pink Floyd i 1987. Wright kom tilbake som assosiert medlem i 1987, og ble fullverdig medlem igjen i 1994, da studioalbumet The Division Bell ble utgitt. Pink Floyd ga i 2014 ut bandets siste album, The Endless River, basert på ubenyttet materiale fra innspillingen av The Division Bell.\nBandet gikk fra å være et innovativt og nyskapende psykedelisk rock-band fra Londons undergrunnsmiljø, til å bli et av verdens største og mest populære band uansett musikksjanger. Siste gang bandet opptrådte samlet var i anledning Live 8 i London, 2. juli 2005. Dette var første gang på 24 år at den klassiske besetningen med David Gilmour, Nick Mason, Roger Waters og Richard Wright sto sammen på scenen. Richard Wright døde 15. september 2008.\n\n\n", + "question": "Hva het Pink Floyds første album?", + "answers": { + "answer_start": [ + 366 + ], + "text": [ + "The Piper at the Gates of Dawn" + ] + } + }, + { + "id": "3181", + "document_id": "316", + "context": "Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria\nIfølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix\nPolitiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.\nVerken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.\nKan komme i skvis\nDet nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.\nSamtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.\nDermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.\nI slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.\nSocialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.\nUSA henter hjem soldater\nI forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.\nUSAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.", + "question": "Hvem kontrollerer det nordøstlige Syria?", + "answers": { + "answer_start": [ + 678 + ], + "text": [ + "kurdere" + ] + } + }, + { + "id": "406", + "document_id": "73", + "context": "Karl Marx\nKarl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier som da var i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme.\nSelv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet.\nI sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950– 60– og 70-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx' tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.\n\n\n", + "question": "Hva medførte den russiske revolusjonen i 1917?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1329 + ], + "text": [ + "at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet" + ] + } + }, + { + "id": "2330", + "document_id": "533", + "context": "Dobbeltseier til Bø-brødrene: – Lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror\nJohannes Thingnes Bø leverte nok et superløp i Sverige. Foto: JOHAN AXELSSON,BILDBYRÅN\nTarjei Bø imponerer i sesonginnledningen. Foto: JOHAN AXELSSON, BILDBYRÅN\nJohannes Thingnes Bø traff på ni av ti skudd og vant søndagens sprint i verdenscupen i skiskyting i Sverige. Tarjei Bø ble nummer to.\n– Jeg er bare lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror. Han ser at det lukter svidd av storebror, sier Tarjei Bø til NRK.\n– Jeg skjelver. Jeg skjelver, sier lillebror Thingnes Bø og gliser.\nStrålende fornøyde\nFjorårets suverene verdenscupvinner skjøt én bom på liggende skyting, men slo tilbake med full hus på stående. I tillegg gikk han forrykende i sporet.\nDet var nok til å vinne sesongens første individuelle verdenscuprenn klart. 26-åringen var 19 sekunder foran storebror Tarjei Bø på annenplass. Russiske Matveij Eliseev ble nummer tre, 0,9 sekunder bak.\n– Vi er strålende fornøyd med dobbeltseier, sa Thingnes Bø til NRK.\n– Deilig å være gode, gamle Tarjei\nTarjei Bø skjøt fullt hus på liggende skyting og hadde god fart i sporet, men på stående skyting brukte han lang tid, og bommet i tillegg på sitt siste skudd. Dermed glapp seieren. 31-åringen endte likevel på en meget sterk annenplass.\n– Det er så deilig å være gode, gamle Tarjei igjen. Det er deilig å kunne bruke alle girene på racerbilen og bare klinke til. Jeg har trent kjempebra og forsøkt å finne tilbake til god, gammeldags gulloppskrift. Det er en kjempegod følelse å kunne kjempe om seieren, sa en strålende fornøyd storebror Bø til NRK.\nJohannes Dale imponerte også og gikk inn til en 7.-plass, rett foran landslagskompis Erlend Bjøntegaard.\nPå forhånd var det mye snakk om duellen mellom Thingnes Bø og Martin Fourcade. Franskmannen ledet etter første skyting, men med to bom på stående måtte han se langt etter seieren.\nLørdag innledet de norske skiskytterne sesongen med annen- og tredjeplass i henholdsvis blandet stafett og parstafett.\n(©NTB)", + "question": "Hvorfor vant ikke Martin Fourcade?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1816 + ], + "text": [ + "to bom på stående" + ] + } + }, + { + "id": "504", + "document_id": "61", + "context": "Byutvidelser i Oslos historie\nByutvidelser fra 1624 til 1839, tegnet inn på kart fra ca. 1837. Fra Roede 2016, s. 135.\nByutvidelser i Oslos historie har øket Oslo bys og Oslo kommunes areal fra å omfatte Kvadraturen i 1624, mindre enn en kvadratkilometer, til 454 kvadratkilometer etter den siste, mindre byutvidelsen i 1980.\nAv fire store byutvidelser er tre – 1839, 1859 og 1878 – knyttet til den voldsomme byveksten på 1800-tallet; byen fikk det arealet den trengte for å vokse til en storby frem til år 1900. Kristiania (byens navn til 1925) ble landets eneste murby etter kontinentale forbilder, med et rutenett av gater, plasser og fire etasjer høye murgårder i lukkede kvartaler, dagens indre by.\nBygrensen mellom 1878 og 1948 lar seg lese i dagens by, fordi Aker herred, som lå rundt Kristiania, strittet imot byens kjennetegn: murtvang, gateregulering, høy tetthet, høye kommunale utgifter for å ta i bruk tidens tekniske nyvinninger: vann og kloakk, sporvei, gass. Utenfor grensen fra 1859 ble trehus bygget i raskt tempo før murtvangen kom (Ny York), og det samme skjedde før 1878, da med blant andre Rodeløkka, Kampen og Vålerenga.\nI 1948 slo Oslo og Aker seg sammen til det som med et ubetydelig unntak er dagens by, i en situasjon med stor bolignød etter andre verdenskrig og vilje til å bygge på de store jordbruksområdene i Aker. Det som var Aker til 1948 utgjør nå ytre by med villaer og delte boliger, blokker i drabantbyer og et bylandskap mye mer preget av biltrafikk og med mye mindre tett befolkning enn indre by. Marka, det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal, ble også en del av byen.\nNye kommunikasjonsmidler var med å gjøre byveksten mulig, fra en hest- og fotgjengerby frem til sporveien kom i 1875 og byen kunne strekkes rundt tre kilometer ut fra sentrum, og til mellom- og etterkrigstidens ytre by preget av bil og T-banen.\n\n\n", + "question": "Hva er Marka?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1543 + ], + "text": [ + "det vernede naturområdet som dekker to tredeler av kommunens areal" + ] + } + }, + { + "id": "2056", + "document_id": "489", + "context": "30 år uten Berlinmur\nBerlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX\nDet heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann.\nMen Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler.\nTida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år.\nSovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen.\nHendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål.\nVestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen.\nTida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt.\nIgjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har.\nDen tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst.\nDette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall.\nSymbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.", + "question": "Når fikk Polen en demokratisk valgt statsminister?", + "answers": { + "answer_start": [ + 433 + ], + "text": [ + "i august" + ] + } + }, + { + "id": "686", + "document_id": "127", + "context": "Anthonyrullen\nDen første illustrasjonen i den første av tre ruller fra Anthonyrullen. Avbildet er «Henry Grace à Dieu», det største fartøyet i den engelske marinen under Henrik VIII.\nAnthonyrullen er en illustrert oversikt over fartøy i den engelske marinen. Informasjonen i rullen ble samlet og fremstilt i kong Henrik VIIIs regjeringstid, rundt 1540.\nFlåtefortegnelsen er oppkalt etter opphavsmannen Anthony Anthony, en ledende byråkrat i Board of Ordnance. Opprinnelig besto oversikten av tre kalveskinnsruller med illustrasjoner av 58 marinefartøy og informasjon om størrelse, besetning, bevæpning og utstyr. Rullene ble fremlagt for Henrik VIII i 1546 og oppbevart i det kongelige biblioteket. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, som fikk dem oppdelt og samlet i ett bind. Boken oppbevares nå i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Den tredje rullen forble i den kongelige samlingen inntil Vilhelm IV ga den til datteren Mary Fox, som solgte den til British Museum i 1858. Denne rullen eies nå av British Library.\nAnthonyrullen er den eneste fullstendig illustrerte inventarliste over fartøy i den engelske marinen i Tudortiden. Anthony Anthony var statsansatt og ingen profesjonell kunstner, og illustrasjonenes kunstnerlige verdi er blitt beskrevet som «mønsterkonformt, naivt håndverk», selv om tegningene også vitner om «en dyktig amatørs form- og fargesans». Listenes tekstinnhold har vist seg å være ganske korrekt, men de fleste fartøysillustrasjonene er forenklede og laget etter en mal. Detaljnivået for fartøyenes konstruksjon, bevæpning og spesielt rigging er derfor temmelig omtrentlig. Ikke desto mindre har avbildningen av fartøyenes seremonielle ornamenter gitt viktig sekundærinformasjon til studiene av Tudortidens heraldikk, flagg og utsmykking av skip.\nFor skip som er kjent fra Tudortiden, som «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», er opplysningene i Anthonyrullen de eneste kjente kildene fra skipenes samtid. «Mary Rose» forliste i 1545, og restene ble hevet i 1982. En sammenligning av informasjonen om fartøyet i rullen og de bevarte restene, har gitt ny innsikt i periodens marinehistorie.\n\n\n", + "question": "Hva het det største fartøyet i den engelske marine under Henry VIII?", + "answers": { + "answer_start": [ + 98 + ], + "text": [ + "«Henry Grace à Dieu»" + ] + } + }, + { + "id": "670", + "document_id": "123", + "context": "Fristaten Preussen\nFristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere.\nEtter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer.\nPreussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, som var diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater», eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident.\nEtter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.\n\n\n", + "question": "Når opphørte staten Preussen å eksistere juridisk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2369 + ], + "text": [ + "31. mars 1947" + ] + } + }, + { + "id": "2420", + "document_id": "550", + "context": "Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.\nIfølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS\nDen tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.\n«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.\nTorsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.\nIfølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.\nLeipzig også interessert\nNormalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).\nDe påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.\nFlere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.\nRe: Haaland\nI can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.\nTo be continued\n— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 \">\nUte av Champions League\nTirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.\nHaaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.", + "question": "Hvordan kom Braut Haaland seg til Dortmund?", + "answers": { + "answer_start": [ + 813 + ], + "text": [ + "med et charterfly" + ] + } + }, + { + "id": "1136", + "document_id": "147", + "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford. En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n", + "question": "Hva heter de største sideelvene til Severn?", + "answers": { + "answer_start": [ + 726 + ], + "text": [ + "Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye" + ] + } + }, + { + "id": "2679", + "document_id": "191", + "context": "Søvn på skinner\nDet er passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX.\nTidligere i sommer kunne Aftenposten fortelle at gruppen har tegnet et utkast til fremtidens nattog, som de har sendt til Jernbanedirektoratet. De mener at nattoget kan bli førstevalget mellom storbyene, og at nettopp sovekapsler og sovestoler kan være løsningen for å sikre rimelige og gode tilbud på toget.\nI en tid da flere etterlyser klimavennlige alternativer til fly, etter at flyene i flere tiår har utkonkurrert togene, er slike forslag ypperlige. Det må tenkes høyt og kreativt om hvordan vi sikrer at folk velger tog foran fly. Dette forslaget synes gjennomtenkt og godt. Søndag kunne også Aftenposten fortelle at Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle etterlyser bedre nattogtilbud og gir sin støtte til forslaget om sovekapsler. «Det er en fantastisk god idé», sier hun. Vel og bra. Som hun også påpeker er det neste alltid fullt på nattogene, og det må bookes lang tid i forveien. «Det holder ikke», sier Westgaard-Halle. Det har hun helt rett i. Tilbudet er rett og slett for dårlig.\nSom Aftenposten også påpeker ble det nylig fremmet et konkret forslag for Stortinget, av MDG, om å styrke nattogtilbudet til Europa. Dette stemte regjeringspartiene, inkludert Westgaard-Halles eget parti, mot. På spørsmål om ikke hennes egen regjering kan be Jernbanedirektoratet om å skaffe bedre nattogtilbud, svarer Høyre-representanten at «Det vil være rart om vi skulle gå inn og detaljstyre alt». Hun ber Jernbanedirektoratet om å «være litt offensiv». Dette er en bønn som kan rettes tilbake til henne selv.\nDette er for passist, og det er nettopp denne typen passiv politikk som har bidratt til at tilbudet er så dårlig som det faktisk er. Om vi skal få en reell, etterlenget og nødvendig styrking av nattogtilbudet må politikerne bli mer offensive, bidra til at det faktisk skjer, og stille opp med økte tilskudd om det blir nødvendig. De må ikke sove bort dette.", + "question": "Hvordan må politikerne bli hvis tilbudet om nattog skal bli bedre?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1887 + ], + "text": [ + "mer offensive" + ] + } + }, + { + "id": "133", + "document_id": "19", + "context": "Ulv\n:Se også ulver\nEurasiske ulver:\n* Arabisk ulv\n* Asiatisk ulv\n* Himalayaulv\n* Hvitulv\n* Iberisk ulv\n* Italiensk ulv\n* Kaspisk ulv\n* Vanlig ulv\nAmerikanske ulver:\n* Mackenzie Valley ulv\n* Nordamerikansk steppeulv\n* Østlig tømmerulv\n* Arktisk ulv\n* Meksikansk ulv\nHunder:\n* Dingo ?\n* Tamhund ?\nUlv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart. Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund og dingo , som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.\nUlv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.\nI norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.\n\n\n", + "question": "Mellom hvilke breddegrader er ulven naturlig utbredt?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1274 + ], + "text": [ + "mellom 75°N og 12°N" + ] + } + }, + { + "id": "14", + "document_id": "2", + "context": "Nord-Trøndelag\nNord-Trøndelag er et geografisk område, en valgkrets ved stortingsvalg og et tidligere fylke i Norge, som utgjør den nordre delen av landsdelen og fylket Trøndelag. Nord-Trøndelag ligger mellom Sør-Trøndelag i sør, Nordland i nord, Jämtlands län i Sverige i øst, og Norskehavet i vest. Nord-Trøndelag har inngått i, og bestått av, ulike inndelinger av offentlige forvaltningsorganer. Trøndelag var delt i to amt og fylker i perioden 1804–2018. Etter sammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke i 2018 som følge av regionreformen, har Nord-Trøndelag ingen administrativ funksjon.\nNavnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». De inntrønderske fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke hadde ting på Mære og møtte også på Frostatinget. Stjordølafylke og Strindafylke var blant de uttrønderske fylkene, som også møtte på Frostatinget. På 900-tallet hadde også Naumdølafylke blitt en del av Frostating, så Trøndelag, Nordmøre og Namdalen var å regne som et rettsfellesskap.\nTrondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen fra eldre tid, så Inntrøndelag, Namdalen og deler av det gamle Stjordølafylke og Strindafylke ble lagt til Nord-Trøndelag. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.\nNord-Trøndelag kan grovt sett inndeles i distriktene Fosen, Namdalen, Innherred og Stjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.\nNord-Trøndelag har 130–140 000 innbyggere, og flertallet bor langs Trondheimsfjorden. Bosetningen er spredt med kun mindre tettsteder. Ingen av dem utgjør noe klart sentrum for hele regionen. Stjørdalshalsen, Steinkjer, Levanger, Verdalsøra, Namsos og Kolvereid har vedtatt bystatus av sine respektive kommunestyrer. Steinkjer var administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen, og har fortsatt å ha de samme funksjonene for Trøndelag fylke, skjønt den politiske ledelsen i fylkeskommunen sitter i Trondheim.\nNord-Trøndelag rommer noen av landets fremste jord- og skogbruksområder. En stor vannkraftproduksjon har også understøttet en kraftkrevende treforedlingsindustri. Oppdrettsfisk står for en stor del av eksportverdien. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk. Industriparken i Verdal er landets tredje største. Ellers er det bygget ut en stor tjenestenæring og offentlig forvaltning. Nord universitet har flere studiesteder her. E6 og Nordlandsbanen krysser Nord-Trøndelag i retning nord–sør, og E14 og Meråkerbanen øst–vest. Det finnes tre ruteflyplasser, Værnes, Namsos og Rørvik lufthavner.\n\n\n", + "question": "Hva er Nord-Trøndelag?\n", + "answers": { + "answer_start": [ + 33 + ], + "text": [ + "et geografisk område" + ] + } + }, + { + "id": "526", + "document_id": "65", + "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv. Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n", + "question": "Hvor i Norge var det storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen etter andre verdenskrig?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1397 + ], + "text": [ + "i hele landet" + ] + } + }, + { + "id": "1255", + "document_id": "163", + "context": "Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo\nInteriør i Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.\nBygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.\nFra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.\nI trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.\n\n\n", + "question": "Hvor i Palais de Tokyo står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1877 + ], + "text": [ + "I trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen" + ] + } + }, + { + "id": "2482", + "document_id": "558", + "context": "Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.\nSandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN\nI kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.\nI EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.\n– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.\nLagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.\nTyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.\nLite feil\nOgså i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.\nI semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.\n– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.\nSemifinale og finale spilles søndag.\nRegjerende mestre\nMol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.\nDen norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).\nTidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.", + "question": "Hvordan endte andre sett i kampen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1119 + ], + "text": [ + "21 – 15" + ] + } + }, + { + "id": "722", + "document_id": "93", + "context": "Blodveien\n:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).\nFra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.\nBlodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.\nKrigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.\nDa Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.\nBotn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.\nVed krigens slutt var det rundt krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.\n\n\n", + "question": "Hvor mange krigsfangeleire var det opprinnelig i Nord-Norge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1202 + ], + "text": [ + "fem" + ] + } + }, + { + "id": "1541", + "document_id": "203", + "context": "Francisco Solano López\nFrancisco Solano López Carrillo (født 24. juli 1827, død 1. mars 1870) var president i Paraguay fra 1862 til hans død i 1870. Han var den eldste sønnen av presidenten Carlos Antonio López som han etterfulgte selv om han var født utenfor ekteskap.\nLópez er av mange ansett som ansvarlig for trippelalliansekrigen, som også ledet til hans død.\nTidlige liv\nSolano López ble født i Asunción, og ble. brigadegeneral da han var 18 år gammel Han ble i 1853 sent som minister til Europa, hvor han besøkte Storbritannia, Frankrike og Italia. Han tilbragte ett og et halvt år der, og kjøpte inn betydelige mengder våpen og forsyninger. Han planla også bygging av en jernbane og franske emigrasjon til Paraguay. Lopez var imponert av keiserdømmet til Napoleon III og hans onkel Napoleon. López kopierte eksempelvis uniformene til soldatene i Napoleons hær, og han bestilte en eksakt kopi av Napoleons krone. Da han var der møtte han den parisiske kurtisanen Eliza Lynch som han tok med seg tilbake til Paraguay. Der var hun hans elskerinne og de facto førstedame fram til hans død og påvirket sterkt hans politikk.\nDa Solano López vendte tilbake til Paraguay i 1855, ble han krigsminister og senere visepresident. Ved sin fars død i 1862, innkalte López folkeforsamlingen som utropte han til president for en periode på 10 år.\nRolle i krigens begynnelse\nI 1864, etter at Brasil hadde gitt sin støtte til en oppstand i Uruguay ledet av Venancio Flores mot Atanasio Aguirres regjering, som var en alliert av Paraguay, ble forholdet til Brasil forverret Uruguay forespurte Paraguay om å intervenere. López meddelte Brasil i et brev at en okkupasjon av Uruguay ville bli ansett som et angrep på Paraguay. Da Brasil ikke tok hensyn til dette og invaderte Uruguay den 12. oktober 1864, grep López handelsbåten \"Marqués de Olinda\" som befant seg i havnen av Asunción og tok til fange den brasilianske guvernøren i provinsen Mato Grosso som var ombord skipet. I den følgende måneden (desember 1864) sendte han en styrke for å invadere Mato Grosso, som erobret og plyndret Corumbá og tok i besittelse provinsen og dens diamantgruver i tillegg til store mengder våpen Men styrkene maktet ikke å innta provinsens hovedstad Cuiabá, nord i Mato Grosso.\n\n\n", + "question": "Hva kjøpte Francisco Solano López da han var i Europa?", + "answers": { + "answer_start": [ + 609 + ], + "text": [ + "betydelige mengder våpen og forsyninger" + ] + } + }, + { + "id": "2930", + "document_id": "627", + "context": "Politiet måtte gi opp jakten på person som truet med hagle. Har overvåkingsbilder av mistenkte.\nFOTO: Morten Andersen Politiet i Oslo jaktet på en person etter trussel med våpen på Østensjø i Oslo.\nDet var store styrker fra politi og ambulansetjeneste på plass i området.\nTirsdag ettermiddag meldte Oslo-politiet at en person var skadet etter at vedkommende ble truet med våpen inne i en leilighet på Østensjø. Politiet jaktet lenge gjerningspersonen, men avsluttet søket i rundt klokken 17.\n– Vi har avsluttet det operative søket, så nå er det etterforskning det går i. Men vi har blant annet sikret ganske gode bilder av det vi mener er den mistenkte, sier Line Skott, operasjonsleder i Oslo politidistrikt til Aftenposten.\nBildene er fra overvåkingskameraer i området, blant annet fra en matbutikk. Det ble funnet en hagle i umiddelbar nærhet til leiligheten, som politiet knytter til saken.\nDen fornærmede er nå fraktet til sykehus etter å ha hoppet ned fra et tak i forsøket på å komme seg unna. Motivet for trusselen er fortsatt ukjent.\n– Han har antagelig brukket foten, og helsepersonellet vurderte det dit hen at han skulle rett på sykehus, ikke på legevakten, sier Skott.\nMorten Andersen\nSatte inn store styrker\nHendelsen skjedde i Haakon Tveters vei i Østensjø bydel, og politiet meldte om den klokken 16.11.\n– Vi brukte det meste av mannskapene vi hadde tilgjengelig, forteller Skott.\nBåde politihelikopter og hundrepartuljer var involvert. En hundepatrulje fungte på et tidspunkt et spor. Men det var mange mennesker som hadde gått i området, noe som gjorde jobben vanskelig for hunden.\n– Det endte dessverre uten resultater. Men det er ingen grunn til å tro at den mistenkte er til fare for andre, sier Skott.\nMannen politiet leter etter beskrives som en person med afrikansk opprinnelse og kort svart hår. Han skal ha på seg mørke klær, være mellom 25 – 30 år og ca. 175 cm høy. Skott sier politiet jobber med å etterforske flere personer som passer beskrivelsen.\nI sekstiden tirsdag ettermiddag jobber politiet fortsatt med å sikre tekniske spor. De snakker også med vitner i området.\n– Det er noen vitner som i alle fall skal ha sett deler av hendelsen, sier Skott.", + "question": "Når stoppet søket etter den mistenkte?", + "answers": { + "answer_start": [ + 480 + ], + "text": [ + "klokken 17" + ] + } + }, + { + "id": "3137", + "document_id": "302", + "context": "Nytt kanonløp fra Warholm – knuste konkurrentene\nFOTO: Michel Spingler / AP Karsten Warholm knuste konkurrentene i Paris.\nKarsten Warholm stormet i mål til nok en god tid.\nKarsten Warholm har imponert stort denne sesongen. I september starter VM i Doha.\nWarholm har vist eksepsjonell form denne sesongen. I juli forbedret han sin egen europeiske rekord på 400 meter hekk i London.\nTiden i den engelske hovedstaden var 47,12. Siden har det blitt snakket om å bryte drømmegrensen. Kun to andre utøvere har løpt på 46-tallet tidligere.\nLørdag hadde han muligheten i Paris. Nordmannen stilte til start i Diamond League-stevnet.\n– Jeg prøver ikke å tenke altfor mye på det. Jeg kjenner meg i bra form. Da vet man at alt kan skje, sa en offensiv Warholm til NRK før løpet.\nOffensiv var han også ut fra start.\nMichel Spingler / AP\nNest beste løp noensinne\nNordmannen løp i bane syv. Han gikk hardt ut, som vanlig. Warholm fosset fra de andre konkurrenten, og tok tidlig teten.\nPå oppløpet var det ingen tvil om hvem som skulle vinne. Spørsmålet var tiden.\n47,26 sto det på klokken.\nRekorden ble akkurat ikke brutt, men løpet var strålende. Det var det nest beste løpet han har levert noensinne. 23-åringen har fortsatt til gode å bli slått på spesialdistansen denne sesongen.\n– Han har fått en utrolig stabilitet, sa NRK-kommentator Jann Post.\nMATTHEW CHILDS / REUTERS\nStorfornøyd\nWarholm var tydelig fornøyd med egen tid. Det la han ikke skjul på da han møtte NRK etter løpet.\n– Det er alltid gøy å vinne. Jeg er stabil på lavt på 47-tallet. Plutselig smeller det. Det var veldig bra, sa Warholm.\nHan ser stadig ting han blir bedre på for hvert løp.\n– Det er kontinuitet i løpingen. Det er stabilt veldig bra. Det er målet, og jeg tror det er en god plan for Doha, sier han.\nI september går startskuddet for VM i Doha. Warholm ser ut til å være i rute.", + "question": "Hvordan synes Warholm det er å vinne?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1487 + ], + "text": [ + "gøy" + ] + } + }, + { + "id": "27", + "document_id": "5", + "context": "Solsystemet\nPlaneter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen.\nSolsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien.\nRundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene.\nDet finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene.\nTalløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet.\n\n\n", + "question": "Hvor i Melkeveien befinner solystemet seg?", + "answers": { + "answer_start": [ + 501 + ], + "text": [ + "i Orion-armen" + ] + } + }, + { + "id": "941", + "document_id": "120", + "context": "Den danske gullalder\n«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av\nC.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt.\nDen danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850.\nBegynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet.\nSlutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen.\nDet danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder.\nGullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.\n\n\n", + "question": "Når ble begrepet gullalder brukt for første gang til å beskrive dansk kulturliv på begynnelsen av 1800-tallet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2000 + ], + "text": [ + "i 1890" + ] + } + }, + { + "id": "2501", + "document_id": "560", + "context": "Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør\nÅge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nSveits 3 – 3 Danmark\nFor etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden.\nMen det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene.\n1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel.\nYussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene.\nArsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på.\nBrett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da.\nFørst reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen.\n3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng.\n(©NTB)", + "question": "Når scoret Sveits sitt første mål i kampen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 572 + ], + "text": [ + "etter drøye 20 minutter" + ] + } + }, + { + "id": "188", + "document_id": "23", + "context": "Akkadisk\nAkkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk, deriblant gjennom ordstillinga subjekt–objekt–predikat (SOV). De øvrige nordvestsemittiske og sørsemittiske språkene benytter vanligvis ordstillinga predikat–subjekt–objekt (VSO) eller subjekt–predikat–objekt (SVO). Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.\nI det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en svært intim kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Akkadisk er derfor noen ganger beskrevet som en språkbunt. Akkadiske egennavn er kjent fra sumeriske tekster fra tiden før 2800 f.Kr. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr. eller i det andre årtusen f.Kr.\nOmkring 1950 f.Kr. ble gammelakkadisk erstattet av de to dialektene gammelbabylonsk og gammelassyrisk, oppkalt etter de to oldtidsrikene Babylonia og Assyria. Gammelbabylonsk er bl.a. kjent gjennom Hammurabis lover fra omkring 1772 f.Kr. Marioittisk, kjent fra 1800 – 1750 f.Kr. i oldtidsbyen Mari, var nært beslektet med gammelbabylonsk. Fra rundt 1530 f.Kr. til 1000 f.Kr. snakker vi om mellombabylonsk og mellomassyrisk. I denne perioden ble standardbabylonsk en litteraturdialekt i Babylonia og Assyria. Den var en syntese av gammel- og mellombabylonsk. Mellombabylonsk var et diplomatspråk og et lingua franca i Midtøsten og Egypt, og tok opp i seg lånord og substrater fra hurrittisk og fra nordvestsemittiske kanaanittiske språk. Et eksempel på bruk er Amarnabrevene mellom de egyptiske faraoene Amenhotep III og Akhnaton og deres vasallkonger og andre konger i Midtøsten.\nFra 1000 f.Kr. snakker vi om nybabylonsk og nyassyrisk, oppkalt etter det nybabylonske rike og det nyassyriske rike. Samtidig fikk arameisk samme status som diplomatspråk, og ble etterhvert enerådende. I 602 f.Kr. – ti år etter Ninives ødeleggelse, forsvant de rene nyassyriske tekstene. Perserriket under ledelse av Akamenidene invaderte Mesopotamia, og som folkespråk visnet det gradvis hen. Fra 600 f.Kr. til 100 e.Kr. snakker vi om senbabylonsk. I denne perioden invaderte også Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble det brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i dagens Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk.\n\n\n", + "question": "Hvilke språk har bevart etternavn og stammenavn fra akkadisk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2553 + ], + "text": [ + "Moderne nyarameiske språk i dagens Irak" + ] + } + }, + { + "id": "2237", + "document_id": "516", + "context": "En av verdens viktigste finansbyer er paralysert: – Jeg har ingen anelse hvor dette ender\nDeler av Hongkong er blitt som en krigssone. Studenter ved Chinese University of Hong Kong er blitt bombardert med tåregass de siste dagene. De har svart med å kaste brannbomber. (Foto: Tyrone Siu/Reuters/NTB Scanpix) Demonstranter har blokkert en rekke veier i Hongkong på torsdag, blant annet forbindelsen til Cross-Harbour Tunnel. Studenter fra Kina og Taiwan forlater byen. (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix) Mer...\nHongkong har i tiår vært en trygg havn i Asia. Selv om det har vært kriger, revolusjoner, militærkupp og kriser i regionen har Hongkong vært en stabil oase.\nNå brenner det i gatene og finansbyen er paralysert.\n«For din egen sikkerhet, søk tilflukt når det er nødvendig», heter det i en tekstmelding ansatte hos JPMorgan i Hongkong mottok på onsdag.\nDen amerikanske finansinstitusjonen har kontorer like ved hvor det har vært sammenstøt mellom demonstranter og politi denne uken.\nSituasjonen er svært spent torsdag formiddag. Det er avfyrt tåregass ved flere universiteter og i sentrumsområdet, kastet brannbomber på skinnene for å forstyrre togtrafikken og flere veier er stengt. Ved Baptist University er det lagt murstein i veibanen.\n– Jeg har ingen anelse hvor dette ender. På mange måter har vi beveget oss inn i ukjent territorium, sier advokat og politiker Kevin Yam til Bloomberg.\n– Trist og føler avsky\nStorbanken HSBC oppfordrer ansatte til å jobbe hjemmefra eller fra andre steder – så langt det er mulig. Den store utfordringen for mange er å komme til og fra jobb.\n– Jeg ønsker å minne alle om at de kan tilpasse seg omstendighetene og være fleksible, om det er familiære behov, skoler som stenger eller transportproblemer, skriver JPMorgans Hongkong-direktør Filippo Gori i en epost til ansatte.\nEn video som er delt på sosiale medier viser en ansatt fra den amerikanske finansinstitusjonen Citi blir arrestert på onsdag ved et fortau i sentrum mens han ropet høyt «bekjemp politiet».\nReferanseindeksen ved Hongkong-børsen har falt fra over 30.000 til 26.300 – over ti prosent – siden protestene startet for et knapt halvår siden. Bare denne uken er nedgangen på over fem prosent.", + "question": "Når fikk de ansatte i JPMorgan en tekstmelding fra ledelsen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 848 + ], + "text": [ + "på onsdag" + ] + } + }, + { + "id": "2373", + "document_id": "542", + "context": "Fikk kritikk for å bruke solbriller under VM-sendingen. Nå avslører han hvorfor.\nAlhaji Jeng er blitt hyllet for sin faglige tyngde under sendingene til SVT. Flere har også bitt seg merke i brillene. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nDisse brillene må Alhaji Jeng bruke under sending. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nSveriges store stavsprangyndling tok sølv under mesterskapet i Doha. Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN\nAlhaji Jeng er blitt en sentral ekspertstemme i SVTs VM-satsing. Den tidligere stavsprangutøveren forklarer hva Sveriges store friidrettshåp Mondo Duplantis gjør riktig og feil under sendingene fra Doha.\nDaglig må han bruke noen helt spesielle briller. Det har skapt reaksjoner.\n– Reaksjoner bryr jeg meg overhodet ikke om, det er helt uinteressant. Jeg lever ikke livet etter hva andre synes, men jeg kan forstå at andre synes det er støtende, sier han til Aftonbladet.\nBrillene består av et mørkt glass, relativt likt det som brukes i solbriller. Men grunnen til at han bruker brillene er ikke for å unngå sollys i øynene.\n– Operert øynene\nJeng har det han beskriver som et «veldig dårlig syn», som gjør ham helt avhengig av å skjerme øynene.\n– Jeg har operert øynene. Det er en brytningsfeil (i øynene) som gjør meg veldig følsom for lys. Derfor har jeg fotokromatiske briller, noe som betyr at hvis det er lyst ute, vil disse være beksvarte. I studio ser du øynene mine i det ene kameraet, men ikke i det andre, sier han.\nFotokromatiske briller tilpasser seg etter lysforholdene.\n– Det er veldig enkelt. Migrene er neste stopp om jeg ikke bruker det, forteller han.\nBle hyllet\nTil tross for brillene er det flere som har latt seg begeistre av Jengs faglige tyngde under sendingene.\nHan har selv flere nasjonale gullmedaljer, og har deltatt i OL for Sverige i stavsprang.\n– For en debut som ekspertkommentator. Jeg håper SVT skriver en 25-årskontrakt, skrev Jengs kollega i SVT Anders Holmberg på Twitter.\nDen svenske mediepersonligheten Sanny Lindström kommenterte også Jengs opptreden på TV.\n– Jeg lærer noe når jeg ser Alhaji Jeng gå gjennom tekniske detaljer innen friidrett. Nå en god snakk om diskos. Bra Jeng, skrev han.", + "question": "Hva får Jeng hvis han ikke bruker de spesielle brillene sine?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1524 + ], + "text": [ + "Migrene" + ] + } + }, + { + "id": "282", + "document_id": "33", + "context": "Hannibal\n:For andre betydninger se Hannibal\nHannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., d��d 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon.\nHans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet.\nHannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte.\nHannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya\n\n\n", + "question": "Når angrep Hannibal Italia nordfra?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1175 + ], + "text": [ + "ved utbruddet av andre punerkrig" + ] + } + }, + { + "id": "1789", + "document_id": "448", + "context": "Anniken Hauglie sier hun har tillit til Nav-direktøren\nAnniken Hauglie gjør det i dag klart at hun har tillit til Nav-direktør Sigrun Vågeng.\nTirsdag forrige uke hevdet Anniken Hauglie (H) at Nav kjente til pågående straffesaker allerede i februar.\nTil VG uttalte hun:\n– Det er veldig alvorlig at Nav allerede i februar 2019 satt på kunnskap om at det fantes pågående straffesaker, som følge av feil rettspraksis. Det er informasjon som departementet først fikk 30. august.\nHauglie viste til en intern e-post datert 25. februar 2019, som ble sendt fra Nav Klageinstans til blant andre ledelsen i Nav arbeid- og ytelser.\nE-posten ble avsluttet med:\n«Når departementets brev foreligger må det foretas avklaring på flere områder bla hvordan pågående straffesaker skal håndteres. Det må muligens lages en kommunikasjonsstrategi i forhold til endring av praksis.»\nDa hun kommenterte denne e-posten til VG sist uke, ville ikke Hauglie svare direkte på om hun hadde tillit til Nav-direktøren.\nVågeng slo tilbake dagen etter og gjorde det klart at det ikke stemte at Nav kjente til pågående straffesaker som følge av feil praksis i februar og hevdet at det bare var snakk om en «klønete formulering i en intern e-post».\n– Offentlig oppvask\nBåde Arbeiderpartiet og SV har bedt Hauglie avklare hvilken versjon som er riktig.\nKontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har også innkalt Nav-direktør Vågeng til den åpne høringen i Stortinget 9. januar. Til Dagbladet uttalte Freddy André Øvstegård, som sitter i komiteen for SV, at Vågeng vil få spørsmål om sitt forhold til Hauglie.\n– Vi kommer til å spørre Vågeng om konflikten hun er i med sin egen minister. Hun står i en offentlig oppvask med Hauglie midt i den største rettsskandalen i nyere norsk historie.\nDagbladet har nå konfrontert Nav-direktøren med påstandene fra Øvstegård om at det er en konflikt med Hauglie.\n– Dette er påstander som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er ingen konflikt mellom statsråden og meg, svarte Vågeng.\nHar tillit til Vågeng\nDagsavisen har i dag spurt Hauglie om hun har tillit til Nav-direktøren. Departementets kommunikasjonsavdeling svarer «ja» på spørsmålet.\nDe skriver også at «statsråden deler virkelighetsbeskrivelsen til Vågeng» om at det ikke er noen konflikt mellom dem.", + "question": "Når skal Sigrun Vågeng til åpen høring i Stortinget?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1436 + ], + "text": [ + "9. januar" + ] + } + }, + { + "id": "2753", + "document_id": "600", + "context": "Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer\nBlomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix\nDen siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.\nMannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.\nI januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.\nI forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.\nMoren kom seg unna\nEritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.\nMoren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.\nDen siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.\nTysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.\nKjente ikke ofrene\nMannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.\nDen grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.\nInnenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.", + "question": "Hvem er Horst Seehofer?", + "answers": { + "answer_start": [ + 441 + ], + "text": [ + "Tysklands innenriksminister" + ] + } + }, + { + "id": "2689", + "document_id": "590", + "context": "Filmen om Svindal har premiere neste høst\nFOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Et filmteam har fulgt Aksel Lund Svindal siden 2015. Resultatet kommer på kino neste år.\nAksel Lund Svindal har en suksessfull idrettskarriere bak seg.\nRegissørene Even Sigstad og Filip Christensen i Field Productions har fått 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd. Det kommer fram av tildelingene fra Norsk filminstitutt.\nSiden 2015 har Field production fulgt Svindal tett og hatt unik tilgang til en av Norges største idrettsprofiler gjennom tidene.\nIfølge instituttet vil filmen skildrer «alt fra dramatiske hendelser i utforløypene, opp- og nedturer i livet og kampen mot en kropp som sliter med å tåle belastningene den utsettes for».\nFilmen har et totalbudsjett på 12 millioner kroner. NTB får opplyst at man trenger å hente inn mer penger, noe produksjonsselskapet skal jobbe med framover.\nKinopremiere er satt til oktober 2020.\nUnikt innblikk\nDa nyheten om Svindal-filmen sprakk under alpin-VM i februar, sa Filip Christensen at de har jobbet hardt med å fange ekte øyeblikk og situasjoner med Svindal, både sportslig og privat.\n– Det er veldig mye som har skjedd i kulissene som vi har fanget på film. Jeg tror det kan bli veldig bra for folk å se, fortalte Christensen til da.\nNorsk filminstitutt skriver at man i filmen også vil få et «unikt innblikk i en eventyrlig og spektakulær idrettskarriere i en karakterdrevet film om lagarbeid, samhold, viljestyrke og frykt».\nCornelius Poppe / NTB scanpix\nSigstad og Christensen, står også bak kinodokumentarene «Supervention» (2013) og «Supervention 2» (2016). Også der var Svindal medvirkende.\nBestselger\nAksel Lund Svindal kom i november med selvbiografien «Større enn meg» der han til NTB fortalte at han «forsøkte å være brutalt ærlig». Den ligger nå på andreplass på bokhandlernes bestselgerliste, etter å ha toppet i to uker.\nSvindal, som i februar la opp som alpinist, vant blant annet to OL-gull, fem VM-gull og 36 enkeltseirer i verdenscupen.\n36-åringen rundet av karrieren med VM-sølv i Åre i sitt siste renn som alpinist.", + "question": "Hvor mange VM-gull har Svindal?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1943 + ], + "text": [ + "fem" + ] + } + }, + { + "id": "2850", + "document_id": "615", + "context": "Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest\nFOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag\nAktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nOljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix\nAksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær.\n– Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.\nNy sesong\nFire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen.\nOljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai.\n– Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk.\nSaksøker staten\nNatur og Ungdom var også representert i aksjonen.\n– Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom.\nMiljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven.\nKlimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.", + "question": "Når starter ny sesong for oljerigging i Barentshavet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1289 + ], + "text": [ + "i mai" + ] + } + }, + { + "id": "2473", + "document_id": "556", + "context": "Dømt for voldtekt av jente under 10 år\nIfølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.\nI tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.\n- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.\nTil samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.\n- Kan ha vært et lett offer\nI dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.\n- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.\nDet står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».\nBeslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»\nFlere sexleketøy og ei hagle\nIfølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»\nMannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.\nDet ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.", + "question": "Hvilke andre hendelser er mannen dømt for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1653 + ], + "text": [ + "«å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det" + ] + } + }, + { + "id": "2050", + "document_id": "488", + "context": "Amerikansk ektepar: – Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie\nAmerikanske David og Ruth McIntyre fra nær Seattle i staten Washington er lykkelig over å være i live og kan ikke få rost mannskapet på Viking Sky nok.\nNTB - Terje Pedersen og Oda Ertesvåg\n– Vi er veldig takknemlige over å være i live. Kapteinen på skipet fortjener en medalje, han reddet oss og det var ikke en enkel jobb, sier Ruth McIntyre til NTB.\n– Vi vil være takknemlige overfor det norske folk til evig tid, sier ektemannen David.\nLørdag ettermiddag opplevde ekteparet fra Seattle i USA marerittet da motorene på cruiseskipet Viking Sky sluttet å virke.\n– Det var som en syklon kom over vannet, og skipet fikk flere slag og mistet all kraft, forklarer Ruth.\nStor dramatikk\nPå havet var det bølger på opp mot 15 meter, vind opp mot liten storm, og på et tidspunkt var cruiseskipet bare 100 meter fra å grunnstøte.\n– Vi drev mot et skjær, og vi har blitt fortalt at dersom vi hadde truffet det, så kunne skipet ha kantret. Det kunne ha blitt en forferdelig tragedie.\nVideo fra passasjerer om bord viser stor dramatikk, kraftige bølger, løse møbler og takplater.\nDet var 1.373 personer om bord da Viking Sky fikk motorstans ved 14-tiden lørdag. Rundt 470 passasjerer ble heist om bord i helikoptre i en omfattende redningsaksjon, beskrevet av 330-skvadronen på Sola som så omfattende at den «balanserte på kanten av hva de kunne klare».\n– We made it\nOm bord på cruiseskipet var de fleste passasjerene eldre folk fra USA, Storbritannia og Canada. De var på vei fra et såkalt nordlys-cruise i Nord-Norge til Stavanger.\nVed 16.20-tiden søndag la cruiseskipet Viking Sky endelig til kai 26 timer etter motorhavariet, og et svært strabasiøst døgn.\n– We made it, ropte noen av passasjerene da de ankom Molde.\nMed passasjerer vinkende på dekk og jubelrop fra fremmøtte på kaia, var skrekkdøgnet til havs på cruiseskipet endelig over.", + "question": "Hvor mange personer var på Viking Sky da problemene oppstod?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1141 + ], + "text": [ + "1.373" + ] + } + }, + { + "id": "3049", + "document_id": "278", + "context": "Flere virus utelukkes som årsak til hundesykdommen. Men ennå ingen klare svar.\nFOTO: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Veterinærinstituttet utelukker flere virus i jakten på årsaken til den ukjente hundesykdommen.\n– Vi mener nå å kunne stadfeste at valpesyke, circovirus og coronavirus ikke er sannsynlig årsak til de mye omtalte sykdomstilfellene på hund, opplyser kommunikasjonsdirektør Asle Haukaas ved Veterinærinstituttet.\nPrøver testet for gjærsopp og muggsopp er også negative.\nForeløpige vurderinger viser at det har vært en tydelig økning av tilfeller med blodig diaré i det sentrale østlandsområdet fra rundt 20. august i år, ifølge Mattilsynet.\n– Nytt at hundene plutselig dør\nSiden 1. august har en rekke hunder blitt syke med symptomer som blodig diaré, oppkast og redusert allmenntilstand. Årsaken til sykdommen er ikke kjent, og flere hunder er døde.\n– Det er ikke nytt at hunder får symptomer med oppkast og diare. Det har vi også sett tidligere år. Men det som er nytt er at hunder som den ene dagen var friske og raske, plutselig blir syke og dør den neste dagen, sier Haukaas ved Veterinærinstituttet.\n– Har dere nå noen klar formening om hva hundedødsfallene skyldes?\n– Vi vet ennå ikke hva sykdommen skyldes eller om dette kan være utslag av flere ulike ting. Vi vet heller ikke om dette er en topp på noe som kan være en sesongbetont sykdom, sier han.\nSamme bakterie hos 11 hunder\nVeterinærinstituttet hadde per fredag obdusert 14 av de døde hundene. Samtlige av disse viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. I tillegg har til sammen elleve hunder fått påvist bakterien Providencia alcalifaciens.\nBakterien er påvist hos ti døde hunder samt hos én hund som fortsatt lever.\nEkspertene kan likevel ikke fastslå at det er Providencia alcalifaciens som er årsak til sykdommen. De har heller ikke fått klarhet i hva smittekilden er.\nHundeeiere anbefales fortsatt å begrense nærkontakten mellom hunder og å holde hunder i bånd slik at man har kontroll på dem.", + "question": "Hvor mange av hundene som har fått påvist Providencia alcalifaciens, er fortsatt i live?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1664 + ], + "text": [ + "én" + ] + } + }, + { + "id": "1801", + "document_id": "451", + "context": "Anti-jødisk hærverk i Norden kan være koordinert aksjon\nTerrorforsker Magnus Ranstorp tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som omtaler seg selv som nasjonalsosialister, sto bak hærverk mot jødiske mål i Norden i helgen.\n– Med dette forsøker de å vise at de er sterke i alle land, at det fins handlingskraft og at det kan eskalere til ting som er mer voldsomme, sier den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp til den danske avisa .\nHan tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som selv omtaler seg som nasjonalsosialister, sto bak hærverket, og han advarer mot å ignorere gruppen.\nI Randers i Danmark ble en jødisk gravlund vandalisert på årsdagen for krystallnatten, som i 1938 markerte starten på jødeforfølgelsen i Tyskland.\nDet ble også begått hærverk mot jøders hjem, synagoger og andre bygninger i alle de nordiske landene, blant annet ved at vegger ble tagget.\nDavidsstjerner\nI Bergen ble det klistret opp gule davidsstjerner på veggen til Schibsteds trykkeri, og det samme skjedde utenfor banker i flere nordiske byer.\nDen nordiske motstandsbevegelsen la ut skrytebilder fra den antisemittiske aksjonen, også på sitt norske nettsted, skriver .\nEt av organisasjonens uttalte mål er «å arbeide for å vinne tilbake makten fra den globale sionistiske eliten, som økonomisk og rent militært har okkupert store deler av verden», heter det på hjemmesiden deres i Danmark.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nStøtter\nEn talsmann for Den nordiske motstandsbevegelsen i Danmark, Jacob Vullum Andersen, benekter overfor TV2 Østjylland at det var de som sto bak helgens hærverk, men legger ikke skjul på at han støtter dem som sto bak.\n– Vi syns det er positivt at folk omsider har begynt å våkne opp til en erkjennelse av at maktjøder og jødisk infiltrasjon i samfunnet er ytterst skadelig og uønsket, sier han.\nDen nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke markeringer i Norden, også i Norge.\n40 høytstående demokrater i USA ba i forrige måned utenriksminister Mike Pompeo om å føre opp organisasjonen på USAs lise over utenlandske terrororganisasjoner.", + "question": "Hvem skal makten vinnes tilbake fra, ifølge Den nordiske motstandsbevegelsen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1228 + ], + "text": [ + "fra den globale sionistiske eliten, som økonomisk og rent militært har okkupert store deler av verden" + ] + } + }, + { + "id": "170", + "document_id": "21", + "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n", + "question": "Hvordan produseres elektrisitet i et kjernekraftverk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 164 + ], + "text": [ + "Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner" + ] + } + }, + { + "id": "3662", + "document_id": "639", + "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.", + "question": "Hvem har blitt skutt?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1604 + ], + "text": [ + "Gisli Thor Thorarinsson" + ] + } + }, + { + "id": "1170", + "document_id": "152", + "context": "Finlandssvensker\nOmråder hvor den finlandssvenske befolkningen bor\nFinlandssvenskenes prosentmessige andel av Finlands befolkning\nÅr\nProsent\n1610\n17,5\n1749\n16,3\n1815\n14,6\n1880\n14,3\n1900\n12,9\n1920\n11,0\n1940\n9,5\n1960\n7,4\n1980\n6,3\n2000\n5,6\n2010\n5,4\nFinlandssvenske er en betegnelse på personer som tilhører den svenskspråklige minoriteten i Finland som snakker finlandssvensk. Denne minoriteten utgjør i overkant av 5 % av befolkningen.\nBegrepet brukes bare om de som er født og oppvokst i Finland, slik at personer som har flyttet til Finland fra Sverige ikke regnes som finlandssvensker, selv om de fleste av dem er registrert som svenskspråklige i den offisielle statistikken.\nDen finlandssvenske befolkningen har svært lange røtter, men det er ikke klart hvor langt tilbake. Det er arkeologiske funn tilbake fra jernalderen, og det er dokumentert innflytting i stor skala fra Sverige til Finland på 11- og 1200-tallet.\nPå 1700-tallet var den finlandssvenske andelen av befolkningen på rundt 20 %, men da var ikke de finskspråklige landskapene Karelen med Kexholms län og det østre Nyland regnet med, da dette var avstått til Russland. Andelen har siden denne tiden sunket jevnt. Da Storfyrstedømmet Finland ble etablert, var Karelen igjen en del av Finland, og den finlandssvenske andelen sank da til 14,6 %.\nDen nasjonalromantiske bølgen utover på 1800-tallet ble støttet av de russiske makthaverne, som en motvekt mot Sveriges innflytelse i landet. Denne bevegelsen førte til krav om at landet skulle ha finsk som administrasjonsspråk, da det ble talt av rundt 90 % av befolkningen. I denne nasjonale bølgen var det flere kjente og innflytelsesrike finlandssvenske familier som gikk over til å snakke og bruke finsk som språk. Mange tok dessuten finskspråklige navn (se for eksempel Juho Kusti Paasikivi). Andre finlandssvensker så dette som begynnelsen på en russifisering av landet, og lanserte slagordet «Svenska i dag – finska i morgon – ryska i övermorgon».\n\n\n", + "question": "Hvor stor andel av befolkningen i Finland var finlandssvensker på 1700-tallet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 987 + ], + "text": [ + "rundt 20 %" + ] + } + }, + { + "id": "2650", + "document_id": "188", + "context": "La Nydalen få sin park\nBoliger i Nydalen. FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX.\nAksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» krever i et opprop på Min Sak.no at Oslo kommune omregulerer eller kjøper tilbake den såkalte T-banetomten i Sandakerveien, slik at det kan anlegges en park på tomten. Oppropet har i skrivende stund mottatt nesten 2500 underskrifter, og aksjonistene har også betydelig politisk støtte lokalt. Nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg, Ingeborg Briseid Kraft (V), sier til Aftenposten at hun «støtter forslaget 100 prosent», mens Terje Olav Moen (AP), leder for bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité, hevder overfor Nordre Aker Budstikke at «dette er det tverrpolitisk enighet om».\nSå er da også aksjonistenes krav svært forståelig. Nydalen er et av hovedstadens tettest bebygde og hurtigst voksende områder, med 3150 leiligheter og studenthybler, samt 3000 nye boliger under oppføring eller planlegging, men har ikke ett eneste større, offentlig grøntareal. I en lokal barnehage leker barna på «gress» av plast, mens Fernanda Nissen skole, som åpnet i 2016, har mindre enn en tredjedel av anbefalt uteareal til rådighet, og muligheten for utegym er begrenset. Dette er selvsagt ingen holdbar situasjon.\nDet er det private eiendomsutviklingsselskapet Avantor som eier T-banetomten. Den er per i dag regulert til industriområde, men selskapet ønsker omregulering til boligformål. Administrerende direktør Øystein F. Thorup mener et kommunalt oppkjøp ville være «feil bruk av offentlige midler», og hevder dessuten at «en vesentlig del av behovet» for grøntarealer i området dekkes av Avantors egne planer for tomten.\nDét framstår ikke som noen troverdig påstand. Avantor har stått for store deler av utviklingen i Nydalen de siste årene, og har prioritert å bygge høyt og tett. Uansett er ikke dette en sak hvor kommunen kan abdisere. Innbyggernes lovfestede rett til tilgang på rekreasjonsområder er alt for viktig til å overlates til private aktører. Byrådet må ta ansvar for at Nydalen får sin park.", + "question": "Hvorfor krever en aksjonsgruppe at Oslo kommune kjøper tilbake eller omregulerer T-banetomta i Sandakerveien?", + "answers": { + "answer_start": [ + 248 + ], + "text": [ + "slik at det kan anlegges en park på tomten" + ] + } + }, + { + "id": "426", + "document_id": "51", + "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n", + "question": "Når opplevde Finland massearbeidsløshet for første gang?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1609 + ], + "text": [ + "I kjølvannet av den russiske revolusjon" + ] + } + }, + { + "id": "2713", + "document_id": "196", + "context": "Tenåringer pågrepet for drapet på journalist Lyra McKee\nEn politikvinne står å ser på minnestedet til den 29 år gamle Lyra McKee\nDen var den 29 år gamle journalisten, forfatteren og homoaktivisten Lyra McKee som ble skutt og drept da hun dekket opptøyene i Derry skjærtorsdag kveld. Nord-Irsk politi mener at hun ble truffet av et streifskudd i det som blir omtalt som en terrorhandling.\nUnge menn pågrepet\nDe to mennene som er pågrepet er 18 og 19 år år gamle. De er pågrepet på bakgrunn av antiterrorlovgivning, men foreløpig foreligger det ingen flere opplysninger om dem.\nDeler video fra hendelsen\nPolitiet offentliggjorde opptak fra overvåkingskameraer. Videoene viste en maskert mann som satt på huk bak en bygning og avfyrte skudd. En annen mann plukket deretter opp noe fra bakken.\n– Vi deler disse videoene for å oppfordre alle som har informasjon til å ta kontakt med oss. Lokale innbyggere kjenner til mannens identitet, og vi ønsker å fjerne drapsmannen fra våre gater, sa sjefetterforsker Jason Murphy fredag.\nTerror\nDrapet har skapt sterke reaksjoner både i Storbritannia og EU, og politiet ser på saken som en terrorhendelse.\nMcKee ble et kjent navn i Nord-Irland da hun i 2014 skrev et blogginnlegg om hvordan det var å vokse opp som lesbisk i landets hovedstad Belfast. Hun hadde nylig inngått to bokavtaler. McKees partner Sara Canning deltok i en minnemarkering fredag.\n– Dette meningsløse drapet har tatt fra meg mitt livs kjærlighet og kvinnen jeg ville bli gammel med, sa Canning.\nFoto: Jess Lowe\nNye IRA\nPolitiet mener Nye IRA sto bak torsdagens opptøyer der biler ble påtent og brannbomber ble kastet av maskerte menn. Nye IRA er en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær (IRA), som formelt ble oppløst etter fredsavtalen i 1998.\nDerry har historisk vært et midtpunkt for den blodige konflikten i Nord-Irland, som startet i 1969, også kjent som The Troubles. Konflikten utspilte seg mellom katolske republikanere som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland og protestantiske lojalister som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia.", + "question": "Hva er \"nye IRA\"?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1654 + ], + "text": [ + "en utbrytergruppe fra Den irske republikanske hær" + ] + } + }, + { + "id": "415", + "document_id": "50", + "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n", + "question": "Når gikk Sovjet i oppløsning?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2089 + ], + "text": [ + "i løpet av 1990–1991" + ] + } + }, + { + "id": "2700", + "document_id": "591", + "context": "Bjarte Myrhol går glipp av EM. Kolstad-spiller blir erstatter.\nFOTO: Erik Johansen / NTB scanpix Bjarte Myrhol går glipp av EM.\nTom Kåre Nikolaisen er kalt inn som erstatter for Bjarte Myrhol.\n37-åringen har fått et tilbakefall med en sykdom han har slitt med siden i sommer. Han ble i november operert for et hull i tarmen.\n– Jeg fikk tilbakefall 23. desember, og tilbrakte dagen på sykehus. Som følge av dette opererer jeg 2. januar i Herning. Dette betyr at EM dessverre går uten meg, sier 37-åringen i pressemeldingen.\n– Jeg er superskuffa, men gleder meg også veldig til å bli ferdig med operasjonen, sier han videre.\nErstattes av Kolstad-spiller\nMyrhol er regnet som en av verdens beste strekspillere og har vært en nøkkelspiller for det norske herrelandslaget de siste årene. Kolstads Tom Kåre Nikolaisen er hentet inn som 37-åringens erstatter.\n– Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd over å ha blitt tatt ut. Jeg ble ringt av Christian (Berge) i går, så jeg kunne nok ikke fått en bedre julegave enn det. Men jeg synes også det er veldig synd for Bjarte sin del, at han mister mesterskapet, sier Nikolaisen til oss.\n– Jeg ser virkelig fram til å få oppleve et seniormesterskap på hjemmebane, samtidig som jeg ønsker Bjarte riktig god bedring, legger han til.\nVEGARD EGGEN\nTil VG forteller Myrhol at han foreløpig ikke vet hva dette vil si for framtiden som håndballspiller.\n– Det kan ingen si før jeg våkner opp igjen. Jeg er forberedt på at det kan bli satt en stomi på magen midlertidig, om operasjonen ikke går slik den skal. Jeg gleder meg bare til å bli frisk igjen, sier han.\nSpiller i Trondheim\nNorges første kamp i EM går mot Bosnia-Hercegovina 10. januar. Med i Norges pulje er også Frankrike og Portugal. Gruppespillet spilles i Trondheim.\nChristian Berges menn har levert sterke prestasjoner internasjonalt de siste årene. I de to siste VM-sluttspillene har det endt med sølv.", + "question": "Hvilke to land er i samme gruppe som Norge og Bosnia?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1698 + ], + "text": [ + "Frankrike og Portugal" + ] + } + }, + { + "id": "2752", + "document_id": "600", + "context": "Frankfurt-siktet har hatt psykiske problemer\nBlomster og stearinlys ved åstedet der en åtte år gammel gutt ble dyttet i døden foran et tog i Frankfurt. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix\nDen siktede er en 40 år gammel mann fra Eritrea som fikk asyl i Sveits for over ti år siden.\nMannen er gift og har tre barn, og inntil i år skal han ha levd et normalt liv i Sveits. Sveitsiske myndigheter vurderte ham som «godt integrert», opplyser Tysklands innenriksminister Horst Seehofer.\nI januar ble han sykmeldt fra jobben i det offentlige transportselskapet i Zürich. Sveitsiske myndigheter opplyser at han i 2019 har mottatt psykiatrisk behandling.\nI forrige uke skal 40-åringen ha truet både sin egen familie og en nabo i byen Wädenswil. Den kvinnelige naboen ble innelåst i en leilighet, og 40-åringen ble ettersøkt av politiet.\nMoren kom seg unna\nEritreeren ble tirsdag siktet for drap og drapsforsøk i den tyske byen Frankfurt. Her ble en åtte år gammel gutt og moren hans dyttet foran et tog dagen før.\nMoren klarte å rulle seg unna toget, men gutten ble drept. Også en 78 år gammel kvinne ble dyttet, men hun klarte å holde seg på perrongen.\nDen siktede har så langt ikke oppgitt noe motiv for ugjerningen, ifølge tysk påtalemyndighet. Mannen er ortodoks kristen, og sveitsisk politi mistenker ikke at han sympatiserer med terrorgrupper.\nTysk politi opplyser at det vil bli gjennomført en psykiatrisk undersøkelse av 40-åringen.\nKjente ikke ofrene\nMannen ble pågrepet etter en kort politijakt etter togdrapet, to kvartaler unna stasjonen. Han kjente ikke ofrene og viste ingen tegn til å være ruset, ifølge politiets talsperson Nadja Niesen.\nDen grusomme hendelsen har fått stor oppmerksomhet i tyske medier, og mange har lagt blomster, stearinlys og lekebamser på åstedet.\nInnenriksminister Horst Seehofer avbrøt ferien sin for å møte ledelsen i politiet og sikkerhetstjenestene i Berlin tirsdag. På møtet skulle også flere andre voldshendelser i Tyskland diskuteres – blant dem skyting mot en annen mann fra Eritrea og bombetrusler mot moskeer.", + "question": "Hvordan vurderte sveitsiske myndighetere eritreeren frem til for et år siden?", + "answers": { + "answer_start": [ + 410 + ], + "text": [ + "som «godt integrert»" + ] + } + }, + { + "id": "3097", + "document_id": "290", + "context": "Mol og Sørum slått ut av VM-vinnerne i Italia\nFOTO: Handout / Norges Volleyballforbund Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum måtte se seg slått i semifinalen i Roma. Foto: Norges Volleyballforbund / NTB scanpix\nAnders Mol og Christian Sørum under sommerens VM i Tyskland.\nFinaleplassen glapp etter 21-18, 18-21, 9-15 mot Oleg Stojanovskij og Vjatsjeslav Krasilnikov. Russerne ble verdensmestere i sandvolleyball denne sesongen, i turneringen der Mol og Sørum tok bronse.\nDermed blir det spill om tredjeplass for nordmennene. Der møter de amerikanerne Taylor Crabb og Jake Gibb søndag.\nChristian Charisius / DPA / NTB scanpix\nLysproblemer\nRusserne startet godt og tok ledelsen fra start i semifinalen lørdag, men nordmennene kjempet seg tilbake og ledet det første settet 12-10. Da ble det et lite opphold på grunn av problemer med lyset i arenaen. Det så ikke ut til å psyke ut Mol og Sørum. De økte raskt til 14-11.\nDen norske duoen klarte å beholde avstanden ned til motstanderen og vant til slutt førstesettet med sifrene 21-18.\nDet andre settet startet med en glimrende blokk fra Mol. Deretter var det russerne som tok initiativet og ledelsen. Nordmennene kjempet seg tilbake og settet sto og vippet på 9-9.\nMot slutten av settet var det russerne som fikk overtaket. De sikret til slutt et avgjørende sett etter å ha vunnet 21-18.\nDer ble det en tung start sett med norske øyne. Stojanovskij og Krasilnikov gikk opp i 4-1-ledelse, men nordmennene kjempet seg tilbake til 6-6. Ut settet var det russerne som var sterkest, og de sikret finaleplass med 15-9.\nSETT DENNE? Opptur for norsk volleyball: Slik forklares suksessen\nSlo brasilianere\nTidligere lørdag hadde Mol og Sørum slått brasilianerne Evandro/Bruno Schmidt 21-17, 21-16 i kvartfinalen.\nDen norske duoen startet turneringen i Italia med seier 21-12 og 21-17 over franske Quincy Aye/Arnaud Gauthier-Rat. Mol og Sørum vant gruppen da den italienske duoen Enrico Rossi/Adrian Carambula senere på dagen ikke møtte opp til kamp. Årsaken var sykdom.\nFredag ble Lars Fluggen og Nils Ehlers fra Tyskland slått etter en jevn og tett duell i åttendedelsfinalen. Kampen endte 15-21, 21-15, 15-11 til verdensenerne fra Norge.\n(©NTB)", + "question": "Hva gjorde at Mol og Sørum vant med walkover mot Rossi og Carambula?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1998 + ], + "text": [ + "sykdom" + ] + } + }, + { + "id": "642", + "document_id": "118", + "context": "Min nordiske reise\nMin nordiske reise (engelsk: Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark) er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde.\nWollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I Min nordiske reise utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet.\nMin nordiske reise var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. Min nordiske reise var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel.\n\n\n", + "question": "Hva sa filosof William Godwin om Min nordiske reise?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1467 + ], + "text": [ + "«om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken»" + ] + } + }, + { + "id": "554", + "document_id": "101", + "context": "Afghanistans historie\nAfghanistans historie, interne politiske utvikling, forholdet til utlandet, eksistens som uavhengig stat har stort sett blitt avgjort av landets geografiske plassering i krysspunktet av sentral-, vest- og sør-Asia. Gjennom århundrene har bølger av folkeslag vandret gjennom regionen, som er beskrevet av historikeren Arnold Toynbee som «en rundkjøring i den antikke verden», og forlot et puslespill av etniske og språklige grupper. I moderne tid, som i antikken, har store hærer passert gjennom denne regionen i Asia, har for en kort tid etablert lokal kontroll og ofte dominert Iran og nord-India.\nSelv om det var scenen for store imperier og blomstrende handel i over 2000 år, har områdets forskjellige grupper ikke vært bundet i en enkel politisk enhet før styret til Ahmed Shah Durrani, som i 1747 grunnla monarkiet som styrte landet inntil 1973. I det 19. århundre lå Afghanistan i mellom de ekspanderende rikene til Russland og Storbritannia. I 1900 kunne Abdur Rahman Khan («Jernemiren») se tilbake på sitt 20 års styre og hendelsene i det foregående århundre og lure på hvordan hans land som stod «som en geit mellom disse løvene (Storbritannia og Russland) eller som et hveteaks mellom to sterke kvernsteiner i møllen, (kunne) stå i midten av steinene uten å bli knust til støv?»\nIslam spilte også en nøkkelrolle i grunnleggelsen av Afghanistans historie. Til tross for mongolenes invasjon av det som i dag er Afghanistan i det 13. århundre som har blitt beskrevet å ligne «mer som en voldelig katastrofe av de blinde naturkreftene enn et fenomen av menneskenes historie,» kunne ikke en så formidabel kriger som Dsjengis Khan rykke den islamske sivilisasjonen opp med roten, og innen to generasjoner hadde hans etterkommere blitt muslimer. En lite anerkjent hendelse som likevel spilte en viktig rolle i Afghanistans historie var oppkomsten av et sterkt sunni-dynasti, Ghaznavidene. Deres makt hindret den østlige spredningen av sjia-retningen og forsikret dermed at majoriteten av muslimer i Afghanistan og Sør-Asia ble sunni-muslimer.\n\n\n", + "question": "Hvordan beskriver Arnold Toynbee de historiske folkevandringene gjennom Afghanistan?", + "answers": { + "answer_start": [ + 354 + ], + "text": [ + "som «en rundkjøring i den antikke verden»" + ] + } + }, + { + "id": "32", + "document_id": "1", + "context": "Johann Sebastian Bach\nBachs egendesignede segl med initialene JSB som rett- og speilvendte bokstaver innvevd i hverandre\nJohann Sebastian Bach (født i Eisenach i Thüringen, død 28. juli 1750 i Leipzig i Sachsen) var en tysk komponist, orgel- og cembalovirtuos fra barokken, og en av de mest kjente komponistene i klassisk europeisk musikktradisjon.\nBach representerer barokkmusikkens høydepunkt. Han beriket sin hjemlige tyske barokkstil med en gjennomarbeidet kontrapunktikk, en uovertruffen harmonisk og motivisk organisering, samt rytmer, former og satsteknikker inspirert av utenlandske forbilder, spesielt italienske og franske.\nI sin egen levetid var ikke Bachs musikk spesielt godt kjent blant det menige musikkpublikum. Selv om en relativt liten krets musikkjennere visste å verdsette musikken hans, hadde verkene til Georg Philipp Telemann og Georg Friedrich Händel en langt bredere appell. Bach var mest kjent som klaviaturvirtuos og orgelekspert, og var dessuten en etterspurt lærer. Flere av elevene, ikke minst hans egne sønner, ble viktige videreformidlere av Bachs verk.\nPå slutten av Bachs liv var barokkens komplekse og flerstemmige estetikk blitt gammeldags. Bachs fire komponerende sønner var i varierende grad representanter for den nye «rokokkomusikken» som kjennetegnes av et gjennomsiktig lydbilde, en dominerende melodistemme og korte, enkle melodifraser. Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart var tidlig i karrieren mest påvirket av sønnene, men etter å ha studert farens musikk, tok de i bruk mer kontrapunktiske elementer og en tettere sats, og på den måten kan vi si at J.S. Bachs tankegang vendte tilbake i de modne wienerklassisistiske verkene. Ludwig van Beethoven studerte Bach allerede i ung alder og mange betydelige romantiske komponister, som Robert Schumann, Frédéric Chopin og Johannes Brahms, bygde mye av sin musikalske forståelse på Bach.\nI årtiene etter Bachs død var musikken hans så godt som ukjent for det vanlige musikkpublikumet og ble knapt oppført offentlig før rundt 1830, da Felix Mendelssohn-Bartholdy og andre musikere fra den romantiske æra begynte å oppføre pasjonene og klaverkonsertene hans. Siden den gang har Bachs verk hatt en selvfølgelig plass i det klassiske musikkrepertoaret.\n\n\n", + "question": "Hvor ble Bach født?", + "answers": { + "answer_start": [ + 150 + ], + "text": [ + "i Eisenach i Thüringen" + ] + } + }, + { + "id": "62", + "document_id": "7", + "context": "The Beatles\nThe Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.\nBandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».\nEtter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt på midten av 1960-tallet, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.\n\n\n", + "question": "Hvilken betegnelse omtalte en gjerne The Beatles popularitet med?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1342 + ], + "text": [ + "«Beatlemania»" + ] + } + }, + { + "id": "2627", + "document_id": "579", + "context": "Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten\nRedningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix\n– Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\nSøket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann.\n– Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas.\nDet er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen.\nEt titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland.\nEn ble reddet\nRedningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag.\nDet var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund.\nDen ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet.\nPå jobb for oppdrettsselskap\nPersonen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter.\n– Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag.\nDe savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK.\nDet var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.", + "question": "Hvem ble varslet rett etter ulykken?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1802 + ], + "text": [ + "HRS" + ] + } + }, + { + "id": "2047", + "document_id": "487", + "context": "Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta\nEquinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia.\nTankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.\nDen australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.\nAustralia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.\nIkke bra\n– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.\nSamtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.\nEquinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.\nLe også: Flaut å være norsk i Australia\nNytt krav\nNOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.\nEn oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.\nom å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.\nDette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)", + "question": "Hva må skje før Equinor kan bore letebrønn i South Australia?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1294 + ], + "text": [ + "en miljøplan må først bli godkjent" + ] + } + }, + { + "id": "3002", + "document_id": "271", + "context": "Nicki Bille dømt til ubetinget fengsel\nTidligere Rosenborg-spiller Nicki Bille ble fredag dømt til fire måneders fengselsstraff. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix\nDen tidligere Rosenborg-spilleren Nicki Bille (31) ble fredag dømt til fire måneders ubetinget fengsel for vold, trusler og besittelse av narkotika.\nBille, som spilte for Rosenborg i 2013 og 2014, erkjente i retten at han i ruspåvirket tilstand med luftpistol truet en syklist i København. Han erkjente også å ha vært i besittelse av 0,26 gram kokain.\nDerimot nektet han for å ha slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd, og for å ha truet en sykepleier da han var innlagt etter en skyteepisode\nI Københavns Byret ble 31-åringen kjent skyldig i samtlige fire forhold og dømt til fire måneders ubetinget fengsel. Ettersom Bille tidligere er dømt for vold, var det ikke aktuelt med en betinget dom, men han kan søke om å sone med fotlenke.\nDet er foreløpig ikke kjent om fotballspilleren anker dommen.\nSlet med misbruk\nFør dommen ble lest opp ble en såkalt personundersøkelse av Bille lest opp. Der kom det fram at han på slutten av fjoråret slet med misbruk av både alkohol og kokain.\nEtter at han i desember ble skutt i armen med et haglgevær i sin egen leilighet har han, etter eget utsagn, tatt et oppgjør med seg selv. De dårlige vennene omgås han ikke lengre, og han har fått hjelp til å få bukt til med misbruket.\n– Jeg har det virkelig godt. Jeg har fått gleden tilbake fordi jeg har sluttet, sier Bille.\nHan er for øyeblikket klubbløs, men uttrykker ønske om å fortsette fotballkarrieren – selv om hans høyre arm fortsatt er preget etter haglskuddet.\nDet var i forbindelse med behandlingen av skuddskadene at Bille var innlagt på sykehuset der han kom i klammeri med sykepleieren som han når er dømt for å ha truet.", + "question": "Hvor mange måneder må Nicki Bille sitte i kasjotten?", + "answers": { + "answer_start": [ + 99 + ], + "text": [ + "fire" + ] + } + }, + { + "id": "2671", + "document_id": "190", + "context": "Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til\nErling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix\nFredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen.\nTrykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier.\n– Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG.\nKampfiksing?\nMange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland.\n– Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen.\nSelv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet.\n– Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer.\nHåp\nNorges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne.\n– Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG.\nKampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med.\n– Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.", + "question": "Hvorfor tror noen at Honduras tapte kampen med vilje?", + "answers": { + "answer_start": [ + 674 + ], + "text": [ + "fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap" + ] + } + }, + { + "id": "2631", + "document_id": "579", + "context": "Håper fortsatt å finne savnet mann i live på Helgelandskysten\nRedningsskøyta Odd Fellow leder redningsaksjonen vest av Sleneset ved Træna i Nordland. En person er savnet etter en kantring i går ettermiddag. 10 – 15 båter deltar i leteaksjonen Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix\n– Det er summen av tid, værforhold og temperatur som gjør at vi nå tenker at han er antatt omkommet, sier redningsleder Olav Bjørgaas i Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\nSøket etter mannen er avsluttet som redningsaksjon. Søket etter mannen ble avsluttet klokken 15 lørdag ettermiddag. Den savnede er en norsk mann.\n– Det er ikke lenger lys eller sikt til å drive med noe fornuftig der ute, sier Bjørgaas.\nDet er opp til politiet å beslutte når søket etter den antatt omkomne mannen skal tas opp igjen.\nEt titalls frivillige søkte langs strandsonen og rundt 15 fritidsbåter søkte til sjøs lørdag. Søket var konsentrert mellom Onøya og Sleneset, sørøst for Træna i Nordland.\nEn ble reddet\nRedningsskøyta Odd Fellow koordinerte søket. Båtene som bisto var av det mindre slaget på grunn av svært grunt farvann. Et ambulansehelikopter bisto også søket fra luften lørdag formiddag.\nDet var to personer om bord i båten som kantret like før klokka 16 mellom Træna og Lovund.\nDen ene ble funnet fredag, mens den andre fremdeles er savnet.\nPå jobb for oppdrettsselskap\nPersonen som ble funnet, ble fløyet til Nordlandssykehuset i Bodø med redningshelikopter.\n– Det er for tidlig å si noe om skadeomfanget, men han er utenfor livsfare. Han blir værende på sykehuset for undersøkelser og observasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Tor Einar Schønning i Nordlandssykehuset Bodø til NTB lørdag ettermiddag.\nDe savnede var på jobb for et oppdrettsselskap da båten kantret, skriver NRK.\nDet var andre båter i området som varslet HRS da ulykken skjedde. Den kantrede båten er hentet opp av vannet. Redningsaksjonen etter den savnede ble trappet ned ved midnatt fredag, men startet opp igjen lørdag morgen.", + "question": "Hvorfor ble det brukt små båter under søket?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1065 + ], + "text": [ + "på grunn av svært grunt farvann" + ] + } + }, + { + "id": "2690", + "document_id": "590", + "context": "Filmen om Svindal har premiere neste høst\nFOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Et filmteam har fulgt Aksel Lund Svindal siden 2015. Resultatet kommer på kino neste år.\nAksel Lund Svindal har en suksessfull idrettskarriere bak seg.\nRegissørene Even Sigstad og Filip Christensen i Field Productions har fått 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd. Det kommer fram av tildelingene fra Norsk filminstitutt.\nSiden 2015 har Field production fulgt Svindal tett og hatt unik tilgang til en av Norges største idrettsprofiler gjennom tidene.\nIfølge instituttet vil filmen skildrer «alt fra dramatiske hendelser i utforløypene, opp- og nedturer i livet og kampen mot en kropp som sliter med å tåle belastningene den utsettes for».\nFilmen har et totalbudsjett på 12 millioner kroner. NTB får opplyst at man trenger å hente inn mer penger, noe produksjonsselskapet skal jobbe med framover.\nKinopremiere er satt til oktober 2020.\nUnikt innblikk\nDa nyheten om Svindal-filmen sprakk under alpin-VM i februar, sa Filip Christensen at de har jobbet hardt med å fange ekte øyeblikk og situasjoner med Svindal, både sportslig og privat.\n– Det er veldig mye som har skjedd i kulissene som vi har fanget på film. Jeg tror det kan bli veldig bra for folk å se, fortalte Christensen til da.\nNorsk filminstitutt skriver at man i filmen også vil få et «unikt innblikk i en eventyrlig og spektakulær idrettskarriere i en karakterdrevet film om lagarbeid, samhold, viljestyrke og frykt».\nCornelius Poppe / NTB scanpix\nSigstad og Christensen, står også bak kinodokumentarene «Supervention» (2013) og «Supervention 2» (2016). Også der var Svindal medvirkende.\nBestselger\nAksel Lund Svindal kom i november med selvbiografien «Større enn meg» der han til NTB fortalte at han «forsøkte å være brutalt ærlig». Den ligger nå på andreplass på bokhandlernes bestselgerliste, etter å ha toppet i to uker.\nSvindal, som i februar la opp som alpinist, vant blant annet to OL-gull, fem VM-gull og 36 enkeltseirer i verdenscupen.\n36-åringen rundet av karrieren med VM-sølv i Åre i sitt siste renn som alpinist.", + "question": "Hvor kjørte Svindal sitt siste renn som profesjonell alpinist?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2033 + ], + "text": [ + "i Åre" + ] + } + }, + { + "id": "792", + "document_id": "156", + "context": "Ap, politikk og penger\nJonas Gahr Støre må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer, mener Dagsavisen. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX\nEn del av pengene har via en fondsinvestering i DNB nådd kommersielle helsetjenester. Støre har bygd valgkampen sin på politisk motstand mot nettopp kommersielle helsetjenester.\nSaken er en ikke-sak, presentert som en het nyhet på NRK. Den er mest et eksempel på journalisme. Faktum er at investeringen ikke er en bevisst handling fra Støre, men en følge av fondets plassering av pengene. Det er altså ikke noen reell kontrast mellom liv og lære, slik NRK og kritikere prøver å hevde.\nOvertrampet er lite. Svært mange nordmenn har penger i fond. Få aner hvor pengene er. Dessverre har notisstoffet dødd i norsk medievirkelighet.\nMen når dråpen kommer i en allerede full kopp, så blir det likevel en nasjonal sak. For dette blir en sak mest fordi det kommer på toppen av en rekke andre bagatellmessige «avsløringer» av Støres finanser.\nDet skulle ikke vært mulig å finne moralske feil i måten lederen for Ap håndterer sine penger på. Han vet at små feil gir store overskrifter. At det likevel var mulig å finne en etisk problematisk pengeplassering, er en tabbe av ham.\nStøre er ikke folk flest, som kan unne seg den luksusen å bare skyve penger inn i et fond. Han må vite nøyaktig hvor pengene hans står og hvilken type virksomhet de finansierer. Noe annet er en unnlatelsessynd. Det er skjødesløst. Og i potten ligger sosialdemokratiet. Ingenting er for smått for dem som ønsker å skade hans moralske rett til å lede et Arbeiderparti.\nHeldigvis for Støre virker sympatien å være på hans side. Gatas parlament på internett har ikke dømt ham for hardt. Tendensen virker å være at de fleste ser på det som en fillesak, som ikke burde rokke ved Støres gode navn og rykte. En anstendig mann fortjener bedre.", + "question": "Hvordan har noen av pengene til Jonas Gahr Støre havnet hos kommersielle helsetjenester?", + "answers": { + "answer_start": [ + 193 + ], + "text": [ + "via en fondsinvestering i DNB" + ] + } + }, + { + "id": "2753", + "document_id": "206", + "context": "Trakassering på jobb\nArbeidsgiver har et viktig ansvar. Alex Wong / Getty Images\nDagens Næringsliv kunne i går fortelle om en kvinne som gikk til sak mot to kunder av bedriften hun jobber i etter å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Kvinnen sa ifra til både lege, arbeidsgiver og styreleder for bedriften, men trakasseringen fortsatte. Kvinnens sjef skal først ha tatt grep ved å forby kundene som senere ble saksøkt, å komme til bedriften, men det skal ha forverret seg igjen da hun fikk ny sjef. Kvinnen gikk til sak ikke bare mot kundene, men også mot arbeidsgiver, for kritikkverdig og mangelfull håndtering.\nKvinnen vant fram i tingretten. En av kundene ble riktignok frikjent, ifølge DN blant annet på grunn av manglende vitner, men den andre ble dømt til å betale erstatning. I tillegg ble arbeidsgiver dømt. Dommen er anket, og derfor ikke rettskraftig, men om den blir stående vil det være en viktig dom. Det er, som kvinnens advokat påpeker, lite rettspraksis på området. Denne saken er derfor viktig. Som det påpekes er dessuten dommen unik fordi den understreker ansvaret arbeidsgiver sitter med for å stanse seksuell trakassering på arbeidsplassen.\nSeksuell trakassering er et strukturelt problem i arbeidslivet. Metoo-bevegelsen viste hvor gjennomgripende problemet faktisk er. Vi fikk opprop og fortellinger fra bransje til bransje. Det ble en vekker. En klar beskjed om at det må ryddes opp på arbeidsplassene. At det var behov for et grunnleggende oppgjør med trakassering og maktmisbruk i arbeidslivet. Det ble også pekt på det ansvaret som faktisk ligger hos arbeidsgiverne. Et ansvar det også ble tydelig at ikke alle arbeidsgivere tar.\nArbeidsgiver har plikt både til å forebygge og håndtere seksuell trakassering på arbeidsplassen. At denne plikten faktisk følges opp er avgjørende i kampen mot seksuell trakassering i arbeidslivet. De som utsettes for trakasseringen må være trygg på at de kan varsle, at de blir tatt på alvor og at bedriften faktisk tar grep. At dette ansvaret understrekes i en dom er derfor av stor betydning.", + "question": "Hva viste \"me too\"-bevegelsen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1257 + ], + "text": [ + "hvor gjennomgripende problemet faktisk er" + ] + } + }, + { + "id": "471", + "document_id": "57", + "context": "Venus\nVenus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i solsystemet. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.\nEtter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er en innenforliggende planet i forhold til jorden, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord (for eksempel Tromsø) på jorden er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles Aftenstjernen når den er synlig etter solnedgang og Morgenstjernen når den er synlig før soloppgang.\nVenus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.\nPå 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd. Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.\n\n\n", + "question": "Hvilken fysiker oppdaget på 1600-tallet at Venus hadde faser?", + "answers": { + "answer_start": [ + 203 + ], + "text": [ + "Galileo Galilei" + ] + } + }, + { + "id": "2749", + "document_id": "205", + "context": "Resett: – Vi er blokkert av Googles annonsetjeneste\nFlere store annonsører svartelister nettstedet Resett.no etter Twitter-kampanje. Her ved redaktør Helge Lurås.\n– Det fremgår av en epost fra Google at vi har blitt blokkert fra AdSense. Som våre lesere vil være klar over, har det den siste tiden foregått en aggressiv kampanje på sosiale medier for å få annonsører til å stoppe annonseringen på Resett, heter det på nettstedet.\nIfølge Medier24 opplyser Google i en epost at selskapet vil holde tilbake betalingene til Resett, samt at penger de har tjent på annonsører, vil bli refundert til annonsørene.\nKampanje\nFlere store annonsører svartelistet i forrige uke Resett etter en kampanje på Twitter. Flere politikere, blant dem statssekretær Sveinung Rotevatn (V), støttet kampanjen. Resett-redaktør Helge Lurås kalte det «sabotasje».\nIfølge nettstedet Kampanje mener Google at Resett har brutt regelverket til AdSense, som sier at det ikke er lov til å oppfordre leserne til å klikke på annonser fra Google.\nSaken fortsetter under bildet.\nSlik så nettstedet Resett ut tirsdag ettermiddag. Skjermdump: NTB Scanpix\n– Brøt ikke regelverket\n– Vi mener vi ikke brøt regelverket. Oppfordringen har vært at leserne skulle handle hos annonsørene, ikke bare klikke på annonser, sier Helge Lurås til Kampanje.\n– Vi tar kontakt med Google for å prøve å komme til enighet, men ser også på andre annonseplattformer som et alternativ. Utestengelsen fra Google er alvorlig, men noe vi har tatt høyde for at kunne skje. Det er våre lojale lesere som vil være basis for Resetts overlevelse fremover, skriver redaktøren i en epost til Medier24.\nTil bransjenettstedet sier pressesjef Helle Skjervold i Google Norge at hun ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker, men hun skriver dette i en epost:\n«Google tar brudd på våre retningslinjer svært alvorlig, for å beskytte både brukere, mediehus og annonsører. Noen ganger er vi nødt til å suspendere eller deaktivere kontoer på grunn av brudd på retningslinjene våre, og vi gir da publisister muligheten til å rette opp i bruddene og sørge for at de holder seg innenfor regelverket i fremtiden.»", + "question": "Hva heter pressesjefen i Google Norge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1668 + ], + "text": [ + "Helle Skjervold" + ] + } + }, + { + "id": "3095", + "document_id": "290", + "context": "Mol og Sørum slått ut av VM-vinnerne i Italia\nFOTO: Handout / Norges Volleyballforbund Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum måtte se seg slått i semifinalen i Roma. Foto: Norges Volleyballforbund / NTB scanpix\nAnders Mol og Christian Sørum under sommerens VM i Tyskland.\nFinaleplassen glapp etter 21-18, 18-21, 9-15 mot Oleg Stojanovskij og Vjatsjeslav Krasilnikov. Russerne ble verdensmestere i sandvolleyball denne sesongen, i turneringen der Mol og Sørum tok bronse.\nDermed blir det spill om tredjeplass for nordmennene. Der møter de amerikanerne Taylor Crabb og Jake Gibb søndag.\nChristian Charisius / DPA / NTB scanpix\nLysproblemer\nRusserne startet godt og tok ledelsen fra start i semifinalen lørdag, men nordmennene kjempet seg tilbake og ledet det første settet 12-10. Da ble det et lite opphold på grunn av problemer med lyset i arenaen. Det så ikke ut til å psyke ut Mol og Sørum. De økte raskt til 14-11.\nDen norske duoen klarte å beholde avstanden ned til motstanderen og vant til slutt førstesettet med sifrene 21-18.\nDet andre settet startet med en glimrende blokk fra Mol. Deretter var det russerne som tok initiativet og ledelsen. Nordmennene kjempet seg tilbake og settet sto og vippet på 9-9.\nMot slutten av settet var det russerne som fikk overtaket. De sikret til slutt et avgjørende sett etter å ha vunnet 21-18.\nDer ble det en tung start sett med norske øyne. Stojanovskij og Krasilnikov gikk opp i 4-1-ledelse, men nordmennene kjempet seg tilbake til 6-6. Ut settet var det russerne som var sterkest, og de sikret finaleplass med 15-9.\nSETT DENNE? Opptur for norsk volleyball: Slik forklares suksessen\nSlo brasilianere\nTidligere lørdag hadde Mol og Sørum slått brasilianerne Evandro/Bruno Schmidt 21-17, 21-16 i kvartfinalen.\nDen norske duoen startet turneringen i Italia med seier 21-12 og 21-17 over franske Quincy Aye/Arnaud Gauthier-Rat. Mol og Sørum vant gruppen da den italienske duoen Enrico Rossi/Adrian Carambula senere på dagen ikke møtte opp til kamp. Årsaken var sykdom.\nFredag ble Lars Fluggen og Nils Ehlers fra Tyskland slått etter en jevn og tett duell i åttendedelsfinalen. Kampen endte 15-21, 21-15, 15-11 til verdensenerne fra Norge.\n(©NTB)", + "question": "Hvorfor ble det et opphold under kampen til Anders og Christian?", + "answers": { + "answer_start": [ + 804 + ], + "text": [ + "på grunn av problemer med lyset i arenaen" + ] + } + }, + { + "id": "225", + "document_id": "27", + "context": "Depresjon\nDepresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes.\nDiagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon.\nPasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.\n\n\n", + "question": "Når bør pasienter med depresjon legges inn på sykehus?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1551 + ], + "text": [ + "når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv" + ] + } + }, + { + "id": "2710", + "document_id": "593", + "context": "Kaptein arrestert etter å ha hjulpet 40 migranter i havn\nKaptein Carola Rackete på båten Sea Watch 3 er arrestert etter at hun trosset italiensk politi og la til kai med 40 migranter om bord. Foto: Matteo Guidelli / AP / NTB scanpix\nEtter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte kaptein Carola Rackete på båten Sea Watch et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann og besluttet fredag å presse seg inn i havna til Lampedusa.\nEn båt fra det italienske toll- og grensepolitiet forsøkte å hindre henne i å legge til kai, men måtte gi seg for ikke å bli klemt mot en brygge.\nTalsmann Ruben Neugebauer sa at Rackete ble pågrepet og ført bort i håndjern for å ha nektet å adlyde et militært fartøy, og at migrantene fortsatt var om bord i båten.\nIkke velkommen\nSea Watch 3 plukket opp 53 migranter fra en liten gummibåt utenfor kysten av Libya 12. juli. Etter det er 13 av de mest sårbare evakuert og brakt til Lampedusa av humanitære eller medisinske grunner, men Italias innenriksminister Matteo Salvini insisterte på at de øvrige ikke var velkomne.\nFør båten gikk til havn, lå det an til en politisk løsning for migrantene. Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Portugal ville ta imot noen hver, ifølge talskvinne for Sea Watch, Giorgia Linardi.\nMen selv om det var enighet fra andre land om å ta imot migrantene, kom det ingen tillatelse fra italienske myndigheter til å gå til kai og slippe migrantene i land.\nBekymret\nRackete hadde tidligere sagt at hun var bekymret for den psykiske tilstanden til migrantene, og til slutt besluttet hun å ta seg inn i havna om natten, når havna er fri.\nBåten og kapteinen ble møtt av applaus fra en gruppe støttespillere som ventet på brygga.\n– Det har gått nesten 60 timer siden vi erklærte nødtilstand. Ingen lyttet. Ingen tok ansvar. Atter en gang er det opp til oss, til kaptein Rackete og hennes mannskap, å bringe 40 mennesker i sikkerhet, sa organisasjonen på Twitter.", + "question": "Hvem er talsperson for Sea Watch?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1298 + ], + "text": [ + "Giorgia Linardi" + ] + } + }, + { + "id": "2191", + "document_id": "510", + "context": "Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori\nSkipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix)\nStiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land.\n– Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen.\nBidrar med 15 millioner kroner\nTirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år.\nMed på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital.\n– Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen.\n– I beste fall snakk om noen få prosent\nDag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde.\nForfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme.\n– Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.", + "question": "Fra hvilken by kommer Einar Johan Rasmussen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 890 + ], + "text": [ + "fra Kristiansand" + ] + } + }, + { + "id": "2523", + "document_id": "563", + "context": "Brann på Ranheim Papirfabrikk\nTrondheim 24. juli 2019 Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nTrondheim 24. juli 2019 Ole-Petter Smørsgård, fungerende brigadeleder Trøndelag brann og redningstjeneste. Brann hos Ranheim Paper & Board AS Foto: Morten Antonsen\nHELSE PÅ STEDET: Brann hos Ranheim Paper & Board AS. To arbeidere ble evakuert, hvor den ene ble sendt til sjekk. Foto: Morten Antonsen\nPolitiet i Trøndelag sin twitterkonto meldte om brannen kl. 19.25 onsdag.\nNødetater rykket ut til stedet.\nPolitiet opplyste i en twittermelding kl. 19.33 at brannen var i en kjeller tilhørende produksjonslokalet.\nHåvard Høyem fra politiets operasjonssentral opplyste om at brannen kom under kontroll, men at skadeomfanget var ukjent.\n- Teknikere blir sendt til stedet torsdag for å gjøre videre undersøkelser om årsak til brannen og skadeomfang, sier Bernt Tiller fra politiets operasjonssentral.\nAutomatisk brannalarm\nOle-Petter Smørsgård var innsatsleder på stedet. Han forteller at brannen ble oppdaget og varslet av fabrikkens automatiske brannvarslingssystem.\n- I utgangspunktet ble en av vognene våre tilkalt hit på en automatisk brannalarm, sier Smørsgård\nPå vei til fabrikken, oppdaget en av arbeiderne der at brannen var under utvikling. Det ble da full utrykning med to biler ekstra.\nVed ankomst ble røykutviklingen identifisert til å være i en produksjonshall hvor produktene tørkes.\n- Akkurat der hvor brannen tilløp var det allerede en god del varme. Vi fikk en liten utfordring der, men fikk raskt kontroll, sier Smørsgård.\nEn sendt til legesjekk\nDet var få på jobb i fabrikken, og det er ikke meldt om noen personskader. To ble evakuert fra området, og den ene av de ble sendt til helsesjekk.\n- En av de to som ble evakuert pustet inn litt røyk, men ellers står det bra til med begge de evakuerte.\nSmørsgård vil ikke kategorisere branntilløpet som alvorlig, ettersom det ikke stod om liv.\n- Det er mest alvorlig på den økonomiske fronten. Forhåpentligvis er det ikke snakk om lang produksjonsstopp, avslutter Smørsgård.\nKlokken 20:15 var det kun en vogn igjen på området. Brannen var slukket.\nTips oss! Har du opplysninger, bilde eller video?\nTelefon: 464 07 200 E-post: webred@adresseavisen.no", + "question": "Når opplyste politiet på Twitter at brannen var i kjelleren hos Ranheim Paper & Board AS?", + "answers": { + "answer_start": [ + 555 + ], + "text": [ + "kl. 19.33" + ] + } + }, + { + "id": "438", + "document_id": "53", + "context": "Endurance-ekspedisjonen\n1914–1917: Kart som viser sjørutene til «Endurance», «Aurora» og «James Caird», den planlagte transkontinentale ruten og depotruten til Rosshavsgruppen.:\nEndurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon som ble planlagt og ledet av Ernest Shackleton med det formål å krysse det antarktiske kontinentet. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton at kryssingen av hele kontinentet var den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men regnes allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning. Ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og hele mannskapet reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere.\nShackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som leder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. Med Endurance-ekspedisjonen ønsket han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta. Derfra skulle de gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe kalt Rosshavsgruppen skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet og etablere en leir ved McMurdo-sundet. Derfra skulle de legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren og fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle lykkes, for de ville ikke være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen hadde behov for to fartøyer. Det ble til at Schackleton tok «Endurance» til Weddellhavet, mens Aeneas Mackintosh førte «Aurora» til Rosshavet.\n«Endurance» frøs fast i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta. Til tross for iherdige forsøk på å frigjøre henne, drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter flere måneder på isen gikk gruppen i livbåtene og nådde etter én uke den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1 300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Shackletons neste bragd var at han, etter flere forsøk med flere båter og uten at liv gikk tapt, klarte å vende tilbake og redde gruppen som ventet på Elefantøya.\n\n\n", + "question": "Hvor skulle Rosshavsgruppen sette opp en leir?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1291 + ], + "text": [ + "ved McMurdo-sundet" + ] + } + }, + { + "id": "980", + "document_id": "124", + "context": "Provinsen Westfalen\nProvinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster.\nProvinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.\nDen nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.\nForvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.\n\n\n", + "question": "Når eksisterte Westfalen innenfor Preussen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 96 + ], + "text": [ + "fra 1815 til 1918" + ] + } + }, + { + "id": "591", + "document_id": "108", + "context": "Den varme perioden i middelalderen\nDen varme perioden i middelalderen var en tid med varmere klima enn i periodene før og etter, i regioner ved Nord-Atlanteren, Asia, Sør-Amerika og Australasia. Perioden er også kalt «middelalderens klimaanomali» (klimaavvik) i engelsk fagliteratur ( Medieval Climate Anomaly). Det forekom også tørke og tilbaketrekning av isbreer. Periodens tidsramme er ikke klart definert, men de fleste rekonstruksjoner begynner etter år 900 og ender rundt 1400. Innenfor dette tidsrommet kan klimaet ha vært på sitt varmeste på den nordlige halvkule mellom 950 og 1250. Perioden var ikke uvanlig varm over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner.\nI middelalderens varme periode var temperaturen i noen regioner like høy som i første halvdel av 1900-tallet. Temperaturen var imidlertid mer varierende da enn på 1900-tallet. Senere har global oppvarming gjort at den gjennomsnittlige temperaturen siden 1980-årene sannsynligvis har vært høyere enn i alle varmeperiodene i middelalderen, i hvert fall på den nordlige halvkule.\nKlimaskeptikere nevner av og til middelalderens varme periode. De hevder at dette er et eksempel på at det ikke er sikkert at dagens oppvarming skyldes menneskelig utslipp av klimagasser. Det hevdes at om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren i middelalderens ikke var høyere enn i perioden før eller etter, kan det bare være andre årsaker som er av betydning for dagens globale oppvarming. Klimaforskerne påpeker at ikke bare drivhusgasser, men også andre faktorer (klimapådriv), har betydning for jordens klima.\nI Europa var denne perioden kjennetegnet av utvikling innen landbruket og meget stor befolkningsvekst. Blant annet ble det en produksjonsøkning, det ble dyrket vindruer i Nord-Tyskland og korn kunne høstes helt nord til Troms. I den etterfølgende perioden som begynte gradvis på 1500-tallet ble det et betydelig kaldere klima, kjent som den lille istid.\n\n\n", + "question": "Når stoppet den varme perioden i middelalderen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 472 + ], + "text": [ + "rundt 1400" + ] + } + }, + { + "id": "3884", + "document_id": "677", + "context": "Her overrasker superstjernen Ruud: – Så du jeg hilste på ham, mamma?\nCasper Ruud møtte tennislegenden Roger Federer onsdag. FOTO: Mette Bugge\nCasper Ruud møter Roger Federer\nFlere hundre fans ville overvære Federers trening onsdag. Mette Bugge\nParis: Casper Ruud var ferdig med sin treningsøkt på bane 16, som ligger lengst vekk på tennisanlegget Roland-Garros.\nDet var kun 10-15 mennesker som var til stede da Ruud varmet opp før sitt møte med italienske Matteo Berrettini (nummer 31 på verdensrankingen) senere onsdag. Så ble det plutselig kaos.\nLEST DENNE? En uventet forespørsel løftet Casper Ruud mot verdenstoppen\nTennislegenden Roger Federer ankom plutselig treningsfeltet med et kobbel på hundre pressefolk og fans på slep.\nDa Ruud gikk forbi sveitseren, hilste de to på hverandre (se video):\nKan bli storkamp\nHvis begge vinner onsdagens kamp, er det nettopp nordmannen og den 17 år eldre spilleren som skal møtes på én av hovedbanene i runde tre.\nTrolig ikke den største, men likevel en som tar vel 12.000 tilskuere.\n– Det er en guttedrøm, sier Casper Ruud.\nVerken han eller noen av de andre i teamet så for seg dette møtet, men de syntes det var riktig så gøy.\nMor Lele, farmor, kjæresten, fetteren og onkelen fikk ikke lov til å komme inn på treningsbanen. De så det hele noen meter unna. Da Casper Ruud gikk forbi moren etter møte med Federer, sa han strålende:\n– Så du at jeg hilste på ham, mamma?\nFÅTT MED DEG DENNE? Casper Ruud fikk en ny opplevelse i French Open: – Jeg har lyst til å være grådig\nTar én ting av gangen\nTrener Christian Ruud var også på plass med hånden for å hilse på sveitseren og hans folk.\n– I første omgang nå må vi ha fokus på det som skal skje i neste kamp, sier treneren.\n– Hvis Ruud og Federer kommer til å møtes i kamp, blir det nok det største som har skjedd i norsk tennis, sier idrettssjef Øivind Sørvald i Norges Tennisforbund.\nRuud møter italienske Matteo Berrettini i den 2. runden av Roland-Garros rundt kl. 15 onsdag.", + "question": "Hvem fulgte Roger Federers trening på onsdag?", + "answers": { + "answer_start": [ + 174 + ], + "text": [ + "Flere hundre fans" + ] + } + }, + { + "id": "246", + "document_id": "41", + "context": "Høymiddelalderen\nHøymiddelalderen i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen.\nKarakteristisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. Ved år 1250 sørget befolkningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av 1800-tallet. Denne trenden ble snudd av flere kriser ved begynnelsen av senmiddelalderen, som svartedauden, krig, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.\nFra omkring år 1000 og framover så det vestlige Europa slutten på de barbariske invasjonene og ble politisk mer organisert. Vikingene hadde bosatt seg på De britiske øyer, Frankrike og andre steder, mens de norrøne folkene utviklet kristne kongedømmer i sine hjemland i Norden. Madjarene hadde avsluttet sin ekspansjon på 900-tallet, og ved år 1000 hadde et kristent kongedømme i Ungarn blitt anerkjent i resten av Europa. Med et kortvarig unntak av mongolske invasjoner hadde de betydelige barbariske angrepene opphørt.\nPå 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert. På samme tid bevegde bosetningen seg bortenfor de tradisjonelle grensene til Frankerriket og til nye grenseland i østlige Europa forbi elven Elben, noe som betydelig økte omfanget av Tyskland i den samme prosessen. Korsfarere grunnla europeiske kolonier i Levanten, mesteparten av Spania ble gjenerobret fra de muslimske maurere, og normannere koloniserte det sørlige Italia, alt deler av den økte befolkningen og det nye bosettingsmønsteret.\nHøymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i senmiddelalderen, og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en rekke med korstog mot seldsjukkene som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden.\n\n\n", + "question": "Hva ledet til den filosofiske retningen skolastikken?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2211 + ], + "text": [ + "Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider" + ] + } + }, + { + "id": "3027", + "document_id": "276", + "context": "Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.\nAmanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.\nNora Mørk kan være på vei bort fra Györ.\nDet bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.\nKurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.\n– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.\nVegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY\nLandslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.\n– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.\nKurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.\nÅge Harald Drangsholt\nDen meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.\n– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.\nGyör vant Champions League både i 2017 og i 2018.\nKurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.\nNettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.", + "question": "Hvilket land ligger Bucuresti i?", + "answers": { + "answer_start": [ + 852 + ], + "text": [ + "Romania" + ] + } + }, + { + "id": "306", + "document_id": "36", + "context": "Klasehodepine\nKlasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn.\nKlasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet.\nLidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk anfall i døgnet). Hvert anfall varer i minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall.\nSmerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.\n\n\n", + "question": "Hva er et annet navn på nervus trigeminus?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2354 + ], + "text": [ + "trillingnerven" + ] + } + }, + { + "id": "174", + "document_id": "28", + "context": "Alexandre Dumas\nAlexandre Dumas den eldre (fransk: père), fødselsnavnet var Dumas Davy de la Pailleterie, (født 24. juli 1802, død 5. desember 1870) var en fransk forfatter av utallige spenningsromaner. Til sammen utgjør hans samlede verker rundt 100 000 sider.\nAlexandre Dumas den eldre er mest kjent for sine tallrike romaner og eventyr som har gjort ham til den mest leste franske forfatteren i verden, oversatt til mer enn 100 språk. Mange av hans spenningsromaner, som Greven av Monte Cristo og romanene om De tre musketerer, gikk først som føljetonger, et fransk fenomen som senere ble vanlig i resten av verden. Mange av hans romaner har blitt filmatisert gjentatte ganger på 1900-tallet. Dumas' siste roman, Le Chevalier de Sainte-Hermine, ble etterlatt uferdig ved hans død, men ble siden fullført av en forsker og utgitt i 2005. Den ble en bestselger og utgitt på engelsk i 2008 som The Last Cavalier.\nDumas skrev også skuespill, artikler for magasiner og tidsskrifter, og han var en høyt profilert korrespondent og reiseskildringer. Dumas begynte sin karriere som dramatier, og hadde suksess fra det første. På 1840-tallet grunnla han teateret Théâtre Historique i Paris.\nDumas aner gjorde at han ble omtalt som en kvadron. Hans far, general Thomas-Alexandre Dumas, var mulatt, født på Haiti av en mor som var slave av afrikansk bakgrunn. Farens opplevelser dannet trolig grunnlag for Greven av Monte Cristo og kanskje også for De tre musketerer. Dumas måtte tåle en del rasisme i løpet av sin levetid. Særlig tegnede karikaturer spilte uhemmet på hans utseende. Selv om Dumas ble gift, i pakt med tradisjonen blant franskmenn av høyere samfunnsklasser, skal han ha hatt tallrike utenomekteskapelige affærer, og ble far til minst fire illegitime barn, blant annet Alexandre Dumas den yngre, som også ble forfatter, mest kjent for Kameliadamen (1848). Blant hans andre affærer hadde Dumas père en med Adah Isaacs Menken, en amerikansk skuespiller på halvparten av hans alder.\n\n\n", + "question": "Hvem grunnla det franske Theatre Historique?", + "answers": { + "answer_start": [ + 0 + ], + "text": [ + "Alexandre Dumas" + ] + } + }, + { + "id": "1332", + "document_id": "174", + "context": "Steven Adler\nSteven Adler (født Michael Coletti 22. januar 1965 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk trommeslager. Han er kjent for å ha spilt trommer i hardrock-bandet Guns N' Roses.\nAdler erstattet Guns N' Roses' originale trommeslager Rob Gardner i 1985. Han spilte trommer på musikkalbumene Appetite for Destruction, G N' R Lies og på låta «Civil War» fra musikkalbumet Use Your Illusion II.\nAdler hadde slet lenge med rusavhengighet. Han skal ha begynt med narkotika da han var elleve år gammel. Like før innspillingen av «Civil War», sluttet han brått med heroin og abstinensene gjorde ham svært dårlig. Hans manager hans tok ham da til en lege som gav ham en opiat-blokker, noe som gjorde ham enda dårligere. Innspillingen av «Civil War» tok svært lang tid på grunn av Adlers tilstand og han ble derfor erstattet med Matt Sorum i 1990. Adler saksøkte bandet og ble tildelt to millioner dollar.\nI 1996 ble Adler rammet av hjerneslag etter å ha tatt en «speedball», det vil si en blanding av heroin og kokain, noe som resulterte i midlertidig lammelse av den venstre siden av ansiktet og gav ham en taleforstyrrelse. Inntil 2010 skal han ha fått to hjerteinfarkt, overlevd tre selvmordsforsøk og tatt 28 overdoser.\nFør Guns N' Roses spilte han med Slash og Duff McKagan i bandet Road Crew. Da Velvet Revolver ble dannet i 2002 ønsket han å fortsette å spille med sine tidligere Road Crew-musikere, men dette ble ikke noe av. Istedenfor dannet han bandet Adler's Appetite året etter.\nI juli 2008 ble Adler arrestert for besittelse av narkotika og ble dømt til behandling på et rusbehandlingssenter.\nI 2008 deltok Adler i reality-serien Celebrity Rehab With Dr. Drew og oppfølgeren Sober House i 2009.\nI 2011 dannet Adler det eponyme bandet Adler og i 2012 gav de ut albumet Back from the Dead. Bandet ble oppløst i 2017.\n\n\n", + "question": "Når begynte Steven Adler med dop?", + "answers": { + "answer_start": [ + 472 + ], + "text": [ + "da han var elleve år gammel" + ] + } + }, + { + "id": "2926", + "document_id": "252", + "context": "Farevarsel: Advarer om vanskelige kjøreforhold fra torsdag kveld\nStorm. Det er varslet full vestlig storm fredag morgen, en vindretning som vil merkes veldig godt langt inn o ver land, slik som her i Trondheim under et uvær i februar 2015. Foto: Frank Lervik\nVindfullt. Det vil blåse vestlig storm i Trøndelag fredag. Kartet viser vindsituasjonen klokken 03 natt til fredag. Feltene med lilla er områdene med sterkest vind. Foto: Kart: wxcharts.eu\nVærsituasjonen. Dette lavtrykket langt nord i Norskehavet vil prege værsituasjonen i Trøndelag det neste døgnet. Foto: Kart: wxcharts.eu\nSnøbyger. Meteorologisk institutt varsler sludd - og snøbgyger i Trøndelag fredag, til dels som regnbyger på kysten. Foto: Glen Musk\nMeteorologisk institutt sendte torsdag formiddag ut et gult farevarsel for landsdelen.\nKombinasjonen sterk vind opp i full vestlig storm og snø vil gi vanskelige kjøreforhold i Trøndelag fra torsdag kveld.\nDet heter i farevarselet at det «fra sent torsdag kveld og til fredag kveld er det ventet lokalt vanskelige kjøreforhold på grunn av snø i kombinasjon med sterk vind».\nAdvarer om lokale forsinkelser\nDet advares mot at de vanskelige kjøreforholdene kan gi lokale forsinkelser.\nSå kraftig vind fører normalt også til innstillinger og forsinkelser for båt - og fergeruter.\nDet blåser torsdag ettermiddag sørvestlig sterk kuling til liten storm på kysten.\nI kveld dreier vinden på vest. Dette er en vindretning som merkes godt også langt inn over land. Vinden vil øke gradvis utover ettermiddagen og kvelden.\nFull vestlig storm fredag morgen\nI morgentimene fredag vil det blåse full vestlig storm, vinden minker etter hvert til liten storm. Om ettermiddagen dreier vinden på nordvest og minker til sterk kuling og om kvelden til liten kuling.\nVarsler sludd og snø fredag\nRegnet i Trøndelag går fra torsdag kveld over til snøbyger i høyere strøk. Snøgrensen vil ligge mellom 300 og 600 meter, melder Meteorologisk institutt.\nPå fredag viser varselet sluddbyger og snøbyger. Nedbøren kommer til dels som regnbyger på kysten.\nPrognosene viser fem til 15 millimeter nedbør fredag. Der all nedbøren kommer som snø betyr det 15 centimeter.\nFå de siste værnyhetene: Gjør som 20 100 andre - følg VærAdressa på Facebook", + "question": "Hva slags storm er det meldt fredag morgen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 87 + ], + "text": [ + "full vestlig storm" + ] + } + }, + { + "id": "2853", + "document_id": "229", + "context": "Ni sjøfolk kidnappet fra norsk skip utenfor Benin\nArkivbilde av det norske skipet Bonita, som er eid av Ugland-rederiet og ble kapret utenfor Benin i Vest-Afrika. Foto: Rederiet Ugland / NTB scanpix\nTil Dagens Næringsliv opplyser kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Norsk Rederiforbund at alle de kidnappede er filippinske statsborgere.\n– Vi har tett dialog med rederiet og henviser til deres hjemmeside, sier Korme til NTB.\nPå sine nettsider melder rederiet at skipet ble bordet av pirater tidlig lørdag morgen mens det lå til anker.\nKontakt med myndigheter\nRederiet er i kontakt med relevante myndigheter, heter det, og det vil holde familiene til mannskapet er informert.\n– Utenriksdepartementet er kjent med hendelsen. Ingen norske borgere er involvert. Saken håndteres av rederiet, sier kommunikasjonsrådgiver Guri Solberg i Utenriksdepartementet til NTB.\nRederiet opplyser at skipet var lastet med naturgips. Ifølge Dagens Næringsliv har det vært i området siden 28. oktober. Det kom til kai i byen Cotonou ved 14-tiden lørdag, og da startet politiet etterforskning inkludert avhør av mannskapet.\n– Havnemyndighetene i Cotonou beklager å måtte si at det skjedde en pirathandling om morgenen lørdag 2. november, heter det i en uttalelse ifølge nyhetsbyrået AFP.\nAngrepet utenfor havna\nIfølge havnemyndighetene ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.\nRederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt.\nRederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.\nFarlig område\nGuineabukta, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.\nAngrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til �� forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.\nKapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.", + "question": "Hvor ligger Benin?", + "answers": { + "answer_start": [ + 148 + ], + "text": [ + "i Vest-Afrika" + ] + } + }, + { + "id": "2794", + "document_id": "607", + "context": "Gazas barn er også Israels ansvar | Jan Egeland\nFOTO: Tor G. Stenersen Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland svarer Israels ambassadør Alon Roth om Gaza og Hamas.\nI et innlegg i Aftenposten hevder Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, at vestlige og arabiske bistandsmidler blir «pøst inn i Gaza» og at «Hamas har brukt disse midlene til å bygge angrepstunneler». Dette er ikke riktig.\nIngen vestlig hjelp går til Hamas eller deres organisasjoner. Den går gjennom FN og uavhengige organisasjoner med omfattende revisjon, evalueringer og rapportering på bruken av midlene. Bistanden går til en traumatisert sivilbefolkning, blant annet helse og skolegang for Gazas barn.\n3rd-party-bio\nHvis israelske og palestinske ledere vil skape fred mellom de to nabofolkene, må de slutte å skape gjensidige fiendebilder som avler uforsonlighet. Det er riktig, som ambassadør Roth påpeker, at israelske sivile fortsatt rammes av den pågående konflikten.\nDe mange rakettene fra Gazas militante ekstremister er rene terrorvåpen som slår ned vilkårlig i Israel. Men ambassadøren nevner ikke noe om Israels ofte disproporsjonale militære svar.\nIsrael drepte 34 barn\nDetaljert dokumentasjon fra FN viser at mens 14 israelere ble drept i konflikten i fjor, ble 295 palestinere drept av israelske styrker i samme tidsrom. Ifølge FN drepte israelske styrker 34 barn i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor. 1642 barn ble såret.\n68 prosent av de palestinske skolebarna som bor i nærheten av grensegjerdet har store psykososiale vansker, viser en studie fra Flyktninghjelpen. Volden barna opplever, tapet av nære, lyden av luftangrep og konsekvensene av å være fanget bak stengte grenser i et lite område skaper dype sår hos en ny generasjon palestinere. Mange sliter med mareritt og konsentrasjonsvansker. Det bør bekymre Israel like mye som palestinske ledere.\nIsrael må også gjøre sitt\nDet er godt at Israels ambassadør håper på en fremtid med stabilitet og fred. Det vil i høy grad avhenge av palestinske politiske organisasjoner. Men Israel, som den sterkeste parten, må også gjøre sitt. I dag styrkes Hamas av angrepene mot sivile palestinere og den kvelende blokaden. Å bidra til fremtidshåp og en trygg oppvekst i sitt eget nabolag er en investering i egen sikkerhet.", + "question": "Når har Israel drept 34 palestinske barn?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1355 + ], + "text": [ + "i forbindelse med de palestinske demonstrasjonene ved Israels grensegjerde i fjor" + ] + } + }, + { + "id": "367", + "document_id": "43", + "context": "Østkant og vestkant i Oslo\nØstkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.\nVestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start. Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.\nBydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020.\nPå østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.\nSiden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.\n\n\n", + "question": "Hva oppstod på den tidligere bymarken?", + "answers": { + "answer_start": [ + 314 + ], + "text": [ + "Vestkanten" + ] + } + }, + { + "id": "709", + "document_id": "91", + "context": "Sanskrit\nSanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.\nSanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.\nSanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.\nSanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.\nSanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.\nSanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.\n\n\n", + "question": "Hvor mange offisielle klassiske språk er det i India?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2092 + ], + "text": [ + "seks" + ] + } + }, + { + "id": "2428", + "document_id": "551", + "context": "Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb\nSt. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN\n25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet.\n«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet.\nDet førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet».\nFansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben.\nStøtte fra gamleklubben\nSt. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen.\n25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig.\nEtter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem».\n🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5\n— İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019\nNest dyreste spiller\nSahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben.\nForsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar.\nSt. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse.\n(@NTB / 100% Sport)", + "question": "Hvor gammel er Cenk Sahin?", + "answers": { + "answer_start": [ + 196 + ], + "text": [ + "25 år" + ] + } + }, + { + "id": "3636", + "document_id": "635", + "context": "Tok til tårene: Her sender medaljevinnerne en rørende hilsen til konkurrenten\nFOTO: Lee Jin-man / AP / NTB scanpix Australske Emma McKeon (til venstre) canadiske Margaret MacNeil (i midten) og svenske Sarah Sjöström (til høyre) sendte denne beskjeden til sin konkurrent.\nRikako Ikee ville vært en favoritt på 100 meter butterfly i VM, men fikk den vonde beskjeden om at hun er kreftsyk i starten av året.\nDen japanske 19-åringen fikk i begynnelsen av året den brutale beskjeden om at hun er rammet av leukemi. Hun er dermed ikke med i det pågående verdensmesterskapet i Sør-Korea.\nHun vant seks gull i Asialekene i fjor og er en superstjerne i hjemlandet.\nEtter å ha svømt inn til henholdsvis gull, sølv og bronse, valgte Margaret MacNeil, Sarah Sjöström og Emma McKeon å sende en beskjed til Ikee.\nDRAMA I SVØMME-VM: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv\nI tårer\nPå hendene sine malte de en beskjed til japaneren om at hun ikke skal gi opp i sin kamp mot kreftsykdommen. Ikee ville vært favoritt på distansen om hun var frisk.\n– Jeg tenkte på det litt tidligere dag, hvordan vi kunne gi henne en fin hilsen. Vi snakket om det før premieutdelingen. Da kom vi på ideen sammen. Alle sto og gråt litt bak der. Det ble veldig mye følelser, sa Sjöström.\nSelv hadde hun skrevet japanerens fornavn på sin høyre hånd, mens det på den andre var tegnet et hjerte.\n– Jeg håper hun kan nedkjempe kreften. Hun er en fighter, sa svensken.\nNORSK SVØMMEBRAGD: Supertalentet satte to rekorder i VM – øyner magisk grense\nJEREMY LEE / Reuters\n– Kan heldigvis bli frisk\nIkee var selv sjokkert da hun fikk beskjeden om sykdommen.\n– Jeg kan fortsatt ikke fatte det. Jeg er sjokkert og forvirret, men heldigvis er det en sykdom man kan bli helt frisk av om den behandles på riktig måte, skrev hun.", + "question": "Hvilken krefttype er den japanske svømmeren rammet av?", + "answers": { + "answer_start": [ + 501 + ], + "text": [ + "leukemi" + ] + } + }, + { + "id": "2638", + "document_id": "581", + "context": "Polititeori: Tror stesøsteren kan ha prøvd å stanse terrorsiktede Philip Manshaus før hun ble drept\nFOTO: Cornelius Poppe Politiadvokat Fredrik Hjort Kraby under fengslingsmøtet tidligere denne uken.\nPhilip Manshaus (21) har fire dager etter at han ble pågrepet, fortsatt ikke latt seg avhøre, opplyser politiadvokat Fredrik Hjort Kraby på en pressekonferanse onsdag.\n21-åringen er siktet for drap og terrorforsøk. Mandag ble han varetektsfengslet i fire uker, to av dem i full isolasjon.\nDet er rundt 50 etterforskere fra politiet som jobber med saken, forteller Kraby. Politiet går blant annet gjennom alle Manshaus lagringsenheter, PC og mobil, samt informasjon om ham på nettet.\n– Det er grunn til å tro at han innhentet mye av sin kunnskap og sine holdninger derfra, sier Kraby.\nUkjent dødsårsak\nPolitiet jobber nå med å finne ut når Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble drept. Det er et tidsrom på to timer hvor drapet kan ha skjedd, opplyser Kraby.\nHan vil ikke si noe om dødsårsaken ennå, eller om de to var alene i huset da drapet skjedde.\n– Vi har mottatt en foreløpig obduksjonserklæring og venter på den endelige. Det tar erfaringsmessig en måned og kanskje mer. Når vi får den vil vi kunne gå ut med det, sier Kraby.\nKraby bekrefter at en av hypotesene politiet jobber ut fra, er at Johanne Zhangjia Ihle-Hansen prøvde å stanse stebroren.\n– Vi har all grunn til å anta at angrepet mot moskeen var planlagt, men har mindre informasjon om drapet og om det var planlagt eller ikke, sier politiadvokaten.\nSnakker med omgangskrets\nPolitiets etterforskning går også ut på å gjennomgå videomateriale av siktedes bevegelser i timene før han tok seg inn i moskeen i Bærum.\nKraby ønsker ikke å si hvor lang GoPro-videoen som Manshaus selv filmet, er. Han vil heller ikke kommentere hvor mange våpen som skal ha blitt benyttet av den siktede 21-åringen.\nEtterforskerne snakker også med omgangskretsen rundt den siktede Bærumsmannen, deriblant medelever fra Fosen folkehøyskole.\nFlere av Manshaus’ klassekamerater fra skolen har tidligere uttalt at de opplevde at den terrorsiktede mannen hadde et gammeldags kvinnesyn. I diskusjoner skal han ha sagt at han trengte våpen for å beskytte seg.", + "question": "Hvor gammel er Philip Manshaus?", + "answers": { + "answer_start": [ + 217 + ], + "text": [ + "21" + ] + } + }, + { + "id": "3186", + "document_id": "316", + "context": "Politiken: USA ber Danmark sende soldater til Syria\nIfølge Politiken må Danmarks nye statsminister Mette Frederiksen ta stilling til om landet skal sende bakkestyrker til Syria. Foto: Geoffroy van der Hasselt / Pool / AP / NTB scanpix\nPolitiken siterer ikke navngitte kilder som skal være tett på prosessen på at USA blant annet har bedt om at Danmark sender spesialsoldater fra hæren og marinen til det nordøstlige Syria.\nVerken det danske utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet ønsker å kommentere saken, men ifølge Politikens opplysninger ble saken drøftet på et hemmelig møte i Folketinget i forrige uke.\nKan komme i skvis\nDet nordøstlige Syria er kontrollert av kurdere, og USA skal ha bedt Danmark om å bistå med å trene den kurdiske YPG-militsen. som både kjemper mot gjenværende IS-soldater og Assad-regimet.\nSamtidig har Danmarks alliansepartner i NATO, Tyrkia, truet med å gripe inn militært mot YPG som har tette bånd til Tyrkias fiende PKK. Tyrkia anser PKK og YPG for å være terrororganisasjoner, mens USA kun har PKK av de to på sin terrorliste.\nDermed kan Danmark komme i skvis mellom Tyrkia og USA uansett om landet takker ja eller nei til forespørselen om å sende soldater til Syria.\nI slutten av juni tok Mette Frederiksens Socialdemokratiet over regjeringskontorene.\nSocialdemokratiets forsvarspolitiske talsperson, Bjarne Laustsen, sier til Politiken at han ikke kjenner til forespørselen fra USA, men er positiv til at Danmark kan bidra dersom opplysningene stemmer.\nUSA henter hjem soldater\nI forrige uke ble det kjent at USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen, James Jeffrey, også har bedt Tyskland om å sende bakkestyrker til Syria, delvis for å erstatte amerikanske soldater. Tyskland har avvist forespørselen. Frankrike og Storbritannia har på sin side gått med på å sende flere soldater til området.\nUSAs president Donald Trump kunngjorde i desember at han vil hente hjem 2.000 amerikanske soldater som er i Syria, etter at han slo fast at IS er «beseiret». Siden har varslet at rundt 400 blir igjen i landet for å bidra til å stabilisere den kurdiske regionen.", + "question": "Hvorfor har USA bedt Tyskland om å sende militære styrker til Syria?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1684 + ], + "text": [ + "delvis for å erstatte amerikanske soldater" + ] + } + }, + { + "id": "1960", + "document_id": "474", + "context": "Oppstart tidligst i 2024\nDobbeltsporet mellom Haug i Råde og Seut i Fredrikstad trekker stadig lenger ut i tid. Nå er 2024 året hvor byggestart tidligst kan skje, i følge Bane Nors prosjektleder Iselin Engh.\nUvisst for hvilken gang kom representanter fra Bane Nor til formannskapet i Fredrikstad torsdag for å orientere om status og framdrift for den 16-17 kilometer lange jernbanestrekningen som skulle stått ferdig i 1996, ifølge signalene fra NSB i 1988.\n-Bløtt i Østfold\n-Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn. Derfor har vi nå laget et tredje alternativ som innebærer å flytte traséen mer mot vest hvor det er mer fjell, opplyste Bane Nors prosjektleder Iselin Engh for formannskapspolitikerne mens hun viste fram et kart hvor tre traseforslag i Råde blir til to nærmere Ørmen for så å ende i et linjeforslag nord for Seut.\nEngh la i sin orientering heller ikke skjul på at de statlige myndighetene vil bygge mest mulig jernbane for pengene.\n-Fokuset siden sist vi sto her har endret seg. Økonomi bli stadig viktigere. Vi får mer pes på kostnadene nå, medga Engh.\n2024\nFor fem år siden - i 2013 - var 2019 det tidligst mulige oppstartsåret for Haug-Seut-parsellen. I mellomtida er det blitt kjent at Råde Stasjon må flyttes mot vest/sørvest for å få gjennomført en hensiktsmessig sving ut av Råde. Dessuten er grunnforholdene vanskeligere enn først antatt.\nPå spørsmål fra Demokraten om hvilket år Bane Nor nå ser for seg det første spadestikket for Råde-Fredrikstad, opplyser Engh:\n-Vi satser på at kommuneplan-arbeidet kan være ferdig i 2021. Deretter vil det gå to år før reguleringsplanarbeidet er ferdig. Så skal det gjennomføres grunnerverv etc. Så 2024 kan vi nok si er det absolutt tidligste tidspunktet for oppstart. Men; vi skjønner jo at alle er utålmodige. Det kan jeg forteller at vi i Bane Nor også er, sier prosjektlederen som nå er tilbake på sporet etter halvannet år i svangerskapspermisjon slik hun selv opplyste for formannskapet.\nBane Nor vil informere befolkningen om status og trasealternativene som nå foreligger i Onsøy Rådhus 14. januar og på Bøndenes Hus i Råde 16. januar.", + "question": "Hvorfor har Bane Nor tegnet et tredje alternativ for traseen mellm Råde og Fredrikstad?", + "answers": { + "answer_start": [ + 476 + ], + "text": [ + "Det er bløtt i Østfold. Veldig bløtt. Noen steder er det også nesten umulig å finne fast grunn" + ] + } + }, + { + "id": "3217", + "document_id": "324", + "context": "Buss, bil og trikk må vike for Oslo maraton\nFOTO: Vidar Ruud, NTB scanpix 23.000 store og små løpere skal sette sitt preg på hovedstaden i løpet av lørdagen. De første løperne startet ved 09.30-tiden. Den siste vil være i mål ved 18-tiden. (Arkivfoto).\n18 buss- og trikkeruter er rammet på grunn av Oslo maraton som startet i Oslo sentrum ved 09.30-tiden lørdag. Det er utfyllende informasjon om endringer i kollektivtilbudet på Ruters nettsider.\nTrikker vil blant ikke kjøre mellom Jernbanetorget og Majorstuen. Også busser får omkjøring i Oslo sentrum.\nI tillegg kommer stengte gater og veier i sentrale deler av Oslo. Dette gir svært redusert fremkommelighet flere steder i byen, særlig i Oslo sentrum og vestover. Løperne skal blant annet innom Frogner, Skøyen, Majorstuen (via Ring2), Borgen og St. Hanshaugen.\nT-banen går som normalt.\nPågangen på nettsiden til Oslo maraton er så stor at sidene har til dels ligget nede på formiddagen.\nStorinnrykk\n– Vi har 22.600 deltagere tilsammen. På grunn av det fine været regner vi med at flere vil melde seg utover dagen. Vi forventer 23.000 deltagere, sier Stine Hartmann, kommunikasjonsansvarlig i Oslo maraton.\nLøpet starter på Rådhusplassen og går vestover før løperne snur. En maratondistanse er på 42 kilometer, men det er ikke alle som skal løpe så langt. Arrangøren tilbyr også halvmaraton og egen løype for barn fra Kontraskjæret.\nDen siste løperen er ventet i mål ved 18-tiden lørdag. I løpet av dagen vil temperaturen komme opp i 18 – 19 grader, og Hartmann oppfordrer alle til å stoppe på drikkestasjonene.\n– Løperne må sørge for å få i seg nok væske. Vi har tidligere opplevd at løperne er blitt dehydrert på kvelden, sier Hartmann.\nHar egen app\nAlle som ønsker detaljert informasjon om løpet og stengte gater, kan laste ned appen til Oslo maraton.\n– Der vil vi legge ut alle meldinger til løperne. Der kan man også følge sine venner og bekjente som er ute og løper, sier Hartmann.", + "question": "Hvorfor er buss- og trikketilbudet redusert?", + "answers": { + "answer_start": [ + 287 + ], + "text": [ + "på grunn av Oslo maraton" + ] + } + }, + { + "id": "2576", + "document_id": "175", + "context": "Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg\nAtomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran.\nIran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag.\nI henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom.\nUSAs avtalebrudd\nSjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen.\nUSA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen.\nI år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i.\nEt viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre.\nPresser EU\nMed avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den.\n– Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport.\nSå langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.", + "question": "Hvem er sjefen for atomprogrammet i Iran?", + "answers": { + "answer_start": [ + 75 + ], + "text": [ + "Ali Akbar Salehi" + ] + } + }, + { + "id": "2465", + "document_id": "555", + "context": "Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet\n– Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld.\nHelikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han.\n– Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen.\nStørre snøskred observert\nEt større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet.\n– Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK.\nDet er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han.\n– De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen.\nSkredpeilere\nPolitiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder.\nDe savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp.\n– Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB.\nSvenske og finner\nDe savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området.\nDe fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet.\nDet skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i.\nOmrådet ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.", + "question": "Hvilket medium har intervjuet innsatsleder Granheim?", + "answers": { + "answer_start": [ + 873 + ], + "text": [ + "NRK" + ] + } + }, + { + "id": "1365", + "document_id": "179", + "context": "Sedelighetsdebatten\nSedelighetsdebatten er navnet på flere norske debatter rundt seksualmoral og sedelighet. De største ble avholdt på 1880- og 1950-tallet, men hadde sine konkurrenter, kanskje spesielt i debatten rundt målsaken.\nPå 1880-tallet var spesielt kunstnermiljøet og aktivister innen kvinnesaken, opptatt av begrepet likestilling mellom kjønnene og muligheten for fri omgang. Begge konsept var radikalt forskjellig fra borgerskapets århundrelange ide om at familien var samfunnets hjørnesten. Den hadde ulmet en tid, men da Henrik Ibsen lanserte sin Nora i Et Dukkehjem (1879), med sin uregjerlige og individuelle opptreden, Samfunnets Støtter (1877), med kvinnen som dominerende, og en annerledes Fru Alving i Gengangere (1881), ja, da ble det virkelig debatt. Arne Garborg var noe negativ til Ibsens fremlegg, men han funderte også, i sin Mannfolk (1886) på hvorfor det skulle være mannen, og ikke andre, som satt med makt og oversikt i en familie og samfunnet ellers. Han mistet da jobben som statsrevisor.\nDebatten fortsatte, inspirert av boken Christianiabohemen av Hans Jæger og boken om sypiken Albertine (1886) av Christian Krohg. Sistnevnte malte også, i sakens anledning, maleriet Albertine hos Politilegen. Andre nyttet også høvet til å publisere litt, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, som i sin En Handske (1883), skildret en mann som nettopp skulle være avholden før ekteskapet; altså hadde debatten i noe grad, endret hans syn i disse saker.\nAmalie Skram lanserer i boka Lucie (1888), Lucie som var usikker på dette med aktivitet før giftermålet. Jonas Lie var i favør av kvinnenes selvstendighet o.s.v., og noe av dette forårsaket splittelse mellom ham og nevnte Bjørnson (men, det var før Bjørnson snudde).\nTilsist kan nevnes Alexander Kielland som skrev om tjenestepiken som ble utsatt for familiefaren, herr Garman & Worse, en dramatisk fremstilling på den tiden.\nRettsvesenets forskrift om den bimånedlige tvungne legekontroll og visitas for prostituerte ble lagt bort i 1888, men dannet også en basis for denne debatten.\n\n\n", + "question": "Hvor skriver Henrik Ibsen om Nora?", + "answers": { + "answer_start": [ + 568 + ], + "text": [ + "i Et Dukkehjem" + ] + } + }, + { + "id": "3742", + "document_id": "652", + "context": "Frp-tillitsvalgt i Rogaland siktet for voldtekt\nIfølge Stavanger Aftenblad skal overgrepet ha skjedd på hotell Scandic Maritim i Haugesund sist helg. Mannen ble onsdag anmeldt for voldtekt. Både mannen og kvinnen er i 20-årene.\n– Jeg kan bekrefte at jeg ble informert søndag morgen om at det hadde skjedd en uønsket hendelse natt til søndag, sier leder Bente Thorsen i Rogaland Frp til avisen.\nEtter å ha snakket med de involverte, anbefalte hun at saken ble anmeldt.\nFjernet fra alle verv\nHun opplyser at den anmeldte er fratatt alle verv i partiet og også strøket fra valglistene inntil videre. Hva som videre skjer, er avhengig av hva politiets etterforskning viser.\nPolitiadvokat Stian Eskeland i Sørvest politidistrikt bekrefter i en pressemelding at mannen ble anmeldt onsdag. Han opplyser at han ikke ble pågrepet før fredag ettersom han har vært på reise.\n– Vi mottok anmeldelsen onsdag. Mistenkte ble pågrepet fredag, og fikk da status som siktet. Siktede skal avhøres i løpet av dagen, opplyser Eskeland.\n– Hun har det tøft\nKvinnens bistandsadvokat, Helene Haugland, forteller til VG at hennes klient har det vanskelig.\n– Hun har det tøft, og det er vanskelig for henne, men hun blir godt ivaretatt av partiet og kontaktpersonen hun har der, forteller Haugland.\nHun opplyser at fornærmede og siktede er partifeller.\n– Det er viktig at hun får ro, og at politiet får etterforsket saken skikkelig, sier bistandsadvokaten.\nVaretekt ikke avgjort\nPolitiet etterforsker nå saken taktisk og teknisk.\n– Vi er veldig tidlig i etterforskningsfasen, og vi undersøker nå hva som er skjedd. Vi har foretatt avhør av fornærmede, samt flere vitneavhør. Utover dette kan vi ikke si mer på nåværende tidspunkt, sier politiadvokat Stian Eskeland.\nPolitiet har ikke tatt stilling til om mannen skal varetektsfengsles.\nLedelsen i Frp sentralt ønsker ikke å kommentere hendelsen overfor NTB. Statssekretær Atle Simonsen (Frp) henviser i en tekstmelding til at det er Thorsen som kommenterer saken.", + "question": "Når bestemte Thorsen seg for å anmelde hendelsen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 394 + ], + "text": [ + "Etter å ha snakket med de involverte" + ] + } + }, + { + "id": "1563", + "document_id": "207", + "context": "Talende våpen\nTalende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve.\nFra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev).\nEn stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena.\nFra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en \"villmann\" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere.\nI norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.\n\n\n", + "question": "Hva hadde Hauk Erlendsson bilde av på skjoldet sitt?", + "answers": { + "answer_start": [ + 391 + ], + "text": [ + "en hauk på en bjelke" + ] + } + }, + { + "id": "96", + "document_id": "13", + "context": "Ringo Starr\nRingo Starr, egentlig Richard Starkey, (født 7. juli 1940 i Liverpool i England) er en britisk popmusiker, sanger, låtskriver og filmskuespiller. Han er først og fremst kjent som trommeslageren i The Beatles under artistnavnet Ringo Starr fra 1962 til gruppa ble oppløst i 1970.\nHan ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i 1965. Han er med i Rock and Roll Hall of Fame både som medlem av The Beatles og på egen hånd. Den 20. mars 2018 ble han adlet til Knight Bachelor for sin innsats for musikken. Han ble dermed gjort til ridder og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Det var Prins William, hertug av Cambridge, som ga ham ridderslaget i en seremoni på Buckingham Palace.\nRingo Starr vokste opp i et tøft miljø og var mye syk. Han oppdaget trommer da han var på sykehus i Wirral og ble svært begeistret for musikkinstrumentet. Han var med i flere band før han ble fast trommeslager for Rory Storm and the Hurricanes og så The Beatles. Etter The Beatles-perioden var Starr tidlig ute med soloalbum, og de første tre årene hadde han en rekke hits. Platesalget ble imidlertid dårligere og dårligere fra omtrent 1975, og i 1983 fikk han ikke gitt ut sitt nyeste album i Storbritannia eller USA. Han hadde også til en viss grad en skuespillerkarriere, og i 1980-årene jobbet han med barneprogrammer, da særlig fortellerstemmen i Lokomotivet Thomas og vennene hans.\nStarr slet lenge med alkoholisme, men gikk på avrusning i 1988 og har siden holdt seg edru. I denne tiden har han hatt både solofremføringer og et eget band, Ringo Starr & His All-Starr Band, og selv om soloplatene bare har solgt i beskjedne mengder, har konsertene med All-Starr Band vært store suksesser.\nHan giftet seg for første gang i 1965 med Maureen Cox, men hun forlot ham etter gjentatt utroskap fra hans side. I 1981 giftet han seg med skuespilleren Barbara Bach.\n\n\n", + "question": "Hva heter TV-programmet Starr har bidratt i?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1374 + ], + "text": [ + "Lokomotivet Thomas og vennene hans" + ] + } + }, + { + "id": "770", + "document_id": "150", + "context": "Guterres advarer mot dramatisk klimakrise\nAntónio Guterres ber landene som kommer til FNs klimatoppmøte, om å love større kutt enn de gikk inn for i Parisavtalen. Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB scanpix\nAntónio Guterres oppfordrer lederne som kommer til klimatoppmøtet om en snau måned, til å bli enige om å kutte mer i klimagassutslippene enn det de har lovet i Parisavtalen fra 2015. FN-lederen sa at smeltingen av Grønlandsisen er dramatisk og at årene 2015 til 2019 er de fem varmeste som er målt noensinne.\n– Vi ligger mye dårligere an enn vi gjorde i Paris. Det er tvingende nødvendig at landene blir enige om å gå lenger enn det som ble lovet i Paris, sa Guterres da han kom på besøk på siste dag av G7-toppmøtet i Biarritz mandag.\nTrump uteble\nPresident Donald Trump har trukket USA ut av Parisavtalen, men Guterres sier delstater, byer og bedrifter «har kapasitet til å levere på klimafeltet».\nTrump uteble også fra klimadiskusjonen på den siste dagen av toppmøtet i franske Biarritz, men vert Emmanuel Macron forsikrer at Trump stiller seg bak gruppens tiltak for å bekjempe de pågående skogbrannene i Amazonas. Den franske presidenten sier G7-landene vil finansiere et brannfly og stille opp med 20 millioner euro – rundt 200 millioner kroner – til slukkingsarbeidet i regnskogen, som han omtalte som verdens lunger.\n– Vi må svare på ropet fra skogen som brenner i Amazonas, sa Macron mandag. Han har allerede omtalt situasjonen i Amazonas som «en internasjonal krise» og hadde det som en av hovedsakene under G7-møtet.\nSkogplanting\nG7-landene er også blitt enige om å støtte en plan for å få tilbake skogområder som er gått tapt. Denne mer langsiktige planen skal avdekkes på toppmøtet i New York i september, ifølge en av Macrons rådgivere.\nGuterres sa at skogplanting er nødvendig «for å bevare denne universelle arven, som er avgjørende for velferden til verdens befolkning».\nEn plan om nyplanting av skog må godkjennes av Brasil og av urfolksgruppene som bor i Amazonas.", + "question": "Hva forsikrer Emmanuel Macron om?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1030 + ], + "text": [ + "at Trump stiller seg bak gruppens tiltak for å bekjempe de pågående skogbrannene i Amazonas" + ] + } + }, + { + "id": "340", + "document_id": "58", + "context": "Svensk\nSvensk er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang og kort ) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer.\nRikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.\n\n\n", + "question": "Hvordan er den svenske uttalen av bokstaven \"u\" sett internasjonalt?", + "answers": { + "answer_start": [ + 945 + ], + "text": [ + "uvanlig" + ] + } + }, + { + "id": "2915", + "document_id": "625", + "context": "Vaksinemotstander arrestert på Samoa\nFOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd\nFacebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere.\nEt rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen.\nAv en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker.\n20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet.\nMen kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier.\nVaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene.\nTupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet.\nFacebook\nRisikerer fengsel\n– Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ.\nTorsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd.\nEdwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår.\nFoto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix\nKritisk for 20 barn\nOgså amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys.\nDen første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine.\nAlle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.", + "question": "Hvilken jobb har Afamasaga Rico Tupai?", + "answers": { + "answer_start": [ + 826 + ], + "text": [ + "kommunikasjonsminister" + ] + } + }, + { + "id": "163", + "document_id": "20", + "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n", + "question": "Hvem fremmet engelsk som et lærd språk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1484 + ], + "text": [ + "Alfred av England" + ] + } + }, + { + "id": "984", + "document_id": "125", + "context": "Skjønnheten og udyret (1991)\nSkjønnheten og udyret (originaltittel Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bête av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Skjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.\nWalt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.\nSkjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang («Beauty and the Beast»).\nI 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.\n\n\n", + "question": "Hva blir prinsen i Skjønnheten og udyret forvandlet til?", + "answers": { + "answer_start": [ + 418 + ], + "text": [ + "et udyr" + ] + } + }, + { + "id": "725", + "document_id": "93", + "context": "Blodveien\n:For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film).\nFra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien.\nBlodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.\nKrigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser.\nDa Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført.\nBotn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse.\nVed krigens slutt var det rundt krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.\n\n\n", + "question": "Hva het europavei 6 mellom Rognan og Botn tidligere?", + "answers": { + "answer_start": [ + 123 + ], + "text": [ + "riksvei 50" + ] + } + }, + { + "id": "1236", + "document_id": "161", + "context": "El Alamein\nEl Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.\nVed begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.\nHistorie\nAntikken\nSolnedgang ved kysten av El Alamein.\nDet området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.\nByen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.\nLeukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.\n\n\n", + "question": "Når ble slagene i El Alamein utkjempet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 477 + ], + "text": [ + "i 1942" + ] + } + }, + { + "id": "60", + "document_id": "7", + "context": "The Beatles\nThe Beatles var et engelsk rockeband fra Liverpool som ble dannet i 1960 og ble oppløst i 1970. I hovedsak besto bandet av Paul McCartney (bass, vokal), John Lennon (rytmegitar, vokal), George Harrison (gitar, vokal) og Ringo Starr (egentlig Richard Starkey, trommer og vokal). The Beatles regnes som det største og mest innflytelsesrike bandet i rockeæraen.\nBandet, som vokste fra et skiffleband, var de to første årene et rent rock'n'roll-band som holdt konserter nesten hver dag i Liverpool og Hamburg. De hadde McCartney, Lennon og Harrison på gitar, Stuart Sutcliffe på bass i begynnelsen og med forskjellige trommeslagere før de endte med Pete Best. I slutten av 1961 fulgte medlemmene rådene til manager Brian Epstein og satset på et mer tiltalende og ryddig ytre, og mer fokus på musikalitet og et større marked. The Beatles fikk sin endelige besetning i august 1962 da Ringo Starr overtok for Best på trommer. Samtidig debuterte de med singelen «Love Me Do» som hadde moderat suksess. Det store gjennombruddet i Storbritannia kom i 1963 med deres andre singel, «Please Please Me», som gikk til topps på de britiske listene. Gjennombruddet i USA kom i februar 1964, med singelen «I Want to Hold Your Hand».\nEtter gjennombruddet i Storbritannia og senere USA ble deres popularitet så stor og intens at den fikk betegnelsen «Beatlemania». Det musikalske kjennetegnet i denne perioden (1962–1965) var harmoni, melodisk bass, leken melodi og stadig større avvik fra tradisjonell låtskriving. De utviklet både stil og musikk radikalt på midten av 1960-tallet, og var forgrunnsfigurer innen psykedelisk musikk, hard rock, raga rock, moderne music hall, ballade, bruk av klassisk musikk i pop og countryrock. Særlig var albumene Rubber Soul, Revolver, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, The Beatles (også kjent som The White Album) og Abbey Road nyskapende innen pop og rock.\n\n\n", + "question": "Når ble The Beatles ordentlig kjent i Storbritannia?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1051 + ], + "text": [ + "i 1963" + ] + } + }, + { + "id": "776", + "document_id": "152", + "context": "Bransdal avgjorde for Oppsal\nOppsal, som ligger på bunn av tabellen og i fare for nedrykk, fikk en god start på høstsesongen etter at Lasse Bransdal avgjorde etter 55 minutters spill. Det var 24-åringens femte seriemål for sesongen og dermed tok Oppsal med seg tre viktige poeng.\nDet var Oppsals første poeng siden 1. juni. Før kampen mot Senja hadde Oppsal tapt tre kamper på rad og hadde kun 6 poeng fra vårsesongen. I sommer forsterket Oppsaltrener Gisle Olsen troppen med tre nye spillere, hvor to av dem var tatt ut i kampen mot Senja. Sander Birkeland var med fra start på midtbanen og Gharib Osman Gerkondan kom inn for Sami Loutani etter 80 minutter spilt.\nOppsals Ismar Dizdar og Mats Ulvund Paulsberg pådro seg gult kort. Etter lørdagens oppgjør har Oppsal ni poeng og Senja elleve poeng.\n27. juli skal Oppsal møte Bærum, og Senja møter Sotra.\nOppsal bekreftet også lørdag at venstre Vingback/kant Martin Thomsen også har signert for Oslo-klubben. Tidligere Oppsal-spiller Dreni Ademaj har gått til Årvoll.\nKampfakta:\nOppsa - Senja 1-0\nMål: Lasse Bransdal (7).\nGule kort: Ismar Dizdar (20), Mats Ulvund Paulsberg (2).\nDommer: Emilie Rodahl Dokset.\nTilskuere: 90 tilskuere på KFUM-Arena.\nOppsal: Anders Klemensson (30), Mats Ulvund Paulsberg (10), (5) Lars Ramberg Hauso, (6) Thomas Rath Hasle, (20) Ismar Dizdar KAPTEIN, (9) Wilhelm Osman Adra, (13) Mats Thomassen Kristiansen, (18) Sander Birkeland DEBUTANT, (21) Sami Loulanti , (7) Lasse Bransdal, (10) Kristian Bjørseth. På benken: (1) Jacob Rekdahl Faye Lund, (11) Adrian Fritzøe Østman, (12) Gharib Osman Gerkondani DEBUTANT, (14) Nidal Loulanti, (15) Marius Nordskag Løvhaug, (22) Eirik Johansen Baugstø, (24) Thomas Eeg Kongerud.\nSenja: (1) Erlend Henriksen, (4) Daniel MikkelsenKAPTEIN, (5) Sondre Tunstad, (17) Sebastian Østman Ottesen, (19) Henrik Johnsgård, (10) Markus Johnsgård, (14) Alexander Mikkelsen, (18) Sindre André Eggen, (22) Magnus Richardsen, (9) Christer Johnsgård, (23) Tor Martin Mienna. På benken: (31) Fredrik Pedersen, (3) Kjetil Warholm, (11) Sebastian Jensen, (15) Tobias Nymo Melseth.", + "question": "Hvor på tabellen ligger Oppsal?", + "answers": { + "answer_start": [ + 48 + ], + "text": [ + "på bunn" + ] + } + }, + { + "id": "421", + "document_id": "76", + "context": "Stjørdal\nStjørdal (sørsamisk: Skïerde) er en bykommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede dalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal er blant fylkets raskest voksende kommuner; siden 2008 også den nest mest folkerike, etter Trondheim, med rundt 24 000 innbyggere. Administrasjonssenteret er Stjørdalshalsen, et tettsted med nærmere 15 000 innbyggere. Stjørdal fikk bystatus i 1997. Kommunen var inntil 1. januar 2018 en del av Nord-Trøndelag fylke.\nStjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, jernbanestrekningene Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes er regional hovedflyplass. Stjørdal havn ligger ved Stjørdalsfjorden. Det er tre mil mellom Stjørdal og Trondheim, noe som tar omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien ligger en time unna.\nStjørdal er et sentrum for varehandel og logistikk. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et viktig landbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, melke- og kjøttproduksjon samt skogbruk.\nKommunen har mange fornminner, og var særlig i førkristen tid å regne som et maktsentrum i Trøndelag. Steinvikholm slott, den katolske kirkens siste skanse i Norge, er et av de fremste symbolene på Stjørdal. Hegra festning og helleristningene i Hegra og Lånke er også godt besøkt. Den over 900 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag. Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner.\n\n\n", + "question": "Hvor lang tid tar det å kjøre fra Storlien til Stjørdal?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1045 + ], + "text": [ + "en time" + ] + } + }, + { + "id": "68", + "document_id": "8", + "context": "Romantikken\n: Se også Romantikken (musikk)\nRomantikken er en periodebetegnelse som er knyttet til en åndsstrømning som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Romantikken nådde ikke alle geografiske områder samtidig, og den varte lenger innenfor noen kunstarter enn andre, som musikk. I tillegg er romantikken i likhet med andre kulturelle strømdrag, tilbøyelig til å dukke opp igjen i nye variasjoner i åndslivet med visse mellomrom. Romantikk benyttes også som typologisk begrep, det vil si som et allment begrep som ikke er knyttet til noen bestemt periode. I den betydning kan eksempelvis middelalderens eller renessansens kunst, eller kunst fra vår egen tid, også omtales som «romantisk».\nDenne artikkelen handler først og fremst om romantikken som periodebetegnelse. I Norden kom romantikken senere og eksisterte lengre enn i de store europeiske kulturlandene. Romantikken i Norge har mottatt impulser fra fransk og britisk førromantikk – og fra tysk romantikk, via Danmark og Sverige. Den unge Henrik Wergeland kjente til både Rousseau og James Macpherson (jf. sistnevntes Ossians sanger) og tok sterke inntrykk av Shakespeare. Romantikken slo igjennom i norsk litteratur med nettopp Henrik Wergeland omkring 1830. Den variant av romantikken som kalles poetisk realisme eksisterte dels uavhengig av, dels parallelt med, dels i kombinasjon med nasjonalromantikken. Den brøt for alvor fram i Norge i 1840-årene. I 1890-årene fikk Norge en nyromantisk bølge som delvis festet røtter tilbake til den eldre romantikken. Romantikken i første halvdel av 1800-tallet hadde røtter tilbake til middelalderen.\nBegrepet «romantikken» har sitt språklige utspring i det franske «romance» som forklares som «romansk fortelling», det vil si fortelling på et romansk språk, som var ett av folkespråkene, i denne sammenheng fransk, italiensk eller spansk. Fortellingene er knyttet til ridder- og høvisk litteratur på 1100-tallet, og handler gjerne om ulykkelig/ulovlig kjærlighet og ridderidealer, og er skrevet i en periode som ofte kalles «den gotiske romantikken» i høymiddelalderen. Typisk er historien om Tristan og Isolde. Begrepet roman knyttes på samme måte til middelalderens «gestes», fortellinger på folkespråkene, til forskjell fra «legendene» som var på latin. jf. Chanson de geste.\n\n\n", + "question": "Når framtrådte romantikken i norsk litteratur?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1287 + ], + "text": [ + "omkring 1830" + ] + } + }, + { + "id": "1571", + "document_id": "209", + "context": "Ranens Beskrivelse\nRanens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834) er en bok skrevet av presten og naturvitenskapsmannen Iver Ancher Heltzen. Boken ble første gang utgitt 1975, 146 år etter at Heltzen døde.\nHeltzens pionerarbeid, drevet av opplysningstidens forskningstrang, var å beskrive mennesker, dyr og planter i distriktene Mo i Rana, Hemnes og omgivelsene rundt i Nordland. Heltzen, som aldri fikk se sitt store samleverk trykket, kaller det beskjedent for et «forsøg» og sier innledningsvis «I det Haap at kunne biedrage til nøjere Underretning om Nordland fattede jeg det Forsæt at ville nedskrive alt hva der kunne biedrtage til dette Øjemed med Hensyn til Helgeland og saaledes samle materialier, som i Framtiden en heldigere Pen end min kunne udarbejde.»\nRanens Beskrivelse består av to deler med i alt 11 kapitler.\nI første del beskrives Rana i alminnelighet, dets grenser mot Sverige, i nord, sør og vest og bemerkninger om vegen til Sverige og Røsåvatnet. I kapittel 2 konsentrerer han seg om Ranas fjorder, fjellstrekninger, vann, elver og daler. Kapitel 3 beskriver Ranas struktur av bergarter og mineraler og gir et snitt av stedets geologiske historie. I kapittel 4 oppholder Heltzen seg rundt botanikkens område, et emne som interesserte han meget, spesielt medisinske vekster. Kapittel 5 rommer dyreriket i alminnelighet på Helgeland, og i Rana kommune i særdeleshet: pattedyrene, fuglene, fiskene, insektene og ormene. Amfibiene var planlagt, men utelatt.\nAndre del vender Heltzen blikket mot historien og beskriver «Helgelands ældste Historie fra Hedenskabets Tider, indtil Reformationen». Antagelig har Heltzen lest enten Tormod Torfæus eller artikler basert på dennes verk Historia rerum Norvegicarum fra 1711. Han nevner Pytheas fra Massalia, en del legendariske fortellinger om Hålogaland, og trekker slutningen at «vi see af dette, at Helgeland har de ældste Tider ei været ubekjendt». Heltzen bringer ikke noe nytt materiale, men henviser den litteratur som samtiden kjente til, og det er først når han beskriver lappenes eller samenes historie, deres gudelære og omvendelse at han kan støtte seg på egne observasjoner og undersøkelser. Til tross for at Heltzen synes å være genuint interessert er han likevel preget av samtidens nedlatende syn på samene:\n\n\n", + "question": "Hva drev Iver Ancher Heltzen til å skrive Ranens beskrivelse?", + "answers": { + "answer_start": [ + 306 + ], + "text": [ + "opplysningstidens forskningstrang" + ] + } + }, + { + "id": "3875", + "document_id": "675", + "context": "Valgdagsmåling: Ytre høyre-partiet Vox dobler seg i det spanske valget\nVALG: Vox-støttespillere ved det siste valgkamparrangementet før stemmelokalene åpnet søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nSTEMTE: Statsminister Pedro Sanchez avla sin stemme ved valget i Spania søndag. Foto: Bernat Armangue, NTB scanpix\nI FREMGANG: Partileder Santiago Abascal i ytre høyre-partiet Vox avga sin stemme i Madrid. Foto: Andrea Comas, NTB scanpix\nKONSERVATIV: Partileder Pablo Casado i konservative Partido Popular (PP) håpte på et bedre resultat enn i det historisk svake valget i april. Foto: Manu Fernandez , NTB scanpix\nI går 21:04\nNTB-DPA-AP\nYtre høyre-partiet Vox får trolig mellom 56 og 59 seter, ifølge prognoser fra den spanske TV-kanalen RTVE.\nDet er godt over doblet fra april, da partiet fikk 24 seter. De vil i så fall bli Spanias tredje største parti kun seks måneder etter sin debut i nasjonalforsamlingen.\nFlest seter, men ikke flertall\nSanchez' parti PSOE får flest seter, trolig mellom 114 til 119, ifølge prognose. Det er en nedgang fra 123 seter i valget i april og langt fra godt nok til å sikre seg et flertall. Da trengs det 176 seter.\nKonservative Partido Popular (PP) ligger an til å få 85 – 90 seter, opp fra 66.\nStatsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke frem siden Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering.\nI september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen.\nLav deltakelse\nSøndagens valg er det andre i år, og det fjerde på like mange år i Spania. Trolig har lav valgdeltakelse hatt mye å si for resultatet.\nKlokken 18 hadde 56,8 prosent av velgerne brukt stemmeretten sin, ned fra 60.7 prosent i valget i april.\nValglokalene på fastlandet stengte klokken 20, mens innbyggerne på Kanariøyene kan stemme til klokken 21.\n37 millioner spanjoler er stemmeberettiget. Rundt 93.000 politifolk sørget for sikkerheten, men valgdagen har forløpt uten noen store hendelser.", + "question": "Hvor avla Abascal sin stemme?", + "answers": { + "answer_start": [ + 396 + ], + "text": [ + "i Madrid" + ] + } + }, + { + "id": "1554", + "document_id": "205", + "context": "Eduardo Mondlane\nEduardo Chivambo Mondlane (født 1920 i Gazaprovinsen, Mosambik, død 3. februar 1969 i Dar-es-Salaam, Tanzania) var en av grunnleggerne og den første presidenten til FRELIMO–partiet i Mosambik, som kjempet for Mosambiks uavhengighet fra kolonimakten Portugal. Han regnes av noen som Mosambiks uavhengighets far, og hans dødsdag markeres som De Mosambikiske Heltenes Dag (o Dia dos Heróis Moçambicanos).\nHan var den fjerde av eksten sønner av en høvding i den bantu-språklige shangaan-stammen. Han arbeidet som gjeter til han var 12 år. Han gikk på flere forskjellige grunnskoler før han startet på en sveitsisk presbyteriansk skole. Siden han ikke kunne gå på videregående skole i Mosambik, startet han ved kirkens skole i Lemana i Transvaal i Sør-Afrika. Han startet på Witwatersrand Universitet i Johannesburg, men ble utvist fra Sør-Afrika etter bare ett år i 1949 etter apartheid-regjeringens oppkomst. I 1951, i en alder av 31 år, begynte han på Oberlin College i Oberlin i Ohio i USA og fullførte i 1953 en eksamen i antropologi og sosiologi. Han fortsatte sine studier ved Northwestern University i Evanston, Illinois. Mondlane fikk doktorgrad i sosiologi fra universitetet og giftet seg med Janet Rae Johnson, en kvinne fra Indiana som da bodde i en drabantby av Chicago.\nI 1961 besøkte Mondlane Mosambik, på invitasjon fra den sveitsiske misjonen. Han hadde da kontakt med nasjonalister fra forskjellige grupperinger, og ble overbevist om at tiden var inne for å etablere en mosambikisk frigjøringsbevegelse. Tre ulike frigjøringsbevegelser ble dannet på den tiden, med sete i forskjellige land. Mondlane forsøkte å forene de tre bevegelsene, og sammen med Tanzanias president Julius Nyerere lyktes han med det. Frente de Libertação de Moçambique (FRELIMO) ble etablert i Dar-es-Salaam 25. juni 1962, og Mondlane ble valgt til bevegelsens første president. Hovedkvarteret til FRELIMO ble lagt til Dar-es-Salaam i 1963. Støttet både av vesten og Sovjetunionen startet FRELIMO en geriljakrig i 1964 for å skaffe Mosambik uavhengighet fra Portugal.\n\n\n", + "question": "Hvor kom Eduardo Mondlanes kone fra?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1244 + ], + "text": [ + "fra Indiana" + ] + } + }, + { + "id": "2917", + "document_id": "626", + "context": "Julia Roberts forlater «Homecoming»\nFOTO: Amazon Prime Julia Roberts i en scene fra «Homecoming»\nJulia Roberts spilte i høst i Amazon Prime-serien Homecoming, en mørk psykologisk thriller.\nNå skriver bransjebladet The Hollywood Reporter at Julia Roberts ikke kommer til å spille i sesong to av serien, men hun fortsetter som medprodusent sammen med serieskaper Sam Esmail.\n3rd-party-bio\nRoberts skal ha signert kontrakt for kun en sesong av serien, skriver magasinet videre.\nDet er ennå ikke kjent om det kommer til å bli andre store endringer i skuespillerstaben for sesong to. Ved siden av Roberts ble de store rollene spilt av Stephan James, Bobby Cannavale og Sissy Spacek. Hverken Amazon eller Universal Cable Productions hadde videre kommentarer til saken.\n– Vi har gått en helt annen vei enn podkasten i sesong to. De første episodene holder seg tett opp til podkasten, men i siste del av sesong en tar vi en litt annen vei. Da jeg begynte å jobbe med serien hadde jeg bare hørt på de første seks episodene, og etter det tar vi serien i en annen retning, forteller Sam Esmail til The Hollywood Reporter.\n– Jeg elsket podkasten\nHomecoming markerte Julia Roberts første store rolle i en TV-serie. Aftenposten møtte henne i London i høst, og da fortalte hun at hun ikke var så opptatt av om det var film eller TV.\n– Jeg er bare skuespiller. Om jeg spiller i film eller TV er ikke så farlig, så lenge rollen er god for meg, sa Julia Roberts i høst.\nHomecoming er basert på en podkast med samme navn. Deler av handlingen foregår i et mystisk anlegg for hjemvendte krigsveteraner. Julia Roberts spilte Heidi, en av terapeutene som skal hjelpe soldatene tilbake til et vanlig liv.\n– Jeg elsket podkasten. Den tok meg tilbake til den gangen vi satt og hørte på høytlesing av en bok, og så måtte vi forestille oss hva som skjedde. Jeg tror nøkkelen til min jobb som skuespiller er evnen til å forestille seg ting, sier Roberts.", + "question": "Hvilket blad skriver at Roberts ikke skal spille i andre sesong av Homecoming?", + "answers": { + "answer_start": [ + 214 + ], + "text": [ + "The Hollywood Reporter" + ] + } + }, + { + "id": "2462", + "document_id": "555", + "context": "Søket etter fire savnede i snøskredområde i Troms er avsluttet\n– Nå har det blitt såpass dårlig sikt og det er samtidig stor snøskredfare i fjellet. Vi kan ikke ha bakkemannskaper i området, og har derfor trukket dem ut fra søket, sier Morten Augensen i Troms politidistrikt til NTB i 22-tiden onsdag kveld.\nHelikoptrene som har bistått i søket onsdag ettermiddag, har også reist tilbake til sine baser, opplyser han.\n– Vi tar en ny vurdering i løpet av kvelden, men ut fra værforholdene vil vi ikke kunne fortsette søket før tidligst torsdag morgen.\nStørre snøskred observert\nEt større snøskred har blitt observert i området der de fire personene er savnet.\n– Det er 300 meter bredt, og anslått til 500 – 600 meter langt. Vi vet ikke, men vi frykter at de fire er tatt av skredet. De skulle vært tilbake for lenge siden, sier politiets innsatsleder John-Kåre Granheim til NRK.\nDet er observert skispor som går inn i skredet, men det er foreløpig ikke observert skispor som kommer ut av skredet, opplyser han.\n– De savnede personene er ikke antatt omkommet. Vi har ennå ikke fått bekreftet at de faktisk er tatt av skredet, understreker Augesen.\nSkredpeilere\nPolitiet undersøker om de savnede kan ha kommet seg ned fra fjellet andre steder.\nDe savnede personene hadde skredpeilere med seg på turen som helikopterets søkeutstyr kan fange opp.\n– Skredpeilere vil lette vårt arbeid når vi først kommer opp dit. Vi har avsluttet søket med helikopteret for kvelden fordi skredet har gått i et bratt området med dårlig sikt, sier Augesen til NTB.\nSvenske og finner\nDe savnede er en svensk kvinne og tre finske menn, opplyser politiet til det svenske nyhetsbyrået TT. De hadde vært på topptur i området.\nDe fire ble sist observert rundt klokken 14. Etter noen timer ble den femte personen i turfølget bekymret og meldte fra til politiet.\nDet skal ikke være noen hytter i fjellområdet som de savnede kan ha søkt tilflukt i.\nOmrådet ligger i Indre Troms, hvor det var betydelig snøskredfare onsdag, ifølge skredvarslingen til Varsom.no.", + "question": "Når sier Morten Augensen at søket kan fortsette?", + "answers": { + "answer_start": [ + 526 + ], + "text": [ + "tidligst torsdag morgen" + ] + } + }, + { + "id": "83", + "document_id": "11", + "context": "Charlie Chaplin\nCharles Spencer «Charlie» Chaplin (født 16. april 1889, død 25. desember 1977) var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid. Han ble en av de mest kjente filmstjerner innen slutten av første verdenskrig. Chaplin benyttet miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler med sikker sans for hva som var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens tidsalder, men hans filmer kom mer sjelden fra slutten av 1920-årene. Hans mest berømte rolle var som Landstrykeren, som han først framførte i filmselskapet Keystone Studios' film Kid Auto Races at Venice i 1914. Fra og med april samme år, med enrullsfilmene Twenty Minutes of Love og Caught in the Rain, skrev og regisserte han selv de fleste av sine filmer. Fra 1916 var han også produsent, og fra 1918 komponerte han i tillegg musikken. Sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith var han med på å grunnlegge filmselskapet United Artists i 1919.\nChaplin var en av de mest kreative og innflytelsesrike personlighetene i stumfilmtiden. Han ble inspirert av den franske stumfilmkomikeren Max Linder, som han også dedikerte en av sine filmer til. Chaplins karriere innenfor underholdning strakte seg over 75 år, fra viktoriatiden og varietéer i England som barneutøver og fram til 1970-årene, kort tid før han døde i en alder av 88 år. Hans høyprofilerte offentlige og private liv besto av både overdreven smiger og stridigheter. Under McCarthy-tiden tidlig på 1950-årene tvang Chaplins tilknytning til venstreradikale og hans frihetstanker ham til å forlate USA og bosette seg i Europa.\nI 1999 rangerte Det amerikanske filminstituttet Chaplin som den 10. største mannlige filmlegende gjennom alle tider. I 2008 skrev Martin Sieff i en anmeldelse av boken Chaplin: A Life, skrevet av psykoanalytikeren Stephen M. Weissman: «Chaplin var ikke bare «stor», han var enorm. I 1915 brøt han ut i en verden splittet av krig for å gi bort komediens gave, latter og avlastning mens verden ble revet i stykker i første verdenskrig. I løpet av de neste 25 årene, gjennom den store depresjonen og framveksten av Adolf Hitler, ble han værende på jobben... Det er tvilsomt om noen annen noen gang har gitt mer til underholdning, glede og avlastning til så mange mennesker da de trengte det som mest.» George Bernard Shaw kalte Chaplin for «det eneste geni som filmindustrien har frambrakt».\n\n\n", + "question": "Hvem grunnla Charlie Chaplin United Artists sammen med?", + "answers": { + "answer_start": [ + 846 + ], + "text": [ + "Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D.W. Griffith" + ] + } + }, + { + "id": "1028", + "document_id": "130", + "context": "Journey (videospill)\nJourney er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3.\nI spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten.\nHandlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '.\nMusikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land.\nSpillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.\n\n\n", + "question": "Hva er Journey?", + "answers": { + "answer_start": [ + 32 + ], + "text": [ + "et eventyrvideospill fra 2012" + ] + } + }, + { + "id": "3005", + "document_id": "271", + "context": "Nicki Bille dømt til ubetinget fengsel\nTidligere Rosenborg-spiller Nicki Bille ble fredag dømt til fire måneders fengselsstraff. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix\nDen tidligere Rosenborg-spilleren Nicki Bille (31) ble fredag dømt til fire måneders ubetinget fengsel for vold, trusler og besittelse av narkotika.\nBille, som spilte for Rosenborg i 2013 og 2014, erkjente i retten at han i ruspåvirket tilstand med luftpistol truet en syklist i København. Han erkjente også å ha vært i besittelse av 0,26 gram kokain.\nDerimot nektet han for å ha slått en dørvakt i ansiktet med knyttet hånd, og for å ha truet en sykepleier da han var innlagt etter en skyteepisode\nI Københavns Byret ble 31-åringen kjent skyldig i samtlige fire forhold og dømt til fire måneders ubetinget fengsel. Ettersom Bille tidligere er dømt for vold, var det ikke aktuelt med en betinget dom, men han kan søke om å sone med fotlenke.\nDet er foreløpig ikke kjent om fotballspilleren anker dommen.\nSlet med misbruk\nFør dommen ble lest opp ble en såkalt personundersøkelse av Bille lest opp. Der kom det fram at han på slutten av fjoråret slet med misbruk av både alkohol og kokain.\nEtter at han i desember ble skutt i armen med et haglgevær i sin egen leilighet har han, etter eget utsagn, tatt et oppgjør med seg selv. De dårlige vennene omgås han ikke lengre, og han har fått hjelp til å få bukt til med misbruket.\n– Jeg har det virkelig godt. Jeg har fått gleden tilbake fordi jeg har sluttet, sier Bille.\nHan er for øyeblikket klubbløs, men uttrykker ønske om å fortsette fotballkarrieren – selv om hans høyre arm fortsatt er preget etter haglskuddet.\nDet var i forbindelse med behandlingen av skuddskadene at Bille var innlagt på sykehuset der han kom i klammeri med sykepleieren som han når er dømt for å ha truet.", + "question": "Hvor mye kokain hadde Nicki?", + "answers": { + "answer_start": [ + 521 + ], + "text": [ + "0,26 gram" + ] + } + }, + { + "id": "1606", + "document_id": "216", + "context": "Ivar Kristianslund\nIvar Kristianslund (født 1. januar 1934 i Fredrikstad) er en tidligere bonde, politiker og professor i statistikk som har vært virksom i flere kristenkonservative partier. Han har blant annet vært generalsekretær i partiet Abort-motstanderne og leder av Kristent Samlingsparti.\nKristianslund var fra 1998 leder for partiet Kristent Samlingsparti, men gikk i 2001 ut av partiet i protest mot at sentralstyret, i strid med vedtak gjort på landsmøtet, tillot kvinner i ledelsen. I 2001 startet han partiet Kristen Framtid, men meldte seg så ut av dette for å bli generalsekretær i partiet Abort-motstanderne. Han har også hatt tilknytning til Strandebarm Prosti.\nKristianslund er utdannet sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole 1959 og cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1962. Senere ble han dr. scient. fra NLH i 1963 og Ph.D. i landbruksøkonomi fra Michigan State University i 1972. Han tok teologistudier i godt voksen alder; En mastergrad i 2015 og en doktorgrad i 2019, begge ved Knox University i Florida. I doktoravhandlingen forsøker han å argumentere ut fra Bibelen for at utviklingslæren må avvises allerede på erkjennelsesteoretisk basis.\nHan var i flere år ansatt ved NLH, blant annet som førsteamanuensis. Han har også vært studiedirektør ved Handelsakademiet (1974-76), rektor ved BI Østfold (1994-95) og professor i statistikk ved Oslo Handelshøyskole og ved Handelshøyskolen BI (1993-97).\nReligiøst-politisk har Kristianslund markert seg som en sterk forsvarer av Israel og har tatt til orde for en langt mer pro-israelsk holdning fra norske myndigheters side. Han har også uttrykt et meget konservativt ståsted når det gjelder relasjoner mellom kjønnene. Blant annet så kalte han i 1998 Helsetilsynets informasjonsvideo om sex for oppfordring til horeri, og anmeldte samme år KrF-statsråden Jon Lilletun til politiet for å ha produsert det han kaller «et sex-spill». Han annmeldete også NRK-programmet Barnetimen for at de hadde «kysseskole» for barn. Han er også sterkt imot kvinner i prestestillinger og lederstillinger i kirken. I 1999 samlet han underskrifter med krav om at regjeringen måtte avskjediget biskop Rosemarie Köhn og kapellan Siri Sunde. Samme år politianmeldte han utstillingen Ecce Homo, som ble vist i Oslo rådhus. Han mente den var i strid med blasfemiparagrafen.\n\n\n", + "question": "I hvilket år er Ivar Kristianslund født?", + "answers": { + "answer_start": [ + 54 + ], + "text": [ + "1934" + ] + } + }, + { + "id": "209", + "document_id": "35", + "context": "Io (måne)\nIo eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter. Den har en diameter på  km, og er den fjerde største månen i solsystemet. Månen er oppkalt etter figuren Io, en prestinne for Hera i Argos som ble en av elskerinnene til Zevs.\nMed over 400 aktive vulkaner er Io et av de mest geologisk aktive objektene i solsystemet. Aktiviteten skyldes tidevannsoppvarming fra friksjon som genereres på innsiden av Io når den dras mellom Jupiter og de andre galileiske månene – Europa, Ganymedes og Callisto. Flere av vulkanene produserer søyler av svovel og svoveldioksid som stiger inntil 500 km over overflaten. Aktive vulkaner står for mange av Ios unike formasjoner. Vulkanske søyler og lavastrømmer produserer store overflateendringer og fargelegger overflaten i nyanser av gult, rødt, hvitt, sort og grønt, hovedsakelig på grunn av allotroper og sammensetninger av svovel. Tallrike lavastrømmer, flere over 500 km i lengde, er tydelige på overflaten. Vulkanismen gir materialer til Ios tynne, flekkvise atmosfære og Jupiters utvidete magnetosfære. Det oppvirvlede materialet produserer også en torus av plasma rundt Jupiter.\nMer enn 100 fjell har blitt løftet av kompresjon i bunnen av månens silikatskorpe. Noen av toppene er høyere enn Mount Everest på jorden. Ulikt de fleste satellittene i det ytre solsystemet, som primært er sammensatt av vannholdig is, består Io hovedsakelig av silikate bergarter som omgir en smeltet kjerne av jern eller jernsulfid. Overflaten domineres av omfattende sletter belagt med frossen svovel eller svoveldioksid.\nIo spilte en betydelig rolle for astronomiens utvikling i det 17. og 18. århundre. Månen ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610, sammen med de andre galileiske månene. Oppdagelsen fremmet innføringen av Kopernikus' modell over solsystemet, utviklingen av Keplers lov om bevegelse og de første målingene av lysets hastighet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble det mulig å se store overflateformasjoner som de mørke røde regionene ved polene og de lyse ved ekvator.\n\n\n", + "question": "Hvem er månen Io oppkalt etter?", + "answers": { + "answer_start": [ + 231 + ], + "text": [ + "figuren Io, en prestinne for Hera i Argos" + ] + } + }, + { + "id": "1457", + "document_id": "191", + "context": "Eärnil II\nEärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget.\nEtter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.\n\n\n", + "question": "Når ble Eärnil II valgt til konge av Gondor?", + "answers": { + "answer_start": [ + 101 + ], + "text": [ + "i år 1945 i det tredje tidevervet" + ] + } + }, + { + "id": "789", + "document_id": "155", + "context": "Rett, galt og riksrett\nMens Representantenes hus vedtok å stille president Donald Trump for riksrett, talte presidenten på et valgmøte i Battle Creek, Michigan. Foto: Leah Millis/NTB scanpix\nDet var et ventet flertall, der de folkevalgte stemte i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak.\nNå går saken til Senatet, der den etter alle solemerker faller til jorda. Republikanerne har flertall i Senatet, med 53 mot 47 plasser. En fellende dom krever dessuten to tredels flertall.\nSplittelsen i amerikansk politikk er altså så stor at det holder å se på partitilhørighet for å vite hvordan de folkevalgte vil stemme. Graden av alvor i presidentens handlinger spiller ingen rolle – her slutter man rekkene og støtter linja til partiet.\nI denne låste situasjonen kan det framstå som meningsløst at det demokratiske flertallet i Representantenes hus velger å gå til det drastiske skrittet å stille presidenten for riksrett. Det er likevel en riktig – og viktig – symbolhandling. Selv om det hele skulle fisle bort i ingenting, støtter vi demokratene.\nDonald Trump er ikke egnet som president i et opplyst demokrati, han hadde gjort seg bedre som autoritær leder i regimer som historisk har vært motpoler til USA. Da er det riktig å prøve å forsvare det liberale demokratiet, også med et så kraftig virkemiddel som riksrett.\nTrump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett, etter Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999. Som sine forgjengere, blir Trump etter all sannsynlighet ikke domfelt. Prosessen er likevel ikke bortkastet. Selv i Trumps tid finnes det forskjell på rett og på galt, uavhengig av hva det politiske flertallet i Senatet kommer fram til. Ved å kjøre denne prosessen, har demokratene vist at det finnes grenser for hva en president kan gjøre. Det er verdt å ta vare på, selv i en stormfull periode for det amerikanske demokratiet.", + "question": "Når ble Bill Clinton stilt for riksrett?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1442 + ], + "text": [ + "i 1999" + ] + } + }, + { + "id": "1556", + "document_id": "206", + "context": "Den nye franske bølge\nDen nye franske bølgen (fransk: la Nouvelle Vague) er en stilretning innenfor fransk film som oppsto på slutten av 1950-tallet. Regissørene Jean-Luc Godard, Francois Truffaut, Jacques Demy, Jacques Rivette, Claude Chabrol, Jacques Rozier og også andre sto i spissen for retningen, som delvis var basert på den italienske neorealismen.\nAlexandre Astrucs manifest «Den nye avantgardens fødsel: la camera-stylo», utgitt i L'Écran den 30. mars 1948, forfektet mer personlige filmer og et nytt filmspråk, og risset opp en del tanker som senere ble utvidet av François Truffaut og filmtidsskriftet Cahiers du cinéma. Det argumenterte for at «filmen var i prosessen å bli et nytt uttrykksmiddel på samme nivå som maleriet og romanen ... i form hvor og med en kunstner kan uttrykke sine tanker, hvor abstrakt de enn måtte være, eller oversette sine besettelser nøyaktig som han gjør i samtidens essay eller roman. Dette er hvorfor jeg vil like å fremme denne nye tidsalder for caméra-stylo.»\nMange av filmene er politiske og tar opp sosiale samfunnsmessige sammenhenger fra samtiden. Mange av representantene for Nouvelle Vague var unge regissører med erfaring som filmkritikere, fremfor alt i Cahiers du cinéma. I 1954 publiserte Truffaut her artikkelen Une certaine tendance du cinéma français (En viss tendens i fransk film), denne teksten regnes som det første teoretiske grunnlag for retningen. Også filmkritikeren og filmteoretikeren André Bazin hadde som sjefredaktør av Cahiers en avjørende innflytelse på utformingen av den franske bølgen.\nChabrols Min venn Serge (1958) blir regnet som den første av alle filmene i den nye bølgen. Den ble etterfulgt av Truffaut med På vei mot livet (1959), og Godard med Til siste åndedrag (1960). Disse filmene ble svært godt mottatt både av kritikere og av publikum. Etter hvert ble også resten av filmverdenen oppmerksom på denne nye retningen, som var meget interessant og spennende. Arthur Penn er et eksempel på en amerikansk regissør som har latt seg inspirere av bølgen, dette kan sees i filmen Bonnie And Clyde.\n\n\n", + "question": "Når startet la Nouvelle Vague i fransk film?", + "answers": { + "answer_start": [ + 123 + ], + "text": [ + "på slutten av 1950-tallet" + ] + } + }, + { + "id": "327", + "document_id": "56", + "context": "Lofotfisket\nLofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. I denne perioden søker fisken inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning da den tørkede fisken (tørrfisk) i førmoderne tid var Norges klart største eksportøkonomi. Største totalfangst for lofotfisket var i 1947, da det ble dratt opp 145 000 tonn skrei, mens det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Store variasjoner er vanlige, og etter en del år med dårlige fiskefangster på begynnelsen av 2000-tallet har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til 2017. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner.\nGytefeltene strekker seg fra Lopphavet i nord til Trøndelag i sør, mens de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Skrei er gytende torsk som om vinteren og våren samles i store mengder på kystbankene og i visse fjorder på strekningen mellom Haugesund og Sørøya i Finnmark. Lofotfisket er en del av det årlige skreifisket. Av redskaper brukes line, garn, jukse (håndsnøre) og på enkelte steder snurrevad.\nLofotfisket har vært og er fremdeles en av, eller den viktigste, inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. I 1933 deltok rundt 32 000 mann i lofotfisket. I 1958 var antallet sunket til 12 000 mann, og siden 1970-årene til i dag har antallet variert mellom 2500 og 5000. Lønnsomheten i lofotfisket, som blant annet er avhengig av antallet deltagere, har siden begynnelsen av 1800-tallet vært gjenstand for offentlige utredninger og politiske drakamper. I etterkrigstiden ble det foretatt visse strukturendringer og bygget opp meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker, uten at dette ga den forventede avkastningen. Det har vist seg at den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk har gitt størst økonomisk avkastning.\n\n\n", + "question": "Hvor mange fiskere var med i lofotfisket i 1933?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1365 + ], + "text": [ + "32 000" + ] + } + }, + { + "id": "333", + "document_id": "40", + "context": "Barbra Streisand\nBarbra Joan Streisand (IPA: , født 24. april 1942 i Brooklyn i New York) er en amerikansk skuespiller, filmregissør, filmprodusent, manusforfatter, komponist og sangartist.\nStreisands karriere begynte med nattklubbopptredner. I 1963 vant hun en Grammy Award for årets beste plate for debutalbumet The Barbra Streisand Album. Streisand spilte deretter inn flere plater som anses som klassiske gjenskapelser av kabaret- og teatermusikk. Hun deltok i TV-spesialen My Name Is Barbra for å promotere albumet My Name Is Barbra. Det ble den første av flere TV-produksjoner. Hun begynte med moderne popmusikk mot slutten av 1960-årene til blandet mottakelse og gikk tilbake til teatermusikken i 1985 med The Broadway Album.\nHun ble nominert til Tony Awards for arbeidet i I Can Get It for You Wholesale og Funny Girl. Streisand vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i filmdebuten Funny Girl og har siden spilt i flere filmmusikaler. Hun vant en Oscar for beste sang med Paul Williams for låten «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» fra En stjerne blir født og ble den første kvinnen som vant Oscar for å komponere en låt.\nI 1983 ble hun den første kvinnen som produserte, regisserte, skrev manuset til og selv spilte i en stor studiofilm. Dette gjorde hun med regidebuten Yentl, som vant Oscar for beste originalmusikk. Dramafilmen vant også en Golden Globe for beste musikal, og Streisand ble den første kvinnelige regissøren som vant Golden Globe for beste regi. Etter Yentl regisserte hun filmene Tidevannets fyrste (1991) og Speilets to ansikter (1996). Streisand er også kjent for arbeidet med filmmusikk og har sunget fire av låtene på det amerikanske filminstituttets liste over filmhistoriens 100 beste sanger.\nBarbra Streisand har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun er også en av få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Tony, Emmy og Grammy). Hun er i dag en av de bestselgende artistene i verden og har solgt til sammen 245 millioner album på verdensbasis. I september 2014 ble Streisand med albumet Partners den første musikeren som toppet USAs albumliste med ett eller flere av sine album i samtlige av de siste seks tiårene.\n\n\n", + "question": "Hvor er Barbra Streisand født?", + "answers": { + "answer_start": [ + 67 + ], + "text": [ + "i Brooklyn i New York" + ] + } + }, + { + "id": "1992", + "document_id": "479", + "context": "Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig\nStatsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld.\nAv NTB-Kristan Aaser\nStatsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld.\n– Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren.\nNorske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje.\n– Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg\nØnsket ham velkommen\nSolberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem.\n– Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun.\nBerg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide.\n– Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun.\nTett kontakt\nStatsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig.\n– Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg.\nSøreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken.\n– Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.", + "question": "Hvem ble Berg møtt av i Litauen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1151 + ], + "text": [ + "diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes" + ] + } + }, + { + "id": "2161", + "document_id": "506", + "context": "Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\n– Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia.\nHun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro.\nNasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette.\nHackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet.\nI Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail.\n– Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen.\nSå skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet.\nMå offentliggjøre tap\nHvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger.\nMen Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder.\nBåde inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.", + "question": "Hvem er Guillaume Poupard?", + "answers": { + "answer_start": [ + 321 + ], + "text": [ + "sjef for franske ANSSI" + ] + } + }, + { + "id": "423", + "document_id": "51", + "context": "Storfyrstedømmet Finland\nStorfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet.\nPerioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene.\nI den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger.\nFra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.\n\n\n", + "question": "Hvor lenge var Finland en del av Sverige?", + "answers": { + "answer_start": [ + 248 + ], + "text": [ + "i mer enn 600 år" + ] + } + }, + { + "id": "2968", + "document_id": "633", + "context": "Gedigen opptur for Zuccarellos lag. Vant stort hjemme mot LA Kings.\nFOTO: Craig Lassig, AP / NTB scanpix Minnesota Wilds Mikko Koivu (9) prøver å lure pucken rundt LA Kings-målmann Jonathan Quick (32) under tredje periode lørdag kveld.\nMats Zuccarello i en tidligere kamp for Minnesota Wild.\nMinnesota Wild - Los Angeles Kings 5 – 1\nWild har i høst hatt en tung serieåpning. Laget hadde frem til lørdag bare vunnet tre av ti kamper og lå nederst på tabellen i NHL. Kampen mot Los Angeles Kings skulle derimot bli en gedigen opptur, ikke minst takket være målmannen Alex Stalock. Han reddet 30 av bortelagets 31 skudd på mål.\nMålmennenes innsats avgjorde på mange måter kampen. For Wild hadde med sine 27 færre skudd på mål enn gjestene fra Los Angeles. Men når hele fem av dem gikk i nettet bak Jonathan Quick, hjalp det ikke at Kings var mer frempå i angrep.\nNorske Mats Zuccarello er tilbake på isen etter at han måtte stå over tre bortekamper i Canada forrige uke. Han er åpenbart friskmeldt etter at han hadde fått en skade i underkroppen.\nLørdag fikk han 14.40 minutter på isen, noe mindre enn i de to foregående kampene. Han har til gode å komme på listen over målscorere, men bidro med ett skudd på mål og en blokkering under kampen mot Kings lørdag.\nLEST DENNE? Zuccarello med assist og første seier: – Min beste kamp her\nAndy Clayton-King, AP / NTB scanpix\nWild tok ledelsen allerede i første periode, da Gerald Mayhew scoret etter 5.50 minutter. Mer målgivende dramatikk skjedde ikke i denne perioden, men etter pausen greide Kings å utligne til 1 – 1 og høynet spenningen et hakk.\nFørst mot slutten av perioden klarte Wild-spiller Eric Staal å sette inn 2 – 1-målet etter 17 minutter spilt.\nI tredje periode var det Wild som dominerte nettet til gjestene. Joel Eriksson Ek la inn 3 – 1 etter et halvt minutt. Seks minutter senere fulgte finske Mikko Koivu opp med 4 – 1, og enda seks minutter senere satte Jared Spurgeon alene inn 5 – 1, som også ble sluttresultatet.\n(©NTB)", + "question": "Hvor mange skudd hadde LA Kings på mål i kampen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 608 + ], + "text": [ + "31" + ] + } + }, + { + "id": "2331", + "document_id": "534", + "context": "Tidligere United-stjerne tar Solskjær i forsvar: – Perfekt match\nRobin van Persie mener Ole Gunnar Solskjær må få tid. Foto: Dylan Martinez / Reuters\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie om Solskjærs United. Foto: Joan Monfort / AP Photo / NTB scanpix\nVan Persies scoringer bidro sterkt til Manchester Uniteds så langt siste ligamesterskap i 2012/13-sesongen.\nNå er nederlenderen opptatt av at Ole Gunnar Solskjær må få tid i sjefsstolen på Old Trafford, til tross for den svake sesongavslutningen.\nVan Persie mener nordmannen er rett mann for den krevende managerjobben.\n– Jeg tror det er perfekt match. Det handler bare om at de har vært inne i en tung periode, sier van Persie til BBC.\n– Tidligere var det normalt at en manager fikk tid. Nå til dags er du ute etter å ha tapt seks kamper. Er det løsningen? spør han videre.\nFra klubben\nVan Persie mener Solskjærs bakgrunn gir ekstra grunn til å vise tålmodighet med kristiansunderen.\n– Gi folk tid, særlig når det er en gutt fra klubben, sier nederlenderen.\nSolskjær fikk en drømmestart på tiden som United-manager. Deretter falt poengfangsten dramatisk. Nå står han foran en stor oppryddingsjobb.\n– Det er litt morsomt at alle var så positive da han startet opp, laget vant og de klarte mirakelet i mesterligaen mot PSG. Alle ropte «gi den mannen en permanent avtale». Da avtalen var på plass, forsvant litt av flaksen, og deretter har de tapt flere kamper enn de ønsker, sier van Persie.\nMå bruke tid\nHan tror ikke United-problemene er løst ved å bruke store penger på nye spillere i sommerens overgangsvindu. I stedet tror nederlenderen det er viktig å vise tålmodighet med alle på Old Trafford.\n– Tidligere fikk man alltid tid, du kunne gjøre feil, og du kunne lære. Nå får jeg følelsen av at det er lite tid å få. Ideelt sett bør du få tid både som spiller og manager, sier han.\nVan Persie spilte for United fra 2012 til 2015. Til Old Trafford kom han fra Arsenal, der han spilte åtte sesonger fra 2004 til 2012.", + "question": "Når vant Manchester United sist Premier League?", + "answers": { + "answer_start": [ + 411 + ], + "text": [ + "i 2012/13-sesongen" + ] + } + }, + { + "id": "233", + "document_id": "39", + "context": "Nederlands herrelandslag i fotball\nNederlands herrelandslag i fotball er Nederlands nasjonale fotballag, som administreres av Nederlands fotballforbund. Det nederlandske fotballforbundet ble stiftet i 1889, og de ble medlem av FIFA i 1904. Nederland har vært med i ti VM-sluttspill (inkludert VM i Brasil) og ti EM-sluttspill. Landskamper spilles som oftest på Amsterdam Arena i Amsterdam eller De Kuip i Rotterdam.\nNederland har aldri vunnet VM, men har vært i tre finaler. Dette gjør Nederland til det laget med flest VM-finaler uten å ha vunnet. I tillegg har Nederland ett EM-mesterskap, fra 1988. Det nederlandske landslaget var ikke et topplag før det begynte med en ny type fotball, totalfotball, som handlet om rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger. Denne spillestilen ble markant i 1970-årene, da Nederland kom til to VM-finaler på rad. Deretter hadde Nederland en rekke dårlige prestasjoner før de vant EM, og deretter en rekke relativt gode prestasjoner før de igjen opplevde motgang. I 2010 var Nederland i finalen i VM igjen, mens de i 2012 ble slått ut av EM med tre tap på rad. I 2014 kom Nederland på tredjeplass igjen.\nNederland hadde svært stor utskifting av trenere de første 40 årene. De begynte med en nederlandsk trener, men allerede i 1908 fikk de sin første ikke-nederlandske. Nederland har hatt trenere fra seks nasjoner, men ingen siden 1978. I den perioden har Nederland hatt 11 trenere og 16 trenerbytter, hvilket betyr at fire av trenerne har fått to forsøk som landslagstrenere og en av dem, Rinus Michels, tre (til sammen fire, han var også trener i 1974).\nNederlands store rival er , men rivaliseringen er ikke like sterk som tidligere. Rivaliseringen skyldes delvis andre verdenskrig, delvis Nederlands finaletap mot Vest-Tyskland i 1974, da nederlenderne hadde slått gjennom med sin nye fotballstil. Rivaliseringen har involvert stygge scener fra i hovedsak Nederlands spillere, men etter 1990 roet det hele seg.\n\n\n", + "question": "Hva går stilen totalfotball ut på?", + "answers": { + "answer_start": [ + 719 + ], + "text": [ + "rullering av spillere på forskjellige plasser, stort ballinnehav og mange raske pasninger" + ] + } + }, + { + "id": "1545", + "document_id": "204", + "context": "Enige og tro inntil Dovre faller\nRigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914.\n«Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik.\nEnige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell».\nEnigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold.\nOrdene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.\nDovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.\n\n\n", + "question": "Hvordan lyder Eidsvoll-eden på nynorsk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 876 + ], + "text": [ + "Einig og tru til Dovre fell" + ] + } + }, + { + "id": "2568", + "document_id": "173", + "context": "Moi Elyounoussi leies ut til Celtic\nMohamed Elyounoussi leies ut til Celtic for resten av sesongen og kan derfor håpe på spilletid igjen.\nAv Sjur Natvig\n25-åringen har mistet plassen i landslagstroppen etter å ha vært helt ute i kulden i Southampton. Nå slutter han seg til landslagskollega Kristoffer Ajer i den skotske storklubben.\nHan følger etter Southampton-målvakt Fraser Forster, som nylig ble leid ut til Celtic.\n– Jeg kan ikke vente med å komme i gang og trekke på meg trøya for første gang. Celtic er en ikonisk, historisk klubb, så dette er en flott overgang for meg, sier Moi til Celtics nettsted.\n– Selvsagt vet jeg at det er en veldig stor klubb med masse tilhengere. Jeg har vært på Celtic Park tidligere og vet hvordan atmosfæren er. Jeg var her med Molde i 2015 og fikk mål og assist i begge kamper. Jeg husker den flotte stemningen, sier han.\nHan fulgte Celtic nøye i europaligakvalifiseringen mot AIK, som ga 6-1-seier sammenlagt.\n– Min fetter Tarik spiller for AIK, selv om han var utestengt i kampen på Celtic Park og skadd under returkampen i Sverige, sier han.\n– Jeg liker måten Celtic spiller, med aggressiv angrepsfotball, og de skapte mange sjanser. Jeg tror jeg passer godt inn i det.\nHan føler seg trygg på at han har noe å tilføre.\n– Jeg har vært heldig nok til å spille i mesterligaen og europaligaen, og jeg har litt erfaring fra Premier League, og det tar jeg med meg til Celtic. Jeg har også vært med på å vinne titler i Norge og Sveits og vet hva det handler om, å være favoritt i serien og måtte tåle det presset, sier han.\n– Jobben min som spiss er å score mål og skape sjanser for laget.\nSouthampton bekrefter også avtalen på sitt nettsted.\n– Alle i klubben ønsker Moi lykke til med resten av sesongen, står det.", + "question": "Hva føler Elyounoussi seg trygg på?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1235 + ], + "text": [ + "at han har noe å tilføre" + ] + } + }, + { + "id": "548", + "document_id": "69", + "context": "Tilbakekoblingsmekanisme (klima)\nEn tilbakekoblingsmekanisme er en prosess som gjør at effekten av endret klimapådriv forsterkes eller dempes. Disse mekanismene spiller en viktig rolle for å avgjøre klimafølsomhet, og den fremtidige klimatilstanden. Prosessene forandrer den naturlige drivhuseffekten slik at jordens klima endres, som ved dagens globale oppvarming. Tilbakekobling er generelt en prosess der endring av en størrelse i et system får en annen variabel til å forandre seg og gir som konsekvens at den andre størrelsen i neste tur endrer den første. Positive tilbakekoblinger forsterker endring i den første størrelsen, mens negative tilbakekoblinger reduserer den. Klimatilbakekobling brukes også i samme betydning som tilbakekoblingsmekanisme.\nBegrepet «pådriv» betyr en forandring som kan «tvinge» klimasystemet i retning av oppvarming eller avkjøling. Et eksempel på klimapådriv er økte atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser, som karbondioksid (CO2). Per definisjon er et pådriv eksternt forhold til selve klimasystemet, mens tilbakekoblinger er interne. Tilbakekobling representerer derfor hovedsakelig systemets interne prosesser. Noen tilbakekoblinger kan fungere relativt isolert for resten av klimasystemet, mens andre kan være nært forbundet. Derfor kan det være vanskelig å forutsi hvor mye en bestemt prosess bidrar. Pådriv, tilbakekoblinger og dynamikken i klimasystemet bestemmer hvor mye, og hvor raskt klimaet endrer seg.\nDen viktigste positive tilbakekoblingen ved global oppvarming er at høyere temperatur fører til økt innhold av vanndamp i atmosfæren. Dette har igjen som følge videre oppvarming på grunn av kraftigere atmosfærisk tilbakestråling. Den viktigste negative tilbakekoblingen har sammenheng med Stefan-Boltzmanns lov, som sier at mengden varme som utstråles fra jorden til verdensrommet endres med fjerde potens av temperaturen på jordens overflate. Dette medfører at bare en liten temperaturendring fører til en stor økning av varmeutstråling fra jorden.\nEffekter av global oppvarming kan føre til positive tilbakekoblinger som direkte bidrar til videre global oppvarming. Menneskeskapt oppvarming kan føre til noen effekter som er brå eller irreversible, avhengig av hastigheten og størrelsen på klimaendringen. Dette har potensial for å gi svært alvorlige konsekvenser for natur og mennesker, som for eksempel skade på habitater, ekstremvær, vannmangel, havnivåstigning, havforsuring og skader på marint liv. Risikoen er også uviss fordi en ikke har tilstrekkelig oversikt over de kompliserte prosessene som skjer i klimasystemet, og resten av naturen. Mye forskning gjøres på dette, hvor FNs klimapanel (IPCC) forsøker å sammenfatte kunnskapen på feltet.\n\n\n", + "question": "Hvorfor kan det være vanskelig å forutse hvor mye en tilbakekoblingsmekanisme bidrar til temperaturendring?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1156 + ], + "text": [ + "Noen tilbakekoblinger kan fungere relativt isolert for resten av klimasystemet, mens andre kan være nært forbundet" + ] + } + }, + { + "id": "1885", + "document_id": "463", + "context": "Gi Fredsprisen til Greta\nHun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling. FOTO: NTB SCANPIX\nKlima og fred. De to størrelsene er tettere sammenbundet enn noen gang og er gjensidig avhengige av hverandre. Klimaødeleggelser vil skape konflikter som følge av blant annet vannmangel og migrasjonsbølger, og klimaet kan ikke reddes hvis verdenssamfunnet bruker sine krefter på å slåss.\nI 2007 fikk den tidligere amerikanske visepresidenten Al Gore prisen sammen med FNs klimapanel «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene».\n12 år senere innser vi i langt større grad alvoret. FNs klimapanel har fortsatt å spille en instrumentell rolle i forståelsen av utfordringene og for å avvise skeptikernes vrangforestillinger.\nFaktaene og ansvaret er etablert, men klimaspørsmålet klarte for lenge ikke å engasjere oss følelsesmessig. Det tror vi er helt avgjørende for å få gjort de nødvendige endringene.\nIngen har likevel i like stor grad klart å sette klima på den internasjonale dagsorden som en svensk tenåring. Først streiket hun aleine utenfor Riksdagen i Stockholm, så mobiliserte hun til et verdensomfattende klimaopprør blant barn og unge. De som skal arve jorda. Deretter skrev hun historie med sin pekende finger i FN, rettet mot dagens ansvarlige politikere.\nEn unik, selvoppofrende innsats som begynte som en personlig protest, har spredd seg over kloden til et rungende krav om innsats fra en generasjon til en annen. Derfor mener vi at Den norske Nobelkomite i dag bør gi Fredsprisen til svenske Greta Thunberg. Intet enkeltmenneske har gjort mer for klimaspørsmålet og denne livsviktige dagsordenen. Hun er blitt et symbol for en hel verden.\nDet er hevet over tvil at det vil følge konflikter i kjølvannet av de klimaendringene vi nå ser konturene av. Thunberg har med sin utålmodighet framskyndet verdens reaksjon på klimautfordringene. Hun har med det gitt et enormt viktig bidrag til verdensfreden. Hun vil være en svært verdig vinner, og prisen vil legge ytterligere press på for politisk handling.", + "question": "Hvem fikk fredsprisen i 2007 sammen med Al Gore?", + "answers": { + "answer_start": [ + 512 + ], + "text": [ + "FNs klimapanel" + ] + } + }, + { + "id": "1130", + "document_id": "146", + "context": "Lapu-Lapu\nStatuen av Lapu-Lapu nær nordøstspissen av øya Mactan\nLapu-Lapu (ca. 1491–1542) betraktes som Filippinenes første nasjonale helt. Han var høvding (datu) på øya Mactan utenfor Cebu i Visayas-regionen, og lå i fiendskap med Rajah Humabon, som holdt til på hovedøya Cebu. Da den portugisiske oppdagelsesreisende og kolonialist Ferdinand Magellan kom til Cebu med sin spanske flåte i 1521, gjorde han – og hans våpen – stort inntrykk på Humabon. Humabon så på Magellan som en god alliert å ha i den pågående strid med Lapu-Lapu. Han fikk Magellan til å gjøre ham den vennetjeneste å seile over til Mactan for å gi Lapu-Lapu en lærepenge.\nIfølge ekspedisjonens kronikør, italieneren Antonio Pigafetta dro Magellan med 60 mann i stålbrynjer i tre skip og med 1 000 filippinske krigere fra Cebu i tredve båter over mot Mactan om morgenen den 27. april 1521. Spanjolene utgjorde under halvparten av mannskapet på hans eget skip. De var bevæpnet med armbrøst og gevær, men kunne ikke finne en landingsplass fordi nordsiden av øya var omgitt av korall og standen var langgrunn. De måtte hoppe ned fra båtripen og vasse mot land. Pigafetta skriver at Lapu-Lapu på sin side kunne mønstre 1.500 mann. Historikerne er ikke sikre på hvor nøyaktig Pigafettas skildring er, og lurer på om den er overdrevet. Magellans menn fant raskt ut at dette ikke ville gå, og trakk seg tilbake mot båtene. Åtte mannskap ble drept. Rajah Humabon og hans menn synes ikke å ha deltatt i angrepet; før Magellan gikk til angrep, skal han overmodig ha bedt Humabon og hans styrker om å forbli i båtene.\nPigafetta skriver at Magellan ble såret av en forgiftet pil i høyre ben og deretter av en bambuslanse mot hodet, og det ble hans banesår. På Filippinene sier man gjerne at Lapu-Lapu,som var bevææpnet med en kampilan (et sverd), personlig drepte ham, men Pigafetta mener at det i stedet var to av hans menn som felte ham.\n\n\n", + "question": "Hvordan var spanjolene som angrep Mactan i 1521 bevæpnet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 947 + ], + "text": [ + "med armbrøst og gevær" + ] + } + }, + { + "id": "743", + "document_id": "145", + "context": "Disse nye skattereglene innføres i 2020\nNRK-lisensen er blant avgiftene som forsvinner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Produsenter og leverandører som gir bort varene til veldedige organisasjoner slipper å betale sukkeravgift. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nRegjeringen innfører som vanlig en rekke nye skatteregler, avgiftsendringer og andre økonomiske endringer over nyttår. Dette er noen av endringene som etter planen skal tre i kraft mellom 1. januar og 31. mars.\nNRK-lisensen fjernes\nNRK skal finansieres over skatteseddelen. Dermed vil det ikke lenger sendes ut en faktura på kringkastingsavgiften.\nDe nye skattesatsene skal differensieres, for å sikre at de som har dårligst råd skal betale minst for tjenestene. Samtidig må nå alle norske borgere begynne å betale for finansieringen av NRK, også de som ikke har TV.\nLavere maksimal eiendomsskatt\nKommunene har tidligere kunnet skattlegge bolig- og fritidseiendom med opptil 7 promille. Den grensen senkes nå til 5 promille.\nKommuner som slås sammen 1. januar, og som har ulikt nivå på eiendomsskatten, kan også øke eiendomsskatten med 1 promille i året på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille i året på næringseiendom. Dette blir lov i en overgangsperiode på tre år.\nKommunene kan også sette ned eiendomsskatten, for at skattenivået i kommunen skal bli likt.\n350-kronersgrensen fjernes\nTidligere har man fått fritak fra å betale avgifter som toll og merverdiavgift når man handlet varer fra utlandet til en verdi under 350 kroner. Det fritaket fjernes.\nMålet er å gi norske butikker bedre konkurranseevne mot internasjonale nettbutikker, ifølge regjeringen.\nAvgiftsunntak for gaver til veldedige\nDet skal innføres fritak for flere avgifter, blant annet sukkeravgiften, for produkter som gis bort fra produsent eller importør til veldedige organisasjoner. Leverandøren trenger ikke å betale sukkeravgift, emballasjeavgift eller avgiften for alkoholfrie drikkevarer.\nFjerner skatt på underholdsbidrag\nUnderholdsbidrag til en tidligere ektefelle slutter nå å være skattepliktig. Tidligere har både lovpålagte og private avtaler om at en person skal betale penger til for eksempel en tidligere ektefelle vært skattepliktig, og gitt rett til fradrag på skatten.", + "question": "Når skal endringene i skattereglene innføres?", + "answers": { + "answer_start": [ + 443 + ], + "text": [ + "mellom 1. januar og 31. mars" + ] + } + }, + { + "id": "3822", + "document_id": "664", + "context": "Innbyggerne under Mannen kan flytte hjem – for godt\nEt helikopter med geologer fra NVE over området ved Veslemannen fredag formiddag. Har gått flere steinsprang i løpet av natten. Det var i går kveld de første store rasene gikk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix\nEtter at geologer hadde undersøkt fjellområdet ved Veslemannen i Rauma i nærmere to timer fredag, blant annet med helikopter, kunngjorde Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) at alle evakuerte kunne flytte hjem.\n– Det er først og fremst en gledelig dag for beboerne som har hatt en krevende situasjon i flere år. Nå vil alle som har levd med denne belastningen, få en roligere hverdag uten evakueringer som følge av fare for skred fra Veslemannen, sier NVE-direktør Ketil Lund.\nGeologenes konklusjon er at det ikke er sannsynlig med flere store skred fra dette fjellpartiet.\nStore mengder\nDet etterlengtede raset startet torsdag med en rekke større og mindre skred fra fjellpartiet, før det kraftigste skredet gikk ved 21-tiden. Mellom klokken 23 torsdag kveld til klokken 4.45 fredag morgen ble det registrert ytterligere 24 ras, ifølge en rapport fra Sivilforsvaret.\nSeksjonssjef Lars Harald Blikra i NVE antyder at om lag 50.000 kubikkmeter stein har løsnet fra fjellet – omtrent like mye som 20 olympiske svømmebasseng.\nSiden 2014 har folk i området vært nødt til å evakuere hjemmene sine 16 ganger. I tillegg har togtrafikken på Rauma-banen vært innstilt en rekke ganger, og i fjor måtte all godstrafikk flyttes over på vei på grunn av alle forstyrrelsene.\nStor betydning\nVeslemannens fall vil få stor betydning for Rauma-samfunnet, mener ordfører Lars Olav Hustad (H).\n– Jeg har stor tro på at godstrafikken nå vil komme på sporet igjen, bokstavelig talt, sier Hustad til NTB.\nOrdføreren har ikke tall på hvor mange ganger Mannen og Veslemannen har vært tema på møter i kommunen eller hvor mange ganger han har sittet i telefonen med NVE og geologene.\n– Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer vi har lagt ned i dette. Men det viktigste nå er at folk kan flytte tilbake, sier Hustad.", + "question": "Hvor lenge har innbyggerne under Veslamennen vært i en krevende situasjon?", + "answers": { + "answer_start": [ + 569 + ], + "text": [ + "i flere år" + ] + } + }, + { + "id": "2407", + "document_id": "547", + "context": "Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen\nRaheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Foto: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix\nCrystal Palace-Manchester City 1 – 3\nSterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen.\nSeieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender.\nInnspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning.\nVakker avslutning\nSterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss.\nDet var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018.\nScoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå.\nAssistkongen Sané\nLedelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget.\nLeroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen.\nJames McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon.\nPalace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1.\n(©NTB)", + "question": "Hvordan styrte Sterling inn sitt 17. mål for sesongen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1620 + ], + "text": [ + "med en lur avslutning" + ] + } + }, + { + "id": "6", + "document_id": "1", + "context": "Eurovision Song Contest\n:Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020.\nEurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter.\nFinalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen.\nIrland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng.\nKonkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.\n\n\n", + "question": "Hvilke land får delta i Eurovision Song Contest?", + "answers": { + "answer_start": [ + 281 + ], + "text": [ + "medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion" + ] + } + }, + { + "id": "1768", + "document_id": "445", + "context": "Ingen vet hva Krekar har kostet Norge\nPSTs gjentatte forsøk på å få mulla Krekar terrordømt, og norske myndigheters gjentatte forsøk på å få ham utvist, har kostet norske skattebetalere dyrt. Men ingen vet hvor mye.\nPST har i gjentatte omganger forsøkt å få den 63 år gamle kurdisk-irakiske flyktningen terrordømt, men uten å lykkes.\nDaværende kommunalminister Erna Solberg (H) forsøkte å kaste ham ut av Norge alt i 2003, men lyktes heller ikke.\nEn rekke justisministre har siden lovet å effektuere utkastelsesvedtaket, men har måttet innse at det ikke lot seg gjøre.\nLange timelister\nEtterforskningen mot mulla Krekar har vært omfattende, rettsmøtene har vært mange, jurister og byråkrater har revet seg i håret, men fortsatt er han her.\nUten oppholdstillatelse, uten bosetningstillatelse, uten arbeidstillatelse og uten inntekt.\nUtgiftene til fri rettshjelp har tårnet seg opp, det samme har timelistene hos PST, UDI og i flere departementer gjort.\nFrp-krav\nFrp krevde i sin tid regnskapet på bordet, men etter at partiet selv kom i regjering, stilnet kravet.\nFrps daværende leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, anslo i 2012 at totalkostnaden var kommet opp i minst 20 millioner kroner. Dette inkluderte rundt 3 millioner kroner i fri rettshjelp, 5 millioner kroner til tolketjenester, 4 millioner til politi, påtalemyndighet og domstoler, samt tolv årsverk i ulike departementer, ifølge Sandberg.\nTre år senere foretok Aftenposten et regnestykke og konkluderte med at den rettslige behandlingen knyttet til mulla Krekar alene hadde kostet minst 6,3 millioner kroner.\nIngen oversikt\nFerskere regnestykker foreligger ikke og kan neppe heller ventes, medgir fagdirektør Guttorm Aanes i Justisdepartementet.\n– Dette kan vi ikke svare på, sier han til NTB.\n– Her i Staten fører vi ikke timer på den måten, og når det gjelder utgifter som domstolene, kriminalomsorgen og politiet har hatt, så må de svare selv, sier Aanes.\nHan tviler imidlertid på om slike oversikter finnes, men er derimot rimelig sikker på at mulla Krekar har kostet norske skattebetalere dyrt.\n– Det er det ingen grunn til å betvile, sier Aanes.", + "question": "Hvor mye anslo Per Sandberg at totalkostnaden for Mulla Krekar var på i 2012?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1175 + ], + "text": [ + "minst 20 millioner kroner" + ] + } + }, + { + "id": "2655", + "document_id": "189", + "context": "Mette Frederiksen klar med ny regjering\nDanmarks nye statsminister Mette Frederiksen med sin sosialdemokratiske mindretallsregjering. De tre partiene Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten utgjør sammen med Socialdemokratiet det parlamentariske grunnlaget.\n– Det er nesten 40 år siden Danmark sist hadde en ren sosialdemokratisk regjering. Det har vi nå igjen. Vi vil la vårt sosialdemokratiske kompass styre oss. For jo sterkere fellesskap vi har, jo bedre liv kan vi alle leve i Danmark, sier Frederiksen da hun møtte pressen på slottsplassen i København torsdag formiddag.\nHun inntok slottsplassen halvannet døgn etter at de fire partiene i rød blokk ble enige om en regjeringsavtale.\nFrederiksen slår fast at regjeringens viktigste oppgaver blir å håndtere klimaendringene, forbedre velferden, sikre balanse mellom by og land og sørge for at «de bredeste skuldrene bærer de tyngste byrdene».\nSju av de 20 ministrene er kvinner, og regjeringskollegiet har en snittalder på 42 år, noe som er det laveste på mange år.\nOffentliggjorde ministerlisten\nFrederiksen sier at det første hun vil gå løs på, er spørsmålet om rett til tidligpensjon for «de nedslitte». Pensjon har vært et viktig tema i løpet av valgkampen.\nFrederiksen har kun hentet to av sine ministre utenfor folketinget. Det gjelder den nye utenriksministeren Jeppe Kofod, som sitter i EU-parlamentet, og kulturminister Joy Mogensen, som er borgermester i Roskilde kommune.\nKofod ble nylig gjenvalgt til EU-parlamentet. Utnevnelsen betyr at han forlater EU-parlamentet, der han har hatt en relativt høy profil og jobbet mye med økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nYngste statsminister\nFrederiksen er ifølge Jyllands-Posten den yngste statsministeren i landet siden innføringen av demokratiet i 1848 – 49.\nDen nye utlendings- og integrasjonsministeren Mattias Tefaye er utdannet murer og har bakgrunn i fagbevegelsen. 38-åringen har frontet Socialdemokratiets høyredreining i asyl- og flyktningpolitikken.\nHan har tidligere vært nestleder i Socialistisk Folkeparti og har også vært medlem av Enhedslisten, som ligger enda et hakk til venstre. Men i 2013 meldte han seg inn i Socialdemokratiet.\nNy skatteminister er Morten Bødskov. Denne posten har det de siste årene fått mye oppmerksomhet som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll.", + "question": "Hvem er Danmarks påtroppende statsminister?", + "answers": { + "answer_start": [ + 67 + ], + "text": [ + "Mette Frederiksen" + ] + } + }, + { + "id": "2107", + "document_id": "497", + "context": "Gutteklubben «Grei» sutrer\nFinansdirektør i Frontline, Tom Erik Jebsen (t.h.) ringer med bjella i anledning børsnoteringen av Golden Ocean Group på Oslo Børs. Helt til venstre står administrerende direktør Oscar Spieler i Frontline Management. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX .\nStyrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene.\nGabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen.\nDen meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige.\nStyrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer.\nIfølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.", + "question": "Hvor var Ansgar Gabrielsen næringsminister?", + "answers": { + "answer_start": [ + 549 + ], + "text": [ + "i Bondeviks regjering" + ] + } + }, + { + "id": "167", + "document_id": "27", + "context": "Marilyn Monroe\nMarilyn Monroe (født Norma Jeane Mortenson 1. juni 1926, død 5. august 1962, døpt Norma Jeane Baker) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent og modell.\nEtter å ha tilbragt mesteparten av barndommen i fosterhjem, giftet hun seg som 16-åring med James Dougherty. Hun begynte å jobbe som modell, noe som førte til hennes første filmkontrakt i 1946. De første rollene hennes var små, men hun spilte blant annet i de kritikerroste filmene Asfaltjungelen og Alt om Eva (begge fra 1950). Gjennombruddet kom i filmen Niagara i 1953. Hun fikk ros for sitt komiske talent i filmer som Herrer liker blonde piker (1953), Gift med en millionær (1953) og Gresskar i nød (1955), og ble en av de mest populære filmstjernene i Hollywood. Et ekteskap og påfølgende skilsmisse fra den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio økte også hennes kjendisstatus.\nMonroe var misfornøyd med å stadig måtte spille rollen som «dum blondine» og startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, for å få større kontroll over sin egen karriere. Hun giftet seg også med forfatteren og dramatikeren Arthur Miller. Hennes kritikerroste rolletolkning i filmen Bus Stop (1956) fikk henne nominert til Golden Globe. Hun vant denne prisen for sin rolletolkning i filmen Noen har det hett (1959).\nDe siste årene av livet hennes var preget av sykdom, personlige problemer og et rykte for å være upålitelig og vanskelig å jobbe sammen med. Omstendighetene rundt hennes død som følge av en overdose sovemedisin har vært preget av manglende beviser. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord», men muligheten for en uforskyldt overdose har ikke blitt utelukket. I tillegg går en rekke konspirasjonsteorier ut på at hun ble myrdet.\nSom en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. I 1999 ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.\n\n\n", + "question": "Når ble filmen Gift med en millionær gitt ut?", + "answers": { + "answer_start": [ + 669 + ], + "text": [ + "1953" + ] + } + }, + { + "id": "2651", + "document_id": "188", + "context": "La Nydalen få sin park\nBoliger i Nydalen. FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX.\nAksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» krever i et opprop på Min Sak.no at Oslo kommune omregulerer eller kjøper tilbake den såkalte T-banetomten i Sandakerveien, slik at det kan anlegges en park på tomten. Oppropet har i skrivende stund mottatt nesten 2500 underskrifter, og aksjonistene har også betydelig politisk støtte lokalt. Nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg, Ingeborg Briseid Kraft (V), sier til Aftenposten at hun «støtter forslaget 100 prosent», mens Terje Olav Moen (AP), leder for bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité, hevder overfor Nordre Aker Budstikke at «dette er det tverrpolitisk enighet om».\nSå er da også aksjonistenes krav svært forståelig. Nydalen er et av hovedstadens tettest bebygde og hurtigst voksende områder, med 3150 leiligheter og studenthybler, samt 3000 nye boliger under oppføring eller planlegging, men har ikke ett eneste større, offentlig grøntareal. I en lokal barnehage leker barna på «gress» av plast, mens Fernanda Nissen skole, som åpnet i 2016, har mindre enn en tredjedel av anbefalt uteareal til rådighet, og muligheten for utegym er begrenset. Dette er selvsagt ingen holdbar situasjon.\nDet er det private eiendomsutviklingsselskapet Avantor som eier T-banetomten. Den er per i dag regulert til industriområde, men selskapet ønsker omregulering til boligformål. Administrerende direktør Øystein F. Thorup mener et kommunalt oppkjøp ville være «feil bruk av offentlige midler», og hevder dessuten at «en vesentlig del av behovet» for grøntarealer i området dekkes av Avantors egne planer for tomten.\nDét framstår ikke som noen troverdig påstand. Avantor har stått for store deler av utviklingen i Nydalen de siste årene, og har prioritert å bygge høyt og tett. Uansett er ikke dette en sak hvor kommunen kan abdisere. Innbyggernes lovfestede rett til tilgang på rekreasjonsområder er alt for viktig til å overlates til private aktører. Byrådet må ta ansvar for at Nydalen får sin park.", + "question": "Hvem er nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg?", + "answers": { + "answer_start": [ + 455 + ], + "text": [ + "Ingeborg Briseid Kraft" + ] + } + }, + { + "id": "2519", + "document_id": "562", + "context": "Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025\nGranåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix\nTrondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker.\nOnsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim.\n– Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V).\n– Burde vært over 200 millioner\nI en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid.\nTrondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større.\n– Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB.\nDet har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner.\nPrøver for tredje gang\nTrondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025.\nEn avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020.\nSist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.", + "question": "Når skal en endelig avgjørelse om hvorvidt Trondheim får VM tas?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1977 + ], + "text": [ + "i slutten av mai 2020" + ] + } + }, + { + "id": "2609", + "document_id": "576", + "context": "TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen\nCruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix\nAdvokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2.\nFirmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag.\n– Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman.\n– Alt gikk som det skulle\nHan representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger.\nEn av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet.\n– Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars.\n27 til sykehus\nDet var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans.\nÅrsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika.\nTotalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.", + "question": "Hvor holdt Viking Sky på å grunnstøte i mars?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1948 + ], + "text": [ + "på Hustadvika" + ] + } + }, + { + "id": "1079", + "document_id": "138", + "context": "Sør-Korea\nSør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: , hanja: , revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.\nLandet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.\nNavnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.\nDet nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.\nSør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.\n\n\n", + "question": "Hvilket begrep brukes av flere utviklingsland om Sør-Koreas økonomiske utvikling?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2141 + ], + "text": [ + "«Mirakelet ved Hanelva»" + ] + } + }, + { + "id": "1378", + "document_id": "181", + "context": "Edgar von Wahl\nEdgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).\nEdgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.\nSeinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.\nVon Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.\nVon Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur. Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.\nPå 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.\n\n\n", + "question": "Når ble språket occidental offentliggjort?", + "answers": { + "answer_start": [ + 912 + ], + "text": [ + "I 1922" + ] + } + }, + { + "id": "2294", + "document_id": "527", + "context": "KrF-ere melder seg ut i protest\nOdd Anders With er en av dem som melder seg ut av Krf etter at partiet gikk med i regjering med Frp. (Foto: Tor Richardsen NTB Scanpix)\nI et åpent brev signert seks KrF-medlemmer fra Suldal, Stavanger, Sandnes, Forsand og Sola står det at å sitte i regjering «med ytre høyrefløy gjør noe med KrF sin sjel».\nBlant avsenderne er Svein Helgesen, tidligere vararepresentant på Stortinget for KrF, og Ole Tom Guse, tidligere ordfører i Forsand, skriver Stavanger Aftenblad.\n– KrF er fortsatt partiet mitt, som står for den politikken jeg er mest enig i. Men det blir vanskelig for meg å måtte svare for de politiske vedtakene KrF må gå med på i regjering, sier Ole Tom Guse til avisen.\nI brevet kommer det fram at de som medlemmer «ikke lenger kan identifisere seg med og støtte et politisk prosjekt basert på kompromiss med de andre tre partiene fra dag til dag, skriver Dagen. De understreker at det ikke er lett for dem å forlate partiet.\nTar konsekvensen\nI tillegg har også Odd Anders With i Trøndelag KrF valgt å melde seg ut av partiet, skriver Adresseavisen. Han sier til avisen at han underveis i regjeringsforhandlingene har tippet at det var 80 prosent sjanse for at KrF ville ende i regjering.\n– Men jeg valgte å tro på de siste 20 prosentene og ikke gi meg før målstreken. I kveld passerte vi målstreken, og som en konsekvens av det har jeg meldt meg ut nå i kveld, sier With. Trønderen var en av de «røde» delegatene i KrF, som støtte avgåtte partileder Knut Arild Hareide ønske om å gå inn i regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet i fjor høst.\nTar ikke gjenvalg\nEn annen som tar konsekvensen av at KrF har sagt ja til å gå i regjering med Frp, er Dag Sele, fylkesleder i Hordaland KrF og sentralstyremedlem i partiet. Han var en av dem som stemte mot regjeringsplattformen. Han sier til NRK han trekker sitt kandidatur for en ny periode som sentralstyremedlem. Han skal imidlertid fortsette som medlem av partiet.", + "question": "Hvilket parti sin politikk er Ole Tom Guse mest enig med?", + "answers": { + "answer_start": [ + 503 + ], + "text": [ + "KrF" + ] + } + }, + { + "id": "99", + "document_id": "14", + "context": "Jehovas vitner\nJehovas vitner er et trossamfunn med omtrent 8,6 millioner aktive medlemmer. Trossamfunnet er ledet av Jehovas vitners styrende råd, som er en gruppe eldste i Warwick i New York som etablerer og reviderer trossamfunnets læresetninger.\nJehovas vitner beskrives innen religionsvitenskap som et millenaristisk, kristent trossamfunn med antitrinitaristiske oppfatninger som skiller dem ut fra andre kristne. Deres lære er basert på deres forståelse av Bibelen, og de foretrekker å bruke Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. De mener at ødeleggelsen av dagens verdenssystem, ofte omtalt som «den nåværende tingenes ordning», i form av Guds inngripen i Harmageddon, er nært forestående. De tror videre at de overlevende etter Harmageddon-krigen vil få oppleve innføringen av Guds rike, et himmelsk styresett som Jehovas vitner anser som den eneste virkelige løsning på menneskehetens problemer.\nTrossamfunnet oppsto gjennom Bibelstudentene, som ble grunnlagt sent på 1870-tallet av Charles Taze Russell. Det gjennomgikk betydelige organisasjonsmessige og læremessige endringer under Joseph Franklin Rutherford som etterfulgte Russell som president i 1917. Trossamfunnet er registrert og organisert gjennom Zion's Watch Tower Tract Society (Selskapet Vakttårnet), som ble etablert i 1881. Navnet Jehovas vitner ble antatt i 1931 for å klart skille dem ut fra andre bibelstudiegrupper.\nJehovas vitner er kjent for forkynnelse fra dør til dør, distribusjon av litteratur som Vakttårnet og Våkn opp! samt at de nekter militærtjeneste og å ta imot blodtransfusjoner. De betrakter bruk av gudsnavnet Jehova som essensielt i sin tilbedelse og avviser treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete, som de betrakter som ubibelske læresetninger. De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider og feiringer som de betrakter som av hedensk opphav og uforenlig med kristen lære.\nDet at trossamfunnet er militærnektere og nekter å hilse nasjonale flagg har brakt dem i konflikt med enkelte styresmakter. Som en følge av dette har Jehovas vitner blitt forfulgt, og deres aktiviteter forbudt, i enkelte land. Det at Jehovas vitner over tid har utfordret nasjonale restriksjoner på sitt arbeid, har hatt innflytelse på lovgivning relatert til borgerrettigheter i en rekke land.\n\n\n", + "question": "Hvorfor har Jehovas vitner problemer med enkelte land?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1939 + ], + "text": [ + "trossamfunnet er militærnektere og nekter å hilse nasjonale flagg" + ] + } + }, + { + "id": "126", + "document_id": "16", + "context": "Konrad Adenauer\nKonrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland.\nSom medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland.\nUnder nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs.\nAdenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år.\nAdenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990.\nMed sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.\n\n\n", + "question": "Hvilken tittel hadde Konrad Adenauer fra 1949 til 1963?", + "answers": { + "answer_start": [ + 254 + ], + "text": [ + "Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler" + ] + } + }, + { + "id": "2081", + "document_id": "493", + "context": "– Fire bortkastede år\nELDRE: I Oslo skal man bo hjemme så lenge som mulig.\n– Det er ikke den enkelte ansatte som er problemet. Systemet er problemet.\nDet sier Oslos pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen.\n– Systemet gjør at det stadig er vikarer. At det er mange innom. At det er usikkert når de kommer. At folk må innrette seg etter tjenestene, og ikke får leve det livet de vil.\nReaksjonen kommer etter Dagsavisens artikkel om hjemmehjelpen i Oslo, som viser at eldre pasienter kan risikere å få hjelp av så mange som 30 forskjellige ansatte hver måned.\n– Det er vanskelig å se at det ikke må settes inn strakstiltak overfor denne gruppen pasienter, sier hun.\n– En kvinne jeg møtte kan ikke engang bevege seg ut av senga og bort til vinduet uten hjelp. Hun får besøk av hjemmesykepleien to dager i uka, forteller Kristensen.\nSent å varsle opprydning\n– Dette har vært fire bortkastede år med byrådet, sier James Stove Lorentzen.\nOslo Høyres helsepolitiker mener Ap ikke har oppnådd stort, selv om eldreomsorgen var en hovedsatsing da de vant valget i 2015.\nSiden da har ikke brukerne i hjemmesykepleien fått noe færre ansatte å forholde seg til.\n– Det er jo ikke slik som noen tror, at man skal ha en eneste fast pleier. Man må jo få få turnuser til å gå opp. Men at det er for mange i dag, er det ingen tvil om, sier han.\n– Byråd Tone Tellevik Dahl varsler opprydning. Men når du har hatt byråden i fire år, så er det litt sent å varsle opprydning nå, sier han.\n– Om vi vinner valget skal vi ikke vente fire år før vi starter opprydningen, legger han til.\nOslo Høyre mener bedre organisering, ledelse, tverrfaglighet, og et mer reellt fritt brukervalg er veier til bedre eldreomsorg.\n– Erfaringsgrunnlaget vi har viser at de private greier det bedre. De private må strekke seg lengre for å få et godt omdømme. Og den som har best omdømme får flest kunder, sier han.", + "question": "Hvem er helsepolitiker for Oslo Høyre?", + "answers": { + "answer_start": [ + 917 + ], + "text": [ + "James Stove Lorentzen" + ] + } + }, + { + "id": "1288", + "document_id": "168", + "context": "Olav Tryggvasons gate (Trondheim)\nJugendkvarteret\nMathesongården\nThaulowgården\n:::Se pekerside for flere forekomster av Olav Tryggvasons gate.\nOlav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene som Trondheim fikk ved den nye byplanen av 1681 – se Trondheims historie. Omtrent på samme sted gikk Nedre allmenning i middelalderen. Gata løper fra Bakke bru i øst til Prinsens gate i vest, der den fortsetter videre vestover i Sandgata. Olav Tryggvasons gate het tidligere Strandgaten.\nBrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje.\nGården som huser Nova kinosenter på hjørnet av Krambugata er Folkets hus. Her lå Grand hotell, inntil arbeiderbevegelsen kjøpte eiendommen i 1915. Det nye Folkets hus sto ferdig i 1943, med Jakob Holmgren som arkitekt. Gjennom mange år holdt Sentrum kino til i en del av bygningen. Folkets hus var et godt eksempel på klassisk funkis inntil fasaden ble forblenda med murstein. Gården ble i 1994 fullstendig ombygd innvendig til flerkinobygg.\nKleingården vis-à-vis (nr. 2b) danner begynnelsen på ei husrekke ned langs Krambugata som ofte kalles Jugendkvarteret. Bygningene er bygd i 1908 og tegna av Hagbarth Schytte-Berg.\nMathesongården på hjørnet av Søndre gate (nr. 14) ble reist i 1898 som manufakturmagasin for kjøpmann Jacob Matheson. Bygningen er et eksempel på såkalt Berliner-renessanse, tegna av Karl Norum.\nLysholmgården er tegna av Arne Vesterlid og ble i 1933 reist på tomta til tidligere Lysholms Aquavitdestillasjon. Bygningen er et eksempel på tidlig funkis i Trondheim, og kjennetegnes særlig av det asymmetrisk plasserte skivetårnet. Gården hadde fra starten butikker i første etasje, restaurant i andre og kontorer i de øvrige; fra 1999 utgjør gården en del av kjøpesenteret Byhaven.\nNr. 40 på hjørnet av Munkegata mot Ravnkloa er den såkalte Holbæk Eriksengården – også kalt Klüwergården. Den ble bygd for kjøpmann Lorentz Diderich Klüwer i 1899, og er tegna av Lars Solberg og Johan Christensen. Stilmessig kan bygget karakteriseres som historisme i romantisk retning. Den var opprinnelig bygd som varemagasin, og rommer i dag forretninger i første etasje og kontorer i de øvrige.\n\n\n", + "question": "Hvem tegnet bygningene i Jugendkvarteret i Trondheim?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1287 + ], + "text": [ + "Hagbarth Schytte-Berg" + ] + } + }, + { + "id": "1418", + "document_id": "186", + "context": "George Scott Railton\nGeorge Scott Railton (født 1849, død 1913) var en av Frelsesarmeens pionerer. Han var med på å grunnlegge Frelsesarmeen. George, som var sønn av en metodistpastor, mistet begge foreldrene i \"feber\" da han var bare 15 år gammel.\nGeorge jobbet på egen hånd i London samtidig som han var på utkikk etter den opprinnelige metodismen, slik John Wesley hadde startet den. Da han fant den kristne misjon og William Booth, følte han at han hadde funnet det han var på utkikk etter.\nGeorge flyttet inn i familien Booths hjem og ble William Booths sekretær. Han hadde stor innflytelse på utviklingen av det som skulle bli Frelsesarmeens teologi, spesielt i Frelsesarmeens spesielle syn på sakramentene.\nI 1880 overtok William Booths sønn Bramwell Booth stillingen som sekretær. George som brant for misjon og utfordret William Booth på at de skulle starte arbeidet i New York.\nSiden Frelsesarmeen hadde mangel på mannlige offiserer valgte han ut kaptein Emma Westbrook og rekrutterte seks andre unge kvinner (Alice Coleman, Rachel Evans, Emma Elizabeth Florence Morris, Elizabeth Pearson, Clara Price og Annie Shaw) og trente dem opp som offiserer på båten på vei til New York.\nGeorge og \"the lassies\" gjorde stor suksess, uoffisielt hadde familien Shirley i Philadelphia startet Frelsesarmeen. George startet også opp armeen i Newark, New Jersey, her satte han igjen to unge kvinner til ledere. Han brøt snart opp og dro til St. Louis, Missouri for å starte opp arbeidet der, men dette lykkes ikke så godt. I 1881 trengte William Booth ham som misjonær i andre land.\nHan hadde talent for språk og gjorde mange reiser til utlandet. Bl.a. besøkte han Frankrike, Sveits og Sverige mange ganger. Selv om han reiste mye og hadde ett travelt program ble han gift med Marianne Parkyn. Sammen fikk de barn og bodde i Margate.\n\n\n", + "question": "Når levde George Scott Railton?", + "answers": { + "answer_start": [ + 43 + ], + "text": [ + "født 1849, død 1913" + ] + } + }, + { + "id": "3794", + "document_id": "660", + "context": "Norge og Storbritannia enige om kriseavtale\nUtenriksminister Ine Eriksen Søreide har fått på plass en avtale med Storbritannia som sikrer tollsatsene på varer hvis britene krasjer ut av EU uten avtale. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nForhandlingene ble avrundet fredag, får NTB opplyst.\nKriseavtalen dekker varehandelen mellom Storbritannia og de to EØS-landene Norge og Island.\nI avtalen videreføres viktige bestemmelser som i dag reguleres av EØS-avtalen. Alle etablerte tollpreferanser består, inkludert nulltoll for industrivarer.\nOgså tollfrie kvoter for sjømat og landbruksprodukter blir videreført.\n«Svært positivt»\nEnigheten betyr at Norge slipper å kreve WTO-toll dersom Storbritannia krasjer ut av EU uten enighet om vilkårene for skilsmissen.\nTjenestehandel omfattes derimot ikke.\n– Det er svært positivt at norsk næringsliv med denne avtalen er sikret et avtalefestet grunnlag for videreføring av handelen med varer med Storbritannia også i tilfelle «no deal», sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding.\nHittil har bare noen få land fått på plass tilsvarende avtaler med Storbritannia.\nMidlertidig ordning\nKriseavtalen dekker ikke tekniske reguleringer og regler for handel med matvarer, dyr og planter. Men her har britene erklært at de vil godta import av varer fra Norge og Island i en overgangsfase.\nAvtalen skal gjelde midlertidig mens forhandlingene pågår om en mer komplett handelsavtale.\nNorge og Storbritannia er fra før enige om en avtale som sikrer rettighetene til briter i Norge og nordmenn i Storbritannia ved «no deal».\nBare dager igjen\nDiplomater håper fortsatt at det aldri skal bli bruk for kriseavtalene, men betegner dem som et viktig sikkerhetsnett.\nDet skyldes det vedvarende kaoset i britisk politikk, der Underhuset nå to ganger har forkastet EUs tilbud til Storbritannia. Dermed fins ingen avtale om rammene for skilsmissen.\nHvordan uenigheten skal løses, er fortsatt fullstendig i det blå.\nBare dager igjen\nSamtidig rykker datoen for utmeldingen – fredag 29. mars – stadig nærmere.\nMen den datoen går nå sannsynligvis i vasken etter at Underhuset i forrige uke stemte for å be EU om en utsettelse.\nEUs toppmøte skal ta stilling til forespørselen førstkommende torsdag.", + "question": "Når stemte underhuset i Stobritannia for å be EU om utsettelse?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2108 + ], + "text": [ + "i forrige uke" + ] + } + }, + { + "id": "1843", + "document_id": "457", + "context": "Røkkes skatteglede\nKjell Inge Røkke. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX\nHele Norges milliardær Kjell Inge Røkke markerte seg igjen da skattelistene ble lagt fram mandag. Han glimret med sitt fravær fra inntektstoppen.\nI 13 år på rad har Røkke hatt null i inntekt og derfor betalt null i inntektsskatt. Null til fellesskapet.\nHvert år siden 2006 har Røkke hatt en smultring i protokollen. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann.\nDet er Finansavisen som har tatt for seg Røkkes skattevilje. Og avisen siterer multimilliardæren på hans utsagn fra 2008, om at «Jeg betaler min skatt med glede».\nGleden kan ikke være voldsom.\nAvisen har spekulert i hvordan det kan være mulig ikke å ha hatt inntekt siden 2005. Skatteadvokater sier til avisen at mest sannsynlig tok milliardæren ut enorme utbytter fra sine selskaper før innføringen av utbytteskatt i 2006. Mange andre gjorde det samme, men for Røkke virker det å ha gått sport i å ikke bidra til fellesskapet med mer enn han tvinges til gjennom formuesskatten.\nRøkke betaler riktignok mye i nettopp formuesskatt. Med 158 millioner i innbetalt skatt er han likevel landets nest største skattyter, det skal han ha.\nMen milliardæren driver med avansert skatteplanlegging. Null i inntekt er det for øvrig bare én av de andre 30 på lista over landets rikeste som får til, Øystein Stray Spetalen.\nDet er egentlig grotesk at man kan vri seg unna inntektsskatt. Det viser hvor viktig det er for den allmenne skattemoral og for fordelingen i samfunnet at formuesskatten består.\nHvis ikke hadde landets aller rikeste mann med en ligningsformue på over 18 milliarder, betalt null i skatt. Vi andre betaler i snitt rundt 40 prosent av lønna i skatt.\nTilliten i Norge er stor. Til hverandre, til samfunnet. Denne tilliten gir de aller beste forutsetninger for å drive næringsvirksomhet i dette landet.\nTilliten nyter Røkke godt av, men han er altså ikke villig til å bidra til den. At vår fremste kapitalist står oppført med null i inntekt og null i inntektsskatt, er en prinsipiell provokasjon.", + "question": "Hva sa Røkke i 2008?", + "answers": { + "answer_start": [ + 552 + ], + "text": [ + "«Jeg betaler min skatt med glede»" + ] + } + }, + { + "id": "1670", + "document_id": "228", + "context": "Olsenbanden jr.\nOlsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film.\nI Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har n�� utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet.\nDet er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere.\nPC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr.\nFilmer\n*2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)\n\n\n", + "question": "Hvilke gutter handler Olsenbanden Jr. om?", + "answers": { + "answer_start": [ + 374 + ], + "text": [ + "Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen" + ] + } + }, + { + "id": "766", + "document_id": "99", + "context": "Karl Martell\nKarl Martell Martell «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike.\nKarl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia.\nEtter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket.\nEtter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).\n\n\n", + "question": "Hvilket år døde Karl Martell?", + "answers": { + "answer_start": [ + 85 + ], + "text": [ + "741" + ] + } + }, + { + "id": "162", + "document_id": "20", + "context": "Angelsaksere\nAngelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.\nAngelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.\nAlfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.\n\n\n", + "question": "Når skjedde den normanniske invasjonen av England?", + "answers": { + "answer_start": [ + 858 + ], + "text": [ + "i 1066" + ] + } + }, + { + "id": "361", + "document_id": "43", + "context": "Østkant og vestkant i Oslo\nØstkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.\nVestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start. Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.\nBydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020.\nPå østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.\nSiden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.\n\n\n", + "question": "Hvordan var todelingen mellom øst og vest i Oslo i 1890?", + "answers": { + "answer_start": [ + 547 + ], + "text": [ + "markert" + ] + } + }, + { + "id": "485", + "document_id": "59", + "context": "Danmarks historie (1660–1814)\nFra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige\nDanmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie.\nI begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse.\nGjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.\n\n\n", + "question": "Hvem var sønn av Christian VII?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2413 + ], + "text": [ + "kronprins Frederik" + ] + } + }, + { + "id": "222", + "document_id": "26", + "context": "Nortraship\nNorwegian Shipping and Trade Mission (Nortraship) var en organisasjon som under andre verdenskrig administrerte den store norske handelsflåten utenfor tyskkontrollerte områder. Nortraship ble dannet i april 1940 etter at den norske regjeringen hadde rekvirert hele den norske handelsflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område. Nortraships flåte besto av om lag 1 000 skip; det var verdens største rederi og bidro avgjørende til den allierte innsatsen under andre verdenskrig. Nortraship ble imidlertid også kritisert av britene for å være for fokusert på profitt og for å bidra for lite på den allierte siden. Fra norsk side ble disse anklagene møtt med motanklager; britene tildekket sine kommersielle interesser med krigens behov.\nNortraship hadde sine hovedkontorer i London og New York, og var aktiv under og etter andre verdenskrig. Nortraship spilte en avgjørende rolle for Norge og den norske eksilregjeringen som manglet andre midler for å støtte den allierte kampen mot aksemaktene. De rekvirerte skip ble levert tilbake etter at Norge ble frigjort i mai 1945. Av Nortraships 30 000 sjøfolk omkom rundt 3 000. Om lag 500 av Nortraships skip gikk tapt, totalt 1,9 millioner bruttoregistertonn i tonnasje.\nDa krigen var over var Nortraships totale disponible midler om lag 4,5 milliarder norske kroner (1945-verdi), til sammenligning var statens samlede utgifter for 1945-1946 vel 2 milliarder kroner. De ulike forsikringsoppgjør etter tilbakeleveringen av skip var komplisert og tok lang tid; den endelige rapporten for oppgjøret ble ikke lagt frem for Stortinget før i 1964. Det endelige overskudd etter oppgjøret med rederne var på 818 millioner kroner, pengene tilfalt statskassen og ble brukt til å dekke underskuddet etter eksilregjeringens tid i London, det såkalte London-regnskapet. I en rekke år etter krigen var det sterk strid om Nortraships Sjømannsfond, kjent som Nortraships hemmelige fond, saken ble ikke løst før i 1972.\nUnder den kalde krigen ble navnet Nortraship brukt som betegnelsen på regjeringens beredskapsorganisasjon for handelsflåten, og etter terrorangrepet i september 2001 har navnet igjen blitt tatt i bruk.\n\n\n", + "question": "Hva står Nortaship for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 11 + ], + "text": [ + "Norwegian Shipping and Trade Mission" + ] + } + }, + { + "id": "780", + "document_id": "152", + "context": "Bransdal avgjorde for Oppsal\nOppsal, som ligger på bunn av tabellen og i fare for nedrykk, fikk en god start på høstsesongen etter at Lasse Bransdal avgjorde etter 55 minutters spill. Det var 24-åringens femte seriemål for sesongen og dermed tok Oppsal med seg tre viktige poeng.\nDet var Oppsals første poeng siden 1. juni. Før kampen mot Senja hadde Oppsal tapt tre kamper på rad og hadde kun 6 poeng fra vårsesongen. I sommer forsterket Oppsaltrener Gisle Olsen troppen med tre nye spillere, hvor to av dem var tatt ut i kampen mot Senja. Sander Birkeland var med fra start på midtbanen og Gharib Osman Gerkondan kom inn for Sami Loutani etter 80 minutter spilt.\nOppsals Ismar Dizdar og Mats Ulvund Paulsberg pådro seg gult kort. Etter lørdagens oppgjør har Oppsal ni poeng og Senja elleve poeng.\n27. juli skal Oppsal møte Bærum, og Senja møter Sotra.\nOppsal bekreftet også lørdag at venstre Vingback/kant Martin Thomsen også har signert for Oslo-klubben. Tidligere Oppsal-spiller Dreni Ademaj har gått til Årvoll.\nKampfakta:\nOppsa - Senja 1-0\nMål: Lasse Bransdal (7).\nGule kort: Ismar Dizdar (20), Mats Ulvund Paulsberg (2).\nDommer: Emilie Rodahl Dokset.\nTilskuere: 90 tilskuere på KFUM-Arena.\nOppsal: Anders Klemensson (30), Mats Ulvund Paulsberg (10), (5) Lars Ramberg Hauso, (6) Thomas Rath Hasle, (20) Ismar Dizdar KAPTEIN, (9) Wilhelm Osman Adra, (13) Mats Thomassen Kristiansen, (18) Sander Birkeland DEBUTANT, (21) Sami Loulanti , (7) Lasse Bransdal, (10) Kristian Bjørseth. På benken: (1) Jacob Rekdahl Faye Lund, (11) Adrian Fritzøe Østman, (12) Gharib Osman Gerkondani DEBUTANT, (14) Nidal Loulanti, (15) Marius Nordskag Løvhaug, (22) Eirik Johansen Baugstø, (24) Thomas Eeg Kongerud.\nSenja: (1) Erlend Henriksen, (4) Daniel MikkelsenKAPTEIN, (5) Sondre Tunstad, (17) Sebastian Østman Ottesen, (19) Henrik Johnsgård, (10) Markus Johnsgård, (14) Alexander Mikkelsen, (18) Sindre André Eggen, (22) Magnus Richardsen, (9) Christer Johnsgård, (23) Tor Martin Mienna. På benken: (31) Fredrik Pedersen, (3) Kjetil Warholm, (11) Sebastian Jensen, (15) Tobias Nymo Melseth.", + "question": "Hvem dømte kampen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1136 + ], + "text": [ + "Emilie Rodahl Dokset" + ] + } + }, + { + "id": "1384", + "document_id": "182", + "context": "Lingua Franca Nova\nLingua Franca Nova (LFN) er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.\nEt annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.\nInspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.\nSpråket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.\nBoeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.\nDette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)\nSpråket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.\nDet er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.\nEi gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.\n\n\n", + "question": "Hvor er Dr. C. George Boeree professor?", + "answers": { + "answer_start": [ + 161 + ], + "text": [ + "ved Shippensburg University i Pennsylvania" + ] + } + }, + { + "id": "2876", + "document_id": "233", + "context": "39 personer funnet døde i semitrailer i Essex\nPolitiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix\nPoliti ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix\nDet skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap.\nPolitiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria.\n– Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo.\nNødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet.\n– Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner.\nIndustriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet.\nRegjeringen er forferdet\nStatsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen.\n– Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter.\nInnenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten.\n– Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun.\nDover-tragedien\nI juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap.\nOfrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.", + "question": "Når ankom traileren antageligvis England?", + "answers": { + "answer_start": [ + 723 + ], + "text": [ + "lørdag 19. oktober" + ] + } + }, + { + "id": "857", + "document_id": "109", + "context": "Holodomor\nHolodomor (ukrainsk: Голодомор, avledet fra морити голодом, «å drepe ved hunger»); også kalt «det sovjetiske folkemordet på ukrainerne» eller «sulteholocaust») var en menneskeskapt sultkatastrofe i Ukraina mellom 1932 og 1933 som drepte millioner av ukrainere. Det var en del av den større sovjetiske hungeren i 1932–1933, som berørte betydelige kornproduserende områder i landet. I løpet av holodomor døde millioner av innbyggerne i Ukraina, flertallet etniske ukrainere, av hunger, en katastrofe uten sidestykke i fredstid i ukrainsk historie. Siden 2006 har holodomor blitt erklært av Ukraina og 15 andre land som et folkemord på det ukrainske folket utført av den sovjetiske regjeringen. Fridtjof Nansen drev sammen med Vidkun Quisling, som var tilknyttet den norske legasjonen i Moskva, omfattende humanitært arbeid i Sovjetunionen i 1920-årene for å avhjelpe hungersnøden, men før sultekatastrofen i Ukraina.\nTidlige beregninger av antallet dødsofre av forskere og av myndighetspersoner varierer stort. I henhold til høyere beregninger døde opp til 12 millioner etniske ukrainere som følge av hungeren. I en fellesuttalelse fra De forente nasjoner (FN), signert av 25 stater i 2003, ble dødstallet satt til mellom 7 og 10 millioner. Forskning har siden begrenset det til mellom 3,3 og 7,5 millioner. I henhold til kjennelser ved ankedomstolen i Kiev i 2010 utgjorde de demografiske tapene 10 millioner, med 3,9 millioner i direkte sultedød og ytterligere 6,1 millioner i fødselsunderskudd.\nDiskusjonen om holodomor kretser om hvorvidt, eller i hvor stor grad sultkatastrofen ble skapt med hensikt for å knuse «kulakkene» (et eldre russisk skjellsord mot utnyttende storbønder, og særlig om bønder som motsatte seg kollektiviseringen etter den russiske revolusjonen), veid opp imot andre årsaker til katastrofen, omstendigheter som feilslått industrialisering av landbruket, og den vestlige gullblokaden fra 1925 som ble intensivert i og med krakket i 1929. En del forskere mener at hungeren ble direkte planlagt av Josef Stalin for å utrydde en ukrainsk uavhengighetsbevegelse. Ved å benytte begrepet holodomor for å omtale hungeren framheves de menneskeskapte aspektene og argumenterer for at handlinger som avvisning av utenlandsk bistand, konfiskering av all husholdningsmat og restriksjoner i befolkningsforflytning bekrefter hensikt og definerer sulten som folkemord. Tapet av liv er blitt sammenlignet med holocaust. Årsakene er fortsatt et emne for akademisk debatt, og en del historikere vegrer seg mot karakteristikken som et folkemord.\n\n\n", + "question": "Når startet den vestlige gullblokaden på 1920-tallet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1923 + ], + "text": [ + "1925" + ] + } + }, + { + "id": "1822", + "document_id": "454", + "context": "Vil skrote bruktloven\nYngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven.\nFredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall.\n– Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad.\nGammel lov\nDet er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nTil hinder\nI dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven.\n– Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen.\n– Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til.\nFremtidsrettet\nIvar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk.\n– Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.", + "question": "Hvem bør følge med i timen, i følge Ivar Kristensen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1988 + ], + "text": [ + "politikerne" + ] + } + }, + { + "id": "2824", + "document_id": "223", + "context": "Ådne Søndrål økte formuen med 26,7 millioner\nÅdne Søndrål solgte gullgruven Norwegian Outlet i 2017 til britiske Hammerson. (Foto: Per Ståle Bugjerde)\nInntektene til Ådne Søndrål falt fra 18,8 millioner kroner i 2017 til 937.000 kroner i 2018, men formuen hans gjorde et kraftig byks i samme periode: Fra 51,7 til 78,4 millioner kroner, viser tall DN har hentet inn.\nDen tidligere skøyteløperen er olympisk mester fra 1998 og fire ganger verdensmester, men den virkelige gullgruven for ham ble merkevarebyen Norwegian Outlet i Vestby utenfor Oslo, som han solgte i 2017.\nEn outlet, eller fabrikkutsalg, er et kjøpesenter som utelukkende inneholder merkevarebutikker, uavhengig av detaljhandelen som distribusjonskanal.\nHan solgte outleten til Hammerson, som også eier Via Outlet sammen med APG, Value Retail og Meyer Bergman.\nIfølge Finansavisen skal prisen for outleten i Vestby ha endt på 1,1 milliarder kroner. Fratrukket gjelden skal de opprinnelige eierne Ådne Søndrål, Trond Vegard Brattlie og Galstad-familien ha sittet igjen med 800 millioner kroner netto etter salget.\nÅdne Søndrål\n(Kilde: D&B Informasjon)\nSøndrål og Brattlie eide ti prosent hver av selskapet og fikk dermed ut 80 millioner kroner per hode. I tillegg skulle de ha hentet ut 35 millioner kroner gjennom aksjesalg og utbytter tidligere, slik at gevinsten totalt sett ble på 115 millioner kroner, ifølge avisen.\nUtvikler merkevareby i Finland\nSommeren 2018 jobbet Søndrål med å utvikle samme konsept i Finland, rett utenfor Helsingfors sentrum.\n– Vi jobber fortsatt med byggingen og har fått en sterk investor med på laget. Til sammen har vi leid ut cirka 70 prosent av senteret og det er fortsatt ett år igjen til åpning, sa Søndrål til Finansavisen i fjor.\n– Planen er å eie konseptet frem til får en «track record», det vil si at vi har stabilisert antall leietagere og omsetning. Vi er hovedsakelig en utvikler, så planen er å selge etter tre til fem år.\nDen nye outlet-byen Helsinki Outlet åpnet fredag i forrige uke. Den har rundt 40 butikker og et mål om to millioner besøkende i året.\nDet har ikke lyktes DN å få en kommentar fra Ådne Søndrål til ligningstallene.", + "question": "Når tok Hammerson eierskap over Norwegian Outlet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 93 + ], + "text": [ + "i 2017" + ] + } + }, + { + "id": "417", + "document_id": "50", + "context": "Sovjetunionen\nSovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig.\nSovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.\n\n\n", + "question": "Hvilket rike gikk under i den russiske revolusjon?", + "answers": { + "answer_start": [ + 734 + ], + "text": [ + "det gamle russiske keiserriket" + ] + } + }, + { + "id": "3962", + "document_id": "695", + "context": "Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet\nVERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters\nGOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPOPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA\nPopstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel.\nPlagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid.\nSett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard\nFørst torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital.\n«Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner.\n«Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on».\nClarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls».\nFestpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp?\n37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer.\nKelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.", + "question": "Hvem var den frekkeste på Billboard?", + "answers": { + "answer_start": [ + 724 + ], + "text": [ + "Paula Abdul" + ] + } + }, + { + "id": "891", + "document_id": "114", + "context": "Rudolf Vrba\nRudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.\nHan ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944. Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.\nSkisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.\nDetaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.\nTidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.\n\n\n", + "question": "Hvilken leir rømte Vrba og vennen hans fra?", + "answers": { + "answer_start": [ + 299 + ], + "text": [ + "Auschwitz" + ] + } + }, + { + "id": "2101", + "document_id": "496", + "context": "Eriksen antyder Tottenham-exit: – Vil prøve noe nytt\nChristian Eriksen (t.h.) er sammen med Dele Alli (t.v.) og Harry Kane (midten) en av Tottenhams største stjerner. Nå kan han være på vei vekk. Foto: Ben Stansall/AFP/NTB scanpix\nDet fremsto temmelig klart da 27-åringen møtte pressen i den danske landslagsleiren onsdag.\n– Jeg føler at jeg er et sted i karrieren, der jeg kanskje gjerne vil prøve noe nytt, sa Eriksen ifølge Ekstra Bladet.\nHan var samtidig raskt med å understreke at han ikke er misfornøyd med situasjonen i sin nåværende klubb Tottenham.\n– Jeg har dypeste respekt for alt som skjer i Tottenham, og det vil ikke være negativt å bli der. Men jeg har også sagt at jeg gjerne vil prøve noe nytt, sa midtbaneeleganten.\nOppfylle\nEriksen er på vei inn i sitt siste kontraktsår med Tottenham. Dermed er trolig sommerens overgangsvindu London-klubbens siste sjanse til å tjene store penger på dansken.\nHovedpersonen håper på en rask avklaring rundt egen framtid.\n– Jeg håper det kommer en avklaring i løpet av sommeren. Det er planen. I fotball vet man ikke når det kommer en avklaring. Det kan skje når som helst. Det er best for alle hvis det skjer så raskt som mulig, men i fotball tar ting tid, sa Eriksen onsdag.\nHan er tydelig på at det ikke er spesielt mange klubber som vil kunne lokke ham vekk fra dagens arbeidsgiver.\n– Det er ikke mange punkter Tottenham ikke kan oppfylle. Hvis jeg skal bort, er det forhåpentligvis for å ta et skritt opp, sa Eriksen.\nSkritt opp\nReal Madrid er blant klubbene som er nevnt som en mulig Eriksen-beiler.\n– Det vil være et skritt opp, men det krever at Real Madrid ringer til Tottenham og sier at de vil ha Christian. Og det har de ikke gjort ennå, så vidt jeg vet, sa Eriksen.\nI dagene som kommer skal han konsentrere seg om Danmarks kommende EM-kvalifiseringskamper mot Irland og Georgia.", + "question": "Mot hvilke lag skal Danmark snart spille EM-kvalifiseringskamper?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1825 + ], + "text": [ + "Irland og Georgia" + ] + } + }, + { + "id": "439", + "document_id": "79", + "context": "Robert Schumann\nRobert Schumann (født 8. juni 1810 i Zwickau, Kongeriket Sachsen, død 29. juli 1856 i Endenich, nå en bydel i Bonn) var en tysk romantisk komponist. Hans komposisjoner hadde begrenset suksess i samtiden, men i dag regnes han som en av den tyske høyromantikkens fremste representanter. Opprinnelig komponerte han hovedsakelig for klaver, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid.\nSchumann fikk pianoundervisning fra han var sju år gammel. Meningen var at han skulle studerte jus i årene 1828–1830, men i realiteten komponerte han, studerte musikkteori og fikk undervisning i pianospill hos Friedrich Wieck. En fingerskade ødela karrieren som pianovirtuos, og han satset i stedet på å komponere.\nI 1834 grunnla Schumann musikktidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik, hvor han gav uttrykk sine ideer om en «høyere», poetisk musikk. Schumann sto oppriktig og bestemt på sitt romantisk-idealistiske kunstsyn, på denne tiden var han mest kjent som musikkritiker – som komponist var han nesten ukjent.\nMot pianolærerens vilje giftet hans datter, Clara Wieck, og Schumann seg i 1840. Hun var allerede en av Europas største klavervirtuoser. Samme år komponerte Schumann et stort antall lieder.\nFelix Mendelssohn Bartholdy hjalp i 1843 Schumann til et professorat ved konservatoriet i Leipzig, i 1844 ble Schumann korleder i Dresden. På 1850-tallet var han musikkdirektør i Düsseldorf.\nSchumann led sannsynligvis av en bipolar lidelse, og etter at broren og svigerinnen døde i 1833 var han plaget av angst som tidvis slo ut i en psykose. Han forsøkte å begå selvmord i 1854, og lot seg legge inn på en psykiatrisk klinikk ved Bonn. Sykejournalene derfra tyder på at de psykiske problemene hadde sammenheng med syfilis. Schumann kom aldri ut igjen fra klinikken, og døde der i 1856.\nTidlig i karrieren skrev Schumann stort sett klavermusikk: Kinderszenen, Kreisleriana, Papillons og Sinfonische Etüden, samt pianokonserten som hører til en av genrens mest kjente. Fra 1840 skrev han liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk.\n\n\n", + "question": "Hva slags musikk skrev Robert Schumann fra år 1840?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2031 + ], + "text": [ + "liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk" + ] + } + }, + { + "id": "464", + "document_id": "56", + "context": "Andre verdenskrig\nAndre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.\nI juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.\n\n\n", + "question": "Hvorden annekterte og erobret Tyskland store deler av Europa?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1367 + ], + "text": [ + "i en serie av felttog og avtaler" + ] + } + }, + { + "id": "2803", + "document_id": "219", + "context": "Snap knuste forventningene\nSnap Inc., selskapet bak Snapchat, legger tirsdag kveld frem gode resultater. (Foto: Lucas Jackson/Reuters/NTB Scanpix)\nAksjekursen i Snap Inc. bykset umiddelbart opp ti prosent da kvartalsrapporten som viser brukervekst ble lagt frem tirsdag kveld etter børsslutt.\nForventningene til kvartalsrapporten var stor etter at Twitter la frem meget gode resultater før børsene åpnet tirsdag. Twitter-aksjen var tirsdag opp over 15 prosent, mens Snap-aksjen var opp vel fire prosent i ordinær handel.\nOg Snap sviktet ikke forventningene. Snapchat kan for første gang på tre kvartaler vise til en oppgang i antall brukere. Årsakene er delvis en ny app for brukere av operativsystemet Android, og at eksisterende populære funksjoner og show fortsatt er populære.\nAntall brukere økte fra 186 millioner i siste kvartal ifjor til 190 millioner i første kvartal i år. Trenden er altså snudd, men dette er fortsatt marginalt færre enn de 191 millionene brukere for et år siden. Analytikerne hadde på forhånd i snitt spådd 187,2 millioner brukere.\nEn utfordring for Snap er også at brukerne bruker mer tid på Snapchat, som møter tøff konkurranse fra Facebook-eide Instagram. Snap har derfor lansert rundt femti nye show sist kvartal.\nSnaps inntekter økte med 39 prosent til vel 320 millioner dollar, mot analytikernes konsensus på knapt 307 millioner dollar. Inntektene kommer fra salg av annonser på appen.\nInntektene per bruker økte også med 39 prosent mot samme kvartal ifjor, til 1,68 dollar per bruker.\nMen Snap taper fortsatt penger, men mindre enn for et år siden. Selskapet har et negativt nettoresultat på 310 millioner dollar, tilsvarende 23 cent per aksje, mot 386 millioner dollar, eller 30 cent per aksje, for et år siden.\nI motsetning til konkurrenter som Facebook og Google har ikke Snapchat i nevneverdig grad vært plaget av brudd på personverninnstillinger eller misbruk i større grad.\nTidligere denne måneden lanserte Snapchat også en plattform for gaming som det er knyttet forventninger til.\nEn knapp time ut i etterhandelen hadde den verste euforien lagt seg og Snap-aksjen var opp to prosent.", + "question": "Hvor mye klatret Snap-aksjen da kvartalsrapporten ble fremlagt?", + "answers": { + "answer_start": [ + 194 + ], + "text": [ + "ti prosent" + ] + } + }, + { + "id": "450", + "document_id": "81", + "context": "Mosjøen\nMosjøen (sørsamisk: ') er en by og et tidligere ladested i Vefsn kommune i Nordland. Byen er den eldste på Helgeland, og i fylket er det kun Bodø, som i 1816 ble kjøpstad, som er eldre. Mosjøen mottok i 1875 losse- og ladestedsrettigheter fra kong Oscar II, og i 1876 ble byen egen kommune. Mosjøen bykommune bestod frem til 1961, og fra 1962 var den igjen del av Vefsn. Siden 1998 har byen moderne bystatus. Mosjøen har innbyggere pr. 1. januar . Flertallet av Vefsns innbyggere er mosjøværinger eller bosatt i byen.\nSjøgata i Mosjøen - Nordnorges lengste og best bevarte rekke av brygger og trehus. Her avbildet gjennom alle årstidene. Bilde av Aleksander L. Nordaas.\nSammen med Mo i Rana og Narvik er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Mosjøen Aluminiumsverk, som er blant de største i Europa, er tradisjonelt den fremste hjørnesteinsbedriften. Dessuten har byen et næringsliv som blant annet omfatter handel, håndverk, finans, transport og turisme. Byen tiltrekker seg forbrukere fra hele Helgeland.\nByen er et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Fra Mosjøen er det 71 kilometer til Sandnessjøen i vest, 87 kilometer til Mo i Rana i nord og 160 kilometer til Brønnøysund i sør. Videre er veiavstanden 318 kilometer til Bodø og 393 kilometer til Trondheim. Europavei 6 går gjennom byen. Fra byen er det daglige avganger med buss fra Mosjøen rutebilstasjon, med tog fra Mosjøen stasjon på Nordlandsbanen og med fly fra Mosjøen lufthavn sør for byen. Det går ferge til bygder langs Vefsnfjorden. Mosjøen havn har både offentlige og privateide kaier. Havnen er en av de største i Nord-Norge.\nSom skoleby har Mosjøen både lokale og regionale funksjoner. Mosjøen videregående skole tar inn elever fra byen og omliggende distriktskommuner. I byen ligger Vefsn folkehøgskole og Folkeuniversitetet. Flere større arrangementer for barn og ungdommer avholdes i Mosjøen, blant andre Toppen Internasjonale Sommermusikkskole og Kippermocupen.\n\n\n", + "question": "Hvilken europavei strekker seg gjennom Mosjøen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1274 + ], + "text": [ + "Europavei 6" + ] + } + }, + { + "id": "34", + "document_id": "6", + "context": "Første verdenskrig\nFørste verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet, mens mennene var ved fronten. Blant de viktigste årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.\nDen 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918.\nVed krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.\n\n\n", + "question": "Hvilket år startet første verdenskrig?", + "answers": { + "answer_start": [ + 129 + ], + "text": [ + "1914" + ] + } + }, + { + "id": "661", + "document_id": "85", + "context": "Haakon Lie\n:For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie.\nHaakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69.\nHans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973.\nMens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister.\nLie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.\n\n\n", + "question": "Hvem var sekretær i Europabevegelsen fra 1970-1973?", + "answers": { + "answer_start": [ + 808 + ], + "text": [ + "Lie" + ] + } + }, + { + "id": "2218", + "document_id": "513", + "context": "To russere tiltalt for å ha tappet bankkontoer for store summer\nAmerikanske myndigheter etterlyser to russiske hackere med bånd til Kreml. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Etterlyst av FBI. (Foto: Samuel Corum/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Mer...\nDe to oppgis å være medlemmer av en russisk hackergruppe kjent som «Evil Corp.»\nIfølge USAs justisdepartement har Maksim Jakubets og Igor Turasjev tilknytning til russisk etterretning. De beskrives som hovedmennene bak den globale hackergruppen som anklages for å ha installert skadelig programvare på datamaskiner i flere titall land. Slik skal de ha greid å stjele over 100 millioner dollar fra selskaper, organisasjoner, lokale myndigheter og enkeltpersoner, ifølge anklagene.\nUSAs finansdepartement opplyser at Jakubets arbeidet for den russiske sikkerhetstjenesten FSB i 2017, og at han hadde i oppgave å jobbe med prosjekter for den russiske staten.\n– Personer bosatt i Moskva står bak gruppen. De har årevis av erfaring og godt utviklede tillitsforhold til hverandre, skriver finansdepartementet i en uttalelse om saken torsdag.\nStjal identiteter\nRusserne skal ha brukt programvare som stjal innloggingsdata fra både ansatte og kunder i bankene. Dermed fikk de tilgang til systemene og kunne stjele penger, melder CNBC.\nNavnet «Evil Corp.» minner om navnet på en gruppe i TV-serien «Mr. Robot».\nOver 300 organisasjoner i 43 land skal ha blitt rammet av den skadelige programvaren, samt mange enkeltpersoner. Blant ofrene er en religiøs orden, et skolestyre, et oljeselskap og en våpenprodusent, opplyser amerikanske myndigheter. Gruppen skal fortsatt være aktiv.\nUtlover dusør\nDe to tiltalte russerne er på frifot, og det amerikanske utenriksdepartementet har utlovet en belønning på 5 millioner dollar for informasjon som fører til at Jakubets blir pågrepet og dømt.\n– Maksim Jakubets antas å ha vært innblandet i datakriminalitet over en tiårsperiode, sier USAs assisterende riksadvokat Brian Benczkowski.\nHan mener programvaren som ble brukt, er noe av den mest ødeleggende som noensinne er blitt brukt til å stjele penger.\n– Ofre over hele verden har mistet titalls millioner dollar, fastslår han.", + "question": "Hvem står bak Evil Corp?", + "answers": { + "answer_start": [ + 922 + ], + "text": [ + "Personer bosatt i Moskva" + ] + } + }, + { + "id": "2623", + "document_id": "183", + "context": "Vegtrafikksentralen advarer mot glatte veier på Østlandet\nUnderkjølt regn fører til såpeglatte veier flere steder på Øst- og Sørlandet.\nSaken er oppdatert\nKjør forsiktig og senk farten var rådet fra Vegtrafikksentralen Øst på Twitter lørdag morgen.\n– Salting av flere veier er allerede i gang og vil fortsette. Bilistene må ha i bakhodet at det er desember måned, og det vil kunne være glatt flere steder, sa trafikkoperatør Turid Norman i Vegtrafikksentralen Øst til NTB lørdag morgen.\nOgså Vegtrafikksentralen Sør advarer om stedvis svært glatte veier i Vestfold, Telemark og Aust-Agder.\nSnurret på E6\nI Oslo kjørte et vogntog seg fast i Maridalsveien/Skjoldveien. En bergingsbil ble sendt til stedet, men traileren kom seg etter hvert løs selv. I Enebakkveien på Klemetsrud havnet en bil midt inne i rundkjøringen på det glatte føret. Ingen personer ble skadd, men det ble store materielle skader.\n– Meget glatt på stedet, skrev Oslo-politiet på Twitter.\nOgså flere andre steder på Østlandet ble det meldt om trafikkuhell lørdag morgen og formiddag. På E6 ved Dal i Akershus ble høyre felt i retning Gardermoen stengt etter at en personbil med en voksen og tre barn kjørte av veien ved halv ti-tiden. Det ble ikke meldt om personskader.\nFlere biler snurret også rundt på E6 ved Mosseporten med kort mellomrom, og i Gammelsrødveien i Rygge var to biler med til sammen seks personer involvert i et trafikkuhell i 11-tiden. To personer ble kjørt til sykehus for sjekk. Også der var det svært glatt veibane, ifølge politiet.\nLandet på taket\nPå Klokkarstua i Hurum kjørte en gassdrevet bil av veien. Føreren av bilen, en mann i 40-årene, opplyste til politiet at bilen mistet veigrepet før den havnet utenfor veien og landet på taket. Ingen personer ble skadd i utforkjøringen.\nI Bråteveien på Skjetten var to biler involvert i en ulykke i 11-tiden. En person ble kjørt til legevakta med det som trolig er mindre skader.\nI 11.30-tiden kolliderte to biler med til sammen tre personer i Trøskenveien i Sarpsborg.\n– Det er veldig glatt på stedet, skrev Øst politidistrikt på Twitter. (NTB)", + "question": "Når fant en kollisjon sted i Sarpsborg?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1919 + ], + "text": [ + "I 11.30-tiden" + ] + } + }, + { + "id": "1141", + "document_id": "147", + "context": "Severn\n:Denne artikkelen omhandler elven Severn i England. For andre betydninger, se Severn (andre betydninger).\nKart over Severn (mørk blå) med sideelver (lys blå) og større byer (rødt)\nSevern (walisisk: Afon Hafren) er med 354 km den lengste elven i Storbritannia. Den starter på 610 moh i Plynlimon ved Llanidloes i de kambriske fjellene i Wales, fortsetter gjennom flere engelske grevskap, renner ut i Bristolkanalen og derfra videre ut i Irskesjøen. Blant byene den passerer er Worcester, Gloucester og Shrewsbury. Navnet er ifølge noen kilder avledet fra navnet Sabrina eller Sabern, som er knyttet til en myte om en nymfe som druknet i elven. Den dalen som elven går gjennom heter Severndalen. De største sideelvene er Vyrnwy, Tern, Stour, Upper Avon, Lower Avon, Teme, Leadon og Wye.\nSeverntunnelen fører jernbanelinjen Great Western hovedlinje under Bristolkanalen. To broer som kalles Severnbroene, åpnet i 1966 og 1996, binder Wales sammen med det sørlige England, og er dermed vitale deler av det britiske transportnettet. Det finnes en rekke andre broer over elven, flere av dem tegnet av ingeniøren Thomas Telford. En av broene er Ironbridge fra 1779, som er verdens første jernbro, og en strekning på omkring 10 km i Shropshire, kjent som Ironbridge Gorge, ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1986. Området var helt sentralt under den industrielle revolusjon. Her ligger idag Ironbridge kraftverk.\nVed Tewkesbury renner en av de britiske elvene ved navn Avon inn i Severn. Bristols havn ligger ved munningen av Severn, og der renner en annen Avon inn i den. Mellom Gloucester og den walisiske grenser renner elven forbi Forest of Dean.\nFlere kanaler er knyttet til Severn: Staffordshire & Worcestershirekanalen, Worcester & Birminghamkanalen, Droitwichkanalene og Herefordshire & Gloucestershirekanalen.\nDen nedre delen av Severn har en tidevannsbølge, som kalles Severn bore. Bristolkanalen som elven renner ut i har en av verdens største tidevannsforskjeller, omkring 15 meter. Under visse forhold presses vannet innover i elvemunningen og danner en bølge som raskt flytter seg oppover i elven mot strømmen. Bølgen er kraftig nok til at det har blitt surfet på den.\n\n\n", + "question": "Hvem har tegnet flere av broene over Severn?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1113 + ], + "text": [ + "Thomas Telford" + ] + } + }, + { + "id": "652", + "document_id": "120", + "context": "Blaafarveværket\nGlasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.\nBlaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et museum og kunstgalleri.\nVerket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Som kongelig verk ble Blaafarveværket aldri noe overskuddsforetak, men var likevel en av få bedrifter med varig betydning fra merkantilismens tidsalder, spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Etter Napoleonskrigene ble bedriften overtatt av de private eierne baron Benecke og Benjamin Wegner, og deres eierperiode 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve.\nFarven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv. Som en tradisjonell gruvebedrift bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Bergmesteren og hytteinspektøren utgjorde sammen med overdirektøren direksjonen ved Blaafarveværket. Blaafarveværket hadde fra 1830-årene sitt forretningsmessige hovedkontor i Christiania, noe som hadde sammenheng med at overdirektør og medeier Wegner bosatte seg i Aker der han kjøpte Frogner Hovedgård i 1836.\nBlant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa.\n\n\n", + "question": "Hvorfor gikk Blaafarveværket konkurs?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1840 + ], + "text": [ + "Blant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848" + ] + } + }, + { + "id": "2305", + "document_id": "529", + "context": "Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig»\nTrumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk.\n– Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump.\nDeretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb».\nKritisk Khan\nLabour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump.\nSom svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier.\n– Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen.\nKhan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet.\nVentes demonstrasjoner\nTrump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer.\nMandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth.\nMen før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet.\nDronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen.\nTrump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted.\n(©NTB)", + "question": "Hvem er borgermester i NY?", + "answers": { + "answer_start": [ + 389 + ], + "text": [ + "Bill de Blasio" + ] + } + }, + { + "id": "622", + "document_id": "115", + "context": "Slaget om Moskva\nSlaget om Moskva viser til det tyske angrepet mot Moskva og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver, fra oktober 1941 til januar 1942. Tyskland under Adolf Hitler anså Moskva, hovedstaden og landets største by, som det viktigste målet for offensiven i Sovjetunionen. Slaget var et av de blodigste i hele krigshistorien. Slaget var langvarig og foregikk over et veldig område. Partene var ganske jevnsterke, og begge parter satte inn store styrker og utmattet hverandre. Samlede tap (døde, savnede og sårede) var over en million. Sovjeternes tap var størst, men det viste seg at de tålte dem.\nOperasjonsplanen for invasjonen av Sovjet, operasjon Barbarossa, var basert på Blitzkrieg. Etter planen skulle Moskva erobres etter 3-4 måneder. På tross av store innledende erobringer ble de tyske invasjonsstyrkenes fremmarsj hindret av sovjetisk forsvar, spesielt i slaget om Smolensk fra 10. juli til 10. september 1941. Etter å ha erobret Smolensk var det tyske Wehrmacht nødt til å konsolidere frontene ved Leningrad og Kiev – det ga ytterligere forsinkelser av fremrykkingen mot Moskva. Særlig ille for den tyske fremrykkingen var et direktiv Hitler ga 21. august, der det ble fremhevet at det var viktigere å erorbre Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet før vinteren, enn å presse frem mot Moskva. Deler av Armégruppe Sentrum, inkludert Guderians panserstyrker, ble dirigert mot Kiev, der de vant en stor seier. Likevel mener de fleste militærhistorikere at dette var en fatal strategisk feil, som gjorde at en avgjørende seier ved Moskva glapp.\nAksemaktenes offensiv mot Moskva fortsatte den 30. september 1941 under kodenavnet Operasjon Tyfon. Målet var å erobre Moskva innen vinteren satte inn. De tidlige fasene av offensiven var svært vellykket, og flere sovjetiske arméer ble nedkjempet, men fremrykkingen ble stoppet av sovjetiske styrker ved forsvarslinjer om lag 120 kilometer fra hovedstaden. I begynnelsen av desember 1941 sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Kreml, men mannskapet var utslitt og klarte ikke å trenge videre frem. Den 5. desember ble de tyske styrkene angrepet av uthvilte sovjetiske styrker fra Sibir, godt rustet for vinterkrig.\n\n\n", + "question": "I hvilket år startet slaget om Moskva?", + "answers": { + "answer_start": [ + 149 + ], + "text": [ + "1941" + ] + } + }, + { + "id": "380", + "document_id": "46", + "context": "Daniel Boone\nDaniel Boone (født , død 26. september 1820) var en amerikansk pioner og jeger hvis grensearbeid gjorde ham til en av de første folkeheltene i USA. Boone er mest kjent for sin utforsking og bosetting av det som i dag er den amerikanske staten Kentucky, som på den tiden var bortenfor de vestlige grensene til de tretten koloniene. På tross av motstand fra indianerne, som opprinnelig hadde Kentucky som sin jaktmark, stormet Boone i 1775 nedover Wilderness Road via passasjen Cumberland Gap og inn i Kentucky. Der grunnla han Boonesborough, en av de første engelskspråklige bosettingene vestenfor Appalachene. Ved slutten av 1800-tallet hadde mer enn 200 000 mennesker inntatt Kentucky ved å følge ruten som var brukt og oppmerket av Boone.\nBoone var militsoffiser under den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783), som i Kentucky var hovedsakelig en kamp mellom nybyggere og britisk-allierte indianere. Boone ble tatt til fange av shawneene i 1778 og tilsluttet stammen, men klarte å rømme og fortsatte med sitt arbeid for å forsvare bosettingen i Kentucky. Han ble valgt til den første av sine tre perioder i Virginias lovgivende forsamling under krigen, og kjempet i slaget ved Blue Licks i 1782, en av de siste kampene i den amerikanske revolusjonen. Boone jobbet som landmåler og handelsmann etter krigen, men endte opp veldig gjeldstynget som følge av landspekulasjon. Han opplevde rettslige problemer knyttet til områdene han hadde gjort krav på, og en frustrert Boone slo seg til ro igjen i Missouri i 1799, hvor han bodde frem til sin død.\nBoone er fortsatt et ikon i amerikansk historie. Han var en legende på sin egen tid, spesielt etter at en beretning om hans eventyr ble utgitt i 1784, som gjorde ham kjent i Amerika og Europa. Etter sin død var han en gjenganger i røverhistorier og oppdiktninger. Hans eventyr—ekte såvel som legendariske—var viktige for dannelsen av bildet om den arketypiske Western-helten i amerikanske folkeminner. I amerikansk populærkultur huskes han som en av de fremste tidlige nybyggerne, selv om mytologien ofte overskygger de historiske detaljene om hans liv.\n\n\n", + "question": "Hvilket yrke hadde Daniel Boone?", + "answers": { + "answer_start": [ + 76 + ], + "text": [ + "pioner og jeger" + ] + } + }, + { + "id": "2834", + "document_id": "613", + "context": "Tre angrepsspillere ferdig i Rosenborg\nFOTO: Rune Petter Ness / Adresseavisen Yann-Erik de Lanlay har spilt sin siste kamp for Rosenborg.\nYann-Erik de Lanlay (27) har spilt sin siste kamp i Rosenborg-trøyen. Kontrakten hans går ut ved nyttår, og den blir ikke forlenget.\nDet melder RBK.no mandag formiddag.\n– Vi ønsker å takke Yanni for innsatsen over flere år i Rosenborg. Han har vært en viktig bidragsyter og vunnet mange titler. Nå var imidlertid tiden moden for å finne nye utfordringer. Yanni er en super gutt som vi ønsker lykke til i fortsettelsen, sier trener Eirik Horneland til klubbens hjemmeside.\nNoen timer senere bekreftet Viking at de er hans nye klubb.\n– Jeg har alltid ønsket å komme tilbake til Stavanger på et tidspunkt, og nå åpnet det seg en mulighet for akkurat det. Jeg har fått være med på mye i Rosenborg de siste årene, og håper å kunne bruke litt av den erfaring til å styrke prosjektet i Jåttåvågen ytterligere. Det er noe på gang både i Viking og i byen, sier han.\nOver 100 kamper\n27-åringen kom til Rosenborg sommeren 2015 og spilte 111 kamper for klubben. Han ble stående med 15 scoringer.\nI høst ble det kjent at Yann-Erik de Lanlay takket nei til trondheimsklubbens kontraktsforslag. Da sa han følgende til Adresseavisen:\n– Det har litt med spilletid å gjøre. Først og fremst om det.\nDe Lanlays agent, Tore Pedersen, uttalte i samme intervju at det fantes interesse fra andre klubber.\nViking-trener Bjarne Berntsen ville i midten av november ikke svare på om han har snakket med Yann-Erik de Lanlay om en mulig retur til gamleklubben. Men:\n– Det vil alltid være kjekt å få sånne kvalitetsspillere i mørkeblått, sa Berntsen.\nForlenger ikke låneavtaler\nRosenborg-trener Eirik Horneland bekrefter også til klubbens hjemmeside at to andre spillere er ferdige i klubben.\nBåde David Akintola (23) og Bjørn Maars Johnsen (28) har låneavtaler som går ut ved nyttår, men disse blir ikke fornyet.", + "question": "Hvor mange mål har Yann-Erik scoret for Rosenborg?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1108 + ], + "text": [ + "15" + ] + } + }, + { + "id": "300", + "document_id": "51", + "context": "Call of Duty 4: Modern Warfare\nCall of Duty 4: Modern Warfare (ofte forkortet til Call of Duty 4 eller COD4) er et førstepersonsskytespill utviklet av Infinity Ward og gitt ut av Activision i 2007. Spillet er det fjerde i Call of Duty-serien, og det første i underserien Modern Warfare. Spillets etterfølger er Call of Duty: Modern Warfare 2, hvor handlingen i Call of Duty 4: Modern Warfare fortsetter.\nI motsetning til de tidligere Call of Duty-spillene, hvor handlingen er lagt til andre verdenskrig, er Call of Duty 4: Modern Warfare satt til 2011. I spillet har en radikal leder tatt kontroll over et uspesifisert land i Midtøsten og henrettet presidenten. Samtidig har en ultranasjonalistisk bevegelse startet en borgerkrig i Russland. Handlingen blir hovedsakelig vist fra perspektivet til en soldat i United States Marine Corps (USMC) og en britisk soldat i Special Air Service (SAS). Enspillerdelen knyttes til en rekke land og områder, blant annet Storbritannia, Aserbajdsjan, Midtøsten, Russland og Ukraina. Flerspillerdelen har flere spillmoduser og et nivåsystem som lar spillere få tilgang til nye våpen og evner mens de når høyere nivåer.\nSpillet fikk god kritikk: 94 av 100 poeng fra både GameRankings og Metacritic. Det fikk ros for sin enspiller- og flerspillerdel, men ble kritisert for at det ikke gjorde mye nytt innenfor førstepersonsskytespill-sjangeren. Spillet fikk flere priser, blant annet IGNs «Best Xbox 360 Game», GameSpots «PlayStation 3 Game of the Year», GamePros «Game of the Year» og tre priser fra Academy of Interactive Arts & Sciences. Det var verdens bestselgende videospill i 2007, og hadde solgt syv millioner kopier per januar 2008 og nesten 16 millioner per november 2013.\nSpillet ble først utviklet for Microsoft Windows, PlayStation 3 og Xbox 360 over en toårsperiode. OS X-versjonen ble senere utviklet av Aspyr, ett år etter de andre versjonene. Nintendo Wii-versjonen ble utviklet av Treyarch ennå ett år senere. Det ble også lagd en versjon for Nintendo DS. En ny og oppdatert remaster-versjon kalt Call of Duty: Modern Warfare Remastered ble gitt ut for PlayStation 4, Xbox One og PC sammen med visse utgaver av Call of Duty: Infinite Warfare 4. november 2016. Denne nyversjonen fikk en selvstenig utgivelse i juni 2017. Serien fikk en reboot med utgivelsen av Call of Duty: Modern Warfare i 2019.\n\n\n", + "question": "Hvilket selskap lagde Mac-utgaven til COD4?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1852 + ], + "text": [ + "Aspyr" + ] + } + }, + { + "id": "1982", + "document_id": "478", + "context": "Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund\nKristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag.\nAv Espen Hartvig\nAALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball.\nI straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2.\nDanskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien.\nNorges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt.\nDette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22).\nJøndal i målform\nMagnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen.\nJøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut.\nHarald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der.\nNorges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten.\nRedusert\nDanmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen.\nBegge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte.\nFrankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid.\nLandslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal.\nLandslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag:\nFinale:\nFrankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer.\nKamp om tredjeplassen:\nNorge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.", + "question": "Hvor ligger hjemmebanen til Kristian Sæverås?", + "answers": { + "answer_start": [ + 170 + ], + "text": [ + "i Aalborg" + ] + } + }, + { + "id": "1546", + "document_id": "204", + "context": "Enige og tro inntil Dovre faller\nRigsforsamligen (sic) danner Broderkæde», patriotisk postkort utgitt til Den norske grunnlovens hundreårsjubileum 1914.\n«Enig og tro til Dovre falder», propagandistisk og nasjonalistisk postkort til grunnlovsjubilet 1914. Kortet er dekorert med portretter av eidsvollmennene Christian Magnus Falsen og Wilhelm Frimann Koren Christie og den nyvalgte kongen Christian Frederik.\nEnige og tro inntil Dovre faller eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758–1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». På nynorsk lyder Eidsvolleden «Einig og tru til Dovre fell».\nEnigheten og broderkjeden var ikke fullstendig, for to representanter hadde meldt sykdomsforfall før det avsluttende møtet fordi de ikke ville utsette seg for flere ukvemsord fra sine politiske motstandere. Det var to lederskikkelser i det såkalte unionspartiet, grev Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold.\nOrdene har siden blitt gjentatt i norsk politikk og kultur som slagord for nasjonal patriotisme, uavhengighet, samhold og demokrati, blant annet i nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet og unionsoppløsningen i 1905.\nDovre har i lang tid hatt en viktig posisjon i Norges nasjonale bevissthet, der Dovrefjell representerer det evige, uforanderlige, trygge og grunnfestede. Også i norsk eventyrtradisjon representerer Dovre det eldgamle og trolske. I eventyret En aften i nabogården fra Asbjørnsen og Moes eventyramling fra 1845 heter det at «(...) på Dovrefjell har der naturligvis alle dager vært like så gode trollkjerringmøter som på Bloksberg.» Henrik Ibsen valgte dessuten navnet Dovregubben på sin karikatur av det selvgode og sneversynte norske i sitt dramatiske dikt Peer Gynt fra 1867.\n\n\n", + "question": "Hva representerer Dovre i norsk eventyrtradisjon?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1643 + ], + "text": [ + "det eldgamle og trolske" + ] + } + }, + { + "id": "394", + "document_id": "48", + "context": "Yasir Arafat\nMohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929\ni Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.\nArafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.\nSenere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.\n\n\n", + "question": "Hva er forkortelsen til Palestinas frigjøringsorganisasjon?", + "answers": { + "answer_start": [ + 334 + ], + "text": [ + "PLO" + ] + } + }, + { + "id": "749", + "document_id": "146", + "context": "Thingnes Bø tangerte Bjørndalen-rekord: – Helt vanvittig\nJohannes Thingnes Bø etter verdenscupseieren i Ruhpolding 20. januar. FOTO: MATHIAS MANDL / GEPA PICTURES\nJohannes Thingnes Bø leverte bunnsolid på standplass under verdenscuprennet i Canmore.\nVerdenscuplederen skjøt fullt hus på intervallstarten. Dermed kunne han cruise inn til nok en suveren seier.\n– Det er komplett. Det er helt vanvittig av Johannes Thingnes Bø, ropte NRK-kommentator Andreas Stabrun Lie etter at stryningen senket de fire siste blinkene.\nVetle Sjåstad Christiansen ble nummer to og Lars Helge Birkeland nummer fire.\nSelv fortalte Thingnes Bø at han bare tok løpet som «en treningstur».\n– Jeg tenkte å ta løpet i dag som trening. Det var ikke et løp jeg ville vinne. For å vinne må du satse. I dag prøvde jeg bare å gjøre ting rolig og enkelt, sa Thingnes Bø til NRK etter seieren.\nFÅTT MED DEG DENNE? Oppløst i tårer etter samboerens VM-gull, men hun tror ett øyeblikk blir større\nSeier nummer tolv denne sesongen\n– Det er fantastisk gjennomført å komme hit og banke inn 20 treff, sa ekspert Ola Lunde.\nSeieren var Thingnes Bøs tolvte i verdenscupen denne sesongen. Dermed tangerte han Ole Einar Bjørndalens rekord fra sesongene 2004/2005 og 2006/2007.\n– Det er stort. Når du har tangert en Bjørndalen-rekord, har du oppnådd noe «gæli», som man sier, sa Thingnes Bø til NRK.\nDet er Martin Fourcade som holder selve rekorden. Franskmannen vant 14 renn i 2016/2017-sesongen.\nLEST DENNE? Fourcade sliter med formen før VM: – Jeg kjenner ikke meg selv igjen\nMot dobbelt norsk\nVetle Sjåstad Christiansen leverte også et imponerende løp. 26-åringen lå an til pallplass, men fikk én bom på siste skyting.\nDet ble likevel en meget god dag for Sjåstad Christiansen. Tiden hans holdt til en annenplass - og dermed dobbelt norsk.\nLars Helge Birkeland så ut til å kunne sikre trippelt norsk, men var ikke kjapp nok til å tukte Alexandr Loginov, som tok tredjeplassen.\nDermed ble det fjerdeplass for Birkeland. Det var tangering av karrierens beste resultat for Birkenes-løperen.\nRennet var opprinnelig 20 kilometer langt, men ble kuttet ned til 15 kilometer grunnet sprengkulde.", + "question": "Hvem havnet på fjerde plass etter verdenscuprennet i Canmore?", + "answers": { + "answer_start": [ + 562 + ], + "text": [ + "Lars Helge Birkeland" + ] + } + }, + { + "id": "2203", + "document_id": "511", + "context": "Venezuelas opposisjonsleder til Colombia-grensa\nVenezuelas selvutnevnte midlertidige president og opposisjonsleder Juan Guaido skal ha tenkt seg til grensen mot Colombia torsdag. (Foto: Fernando Llano / NTB Scanpix) Mer...\nDet opplyser apparatet rundt Guaido onsdag kveld. Ifølge presseteamet hans skal opposisjonslederen reise mot grensa torsdag, i en kolonne sammen med flere andre medlemmer av den folkevalgte nasjonalforsamlingen i landet.\nDen humanitære hjelpen fra utlandet står i tonnevis utenfor Venezuela som følge av militærblokaden, blant annet står det forsyninger med mat og medisiner fra USA i den colombianske grensebyen Cucuta.\nGuaido planlegger avreise klokka 6 torsdag morgen lokal tid med en busskolonne for å hente forsyninger.\nFrykter sammenstøt\nDet er mangel på både mat og medisiner i Venezuela, men president Nicolás Maduro nekter å ta imot hjelpen utenfra. Som et motsvar på hjelpen har han bestilt og angivelig mottatt egne forsyninger fra Russland.\nMaduro opplyser også at militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene og at ingenting skal slippe inn i Venezuela. En av de største broene ved Cucuta er barrikadert. Flere frykter nå at det vil komme til sammenstøt mellom opposisjonens støttespillere og militæret ved grenseovergangene.\nDet er foreløpig ikke klart hvordan Guaido har tenkt å gjennomføre sin aksjon til helga, der han har oppfordret en million frivillige til å hjelpe til med å få nødhjelpen inn i landet. Han opplyser å ha hundretusenvis av frivillige klare til å bidra med å få hjelpen distribuert.\nBussjåfør-demo\nOnsdag gikk Guaido til aksjon for å få samlet sammen sjåfører som kan være med i kolonnen til grensa for å hente forsyninger torsdag.\n– Selv om de retter våpen mot oss – og vi har alle mottatt trusler, gummikuler og til og med ekte vare – så er vi ikke redde, sa Guaido til støttespillere onsdag fra lasteplanet på en bil.\nOnsdagens markering klarte imidlertid bare å samle rundt 25 busser og pickuper og ble ikke så slagkraftig som planlagt. Sjåførene fant gatene blokkert av en annen, mye større demonstrasjon, der hundrevis av statlig ansatte bussjåfører i røde T-skjorter var hentet inn av myndighetene i en motprotest. De ropte ut sin støtte til president Maduro, som har en fortid som bussjåfør.", + "question": "Hvorfor mener Maduro at ingen nødhjelp fra USA skal slippe inn i Venezuela?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1000 + ], + "text": [ + "militæret har styrket beredskapen ved grenseovergangene" + ] + } + }, + { + "id": "2292", + "document_id": "526", + "context": "Tar et lite steg nærmere løsning i Brasil\nHydro-sjef Svein Richard Brandtzæg overlater sjefsstolen til Hilde Merete Aasheim i mai. Onsdag tok selskapet et lite steg nærmere en løsning på krisen i Brasil. (Foto: Tommy Ellingsen) Bilder fra Hydros aluminaraffineri Alunorte, i Brasil. (Foto: Adrian Øhrn Johansen) Mer...\nHydro-eide Alunorte har nå inngått en avtale med det brasilianske statsadvokat/ombudsmannsembetet Ministério Público om neste steg videre i prosessen for å få gjenåpnet Alunorte – verdens største aluminaraffineri.\nIfølge en melding fra Hydro tirsdag ettermiddag skal det hentes inn uavhengige tekniske eksperter. Ekspertene skal vurdere om to rapporter fra miljømyndighetene Semas og Campina Grande-universitet om at det er trygt å kjøre opp igjen fra halv til full produksjon er i samsvar med reglene og tekniske «parametere».\nHydros Alunorte ble pålagt av brasilianske domstoler å kjøre for halv maskin på anlegget etter oversvømmelser og utslipp. Pålegget kom etter at Ministério Público hadde gått til domstolene.\nNå kan det se ut som det går mot en løsning.\n«Dersom tredjepartsvurderingen støtter konklusjonen har Ministério Público forpliktet seg til skriftlig å erklære overfor den føderale domstolen i Belém at de ikke vil motsette seg en løfting av produksjonsembargoen», skriver Hydro.\nHydro eier Alunorte, som er et raffineri av bauksitt til alumina, den viktigste ingrediensen i aluminium. Raffineriet ligger i Barcarena i Pará-delstaten nordøst i Brasil. Belém er hovedstaden i Pará.\nApril\nIfølge avtalen er det nå bestemt en tidsplan fremover, og vurderingen de tekniske ekspertene skal utføre vil ta minst 30 dager.\n«Avtalen inkluderer ikke en tidslinje for avgjørelsen som skal fattes av retten», fastslår Hydro. Det vil avgjøres av dommeren i saken.\nBehandlingen i domstolen er berammet startet opp 4. april, der partene er Alunorte og Ministério Público.\n«Retten har utnevnt to tekniske eksperter for å bistå retten ved vurderingen av det tekniske relatert til Alunorte-situasjonen. De tekniske ekspertene er gitt 60 dager til å gjennomføre evalueringen. Formaliseringsprosessen for de tekniske ekspertene forventes å ta minst 30 dager», heter det.\nAvventer Aasheim\nDen tekniske vurderingen av rapportene vil dermed ikke være klar før Hilde Merete Aasheim overtar som Hydro-toppsjef etter Svein Richard Brandtzæg 8. mai.", + "question": "Hvem er toppsjef i Hydro frem til 8.5?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2326 + ], + "text": [ + "Svein Richard Brandtzæg" + ] + } + }, + { + "id": "1065", + "document_id": "137", + "context": "Finland\nFinland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland.\nFinland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært.\nDet har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.\n\n\n", + "question": "Hva heter Finland på svensk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 39 + ], + "text": [ + "Finland" + ] + } + }, + { + "id": "1498", + "document_id": "197", + "context": "Kartusj\nKartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir. Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao.\nShenring.\nKartusj for Ptolemaios VIII Fyskon.\nEn kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn. Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre. Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje.\nVed enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold. Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde. Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen. Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført.\nSerekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.\n\n\n", + "question": "Hva er en serekh?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1791 + ], + "text": [ + "en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass" + ] + } + }, + { + "id": "2306", + "document_id": "529", + "context": "Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig»\nTrumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk.\n– Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump.\nDeretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb».\nKritisk Khan\nLabour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump.\nSom svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier.\n– Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen.\nKhan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet.\nVentes demonstrasjoner\nTrump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer.\nMandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth.\nMen før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet.\nDronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen.\nTrump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted.\n(©NTB)", + "question": "Hvem skal Donald Trump henge med mandag kveld?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1736 + ], + "text": [ + "dronning Elizabeth" + ] + } + }, + { + "id": "3030", + "document_id": "276", + "context": "Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk\nFOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.\nAmanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.\nNora Mørk kan være på vei bort fra Györ.\nDet bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.\nKurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.\n– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.\nVegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY\nLandslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.\n– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.\nKurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.\nÅge Harald Drangsholt\nDen meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.\n– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.\nGyör vant Champions League både i 2017 og i 2018.\nKurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.\nNettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.", + "question": "Hvem blir Amanda helt sikkert lagvenninne med?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1066 + ], + "text": [ + "Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen" + ] + } + }, + { + "id": "3645", + "document_id": "637", + "context": "Var på vei ut av laget, så slo han til\nFOTO: Heiko Junge, NTB scanpix Erlend Bjøntegaard jubler for 2.-plassen i Anterselva og fortsatt plass på det norske verdenscuplaget.\nANTERSELVA: Han var fjorårets gjennombruddsmann i norsk skiskyting. Et par svært gode prestasjoner før OL og vips så var han på OL-laget. En bom var han unna gullet på sprinten i Pyeongchang.\nHan hadde etablert seg på øverste nivå. Trodde han. Trodde alle. Men årets sesong har ikke blitt noen jubelsesong. En femteplass og en niendeplass var han alt han hadde å slå i bordet med.\nPå vei ut\nOg det ble ikke et hardt nok slag i bordet til at trenerne Egil Kristiansen og Siegfried Mazet var imponert. Før verdenscupen dro til Anterselva fikk han beskjed.\n– Hadde jeg ikke prestert i dag, så hadde jeg kanskje blitt kastet ut av laget, fortalte han etter løpet hvor han bare ble slått av umulige Johannes Thingnes Bø.\nLandslagssjef Per Arne Botnan sa etter løpet i en litt mer spøkefull tone at de trolig måtte sette press på Bjøntegaard tidligere.\n– Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det er slik at det er når jeg er mest presset at jeg presterer aller best. Men det er når man er i en slik situasjon at man tenker veldig enkelt og drar frem de gode tingene man har trent på.\nHan innrømmer at dette resultatet gir mye selvtillit. Nå både håper og tror han at han er klar for VM i Östersund og videre deltagelse i verdenscupen.\nHolder seg i høyden\nDet norske landslaget vil trene i høyden i Anterselva den kommende uken. Deretter drar de direkte til verdenscup i Nord-Amerika (Canmore og Salt Lake City). Det blir trolig med Erlend Bjøntegaard. Om han allerede er klar for VM i Östersund får han trolig vite mandag.\n– Vi kommer trolig til å ta ut fire løpere til VM etter at denne helgens konkurranser er over. Hvem det blir, kan jeg ikke si nå.\nNå er Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø allerede sikre på det laget.", + "question": "Hva heter sjefen for det norske landslaget i skiskyting?", + "answers": { + "answer_start": [ + 903 + ], + "text": [ + "Per Arne Botnan" + ] + } + }, + { + "id": "1146", + "document_id": "148", + "context": "Røde Khmer\nRøde Khmer utryddet 2 millioner mennesker\nRøde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.\nRøde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.\nRøde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.\nMellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.\nI 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.\nRøde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.\nRøde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som \"rene mennesker\". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.\nSteder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.\n\n\n", + "question": "Hva kalles steder der folk ble drept under Røde Khmers styre?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2038 + ], + "text": [ + "dødsmarker" + ] + } + }, + { + "id": "1241", + "document_id": "161", + "context": "El Alamein\nEl Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.\nVed begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.\nHistorie\nAntikken\nSolnedgang ved kysten av El Alamein.\nDet området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.\nByen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.\nLeukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.\n\n\n", + "question": "Hvem har opprettet krigskirkegårder i El Alamein?", + "answers": { + "answer_start": [ + 736 + ], + "text": [ + "besøkende" + ] + } + }, + { + "id": "361", + "document_id": "63", + "context": "Eurovision Song Contest 2019\nEurovision Song Contest 2019 var den 64. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant sted i Tel Aviv i Israel etter at Netta hadde vunnet året i forveien for Israel med sangen «Toy». Dette var tredje gang Israel arrangerte konkurransen, etter å ha organisert Eurovision Song Contest i 1979 og 1999. Arrangementet besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2019. Bar Refaeli, Erez Tal, Assi Azar og Lucy Ayoub ledet alle sendingene direkte fra messe- og konsertarenaen Expo Tel Aviv. Vertskringkaster var Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan).\nFørtién land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Bulgaria sto over av økonomiske årsaker, mens Ukraina måtte trekke seg i slutten av februar 2019 på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet. Trettifem av deltakerlandene måtte gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Israel og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt.\nVinneren av konkurransen ble Nederland med Duncan Laurence og sangen «Arcade». Dette var Nederlands femte seier, og den første på 44 år. Andreplassen gikk til Italias Mahmood med «Soldi», mens Russlands Sergej Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream». Norge deltok med gruppen KEiiNO og «Spirit in the Sky». Det norske bidraget vant telefonavstemningen, men endte sammenlagt på en sjetteplass etter å ha blitt nummer 18 blant juryene.\nDe tre sendingene ble sett av 182 millioner seere verden over, en nedgang på 4 millioner fra året før.\n\n\n", + "question": "Når var den andre sendinga under Eurovision Song Contest 2019?", + "answers": { + "answer_start": [ + 518 + ], + "text": [ + "torsdag 16. mai" + ] + } + }, + { + "id": "2944", + "document_id": "629", + "context": "Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten\nFOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes.\nSANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge.\nBlant dem er Håvard Solås Taugbøl.\nFredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren.\n– Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl.\nKvisle forsøkte seg\nDe første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet.\n23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder.\nAt en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet.\nEtter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet.\nSETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep.\n– Utrolig kult\nInn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke.\nDe to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar.\n– I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl.\nBjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen.\nI kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.", + "question": "Hvem ble slått av Helene Fossenholm på oppløpet i kvinneklassen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1960 + ], + "text": [ + "Ingvild Flugstad Østberg" + ] + } + }, + { + "id": "1317", + "document_id": "172", + "context": "William Hastings, 1. baron Hastings\nWilliam Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England.\nHastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland.\nSom ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick.\nDa Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag.\nDa Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.\n\n\n", + "question": "Hvor ble William Hastings satt etter at han ble arrestert?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1979 + ], + "text": [ + "i Tower of London" + ] + } + }, + { + "id": "2515", + "document_id": "160", + "context": "Siste sjanse for unge kvinner som vil ha gratis HPV-vaksine\nEn kvinne får en sprøyte med HPV-vaksine på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo i 2016. Nå avsluttes snart tilbudet som har vart siden oktober 2016.\nTotalt har 200.000 kvinner som er født i 1991 eller senere, fått tilbud om den gratis vaksinen, som består av tre doser.\nTall fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) viser at over 120.000 har benyttet seg av tilbudet og startet vaksinasjonsprogrammet, men kun 83.000 av dem har fullført vaksinasjonen med alle de tre dosene.\nDermed mangler nærmere 40.000 av dem en eller to doser.\n– Nå haster det å få satt siste dose. Tilbudet går ut 30. juni, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.\nDebatt: Hvorfor tar ikke jenter imot hjelp som redder livene deres?\n– Tre doser er best\nDet skal gå minst én måned mellom første og andre dose, og deretter skal det gå minst fem måneder mellom andre og tredje dose.\nDe som ennå ikke har startet vaksineprogrammet, rekker dermed ikke å få fullført det, men de kan få tatt de to første vaksinene. Det er også mulig å kontakte lege for å betale for den siste dosen selv.\n– Dem som har startet, men bare har fått første vaksinedose, vil vi råde til å ta dose nummer to innen fristen går ut. Tre doser er best, men to er bedre enn én, sier Greve-Isdahl.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nGis til alle nye skolekull\nVaksineprogrammet sørger for at kvinner født i perioden 1991 – 1996, får tilbud om vaksinen som beskytter mot HPV-viruset, som blant annet kan føre til livmorhalskreft. Denne vaksinen har fra 2009 blitt gitt til alle jenter i sjuendeklasse, men de som gikk på skolen før dette, har altså ikke fått den.\n– Mange unge kvinner spør om de må starte vaksineringen på nytt dersom det har gått mer enn én måned mellom den første og andre dosen eller mer enn fem måneder mellom den andre og tredje dosen. Svaret er at de ikke trenger å starte på nytt. Én måned og fem måneder er minimumsintervaller, oppklarer Greve-Isdahl.", + "question": "Hvor lang tid skal det gå mellom de to siste dosene av HPV-vaksina?", + "answers": { + "answer_start": [ + 889 + ], + "text": [ + "minst fem måneder" + ] + } + }, + { + "id": "1282", + "document_id": "167", + "context": "Pyramide (byggverk)\nPyramider og pyramidelignende bygninger av sammenlignbare størrelser, sett i tilnærmet profil\nPyramide (fra gresk: πυραμίς, pyramis) er en bygning med en kvadratisk polygon som grunnflate og trekantede sider som møtes i en spiss. Det er en form som hovedsakelig er en pyramide i geometrisk betydning; det innebærer at dens ytre overflater er triangulære (trekantet), firkantet, eller en hvilken som helst polygon (mangekantet) form, men at det er minst tre ytre trekantete overflater (minst fire flater inkludert dens fundament). Den kvadratiske pyramide, med en kvadratisk fundament og fire trekantete ytre overflater. Se egen artikkel Pyramide.\nEn pyramides utformgivning, hvor de fleste har tyngden nærmest bakken, og med pyramidion på toppen, hvilket betyr at med mindre materiale høyere oppe på pyramiden vil den bli presset ned ovenfra. Denne fordelingen av vekten gjorde det mulig for tidlige sivilisasjoner til bygge stabile monumentale bygninger.\nPyramider har blitt bygget av ulike sivilisasjoner i mange deler av verden. For tusenvis av år har de største bygningsanleggene på Jorden vært pyramider — først den røde pyramide på gravfeltet i Dahshur, og deretter den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået, begge deler i Egypt. Den siste er den eneste av verdens syv underverker fra antikken som fortsatt eksisterer. Khufus pyramiden er hovedsakelig bygd av kalkstein (med store røde granittblokker i del av de indre kamrene), og er betraktet som et arkitektonisk mesterverk. Det inneholder rundt 1 300 000 steinblokker som veier fra 2,5 tonn til 15 tonn, og er bygd på et kvadratisk fundament hvor dens fire sider måler rundt 230 meter hver og dekker rundt 13 acre eller ca 52 900 kvadratmeter. Dens fire sider har en vinkel på 52 grader. Den opprinnelige høyden på pyramiden var 146,5 meter, men i dag er den kun 137 meter høy. Tapet på 9 meter har sin årsak at hvit kalkstein av fin kvalitet fra Tura som ble benyttet for å dekke pyramiden, ble stjålet og benyttet til langt mer ubetydelige byggverk i Kairo, rundt 20 km unna Gizaplatået. Den er likevel den høyeste pyramiden. Den største pyramiden i rent volum er den store pyramide i Cholula i den meksikanske delstaten Puebla.\n\n\n", + "question": "Hva er det enesta av verdens syv underverker fra antikkens tid som fortsatt finnes?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1192 + ], + "text": [ + "den store pyramiden til farao Khufu på Gizaplatået" + ] + } + }, + { + "id": "50", + "document_id": "5", + "context": "Tsjad\nTsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.\nPå begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.\nDet er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.\n\n\n", + "question": "Hvordan lever de fleste innbyggere i Tsjad?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2201 + ], + "text": [ + "i fattigdom" + ] + } + }, + { + "id": "54", + "document_id": "6", + "context": "John Lennon\nJohn Winston Lennon, kjent som John Lennon (endret til John Ono Lennon etter inngått ekteskap med Yoko Ono; født 9. oktober 1940 i Liverpool, død 8. desember 1980), var en britisk låtskriver, vokalist og gitarist. Han dannet The Beatles, som etter hvert ble verdens kommersielt mest suksessrike band, bestående av Lennon, Paul McCartney, George Harrison og Richard Starkey. Sammen med McCartney komponerte John Lennon en rekke sanger. Til sammen 27 av dem toppet listene enten i Storbritannia eller i USA. Av disse regnes åtte som helt eller nesten helt Lennon-skrevne: «A Hard Day's Night», «I Feel Fine», «Ticket to Ride», «Help!», «Day Tripper», «All You Need Is Love», «The Ballad of John and Yoko» og «Come Together». Lennon har også markert seg med andre sanger som «Lucy in the Sky with Diamonds», «Strawberry Fields Forever», «Tomorrow Never Knows» og «Across The Universe» blant flere.\nMot slutten av The Beatles' karriere ble John Lennon introdusert for den amerikanske avantgardistiske kunstneren Yoko Ono, og sammen utforsket de avantgardistisk musikk. Da The Beatles ble oppløst, delvis på Lennons initiativ, ga han ut flere album og singler, enten i samarbeid med Ono og Plastic Ono Band, eller på egen hånd. Albumene var ujevne og musikkstilen varierte fra klassisk rock 'n' roll til popmusikk til eksperimentell og avantgardistisk musikk, både politisk og ikke-politisk. Lennon oppnådde relativt gode salgstall, men hadde bare én nummer 1-hit i USA som single-artist, «Whatever Gets You thru the Night». Flere andre sanger huskes i ettertiden, deriblant «Imagine», «(Just Like) Starting Over», «Power to the People», «Give Peace a Chance» og «Happy Xmas (War Is Over)».\nLennon var ofte rastløs. Hans første ekteskap, med Cynthia Powell i 1962, gikk dårlig trolig fordi han var mye vekk fra familien. Ekteskapet med Ono ble preget av mange utfordringer, deriblant Lennons kamp for å få innreise- og arbeidstillatelse i USA og Onos kamp for å få foreldreretten til sin datter fra et tidligere ekteskap. I 1973 kastet Ono ham ut av parets felles bolig i New York by. Lennon brukte da tiden på å spille inn sanger på egen hånd og å feste. Perioden på til sammen atten måneder ble av Lennon selv kalt «Den tapte helgen» («The Lost Weekend»). Da Lennon ble ferdig med platekontrakten med Apple Records og Ono tok ham tilbake, tilbrakte han de neste fem årene hjemme som husfar. Først i 1980 gikk han tilbake i platestudio, der han ga ut albumet Double Fantasy. Kort tid etter utgivelsen ble han skutt med fire skudd utenfor sin bolig i Dakota-bygningen i New York like før kl. 23.00 den 8. desember 1980. Han ble kjørt til sykehus og erklært død ved ankomst.\n\n\n", + "question": "Hvem var John Lennon?", + "answers": { + "answer_start": [ + 185 + ], + "text": [ + "britisk låtskriver, vokalist og gitarist" + ] + } + }, + { + "id": "2899", + "document_id": "241", + "context": "Ikke stå med lua i hånda\nTrondheim trenger nye kulturbygg. Trondheim kunstmuseum er blant dem som sliter med dårlige lokaler. Foto: Christine Schefte\nHver dag denne uka har Adresseavisen på lederplass lagt fram utfordringer som vi mener politikerne må gjøre noe med de neste fire årene. Vi avslutter med å be om at de blir flinkere til å snakke med dem som sitter på den store pengesekken. De må ikke stå med lua i hånda, men skape forståelse for at det er på tide med statlige investeringer i viktige prosjekter i Trondheim.\nLenge før forslaget til nytt statsbudsjett blir lagt fram, er det kommet lekkasjer som er relativt gode nyheter for byen. Regjeringen vil bevilge 55 millioner kroner til forprosjektering av havsenteret som har fått navnet Ocean Space Centre. Forprosjekteringen av NTNUs nye universitetsområde skal få 40 millioner.\nMen det er langt igjen før disse prosjektene blir realisert. Havsenteret vil antakelig koste over seks milliarder kroner før det er ferdig. Den totale prislappen på NTNUs campus kan bli bortimot ti milliarder. Begge deler vil få stor, nasjonal betydning, siden prosjektene skal legge grunnlaget for nye næringer når vi etterhvert vil tjene mindre på olje. Vi har inntrykk av at det er forståelse for dette i regjeringen, men trondheimspolitikerne må jobbe intenst for å holde bevisstheten oppe, for konkurransen om statlige midler er knallhard.\nByens politikere må være offensive også på andre områder. Både Trondheim kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har lokaler som er helt nedslitte. Begge trenger et nybygg, gjerne under ett og samme tak. Dessuten er Olavshallen 30 år gammel og har behov for både en kraftig oppgradering og en utvidelse.\nStavanger og Kristiansand har fått nye konserthus med en samlet prislapp på tre milliarder kroner. Det bygges nå kulturhus for nærmere 15 milliarder kroner i hovedstaden. Bare det nye nasjonalmuseet på Vestbanen koster seks milliarder. De folkevalgte må arbeide på tvers av partipolitiske skillelinjer og argumentere for at det nå er Trondheims tur.", + "question": "Hva er kostnaden til det nye nasjonalmuseet på Vestbanen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1919 + ], + "text": [ + "seks milliarder" + ] + } + }, + { + "id": "3911", + "document_id": "684", + "context": "Ansvarlig gruvedrift er bærekraftig\nStatssekretær Magnus Thue svarer på denne kronikken fra UiTs Svein Anders Noer Lie.\nDet er legitimt å være både for og mot gruvedrift i Kvalsund. Men debatten bør basere seg på fakta, heller enn på å lage stråmenn av meningsmotstandere, slik Svein Anders Noer Lie gjør i sitt innlegg i Nordlys 25. februar.\nUten å argumentere for det tas det i innlegget for gitt at gruvedrift og sjødeponi vil ødelegge naturen, og at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har tatt hensyn til eksternaliteter i sin saksbehandling. Det tyder på at han har lest hverken vedtaket fra miljømyndighetene om utslippstillatelse eller vedtaket fra Nærings- og fiskeridepartementet om driftskonsesjon.\nDet er selvsagt riktig at gruvedrift med tilhørende deponi innebærer naturinngrep. I det planlagte sjødeponiet – som tilsvarer mellom ti og femten prosent av Rapparfjorden – vil massene som deponeres naturlig nok påvirke bunnvegetasjonen der den legges. Men konsekvensene er stort sett begrenset til nettopp dette området. Da de ga utslippstillatelse i 2015 skrev Miljødirektoratet i sitt vedtak at fjorden, utenfor området som er regulert til deponi, i svært liten grad vil bli påvirket. Laksen vil ifølge direktoratet bli “svært lite påvirket”, mens “det er liten sannsynlighet for skade” på torskebestanden. Samtidig stilles det strenge vilkår til løpende miljøovervåking og påvirkningen på land og i sjø.\nDette er altså vurderingen til våre fremste miljømyndigheter, stadfestet av Klima- og miljødepartementet i 2016. Noer Lie legger i stedet ukritisk til grunn de verste skremmebildene som tegnes fra deler av miljøbevegelsen, og lager en stråmann av det visstnok “liberalistiske Høyre” som ikke tar hensyn til miljø. Sannheten er at dersom gruvedriften ikke hadde latt seg kombinere med fornuftige miljøhensyn, ville prosjektet aldri fått hverken utslippskonsesjon eller driftskonsesjon.\nVi trenger kobber for vindturbiner, til elbiler, til mobiltelefoner og til en rekke andre produkter vi vil trenge mer av i tiårene fremover. Samtidig er det knapt noe land i verden som vil være bedre i stand til å håndtere miljørisikoen utvinningen fører med seg. Derfor er det både forsvarlig og fornuftig å gi tillatelse til gruvedrift i Kvalsund.", + "question": "Hvilke bruksområder har kobber?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1928 + ], + "text": [ + "vindturbiner, til elbiler, til mobiltelefoner og til en rekke andre produkter vi vil trenge mer av i tiårene fremover" + ] + } + }, + { + "id": "269", + "document_id": "32", + "context": "Englands herrelandslag i fotball\nEnglands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge.\nFotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og var de to første landslagene i verden, og at og (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964.\nInteressen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , , og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt.\nEngland har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er , og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.\n\n\n", + "question": "Hvorfor regnes England ofte som fotballens vugge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 278 + ], + "text": [ + "Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA" + ] + } + }, + { + "id": "4", + "document_id": "1", + "context": "Eurovision Song Contest\n:Denne artikkelen omhandler Eurovision Song Contest generelt. For årets utgave, se Eurovision Song Contest 2020.\nEurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson, på norsk ofte bare omtalt som Melodi Grand Prix) er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU) som er blitt arrangert årlig fra 1956 til 2019. I 2020 ble konkurransen avlyst for første gang. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal fjernsynskanal, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Det blir så arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter.\nFinalen i konkurransen blir normalt arrangert en lørdag i mai. Etter årtusenskiftet har antall deltakerland økt til over 40, og derfor innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen.\nIrland er det landet som har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire. Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har fem. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med elleve sisteplasser – herav fire ganger med null poeng.\nKonkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 Guiness verdensrekord som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse. Eurovision Song Contest har årlig rundt 200 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som Australia (deltager siden 2015), Kina, Egypt, India og USA. Siden 2000 har konkurransen også blitt strømmet over internett.\n\n\n", + "question": "Hvor mange seire har Sverige i Melodi Grand Prix?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1256 + ], + "text": [ + "seks" + ] + } + }, + { + "id": "1208", + "document_id": "157", + "context": "Kruttsammensvergelsen\nOmslag på notehefte fra 1866 som framstiller Guy Fawkes som en gal terrorist.\nKruttsammensvergelsen (engelsk the Gunpowder Plot) var en katolsk sammensvergelse med det mål å myrde kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene under åpningen av parlamentet i 1605. Navnet kommer av metoden som skulle brukes; tønner med krutt var plassert i kjelleren under parlamentsbygningen.\nDe mest kjente medlemmene av den katolske gruppen som sto bak sammensvergelsen var Guy Fawkes og Robert Catesby. Andre medlemmer var Thomas Wintour, Robert Wintour, Christopher Wright, Thomas Percy, John Grant, Ambrose Rokewood, Robert Keyes, sir Everard Digby, Francis Tresham og Thomas Bates.\nSammensvergelsen ble avslørt ved et anonymt brev til myndighetene, sendt til baron William Parker, den 26. oktober 1605. Ved en undersøkelse av overhuset rundt midnatt den 4. november 1605 ble Fawkes oppdaget og arrestert mens han voktet 36 tønner med krutt, mer enn nok til å sprenge hele overhuset. De fleste av konspiratørene flyktet fra London da de fikk vite at de var blitt avslørt. De forsøkte å skaffe seg støtte langs veien, og flere av dem tok stilling opp mot sheriffen av Worcester og hans menn ved Holbeche House. I de påfølgende stridighetene ble Catesby skutt og drept. Ved deres rettssak den 27. januar 1606 ble åtte av de overlevende, blant dem Fawkes, funnet skyldige og dømt til hengning, trekking og kvartering.\nDetaljer om mordforsøket var etter sigende kjent av jesuittordenen i England ved fader Henry Garnet. Selv om han ble anklaget for forræderi og dømt til døden, har det blitt kastet tvil om hvor mye han faktisk kjente til sammensvergelsen. Selv om anti-katolsk lovgivning ble innført kort tid etter sammensvergelsen, forble mange betydningsfulle og lojale katolikker i høye posisjoner under kong Jakobs styre.\nHendelen ble minnet mange år senere ved særskilte gudstjenester og andre offentlige hendelser som ringing med kirkeklokker og det førte til tradisjonen med «Guy Fawkes’ natt» og store utendørs bål. Hendelsen inspirerte også en britisk tegneserie på 1980-tallet, V for vendetta, og en film, V for vendetta (2006), som var basert på tegneserien. Både tegneserien og filmen var lokalisert til et framtidig autoritært England.\n\n\n", + "question": "Hvem skulle myrdes under Kruttsammensvergelsen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 202 + ], + "text": [ + "kong Jakob I av England og de engelske parlamentsmedlemmene" + ] + } + }, + { + "id": "1791", + "document_id": "449", + "context": "Bussjåførene vil ha elbilene ut av kollektivfeltet\nElbiler må ha passasjerer om de skal kjøre i kollektivfeltet på E18 i rushtiden, men det er ikke nok, mener Yrkestrafikkforbundet.\nAv André Lorentsen\n– Vi oppfordrer de rødgrønne partiene som nå skal gå inn i byrådsforhandlinger i Oslo, om å jobbe for å få elbilene ut av kollektivfeltene, slik at kollektivtrafikken inn, ut og gjennom Oslo blir mer effektiv, sier Trond Jensrud, generalsekretær i Yrkestrafikkforbundet.\nHan sier forbundet får mange henvendelser fra fortvilte medlemmer i Oslo-området som er lei av å ikke kunne gjøre jobben sin.\n– Når det blir så mange elbiler, som det er i Oslo-området nå, så blir det ofte kø i kollektivfeltet. I tillegg bidrar det at elbilene bytter fil, til at bussen må bremse ned eller det kan oppstå farlige situasjoner, sier Jensrud.\nFor tidlig\nHan tror mange passasjerer deler frustrasjonen som bussjåførene føler ved at de aldri kommer fram på den tiden de egentlig skal.\n– To elbiler tar opp samme plass som en buss med 50 passasjerer, da gir det seg selv hva som er mest fornuftig å prioritere, fortsetter Jensrud.\nOslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) sier alle er enige om at bussene skal fram når de skal. Hun sier de følger utviklingen tett, men mener det er for tidlig å konkludere med et forbud.\n– Vi vurderer løpende tiltak for å sikre at bussene kommer fram. Jeg vil også ta dette opp med Statens vegvesen som har ansvaret for riksveiene, for å få oversikt over situasjonen og hva som kan gjøres for at bussene skal komme raskere fram.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!\n– Nei\nGeneralsekretær Christina Bu i Elbilforeningen synes ikke et generelt forbud er veien å gå.\n– Når det blir fullt, finnes det praktiske løsninger for å begrense antallet elbiler. Dette bør avgjøres fra kollektivfelt til kollektivfelt. Der det er plass, bør vi bruke plassen effektivt, både for å redusere køen på veien totalt og for å fremme elbilsatsinga som er viktig for Oslo, sier Bu.", + "question": "Hva ønsker yrkestrafikkforbundet å oppnå?", + "answers": { + "answer_start": [ + 303 + ], + "text": [ + "å få elbilene ut av kollektivfeltene" + ] + } + }, + { + "id": "2431", + "document_id": "551", + "context": "Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb\nSt. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN\n25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet.\n«Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet.\nDet førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet».\nFansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben.\nStøtte fra gamleklubben\nSt. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen.\n25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig.\nEtter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem».\n🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5\n— İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019\nNest dyreste spiller\nSahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben.\nForsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar.\nSt. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse.\n(@NTB / 100% Sport)", + "question": "Hvilke nordmenn spiller for St. Pauli?", + "answers": { + "answer_start": [ + 244 + ], + "text": [ + "Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård" + ] + } + }, + { + "id": "821", + "document_id": "105", + "context": "Montenegros historie\nVi vet lite om Montenegros bronsealder. Her er rester av spyd fra bronsealderen. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nIllyrisk gullarbeid viser spydkaster til hest.\nDenne portretterte muggen fra Budva er fra 2–3. århundre e.Kr, og viser både gresk og romersk stilpåvirkning. Bilde tatt i Historisk Museum, Cetinje.\nFreskomaleri av Mihajlo I Vojislav av Djukla, prins 1050–1077, og den første konge 1077–1081. Kopi i Historisk Museum i Cetinje.\nMontenegros historie er sterkt preget av landets nærhet til mektigere naboland, og har vært båret fram av en ofte meget dyktig balansering mellom stormakter helt til vår tid. Deler av området har vært underlagt svært mange og skiftende utenlandske herredømmer, men en uavhengig, mer eller mindre kontinuerlig «montenegrinsk» stat eksisterte uavbrutt fra 1356 til 1918, og igjen fra 2006.\nI de første 160 av disse årene var denne staten (Zeta) kulturelt og politisk «serbisk», men deretter ser vi ulike kontinuerlige «montenegrinske» stater og dynastier som behersket deler av landet, oftest med basis i klaner i fjellområdene i sørvest rundt Cetinje. Disse områdene var aldri besatt av osmanene, slik resten av Balkan var, eller av Venezia som fra 1420 til 1797 behersket Montenegros kystbyer.\nLandets historie preges av at skillene mellom vestlig og østlig kristendom, politisk kultur, og statstilhørighet gikk gjennom dagens Montenegro. Det har lenge vært betydelige etniske, religiøse, økonomiske og politiske skiller mellom kysten i vest og innlandet i øst. Dette skillet er fortsatt synlig i montenegrinsk samfunnsliv.\nMontenegros historie er en tusen år lang balansegang mellom ambisjonene til tyrkere, italienere og serbere på denne delen av Balkan. Bare en gang mislyktes balansegangen, da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang. Prisen ble høy – Zeta-staten gikk i praksis under og overlevde bare i utilgjengelige fjellstrøk i sørvest. I nyere tid ble derimot selvstendigheten fra 2006 resultatet av mer vellykket balansekunst, den kom i stand takket være vestlig press mot de serbiske lederne etter Balkankrigene, og gjorde tålmodige montenegrinske ledere i stand til å manøvrere landet til full selvstendighet.\n\n\n", + "question": "Når mislyktes Montenegro i balansegangen mellom stormaktene?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1763 + ], + "text": [ + "da det montenegrinske kongehuset på 1400-tallet kom i konflikt med både tyrkerne og veentianerne på én gang" + ] + } + }, + { + "id": "2184", + "document_id": "509", + "context": "Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren\nTidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord)\n– Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2.\nDen tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei».\nI fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april.\nTil Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen.\nHan er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av.\n– Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen.\nTil tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side.\n– Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.", + "question": "I hvilket land bor Solvik-Olsen for tiden?", + "answers": { + "answer_start": [ + 725 + ], + "text": [ + "USA" + ] + } + }, + { + "id": "2336", + "document_id": "535", + "context": "Oslo-politiet oppsummerer 2018: Utfordringer med unge lovbrytere\nTotalt ble det anmeldt 71.388 lovbrudd i Oslo i fjor, en økning på 2,5 prosent fra året før. Siden 2013 har imidlertid antall anmeldelser gått ned med 24,9 prosent, ifølge Oslo politidistrikts årlige statistikk.\n– Lang tids nedgang i anmeldelser av barne- og ungdomskriminalitet ble brutt allerede i 2016. Overordnet er antall gjerningspersoner under 18 år redusert fra 2017 til 2018, mens antall straffbare forhold økte noe, skriver politiet i rapporten.\nKriminelle miljøer i Oslo øst og sør og ungdomskriminelle nettverk beskrives som utfordringer.\n197 unge gjengangere\nI løpet av året ble 1.533 personer under 18 år registrert med straffbare forhold. 197 av dem karakteriseres som «gjengangere» og er registrert med fire eller flere lovbrudd.\nTotalt ble det registrert 3.298 lovbrudd i denne aldersgruppen, mot 3.123 i 2017.\n– Økningen er fordelt på lovbruddskategoriene narkotika, skadeverk, trafikk, vinning, vold og annen. Økningen er størst for vold og narkotika. Det er registrert færre seksuallovbrudd og økonomilovbrudd, slår politiet fast.\n«Uendelig» mengde overgrepsmateriale\nSer man på tallene for hele befolkningen, ble det anmeldt 7.310 voldshendelser i Oslo politidistrikt i fjor. Tallet er omtrent det samme som året før, etter en betydelig vekst over lengre tid. Det var seks drap i Oslo i 2018.\nAntall seksuallovbrudd har økt med 51 prosent fra 2013 til 2018, selv om det var en nedgang på 8 prosent i fjor.\n– De store variasjonene i antall anmeldelser kan knyttes til en tilsiktet økt avdekking av seksuelle framstillinger av barn som spres på internett. Digital massespredning av overgrepsmateriale beskrives av etterforskere som «uendelig» i antall, skriver politiet.\n«Sextortion»\nAntall anmeldelser av utpressing har økt fra 23 i 2013 til hele 215 i 2018. To metoder går ifølge Oslo-politiet igjen:\n1. Virus låser datamaskinen. Man blir avkrevd betaling, gjerne i form av kryptovaluta, for å få åpnet den igjen.\n2. Såkalt «sextortion». Trusler om at intimbilder/intimvideoer blir publisert dersom det ikke blir utbetalt en bestemt sum.\n– Mørketallene er trolig fremdeles høye for slik utpressing, og det ventes ytterligere vekst i antall anmeldelser framover, skriver politiet.\n(©NTB)", + "question": "Hvordan beskriver politiet kriminelle miljøer i Oslo øst og sør og ungdomskriminelle nettverk?", + "answers": { + "answer_start": [ + 598 + ], + "text": [ + "som utfordringer" + ] + } + }, + { + "id": "2934", + "document_id": "253", + "context": "Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen\nFotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken\nElisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp.\nNorsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå.\nKritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette.\nNorsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene.\nDet er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.", + "question": "Hvorfor er det mer penger i herrefotball?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1024 + ], + "text": [ + "siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen" + ] + } + }, + { + "id": "184", + "document_id": "30", + "context": "Strilekrigen\nStrilekrigen er en betegnelse på flere opptøyer i Bergen våren 1765, da bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt.\nBakgrunnen for ekstraskatten var at en stor beredskapsstyrke som sto ved Danmarks sørgrense under den europeiske sjuårskrigen hadde ført til en faretruende stor økning i den danske statsgjelden, og for å få fart på nedbetalingen skrev den danske regjeringen ut en ekstraskatt. I Danmark gikk innkrevingen med få unntak relativt greit, men på grunn av store protester i Norge, innførte regjeringen en rekke regelendringer for norske skattebetalere, noe som førte til forvirring både hos skatteinnkrevere og -betalere. I Nordhordland var reaksjonene sterke, da dette var en fattig region og futen i området fulgte en strengere linje enn kolleger andre steder i landet.\nDet første «slaget» i strilekrigen sto 1. mars. En stor delegasjon bønder kom da til Bergen for å sende en klage til kongen om at skatten etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte. Etter at klagebrevet var overlevert stiftsamtmannen, utviklet det seg til sammenstøt mellom bønder og soldater, men bøndene roet seg og reiste hjem etter at de var blitt forespeilet at et svar på klagen ville komme etter seks uker, det vil si 11. april.\n18. april kom bøndene, som fremdeles ikke hadde fått svar, tilbake til Bergen for å kreve sin rett. Det begynte rolig, men utartet fort til heftige protester som særlig var rettet mot stiftsamtmannen Ulrik von Cicignon og den lokale futen Oluf Bildsøe. Begge disse ble truet med lynsjing, og de så seg presset til å betale tilbake ekstraskatten til bøndene neste dag.\nEtter opptøyene ble det iverksatt en stor undersøkelse av hendelsene. Kong Fredrik V nedsatte en undersøkelseskommisjon, som gikk grundig gjennom de ulike partenes versjoner av hva som hadde ledet til tumultene og hva som hadde skjedd. Kommisjonen fikk aldri klarhet i hvordan opprøret ble organisert, men fire menn ble dømt til festningsarbeid på livstid etter at de var blitt benådet fra dødsdom. Kommisjonen kritiserte både bønder og myndigheter i sin rapport. Bøndene måtte betale ekstraskatten uansett, men hendelsene førte til endringer både i skattetrykk og . Lover ble endret for å unngå lignende hendelser i fremtiden, og flere soldater ble utplassert i Bergen. Både Bildsøe og von Cicignon falt i unåde på grunn av hendelsene før og under opptøyene. Von Cicignon ble forflyttet, mens Bildsøe sluttet i embedet etter kort tid.\n\n\n", + "question": "Hvorfor ble det vedtatt en ekstra skatt?", + "answers": { + "answer_start": [ + 415 + ], + "text": [ + "for å få fart på nedbetalingen" + ] + } + }, + { + "id": "1013", + "document_id": "129", + "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n", + "question": "Hvorfor ble ikke alle livbåtene på Titanic fyllt til full kapasitet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1525 + ], + "text": [ + "på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene" + ] + } + }, + { + "id": "601", + "document_id": "110", + "context": "Pokémon Red og Blue\nPokémon Red og Pokémon Blue, opprinnelig utgitt i Japan som Pocket Monsters: Red & Green (japansk: , Hepburn ') er to videorollespill utviklet av Game Freak og utgitt av Nintendo for Game Boy. De er de første spillene i spillserien Pokémon. Spillene ble først utgitt i Japan i 1996 som Red og Green; Blue ble utgitt senere samme år som en spesialutgave. I løpet av de neste tre årene ble de utgitt i Nord-Amerika, Europa og Australia som Red og Blue. Pokémon Yellow, en annen spesialutgave, ble gitt ut et drøyt år senere. Nyutgaver av Red og Green, Pokémon FireRed og LeafGreen, ble utgitt til Game Boy Advance i 2004.\nSpilleren styrer protagonisten fra et fugleperspektiv og navigerer gjennom den fiktive regionen Kanto for å mestre Pokémon-kjemping. Målet i spillet er å bli mesteren av Pokémon League ved å slå åtte Gym-ledere og så de fire beste trenerne i regionen, kalt Elite Four. Et annet mål er å fullføre Pokédexen, et leksikon i spillet, ved å fange de 150 tilgjengelige pokémonene. Red og Blue gjør nytte av Game Boys Game Link Cable, som kobler to spill sammen og lar spillere bytte pokémon med hverandre og kjempe mot hverandre. Spillene er uavhengige av hverandre, men har samme handling, og selv om de kan spilles hver for seg må spillere bytte pokémon mellom spillene for å kunne få tak i alle de første 150 pokémonene.\nRed og Blue fikk god mottakelse blant kritikere, spesielt for flerspillermuligheten og konseptet om å bytte pokémon mellom spillutgavene. De fikk en sammenlagt skår på 89 % på GameRankings, og har ofte blitt listet opp på lister over tidenes beste spill, blant annet minst fire ganger på IGNs årlige liste «Top 100 Games of All Time». Spillenes utgivelse markerte starten på et mange milliarder dollars franchise som har solgt millioner av spill på verdensbasis. I 2009 kom de i Guinness rekordbok som «Best selling RPG on the Game Boy» og «Best selling RPG of all time». Spillene ble utgitt på Nintendo 3DS' Virtual Console 27. februar 2016 for å markere deres 20-årsjubileum.\n\n\n", + "question": "Hvordan blir man mesteren av Pokémon League?", + "answers": { + "answer_start": [ + 825 + ], + "text": [ + "ved å slå åtte Gym-ledere og så de fire beste trenerne i regionen, kalt Elite Four" + ] + } + }, + { + "id": "1253", + "document_id": "163", + "context": "Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo\nInteriør i Palais de Tokyo\nPalais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris.\nBygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun.\nFra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine.\nI trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.\n\n\n", + "question": "Når ble frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle innviet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1981 + ], + "text": [ + "i 1948" + ] + } + }, + { + "id": "2419", + "document_id": "550", + "context": "Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.\nIfølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS\nDen tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.\n«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.\nTorsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.\nIfølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.\nLeipzig også interessert\nNormalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).\nDe påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.\nFlere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.\nRe: Haaland\nI can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.\nTo be continued\n— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 \">\nUte av Champions League\nTirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.\nHaaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.", + "question": "Når landet Haaland i Dortmund?", + "answers": { + "answer_start": [ + 831 + ], + "text": [ + "onsdag" + ] + } + }, + { + "id": "2943", + "document_id": "629", + "context": "Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten\nFOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes.\nSANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge.\nBlant dem er Håvard Solås Taugbøl.\nFredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren.\n– Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl.\nKvisle forsøkte seg\nDe første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet.\n23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder.\nAt en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet.\nEtter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet.\nSETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep.\n– Utrolig kult\nInn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke.\nDe to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar.\n– I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl.\nBjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen.\nI kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.", + "question": "Hvor gammel er Helene Fossesholm?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1923 + ], + "text": [ + "18" + ] + } + }, + { + "id": "1293", + "document_id": "169", + "context": "Anakonda\n:For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda\nGrønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni meter lang.\nAnakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger.\nEn anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%.\nDen lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen.\nEn anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen \"Anaconda\" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.\n\n\n", + "question": "Hvilken slange er den tyngste i verden?", + "answers": { + "answer_start": [ + 181 + ], + "text": [ + "Anakondaen" + ] + } + }, + { + "id": "1017", + "document_id": "129", + "context": "RMS «Titanic»s forlis\nRMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.\n«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.\nMannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.\nSkipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.\n\n\n", + "question": "Når traff RMS \"Titanic\" et isfjell?", + "answers": { + "answer_start": [ + 435 + ], + "text": [ + "klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912" + ] + } + }, + { + "id": "1245", + "document_id": "162", + "context": "Artaxerxes III av Persia\nArtaxerxes III Arses (persisk: اردشير سوم‎; Artaxšaçā; født ca. 425 f.Kr., død 338 f.Kr.) var storkonge av Perserriket og den ellevte keiser av akamenide-dynastiet, foruten også den første farao av 31. egyptiske dynasti i Egypt. Han var sønn og etterfølger av Artaxerxes II og ble selv etterfulgt av sin sønn Arses av Persia (også kjent som Artaxerxes IV). Hans styre sammenfalt med kongedømmene til Filip II i Makedonia og Nektanebos II i Egypt.\nFør han kom på tronen var Artaxerxes en satrap og hærfører av sin fars hær. Han kom til makten etter at en av hans brødre ble henrettet, en annen som begikk selvmord, den siste drept, og etter at hans far Artaxerxes II døde av alderdom i en alder av 86 år. Kort tid etter at han ble konge sikret han sitt herredømme ved å myrde alle i den kongelige familie for forhindre rivaler. Han førte to betydelige kriger mot Egypt. Den første invasjonen feilet, og ble etterfulgt av opprør over hele den vestlige delen av riket. I 343 f.Kr. beseiret han den egyptiske farao Nektanebos II og drev ham ut av Egypt, og knuste samtidig et opprør i Fønikia på vegen.\nI Artaxerxes' senere år økte Filip II av Makedonia sin makt på det greske fastlandet og hvor den makedonske kongen forsøkte å overtale grekerne til å gjøre opprør mot akamenidernes Perserrike. Filip ble forsøkt motarbeidet av Artaxerxes, og med den persiske kongens støtte sto byen Perinthua imot en makedonsk beleiring. Det er bevis for en fornyet byggepolitikk ved Persepolis i hans siste år da han fikk reist et nytt palass og bygget sin en egen gravmonument, og begynte samtidig langvarige prosjekter som den såkalte uferdige porten. I henhold til en gresk kilde, Diodorus Siculus, skal Bagoas, en evnukk som var perserkongens førsteminister, ha forgiftet Artaxerxes, men leirtavle med kileskrift (som i dag er ved British Museum) antyder at kongen døde av naturlige årsaker.\n\n\n", + "question": "Hva var Artaxerxes III av Persia før han ble konge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 509 + ], + "text": [ + "en satrap og hærfører av sin fars hær" + ] + } + }, + { + "id": "3224", + "document_id": "325", + "context": "Jansrud imponerte i utforfinalen: – Nå går det unna\nFOTO: CHRISTIAN HARTMANN / Reuters / NTB scanpix Kjetil Jansrud havnet på pallen i Andorra.\nVerdensmester Kjetil Jansrud holdt nesten følge med Paris ned den 1725 meter lange traseen og endte 0,34 sekunder bak i mål. Det var nordmannens klart beste utfor i verdenscupen denne sesongen.\n– Det er gøy å stå på ski, og jeg er fornøyd. Man kan telle utforsesongen min på én finger, og det er denne annenplassen. Sesongen gjelder ikke bare VM, og den har vært en utfordring som er løst. Nå går det unna, men jeg kan alltid bli bedre, sa Jansrud til NRK.\n– Det selvfølgelig best når det går bra. Det hadde vært kjedelig hvis ikke Aleks og de andre hadde vært der og \"muddet\" meg opp. Jeg synes vi begynner å få et utforlag. Alle sammen har fått sine renn. Aleks og Aksel har vunnet renn. Det blir mye gøy å se fram til neste sesong.\nUmulig\n– Vi må bare bli hakket hvassere slik at Paris ikke får dominere. Han er umulig når han får selvtillit, sa Jansrud.\nBeat Feuz ledet verdenscupen med 80 poeng foran Paris. Italieneren måtte bli nummer én eller to i rennet. Han kjørte ned til klar ledelse og satte et lite press på Feuz. Sveitseren måtte da bli nummer tolv eller bedre. Det klarte han med god margin med sin sjetteplass. Totalt skilte det 20 poeng mellom de to.\nDet er annen sesong på rad at Feuz vinner krystallkula i utforcupen.\nAleksander Aamodt Kilde kjempet om tredjeplassen i utforcupen, men kom til kort mot østerrikeren Vincent Kriechmayr som ble nummer tre i finalen. Kilde, som endte på åttendeplass, ble best av de norske med sin fjerdeplass i utforcupen.\nKilde var raskere enn Paris på toppen, men klarte ikke å matche avslutningen til de andre kjørerne og var 0,71 sekunder bak i mål.\nAdrian Smiseth Sejersted var blant de raskeste på trening. Han tapte en del på toppen og midtveis til de beste, men tok igjen litt mot slutten. Avstanden til vinneren ble likevel på 1,73 sekunder. Med sin 19.-plass klarte han ikke å ta noen verdenscuppoeng.\n(©NTB)", + "question": "Hvor mange poeng var det mellom Feuz og Paris?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1290 + ], + "text": [ + "20 poeng" + ] + } + }, + { + "id": "35", + "document_id": "6", + "context": "Første verdenskrig\nFørste verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet, mens mennene var ved fronten. Blant de viktigste årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.\nDen 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918.\nVed krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.\n\n\n", + "question": "Hvilke fire stormakter deltok på fredskonferansen i Paris i 1919?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1857 + ], + "text": [ + "Storbritannia, Frankrike, Italia og USA" + ] + } + }, + { + "id": "3928", + "document_id": "688", + "context": "Isabelle Eriksen (22) og Erik Sæter (22) avslører at de er kjærester\nKJÆRESTER: Isabelle Eriksen og Erik Sæter offentliggjorde forholdet sitt lørdag. Foto: Privat\nI en YouTube-video avslører Isabelle Eriksen og Erik Sæter at de er kjærester. Til VG forteller de at de har datet i flere måneder, men at de nå nylig bestemte seg for at det var dem to.\n– Det har ikke kommet ut før nå fordi jeg var litt skeptisk og redd. Det er ganske mange offentlige forhold som folk kritiserer og skal ha en mening om, og ikke minst ødelegge, sier Eriksen.\nHun forteller også at det var langt fra kjærlighet ved første blikk da de møttes første gang i januar.\n– Da likte jeg han ikke i det hele tatt, det første han gjorde var å dytte meg, sier hun lattermildt.\nles også\nErik Anders Sæter ute av «Farmen kjendis»: – Synd at TV 2 har klippet meg på den måten\nNoen måneder senere var imidlertid tonen en annen, og den siste tiden har de tilbrakt mye tid sammen.\n– Det er jo litt krevende å være offentlige personer, så det er best å være sikker før man gjør noe. Nå er vi sikre. Vi har tilbrakt mye tid sammen før vi ble kjærester også, for å la hverandre å kjenner, sier Sæter.\nEriksen beskriver ham som en snill person og ikke dømmer henne.\n– Han er veldig støttende, sier hun.\nles også\n«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken\nSæter forteller at utseende hennes var det første han ble tiltrukket av, før han ble kjent med henne.\n– Hun klarer alltid å se det positive i ting, og hater drama. Jeg er helt motsatt. Hun får frem det beste i meg. Jeg trenger en som har litt styr på meg, og det har hun, hun er naturlig veldig sterk. Også er hun omsorgsfull, sier han.\nBegge ble kjent gjennom realityprogrammet «Paradise Hotel», men i ulike sesonger. Sæter har også deltatt i «Farmen kjendis».", + "question": "Gjennom hvilket TV-program har både Sæter og Eriksen blitt kjent?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1705 + ], + "text": [ + "«Paradise Hotel»" + ] + } + }, + { + "id": "1913", + "document_id": "467", + "context": "Zuccarello tilbake da Dallas gikk til sluttspillet, måtte sjekkes med røntgen etter kampen\nMats Zuccarello Aasen i aksjon for Dallas da de sikret seg sluttspillplass med å slå Philadelphia.\nNordmannen har vært ute av spill i en drøy måned siden at han brakk armen i debutkampen for sitt nye lag etter at han gikk fra New York Rangers i februar. Tirsdag kveld var han tilbake og i poengform da Dallas tok imot Philadelphia Flyers. Da Jason Dickinson hadde satt inn 1-0 etter halvannet minutt av første periode, gikk det mindre enn tre minutter til det var Zuccarellos tur til å vise seg fram.\nTil tross for at nordmannen har hatt minimalt med spilletid siden overgangen, har hjemmepublikummet lært seg å rope taktfast «Zuke!» – som er kallenavnet han er kjent under i NHL. Det gjorde de også da han fikk pucken nesten på høyde med mål helt ute ved vantet på høyresiden. En presis pasning til Esa Lindell, og Stars ledet 2-0. Zuccarello fikk for øvrig drøyt 18 minutter på isen tirsdag.\nFølg Dagsavisen på Facebook og Twitter!\nMidtveis i 3. periode forsvant Zuccarello fra isen. Ifølge klubben ble det tatt røntgenbilder av den armen som ikke var skadd fra før. Den andre armen skal ha fått en trøkk etter en slash, men det skal ikke være snakk om noe alvorlig.\nI andre periode tok vertene innpå, først ved Oskar Lindblom etter et drøyt minutt. Litt over midtveis i perioden utlignet Shayne Gostishbehere. Det hjalp lite når Alexander Radulov og Tyler Pitlick nøytraliserte Flyers' innsats ved å sørge for to nye mål og 4-2-ledelse til pause.\nTredje periode var målløs i drøyt ni minutter, men så slo Dallas til med to mål på ti sekunder. Først Blake Comeau og deretter Alexander Radulov. Dermed var Dallas oppe i 6-2, som også ble sluttresultatet.\nTirsdagens hjemmeseier smaker ekstra godt for Dallas. Med to nye poeng er avstanden ned til Arizona Coyotes så stor at Dallas er sikret en plass i årets sluttspill.", + "question": "Hvor lenge fikk Zuccarello spille i tirsdagens kamp?", + "answers": { + "answer_start": [ + 950 + ], + "text": [ + "drøyt 18 minutter" + ] + } + }, + { + "id": "2914", + "document_id": "625", + "context": "Vaksinemotstander arrestert på Samoa\nFOTO: Foto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix Mennesker på et krisesenter i Apia på Samoa etter at over 4.300 mennesker er syke av meslinger og minst 63 har dødd\nFacebook-sidene til samoanske myndigheter flommer over av hets og propaganda fra vaksinemotstandere.\nEt rødt flagg henger på utsiden av et hus på Apia på Samoa forteller de omreisende vaksineteamene at det befinner uvaksinerte personer på eiendommen.\nAv en befolkning på knapt 200.000 har minst 63 mennesker, de fleste små barn, omkommet som følge av meslingsmitte på noen få uker.\n20 barn ligger kritisk syke på sykehus og i alt er 4.357 meldt syke. Denne uken har myndighetene i øystaten erklært nærmest unntakstilstand, stengt alle offentlige kontorer og iverksatt massevaksinasjon av befolkningen for å få kontroll over utbruddet.\nMen kommunikasjonsminister Afamasaga Rico Tupai uttalte torsdag at vaksinemotstandere hindret myndighetenes arbeid ved å spre konspirasjonsteorier.\nVaksinemotstandere startet tidligere denne uken en koordinert kampanje på sosiale medier, der myndighetene i øystaten beskyldes for folkemord og brudd på menneskerettighetene.\nTupai advarte vaksinemotstanderne mot å hindre arbeidet med å begrense meslingutbruddet.\nFacebook\nRisikerer fengsel\n– Barn har omkommet etter å ha blitt innlagt på sykehus som siste utvei. Når vi har undersøkt hvorfor foreldrene holdt barna hjemme så lenge har vi avdekket at de har lyttet til budskap fra vaksinemotstandere, sier ministeren til TVNZ.\nTorsdag ble en profilert vaksinemotstander på Samoa arrestert av politiet og siktet for tilskyndelse til lovbrudd.\nEdwin Tamasese var tidligere blitt advart, men kan ifølge lokale medier risikere inntil to år i fengsel etter at han likevel skrev på sosiale medier at han ville «rydde oppe etter rotet til myndighetene» om massevaksinasjonen som pågår.\nFoto: TVNZ/ AP/ NTB scanpix\nKritisk for 20 barn\nOgså amerikanske vaksinemotstandere har forsøkt å påvirke det pågående arbeidet for å få kontroll over meslingutbruddet. De drukner myndighetenes nettsider med informasjon, materiale kommunikasjonsminister Tupai beskriver som tøys.\nDen første dagen av massevaksinasjonen torsdag beskrives som en suksess. Over 10.000 mennesker, om lag 5 prosent av befolkningen fikk vaksine.\nAlle hus hvor det bor mennesker som ikke er vaksinert, er pålagt å henge et rødt flagg på utsiden slik at de omreisende vaksinasjonslagene kan oppsøke dem.", + "question": "Hva heter den arresterte vaksinemotstanderen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1613 + ], + "text": [ + "Edwin Tamasese" + ] + } + }, + { + "id": "2906", + "document_id": "242", + "context": "Cupmareritt for Barcelona. Valencia knuste Messis dobbeltdrøm.\nLionel Messi var en slagen mann etter å ha tapt mot Valencia. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nValencia-spiss Kévin Gameiro feirer scoring i cupfinalen mot Barcelona. Foto: Miguel Morenatti / AP / NTB scanpix\nScoringer av Valencia-spissene Kévin Gameiro og Rodrigo før pause ble avgjørende for utfallet.\nBarcelona måtte klare seg uten sin opererte spissjuvel Luis Suárez, men stilte ellers med tilnærmet fullt mannskap i Sevilla. Der kom mannskapet til Ernesto Valverde til kort.\nFørste omgang var snaut halvspilt da Gameiro vendte bort Jordi Alba og hamret ballen i mål bak Barcelonas nederlandske keeper Jasper Cillessen.\nUfortjent var det ikke at Valencia tok ledelsen. Etter kun fem minutter trodde nemlig de fleste at Rodrigo skulle sendt laget i ledelsen. Spissen utnyttet en stor feil i Barcelona-forsvaret og rundet keeper Cillessen, men avslutningen som fulgte ble reddet på strek av en oppofrende Gerard Pique.\nTok grep\nBarcelona hadde ballen mye før pause, men scoringene kom i egen ende av banen. Nevnte Rodrigo gjorde 2-0 etter 33 minutters spill da han fikk avslutte umarkert med hodet fra god posisjon.\nI pausen tok Barcelona-trener Valverde grep og sendte både Arturo Vidal og Malcom på banen.\nEtter ti minutters spill var Barcelona nær ved å spille seg inn i leken igjen da Lionel Messi vartet opp med noen sekunders magi. Argentineren danset forbi to motspillere inne i 16-meteren og satte ballen i stolpen med yttersiden av foten. Returen tok Valencia-forsvaret seg av.\nEnkelt for Messi\n17 minutter før full tid kom så Messi-scoringen. Argentineren var våkent framme og fikk en enkel jobb med å trille ballen i mål etter at Valencia-keeper Jaume Domenech hadde gitt retur på en heading fra Barcelona-forsvarer Clément Lenglet.\nI forkant av lørdagens cupfinale pågrep spansk politi 23 personer i forbindelse med det som omtales som «episoder» i finalebyen Sevilla. Fem polititjenestemenn skal ha blitt lettere skadd under pågripelsene.\nPolitiet ønsket ikke å gi ytterligere kommentarer, men ifølge lokale medier skal de pågrepne tilhøre en gruppering Barcelona-fans.\n(©NTB)", + "question": "Når satte Rodrigo inn mål nummer to?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1107 + ], + "text": [ + "etter 33 minutters spill" + ] + } + }, + { + "id": "531", + "document_id": "67", + "context": "Vannkraft i Norge\nVannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen.\nVannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør.\nI Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.\n\n\n", + "question": "Hvem eier mesteparten av vannkraftverkene i Norge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1541 + ], + "text": [ + "staten, fylkene og kommunene" + ] + } + }, + { + "id": "2471", + "document_id": "556", + "context": "Dømt for voldtekt av jente under 10 år\nIfølge dommen skjedde overgrepene i en kommune i Trøndelag over en periode på rundt ett år. Hendelsene ligger noen år tilbake i tid. Den dømte mannen er i dag i 60-årene, mens den fornærmede jenta var under 10 år gammel da overgrepene skjedde.\nI tillegg til fengselsstraffen på seks år og sju måneder, må mannen betale 250 000 kroner i oppreisning til jenta.\n- Jenta og hennes familie har det veldig vanskelig etter det som har skjedd. Han har brukt jentas hengivenhet til dyr for å lokke henne, sier jentas bistandsadvokat Gunhild Oftedal til VG.\nTil samme avis sier statsadvokat Unni Sandøy at de er fornøyd med å ha fått medhold i det mest vesentlige.\n- Kan ha vært et lett offer\nI dommen står det at mannen over tid aktivt bearbeidet forholdet til jenta og opparbeidet et tillits- og avhengighetsforhold. Retten viser blant annet til at mannen ga henne gaver og lokket med at hun skulle få leke og stelle med dyr han hadde tilgang til.\n- Retten forstår det slik at fornærmede, på grunn av ønsket om å være sammen med dyrene, kan ha vært et lett offer for tiltales tilnærmelser, står det i dommen.\nDet står også at retten mener jentas tilknytning til mannen kan «ha gjort det vanskelig å fortelle om overgrepene».\nBeslag av mannens datautstyr viste blant annet en søke- og chattehistorikk som støtter fornærmedes forklaring. Den dømte mannen søkte blant annet på følgende: «når er ei jente utviklet til sex.»\nFlere sexleketøy og ei hagle\nIfølge dommen har jenta slitt både psykisk og fysisk etter overgrepene, og at hun «har gitt uttrykk for at hun ikke kan glemme det som har skjedd.»\nMannen ble også dømt for «å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år» og «for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det. Disse handlingene dreier seg om to andre fornærmede.\nDet ble inndratt en rekke sexleketøy samt en hagle fra mannen. Christian Wiig, som er mannens forsvarer, sier at dommen ankes.", + "question": "Hvem er bistandsadvokat for offeret?", + "answers": { + "answer_start": [ + 563 + ], + "text": [ + "Gunhild Oftedal" + ] + } + }, + { + "id": "922", + "document_id": "117", + "context": "Fedme\nFedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2.\nFedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt.\nDen primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten.\nFedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.\n\n\n", + "question": "Hva ble fedme oppfattet som i tidligere tider?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2098 + ], + "text": [ + "som et symbol på rikdom og fruktbarhet" + ] + } + }, + { + "id": "1088", + "document_id": "139", + "context": "Kosovos frigjøringshær\nKosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës) opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet.\nI 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USAs liste over terrorgrupper. Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon. Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen. Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere. Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan».\nEt av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia) var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK.\nFatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis. De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere.\nFlere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet. Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus. EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.\n\n\n", + "question": "Hvorfor har mange UÇK-medlemmer blitt frikjent av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2138 + ], + "text": [ + "på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept" + ] + } + }, + { + "id": "2845", + "document_id": "227", + "context": "FN tror EU vil tjene stort på handelskrig mellom USA og Kina\nEU kan tjene stort hvis det skulle bli en full handelskrig mellom USA og Kina, ifølge ny FN-rapport. (Foto: Bela Szandelszky/AP/NTB Scanpix)\nUNCTAD – FNs generalforsamlings hovedorgan for handels-, investerings- og utviklingsspørsmål – har sett på konsekvensene av handelskrigen mellom USA og Kina, samt de ventede effektene av en betydelig tolløkning som kan tre i kraft 1. mars.\nI rapporten heter det at «bilaterale tollavgifter endrer global konkurranseevne til fordel for bedrifter som opererer i land som ikke er direkte berørt av dem».\nUNCTAD-rapporten spår at EU kan bli den største vinneren som følge av konflikten mellom stormaktene Kina og USA. Unionen anslås å kunne tjene 70 milliarder dollar.\nTollsatsene kan øke\nPartene har tatt en pause fra handelskrigen for å forhandle om en handelsavtale. Hvis ingen avtale når fram 1. mars, vil USA øke tollavgiftene fra 10 til 25 prosent på kinesiske varer.\n– De landene som forventes å ha størst nytte av konflikten mellom USA og Kina, er de som er mer konkurransedyktige og har økonomisk kapasitet til å erstatte amerikanske og kinesiske firmaer, heter det i rapporten.\nIfølge rapporten kan Japan, Mexico og Canada tjene 20 milliarder dollar hver ekstra. Også Australia, Brasil, India og Filippinene har også merket «betydelige effekter».\nValutakrig\nHandelskrigen har imidlertid også hatt negative konsekvenser for den globale handelen, noe som særlig har gått utover markedene.\nDen største bekymringen, ifølge rapportens forfattere, er effekten handelskrigen vil ha på en fortsatt skjør global økonomi. Dette er spesielt bekymringsfullt hvis handelsspenningen ender med en valutakrig, noe som vil true muligheten til mennesker og selskaper over hele verden å betale dollar-dominert gjeld, heter det i rapporten.\nI rapporten trekkes soyabønnemarkedet fram, hvor Brasil nå har blitt den største leverandøren til Kina. Siden omfanget og varigheten er uklar, har de brasilianske produsentene vært motvillige til å ta investeringsbeslutninger de kan tape på dersom avgiftene fjernes. Brasilianske selskaper som kjøper soyabønner, kommer derimot til å tape når prisene ubønnhørlig går opp.", + "question": "Når kan tolløkninga tre i kraft?", + "answers": { + "answer_start": [ + 433 + ], + "text": [ + "1. mars" + ] + } + }, + { + "id": "671", + "document_id": "124", + "context": "Scotia-ekspedisjonen\nScotia-ekspedisjonen (Scottish National Antarctic Expedition, SNAE) 1902–04 var en ekspedisjon til Antarktis, organisert og ledet av den skotske naturforskeren William Speirs Bruce. Selv om ekspedisjonen ble overskygget av den prestisjefylte Discovery-ekspedisjonen under ledelse av Robert F. Scott, gjennomførte Scotia-ekspedisjonen et omfattende program med utforskning og vitenskapelig arbeid. Den første meteorologiske stasjonen i Antarktis ble etablert, og det ble oppdaget nytt land øst for Weddellhavet. Den store samlingen med biologiske og geologiske prøver førte sammen med prøver fra Bruces tidligere reiser til etableringen av Scottish Oceanographical Laboratory i 1906.\nBruce hadde tilbrakt mesteparten av 1890-årene på ekspedisjoner til Antarktis og Arktis, og i 1899 var han Storbritannias mest erfarne polarforsker. I mars samme år søkte han å få delta på Discovery-ekspedisjonen. Hans forslag om å utvide ekspedisjonens virkeområde til å dekke Weddellhavet med et eget skip ble imidlertid avslått som «ondsinnet rivalisering» av presidenten i Royal Geographical Society (RGS), Clements Markham. Som en konsekvens ble Scotia-ekspedisjonen etablert som et uavhengig, privat finansiert foretak.\nEkspedisjonen har blitt beskrevet som «den desidert mest kostnadseffektive og nøye planlagte vitenskapelige ekspedisjonen i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning». Bruce mottok imidlertid ingen formell heder eller anerkjennelse fra det britiske parlamentet, og ekspedisjonsmedlemmene ble til tross for iherdig lobbyvirksomhet ikke tildelt den prestisjefylte Polarmedaljen. Bruce ledet ikke flere ekspedisjoner til Antarktis etter Scotia-ekspedisjonen, men han gjennomførte en rekke undersøkelser i arktiske strøk. Hans fokusering på grundig vitenskapelig utforskning var ikke lenger i tiden, og i motsetning til bedriftene til Scott, Shackleton og Amundsen, mistet hans resultater snart offentlighetens interesse. Det permanente minnet om Scotia-ekspedisjonen er Orcadas værstasjon som ble satt opp i 1903 på Laurie Island i Sør-Orknøyene og som har vært i kontinuerlig drift siden.\n\n\n", + "question": "Hvor gikk Scotia-ekspedisjonen hen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 116 + ], + "text": [ + "til Antarktis" + ] + } + }, + { + "id": "1719", + "document_id": "437", + "context": "Pressetopper slår alarm om infostopp fra sykehus\nGeneralsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Avdeling for traumatologi ved Ullevål sykehus slutter å sende ut anonymiserte tilstandsrapporter om pasienter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\nI en melding sendt ut til sykehusets pressevakter legger avdelingen til grunn for avgjørelsen at «informasjonen tilhører til syvende og sist kun pasienten» og deres pårørende, skriver Journalisten.\n– Det er både feil lovforståelse, og en svært uheldig avgjørelse, som vi er nødt til å ta videre, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten.\n– Dette åpner for at det blir begått feil. At folk spekulerer i hva som har skjedd. Det er uheldig. Det offentlige skal bidra med nøktern, faktabasert informasjon, og det burde komme fra fagfolkene, sier Floberghagen.\nAlvorlige konsekvenser\nGeneralsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening viser til tirsdagens ambulansekapring, der et tvillingpar i en barnevogn var blant dem som ble påkjørt, som en advarsel om hva konsekvensene av et slik forbud kan være.\n– Om man skulle fulgt den policyen som avdelingen nå legger opp til den saken, ville vi i mediene måttet fortelle publikum at et tvillingpar ble påkjørt, men vi kan dessverre ikke fortelle om de lever eller er døde, eller hva slags helsetilstand de er i, for det vil ikke Ullevål sykehus fortelle oss, sier Jensen til Medier24.\n– Forstår reaksjonene\nKommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus sier han forstår reaksjonene.\n– Jeg har forståelse for at mediene har et oppdrag med å skaffe opplysninger, og bidra med opplysninger til allmennheten. Så må vi finne grensen for når man tråkker inn over i det som har med taushetsplikt å gjøre, sier Einrem.\nEinrem understreker at endringen kun er gjeldende for avdeling for traumatologi, og varsler at saken vil følges opp internt.\nTidligere i år innførte regionforetaket Helse vest samme ordning, men der gjelder informasjonsstansen alle avdelinger på alle sykehus.", + "question": "Hva heter avdelingen ved Ullevål sykehus som slutter å sende ut anonymiserte tilstandsrapporter om pasienter?", + "answers": { + "answer_start": [ + 231 + ], + "text": [ + "Avdeling for traumatologi" + ] + } + }, + { + "id": "3868", + "document_id": "673", + "context": "Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå\nHenrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund\nUt på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund\nOppdatert for mindre enn 50 minutter siden\nNTB\nDet bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding.\nInngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus.\n– Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes.\nTidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt.\n– På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert.\nLes også\nIngebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet\nRehabilitering neste\nIngebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode.\n– Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes.\nToppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt.\nHan ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo.\nLes også\nHenrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull\nTok NM-gull\nSøndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres.\n28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut.\n(©NTB)", + "question": "Hvilken medalje tok Henrik i NM i terrengløp på søndag?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1732 + ], + "text": [ + "gull" + ] + } + }, + { + "id": "1277", + "document_id": "166", + "context": "Vesten\nVesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten, Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet.\nVestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.\n\n\n", + "question": "Hvilket område viser begrepet Orienten til?", + "answers": { + "answer_start": [ + 743 + ], + "text": [ + "til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika" + ] + } + }, + { + "id": "2832", + "document_id": "225", + "context": "EU-toppjobbene kan glippe for danskene\nToppjobben som president for Europakommisjonen synes å ryke for Margrethe Vestager, som i dag er EUs konkurransekommissær. (Foto: Johanna Geron/Reuters/NTB Scanpix) Frans Timmermans (til venstre) er favoritt til å overta som president i Europakommisjonen etter Jean-Claude Juncker. (Foto: Virginia Mayo/AP/NTB Scanpix) Mer...\nMandag formiddag stoppet EUs rådspresident Donald Tusk stats- og regjeringssjefenes dragkamp om fordelingen av de mektige toppjobbene i unionen. Lederne møtes på nytt på tirsdag.\nEuropeiske ledere hadde da diskuterte fordelingen av toppjobbene i EU hele natt til mandag, uten å komme til enighet. De fleste rykter og lekkasjer utover mandagen tyder på at danskene kan bli spilt utover sidelinjen, selv om ingenting er avgjort før alt er avgjort.\n– Det er en hel kabal som skal legges, og det er en meget komplisert prosess som er meget uforutsigbar, sier Kristian Steinnes, EU-ekspert og professor ved NTNU i Trondheim.\nVestager ute, eller?\nVervet som president for Europakommisjonen etter luksembourgeren Jean-Claude Juncker er den desidert viktigste og mektigste posten som skal fylles, tett fulgt av posten som president i Det europeiske råd etter polakken Donald Tusk.\nStillingene som EUs utenrikssjef etter italienske Federica Mogherini, og president i Europaparlamentet skal også fylles.\nJobben som ny sentralbanksjef i ECB etter Mario Draghi skal også fylles i høst, og selv om denne posisjonen formelt ikke er en del av diskusjonene som nå pågår, er den en del av den store kabalen. Tyske Jens Weidmann har lenge vært favoritten, men Steinnes sier Finlands tidligere sentralbanksjef Erkki Liikanen nå har seilt opp som en het kandidat.\nMaktposisjonene i EU skal etter beste evne fordeles mellom politisk tilknytning, kjønn, store og små land, og land i nord, sør og øst. I tillegg til personlige egenskaper.\n– Det er vanskelig å si hvilke skillelinjer som her blir de viktigste. Men de store tunge landene har en tendens til å få det som de vil når det gjelder de tyngste postene, sier Steinnes.", + "question": "Hvor jobbet Mario Draghi?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1389 + ], + "text": [ + "i ECB" + ] + } + }, + { + "id": "1459", + "document_id": "191", + "context": "Eärnil II\nEärnil II (1255-1490 T.T.) er en figur fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han ble i år 1945 i det tredje tidevervet valgt til den 32. kongen av landet Gondor, etter at kong Ondoher ble drept i et slag. I det forrige året hadde Gondor vært utsatt for et tofronts angrep av Vognfolket og Haradrim. De svarte med at Kong Ondoher ledet hovedarmeen mot nord for å kjempe mot Austringenes invasjon ved Dagorlad, men han ble slått. Eärnil var kommandør av Gondors søndre armé og voktet Pelargir. Eärnil ledet sin armé til krysningen ved elva Poros hvor han vant en enestående seier over Haradrim. Dette gjorde at Eärnil kunne vende sin oppmerksomhet mot vognrfolkets invasjon. Vognfolket, som var helt sikre på seier, feiret suksessen før de ville marsjere inn i Minas Anor. De visste ikke om Eärnils seier i sør, og Eärnils angrep overrumplet dem. Dette gjorde at Eärnil vant slaget.\nEtter at trusselen var eliminert skiftet Gondors oppmerksomhet over til riksforstander Pelendur og Gondors råd, fordi både Kong Ondoher og hans to sønner var blitt drept ved Dagorad. Både Eärnil og prins Arvedui av Arthedain (etterfølger til landet Arnor) gjorde krav på tronen. Arvedui baserte sitt krav på tronen på at han var en etterkommer av Isildur (den andre Høykongen av Arnor og Gondor, og onkel til Meneldil en av de første kongene av Gondor), og Arvedui var i tillegg gift med Fíriel, Kong Ondohers eneste overlevende barn. Riksforstander Pelendur avviste kravet, og sa at Kronen og kongeligheten i Gondor tilhører bare ætlingene til Meneldil, sønn av Anárion, som Isildur tiltrodde riket til. I Gondor blir denne arvtakningen bare regnet gjennom sønner, og vi har ikke hørt at loven er annerledes i Arnor. Eärnil ble valgt til konge for sine dåder, og p.g.a. riksforstanderen innflytelse, men Eärnil var faktisk også av den kongelige familien siden hans bestefar var bror av en tidligere konge. Han regjerte som Eärnil II.\n\n\n", + "question": "Hvor ble både Kong Ondoher og hans to sønner drept?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1067 + ], + "text": [ + "ved Dagorad" + ] + } + }, + { + "id": "955", + "document_id": "121", + "context": "Gibraltars historie\nUtsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock».\nGibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.\nDenne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.\nGibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.\nSpania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.\n\n\n", + "question": "Hvilket år mistet Spania Gibraltar til en britisk-nederlandsk flåte?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1454 + ], + "text": [ + "1704" + ] + } + }, + { + "id": "1807", + "document_id": "452", + "context": "Ungdomsskoleelver tok et knallhardt oppgjør med sexisme i skolen\nEllisiv Aure, Ea Othilde Baklund og Ella Fyhn var blant appellantene under markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo fredag. De høstet applaus for sitt oppgjør med sexisme i skolen.\nAv Siri Sønstelie\n– Vi er lei av at voksne tror at vår generasjon lever i et likestilt samfunn, for det stemmer ikke. Det er på tide at folk åpner øynene for at sexisme på skolen er et stort problem, sa jentene i sin appell.\nJentene har den siste tiden fått oppmerksomhet etter at de gjennom en kronikk om metoo i skolen skapte debatt.\nFor ifølge jentene er det vanlig at jenter daglig kan få nedlatende og sexistiske kommentarer slengt etter seg på skolen. Det seg være alt fra «Hore» «Håper du blir voldtatt», «Jeg kunne lett pult deg» eller lignende, ifølge jentene.\nVoksne må gripe inn\nFor mens stormen etter metoo-kampanjen satte søkelys på seksuell trakassering på arbeidsplasser verden over, kom den aldri til skolegården, poengtere niendeklassingene.\nNå har jentene rett og slett sett seg lei, og kom på kvinnedagen med en tydelig oppfordring til foreldre, lærere og politikere:\n– Det er på tide at dere bryter inn. Vi forventer at dere tar ansvar. Vi venter fortsatt og vi venter lenge på en #metooiskolgården.\nSelvbestemt abort\nRegjeringens forslag til endring i loven knyttet til tvillingabort har provosert. Årets hovedparole er «Forsvar selvbestemt abort – fjern nemndene», som er et svar på regjeringens innstramming i abortloven.\nLeder av Kvinnegruppa Ottar Ane Stø var blant dem som tok et oppgjør med regjeringens innstramming. I sin appell sa hun at forutsetningene for økt selvbestemmelse er til stede og at det er på høy tid å avskaffe nemndene. Da runget applausen på Youngstorget.\nI Oslo var i tillegg «Vi vil ikke føde for Erna!\", «Nei til surrogati – en livmor er ikke en handelsvare», «Forsvarlig fødsel – og barselomsorg i hele landet», «Stans all vold og trakassering av kvinner» og «Ja til NIPT og fosterdiagnostikk» var blant parolene.\nFølg Dagsavisen Oslo på Facebook!", + "question": "Hvor runget applausen etter at lederen i Kvinnegruppa Ottar holdt appell på den internasjonale kvinnedagen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1760 + ], + "text": [ + "på Youngstorget" + ] + } + }, + { + "id": "324", + "document_id": "39", + "context": "Henrik II av England\nHenrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere.\nHenrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England.\nHenrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.\n\n\n", + "question": "Hvordan gjorde Henrik II kongen mindre avhengig av adelen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1382 + ], + "text": [ + "Økt beskatning" + ] + } + }, + { + "id": "1850", + "document_id": "458", + "context": "Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst\nSander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.\nAv Espen Hartvig\nULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.\n– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).\nLandslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.\nHøyt oppe\nBerge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.\nDet er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.\nBerge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.\nFlo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.\nØdegaard\nJoshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.\nDer var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.\nNorge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).\nDe to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.", + "question": "Hva sliter Joshua King med?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1398 + ], + "text": [ + "med en bakre lårmuskel" + ] + } + }, + { + "id": "2541", + "document_id": "565", + "context": "Solskjær etter rasismehendelsen: – Kan ikke tro at vi sitter i 2019 og snakker om dette\nMichael Carrick, Andreas Pereira og Ole Gunnar Solskjær under oppgjøret mot Wolverhampton. Foto: Rui Vieira/AP Photo/NTB scanpix.\nHarry Maguire og Marcus Rashford tok til Twitter etter rasismehetsen mot Paul Pogba i etterkant av straffebommen mot Wolverhampton. Ole Gunnar Solskjær fulgte opp under fredagens pressekonferanse.\n– Det går bra med Paul. Paul har en sterk personlighet, og dette gjør ham sterkere. Jeg kan ikke tro at vi fortsatt snakker om disse tingene i 2019. Sosiale medier er et sted hvor folk kan gjemme seg bak skjulte identiteter. Det er ikke opp til meg å endre det, men vi er nødt til å gjøre noe med det, sa Solskjær og fortsatte:\n– Myndighetene må gjøre noe med det. Jeg synes synd på dem som hetser folk. De må ha problemer med seg selv. Hva kan man gjøre med det? Når det er dødstrusler og rasisme, er det alvorlige hendelser. Vi skal ikke bannlyse spillerne våre fra sosiale medier. Det er så mye bra vi kan bruke sosiale medier til, men vi må stoppe slike hendelser, sa nordmannen.\nStraffeskytingen til United ble også et tema på pressekonferansen. Rashford scoret mot Chelsea, mens Pogba bommet mot Wolverhampton.\n– Pogba kommer til å score på en straffe for United igjen. Vi får se når vi får den neste. Ikke bli overrasket når Marcus eller Paul scorer på neste straffe. Det var absolutt ikke noe dårlig stemning mellom dem. De var bare skuffet over at vi ikke vant.\nUnited har tatt fire poeng på de første to kampene etter 4 – 0 over Chelsea i seriepremieren og 1 – 1 mot Wolverhampton mandag. Crystal Palace er neste motstander ut på Old Trafford lørdag.\n– Det blir en tøff kamp, som alle Premier League-kampene er. Alle kampene gir ulike utfordringer. Palace er bra organiserte og har fart i angrep. De er gode på dødballer, sa Solskjær om lørdagens motstander.", + "question": "Når spilte Solskjærs lag mot Chelsea?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1562 + ], + "text": [ + "i seriepremieren" + ] + } + }, + { + "id": "2673", + "document_id": "190", + "context": "Haaland: – Jeg kunne ha scoret fem mål til\nErling Braut Håland scoret ni mål mot Honduras, men mener selv at han kunne scoret enda flere. Foto: NTB scanpix\nFredag innkalte Norges Fotballforbund til pressekonferanse med Haaland, U20-kaptein Leo Skiri Østigård og landslagssjef Pål Arne Johansen.\nTrykket rundt fra norsk og internasjonal presse er stort etter at han scoret ni ganger i torsdagens kalasseier.\n– Det var en lang natt, men det har gått opp for meg nå. Det er en prestasjon jeg er stolt over. Og ikke minst at laget vant 12-0. Jeg er stolt av alle, sier Haaland til VG.\nKampfiksing?\nMange har spekulert i at Honduras «la seg» med vilje og tapte mer enn nødvendig fordi noen hadde betalt dem for og satt penger på stortap. Det tror ikke Håland.\n– Jeg tenker det samme i dag (som etter kampen). Da New Zealand spilte mot dem (5-0), var kampbildet det samme. Forskjellen er at vi trengte mål. Vi klarte å jage mål i 90 minutter, og derfor ble det slik, sier den 18 år gamle spissjuvelen.\nSelv etter trippelt hattrick var han ikke fornøyd med egen effektivitet.\n– Jeg kunne hatt fem mål til. Ser du på sjansene, så ser du at jeg kunne ha scoret mer.\nHåp\nNorges videre VM-skjebne ligger i andres hender. De norske U20-guttene avsluttet gruppespillet på 3.-plass med tre poeng og er avhengig av andre resultater for å kunne bli blant de fire beste treerne.\n– Jeg vurderer det til å være cirka 50/50-sjanse. Men jeg er misfornøyd med å avslutte gruppespillet med tre poeng, uavhengig av om vi går videre eller ikke, sier landslagstrener Johansen til VG.\nKampen mot Honduras var han riktig nok fornøyd med.\n– Vi var en veldig god utgave av oss selv, og trenerteamet traff med kampplan og taktikk. I tillegg gjennomførte spillerne kampplanen til punkt og prikke og mer enn det.", + "question": "Hvilken stilling endte U20-gutta på i gruppespillet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1259 + ], + "text": [ + "3.-plass" + ] + } + }, + { + "id": "896", + "document_id": "115", + "context": "Fyrstikkpikenes streik i London i 1888\nFyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London.\nStreiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia.\nStreiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem».\nStreiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».\n\n\n", + "question": "Hvordan forsøkte frelsesarmeens grunnleggere forgjeves å overtale den britiske regjeringen til å gripe inn i fyrstikkpikenes arbeidsforhold?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1470 + ], + "text": [ + "med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem»" + ] + } + }, + { + "id": "109", + "document_id": "15", + "context": "Kristian Birkeland\nOlaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold.\nI årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn.\nBirkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen.\nHan ble nominert fire ganger til Nobelprisen i kjemi, og fire ganger til Nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd.\n\n\n", + "question": "Hvorfor ledet Kristian Birkeland flere ekspedisjoner?", + "answers": { + "answer_start": [ + 479 + ], + "text": [ + "for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været" + ] + } + }, + { + "id": "2995", + "document_id": "266", + "context": "Norske OL-gullvinnere til sykehus etter sykkelulykke\nSverre Lunde Pedersen (t.v.) og Simen Spieler Nilsen er to av Norges beste skøyteløpere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix\nDe to gikk sammen på det norske laget som vant gull på lagtempo i Pyeongchang-OL i fjor. Sverre Lunde Pedersen tok også bronse på 5000 meter i samme mesterskap. Han har i tillegg vunnet flere medaljer i allround-VM og enkeltdistanse-VM.\nTirsdag ble begge sendt til sykehus etter å ha vært innblandet i en sykkelvelt under trening i tyske Inzell, skriver Norges Skøyteforbund i en pressemelding.\nDe to skøyteløperne var på en treningstur da begge veltet i høy hastighet.\n– Skjedde fort\nSportssjef Lasse Sætre sier uhellet skjedde i forbindelse med noen sprintdrag.\n– Vi er litt usikre på hva som har skjedd, for det skjedde fort, sier Sætre til BT.\nDet opplyses at begge to er kraftig forslått. Det skal ha gått verst med Spieler Nilsen. Han ble sendt med luftambulanse til sykehuset i Traunstein. Der har han vært gjennom flere tester og undersøkelser. Det skal være snakk om en lettere hjernerystelse, i tillegg til en smell i ryggen i skrubbsår.\nSkøyteforbundet opplyser at han sannsynligvis skrives ut fra sykehuset enten torsdag eller fredag.\n– Dette var triste nyheter. Skader er dessverre en del av idretten, men dette er utrolig kjedelig for Simen, som også fikk ødelagt fjorårssesongen på grunn av skader, sier Sætre i pressemeldingen.\nUndersøker ryggen\nPedersen skal ha flere store skrubbsår, men ellers ingen påviste brudd eller alvorlige skader. Han må imidlertid holde seg i rolig trening noen uker. Han ble sendt til et lokalsykehus og skrives ut onsdag ettermiddag.\n– Vi prøver å få Sverre hjem i dag, men Simen må nok ligge der til vi finner ut hva som er problemet med ryggen, sier Sætre.\nLandslagssjef Bjarne Rykkje er på plass i Inzell. Han sier følgende til oss:\n– Det går fint, det er det jeg kan si. Alt kommer til å bli helt bra igjen.\n– Vil det påvirke oppkjøringen til sesongen?\n– Det er mulig. Det vet vi ikke helt enda. Det må vi finne ut.\nSamlingen skulle avsluttes søndag. Verdenscupen starter i Minsk i midten av november.", + "question": "Hvor starter verdenscupen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2096 + ], + "text": [ + "i Minsk" + ] + } + }, + { + "id": "2887", + "document_id": "621", + "context": "Trenger vi egentlig anmerkninger? | Kristoffer Børke Sætaberget\nFOTO: Berit Roald / NTB Scanpix\nAnmerkninger er en metode lærere kan bruke for å notere negative hendelser rundt en elev. For eksempel om de kommer for sent eller har negativ adferd.\nDet er likevel mange lærere som heller bruker anmerkningene som et maktverktøy for å kunne kontrollere elevene sine.\n3rd-party-bio\nIfølge Barneombudet skal anmerkninger brukes til å gi elever veiledning og hjelpe dem med å gjøre gode valg. Dessverre oppfattes det ikke alltid sånn av elevene, men heller som en straffemetode som gjør dem sinte og irriterte. Dette kan også gjøre lærer-elev-relasjonen dårligere og fjerne grunnlaget for læring.\nFakta: Hva er et Si ;D-innlegg?\n– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år\n– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett\n– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten\n– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no\n– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.\nI en undersøkelse gjort ved fire videregående skoler i Rogaland hvor de fjernet anmerkninger, sier 70 prosent av elevene at de føler de har fått bedre forståelse for reglene.\nMen en prosess med å fjerne anmerkninger kan likevel ikke gjøres på en god måte uten at lærerne blir inkludert. Føler de seg inkludert, føler de også at de ikke mister kontroll.\nPrivat\nSelv kjenner jeg til tilfeller der elevene ikke får se eller få vite om anmerkningene sine. Da har de null kontroll på hvordan de ligger an, og gruer seg til utviklingssamtale. Anmerkninger er egentlig ment som veiledning, men man lærer jo ingenting hvis man ikke får vite at man får anmerkning.\nSå anmerkninger er vel ikke nødvendig? Trenger vi noe som bare gjør oss usikre?\n13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.", + "question": "Når kan elever ende opp med anmerkning?", + "answers": { + "answer_start": [ + 199 + ], + "text": [ + "om de kommer for sent eller har negativ adferd" + ] + } + }, + { + "id": "2152", + "document_id": "504", + "context": "Reuters: USA og Kina med utkast som kan ende handelskrigen\nPresident Donald Trump og Kinas Xi Jinping kan nærme seg en handelsavtale. Bildet viser et møte mellom de to statslederne fra november 2017. (Foto: NICOLAS ASFOURI/AFP)\n– USA og Kina har begynt å skissere opp forpliktelser på de vanskeligste problemene i handelskonflikten, og markerer de viktigste fremskrittene så langt for å avslutte en syv måneders lang handelskrig.\nDet sier kilder med tett kjennskap til forhandlingene til nyhetsbyrået Reuters.\nTorsdag og fredag er det duket for neste runde i samtaler mellom Kinas visestatsminister Liu He og USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin. I forkant av møtene i Washington har det vært intens aktivitet mellom forhandlerne fra landene som prøver å få til en avtale mellom landene før den foreløpige våpenhvilen i handelskrigen utløper 1. mars.\nIfølge Reuters arbeider forhandlerne med seks intensjonsavtaler som toppene skal jobbe videre med å enes om de neste dagene.\nPartene står ifølge kilder fremdeles langt fra hverandre når det gjelder krav framsatt av Trump-administrasjonen om strukturelle endringer i Kinas økonomi. Samtidig er konturene av en avtale begynt ta form, der begge sider gjør en innsats. Avtalen skal være delt inn i seks intensjonsavtaler, basert på strukturelle utfordringer landene imellom: tvungen teknologioverføring og datatyveri, immaterielle rettigheter, tjenester, valuta, landbruk og handelshindringer. Intensjonsavtalen for handelshindringer vil imidlertid ikke gjelde for toll, men ta opp for eksempel subsidiering av produksjon og markedsregulering.\nIntensjonsavtalene dekker de mest komplekse problemstillingene i handelsforholdet fra USAs perspektiv og har til hensikt å få en slutt på praksisen i Kina som gjorde at president Donald Trump innførte toll og avgift på kinesisk import i utgangspunktet.\nKlokke har begynt å tikke for å få på plass en avtale. Trump har satt en frist til 1. mars for å bli enige, hvis ikke vil han øke tollen på kinesiske importvarer. Presidenten har varslet at han vil øke tollene importvarer til en verdi på 200 milliarder dollar fra 10 til 25 prosent. Han har imidlertid antydet at fristen kan bli forlenget.", + "question": "Hva kommer Trump til å gjøre hvis ikke en avtale kommer på bordet før 1. mars?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2009 + ], + "text": [ + "øke tollen på kinesiske importvarer" + ] + } + }, + { + "id": "539", + "document_id": "98", + "context": "Apollon\nApollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom. Som idealet av kouros (en skjeggløs yngling) har Apollon blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk, poesi og kunstartene, og mer.\nApollon er sønn av Zevs og Leto, og har tvillingsøsteren Artemis, den jomfruelige månegudinnen for jakt, helbredelse, kyskhet og barnefødsler og beskytter av ville dyr og villmarken. Apollon er kjent i den greskpåvirkede etruskiske mytologien som Apulu. Apollon ble dyrket både i antikkens Hellas og i Romerriket, i tillegg til i den moderne hellenistiske nypaganisme (nyhedendommen).\nSom beskytter av Delfi (Pythianske Apollon) var Apollon er en spådomsgud — den profetiske guddom av Delfis orakel. Medisin og helbredelse ble knyttet til Apollon, enten gjennom guden selv eller indirekte ved hans sønn Asklepios. Apollon ble også sett som en som kunne påføre dårlig helse og dødelig pest foruten å være den som hadde muligheten til å helbrede. Blant gudens religiøse endringer var at han ble assosiert med herredømmet over de greske kolonistatene som spredte seg langs kysten av Middelhavet, foruten å bli beskytter av gjetere og dyreflokker. Som leder av musene (Apollon Musagetes) og leder for deres kor fungerte Apollon som beskytter av musikk og poesi. Hermes oppfant lyren for ham, og instrumentet ble en vanlig attributt for Apollon. Hymner som ble sunget til Apollons pris ble kalt for paeaner.\nI hellenistiske tider, særlig i løpet av 200-tallet f.Kr. som Apollon Helios, ble Apollon identifisert blant grekerne med Helios, solguden, og hans søster Artemis ble tilsvarende lik Selene, månegudinnen. I latinske tekster har forskeren Joseph Fontenrose imidlertid erklært seg ute av stand til å finne noen sammensmelting med Sol blant de augustinske poeter i det første århundre. Selv ikke i besvergelsene til Æneas og Latinus i Æneiden XII (161-215). Apollo og Helios/Sol forble atskilte vesener i de litterære og mytologiske tekstene fram til 200-tallet e.Kr.\n\n\n", + "question": "Hvem er foreledrene til Artemis?", + "answers": { + "answer_start": [ + 413 + ], + "text": [ + "Zevs og Leto" + ] + } + }, + { + "id": "257", + "document_id": "43", + "context": "Ritestriden i Kina\nRitestriden i Kina var en disputt innen den katolske kirke fra 1610 til 1742 om hvorvidt de tradisjonelle kinesiske riter og ofringer til forfedrene og til keiseren utgjorde avgudsdyrkelse eller ikke, og om hvilke kinesiske ord som kunne benyttes for kristendommens Gud (terminologispørsmålet).\nSpørsmålene var av stor betydning for de katolske kinamisjoner. Pave Klemens XI avgjorde til slutt saken ved å slutte seg til det syn som var fremført særlig av dominikanerne, fransiskanerne og medlemmer av det parisiske ytremisjonsselskap, nemlig at den kinesiske folkereligion og ofringene til keiseren var uforenlig med katolisismen, og at visse ord måtte unngås om Gud. Jesuittene hadde kjempet for det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro.\nPå en måte kan det sies at ritestriden ikke var en strid i Kina, i motsetning til hva overskriften sier. De som stred om de kinesiske riter, var europeere, og de fleste av de viktigste aktørene befant seg også i Europa. Mange av de hensyn som stod på spill var ikke kinesiske anliggender, selv om utfallet av striden i høy grad fikk konsekvenser i Kina fordi det dreide seg om kristendommens kulturelle tilpasning og fremtid der.\nResultatet av striden var at den katolske misjons store fremganger tok slutt. Katolisismen gikk imidlertid ikke under, men fristet en svekket og mer anonym tilværelse i drøyt hundre år.\nPå 1600-tallet var det stor fascinasjon for kinesisk kultur, konfucianismen og det kinesiske språk blant europeiske intellektuelle. Noen av dem syntes til og med at det ville vært fint om Konfucius kunne helligkåres av Den katolske kirke.\nJesuittene var de første på den kinesiske misjonsmark etter at fransiskanermisjonen på 1200-tallet var brutt sammen. De kom til Kina sent på 1500-tallet og lyktes godt med sitt virke i Kina, der de til og med skulle komme inn i keiserlige hoffkretser. Der gjorde de stort inntrykk ved sine kunnskaper om europeisk astronomi og mekanikk, og jesuittene fikk snart ansvaret for det keiserlige stjerneobservatorium. Deres nøyaktige metoder gjorde det mulig for keiseren å forutse sol- og måneformørkelser, noe som inngikk i hans rituelle plikter. Andre jesuitter var malere ved hoffet, eller arkitekter, musikere, klokkemakere, oversettere, kartografer eller landbruksådgivere. Jesuittene på sin side hadde stor respekt for den kinesiske konfucianske elite, og tilpasset seg deres levevis.\n\n\n", + "question": "Hva kjempet jesuittene for?", + "answers": { + "answer_start": [ + 717 + ], + "text": [ + "det syn at de kinesiske riter ville la seg forene med kristen tro" + ] + } + }, + { + "id": "565", + "document_id": "71", + "context": "Den sjette masseutryddelse\nDen sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.\nDen sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.\nDen mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.\nØkologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.\n\n\n", + "question": "Hvor hadde megafaunaen utviklet seg uten påvirkning fra mennesker?", + "answers": { + "answer_start": [ + 778 + ], + "text": [ + "utenfor det afrikanske kontinentet" + ] + } + }, + { + "id": "524", + "document_id": "65", + "context": "Energi i Norge\nEnergi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt.\nFra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital.\nEtter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada.\nI 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv. Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.\n\n\n", + "question": "Når ble gassproduksjonen større enn oljeproduksjonen i Norge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2561 + ], + "text": [ + "etter 2010" + ] + } + }, + { + "id": "172", + "document_id": "21", + "context": "Kjernekraft\nKjernekraft, også kalt kjerneenergi eller atomkraft, er bruken av kjernereaksjoner som utløser atomenergi for energiproduksjon, fortrinnsvis elektrisk. Den omdanner vann til damp for å drive dampturbiner for å produsere elektrisitet i et atomkraftverk (kjernekraftverk). Begrepet omfatter fisjon, radioaktivitet og fusjon. Det anvendes grunnstoffer i aktinoidserien i periodesystemet til fisjon, som produserer det aller meste av kjernekraften som anvendes til energiproduksjon. Det finnes også andre prosesser som utnytter kjernekraft, blant annet i radioisotopgeneratorer. Indirekte utnyttes kjernekraft ved bruk av geotermisk energi, resten utgjøres av smale nisjeanvendelser, som ubåter og isbrytere.\nI et atomkraftverk skjer kjernereaksjonene i en stor beholder kalt atomreaktor. Her blir vann varmet opp til høy temperatur slik at det dannes damp, og denne benyttes så til å drive dampturbiner. Atomreaktoren kan dermed på mange måter sammenlignes med dampkjelen i et konvensjonelt varmekraftverk. Den har kontrollmekanismer for å regulere dampproduksjonen, og den er ofte omgitt av tykke betongvegger for å beskytte omgivelsene i tilfelle en ulykke.\nKontrollerte fisjonsprosesser som skjer i et kjernekraftverk er en av de ledende metoder for å produsere elektrisitet med lave utslipp av karbondioksid. De totale klimagassutslippene per enhet energi generert over hele livssyklusen er lavere enn de fleste kilder til fornybar energi. En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina, der det er et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverkene.\nEt kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe fordi det ikke er stor nok konsentrasjon av uran-235 i reaktoren. Kjernekraftulykker eller ulykker som har resultert i utslipp av fisjonsprodukter med middels til lang levetid og forurensning av bebodde områder, har skjedd i generasjon I- og II-reaktorer konstruert mellom 1950 og 1980. Dette var tilfelle ved Tsjernobyl-ulykken som skjedde i 1986, Fukushima-ulykken i 2011 og Three Mile Island-ulykken i 1979. Det har også vært noen atomubåtulykker. I form av tapte liv per enhet produsert energi viser analyser at kjernekraft har forårsaket færre dødsfall enn andre store energikilder. Energiproduksjon fra kull, olje, naturgass og vannkraft har forårsaket et større antall omkomne per enhet energi. Dette er på grunn av blant annet luftforurensning og eksplosjoner.\n\n\n", + "question": "Hvem bygger ut mye kjernekraft i dag?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1508 + ], + "text": [ + "Kina" + ] + } + }, + { + "id": "365", + "document_id": "43", + "context": "Østkant og vestkant i Oslo\nØstkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest, men det er upresist, siden arbeiderstrøkene ligger på begge sider av elva.\nVestkanten ble til på det som siden 1600-tallet hadde vært bymarken, fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start. Østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitekturen, og også politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig, og det har vært et skarpt skille mellom sosiolektene i de to delene av byen, et skille som har blitt noe mindre de siste tiårene. Ungdom som har vokst opp på vestkanten, har i mange tilfeller liten kjennskap til østkanten og omvendt.\nBydelene på vestkanten (St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) har rundt 235 000 innbyggere per 1. januar 2020, mens resten av Oslos bydeler som utgjør østkanten har rundt 450 000 (da er rundt 40–50 000 av befolkningen i bydel Nordstrand holdt utenfor) per 1. januar 2020.\nPå østkanten er formue, inntekter og boligpriser fortsatt markant lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet. Det økonomiske skillet fastholdes av den kulturelle kapitalen til de som tilhører eliten: kontaktnett, utdannelse og det å beherske omgangsformer, som gir tilgang til attraktive jobber og andre goder. Øst/vest-skillet gjelder også levealder, uføretrygd og selvopplevd helsetilstand.\nSiden 1970-tallet har den store innvandringen til Oslo blitt en ny side av øst/vest-skillet. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika fordeler seg jevnt over de to kantene av byen. 80% av innvandrere i Oslo med bakgrunn fra land i Asia , Afrika og Latin Amerika bor på østkanten.\n\n\n", + "question": "Hvem har den kulturelle kapitalen i Oslo?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1633 + ], + "text": [ + "de som tilhører eliten" + ] + } + }, + { + "id": "2745", + "document_id": "202", + "context": "Beskjeden fra skipresidenten: – Få barn nå!\nJulija Belorukova hørte på sjefen sin. Og venter barn.\nOL-medaljøren Julija Belorukova (24) er blant tre russiske langrennsløpere som venter barn og dermed må stå over den kommende verdenscupsesongen.\nIngen mesterskap\nRussland-trener Markus Cramer sier til den svenske avisen Expressen at Belorukova ble gravid like etter VM i Seefeld, og at hun venter barn i midten av desember.\nOgså lagvenninnene Jelena Soboleva og Tatjana Alesjina er gravide, og skal vi tro den russiske skipresidenten Jelena Välbe, er svangerskapene godt kalkulerte.\nVälbe: Hørte på meg\n– På slutten av forrige sesong samlet jeg troppen og sa til alle jentene at det er en mellomsesong som venter, og derfor er den mest gunstig å få barn i. Landslagsløperne må forstå ansvaret sitt og pliktene sine, og jeg er veldig glad for at de hørte på meg, sier Välbe til russiske R-Sport, ifølge Aftonbladet.\nHun sikter til at det ikke er mesterskap kommende vinter. De neste tre sesongene venter VM, OL og deretter VM igjen.\nSlipper til nye løpere\nLandslagstrener Cramer sier at graviditetene åpner for yngre løpere i verdenscupen kommende sesong.\n– Ingen av de tre (Belorukova, Soboleva og Alesjina) kommer til å konkurrere, og det endrer saker og ting hos oss. Vi kommer til å gi en del nye jenter sjansen i verdenscupen, så de kan samle erfaring. Vi har noen dyktige talenter, sier han.\nJulija Belorukova er den klart beste av de tre russerne som ikke blir å se i verdenscupen kommende sesong. 24-åringen ble nummer åtte i totalcupen sist vinter, og hun har blant annet to bronsemedaljer fra OL og én VM-bronse på merittlista.\nI Finland\nVerdenscupen innledes i Ruka i Finland fredag 29. november med sprint. Dagen etter er det 10km og 15km med jaktstart over de samme distansene på søndag.\nHelgen etter, 7 – 8. desember er det skiathlon og stafetter på Lillehammer. Tour de Ski innledes 28. desember. (NTB)", + "question": "Når innledes Tour de Ski?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1897 + ], + "text": [ + "28. desember" + ] + } + }, + { + "id": "2782", + "document_id": "605", + "context": "Helse Møre og Romsdal tar selvkritikk etter å ha erklært kvinne for død\nIllustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix\n– Helse Møre og Romsdal beklager sterkt overfor kvinnen og de pårørende at behandlingen ble stanset og kvinnen ble erklært død før hun fikk den helsehjelpen situasjonen tilsa. Teamet som behandlet henne er erfarne og høyt kompetente leger som dessverre gjorde en feilvurdering.\nHendelsen har gått sterkt inn på ansatte ved sykehuset, uttaler fagdirektør Torstein Hole i Helse Møre og Romsdal i en pressemelding fra helseforetaket.\nPå bedringens vei\nSammen med uttalelsen har foretaket også lagt ut en sladdet lydlogg på seks sider mellom AMK-operatøren og innringeren og operatøren og ambulanse og legevaktsentral.\nHole opplyser at helseforetaket er glad for at kvinnen overlevde og er på bedringens vei.\n– Vi vil ta lærdom av saken og skal bruke vårt interne kvalitetssystem for å sikre at slike hendelser ikke skjer igjen. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan gå mer i detalj om hendelsen, siden saken er en del av en større og pågående tilsynssak, sier fagdirektøren.\nHelse Møre og Romsdal vil gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter. Målet er å unngå lignende hendelser i fremtiden.\nIkke første gang\nLegen ved sykehuset meldte hendelsen som et avvik til Helsetilsynet 20. februar, som undersøkte saken. I et brev to dager senere skrev tilsynet at de har vurdert at det ikke er nødvendig med videre tilsynsmessig oppfølging i saken.\nMen legger til at «den vil bli tatt med i vurderingsgrunnlaget i en annen pågående tilsynssak som gjelder lignende forhold.»\nIfølge NRK gjelder dette en sak fra februar i fjor, der Helse Møre og Romsdal fikk kritikk fordi de ikke sendte en nedkjølt mann til St. Olavs hospital. Også tidligere har helseforetaket fått kritikk for å ikke følge rutiner knyttet til nedkjølte pasienter.\nKvinne ble erklært død – var i live", + "question": "Hvorfor skal Helse Møre og Romsdal gi en skriftlig tilbakemelding til Helsetilsynet og samarbeide med St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1226 + ], + "text": [ + "for å gjennomgå prosedyrer og rutiner for håndtering av nedkjølte pasienter" + ] + } + }, + { + "id": "760", + "document_id": "148", + "context": "Mann hentet opp av sjøen i Oslo\nNødetatene ved Tjuvholmen i Oslo der de plukket opp en person som lå i sjøen. Vedkommende ble erklært død.\nEn mann er kritisk skadd etter å ha blitt hentet opp av sjøen ved Tjuvholmen i Oslo. Politiet vet foreløpig ikke hva som har skjedd.\nPolitiet fikk melding om at en person lå i sjøen rett utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen klokken 18.31 fredag kveld.\n– Vi varslet umiddelbart alle nødetatene. Han ble tatt opp av vannet av en politibåt, og det ble iverksatt livreddende førstehjelp, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB.\nPolitiet meldte på Twitter klokken 19.06 at mannen var død, men klokken 20.10 melder de at mannen er kritisk skadd og at han er under behandling på sykehus.\n– Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne, skriver politiet.\nMannens pårørende er ikke varslet, og politiet vil derfor ikke gi noen opplysninger om mannen.\nDet skal ikke være fartøy involvert, og politiet har heller ikke opplysninger som tilsier at det kan ha vært noen andre i vannet.\nPolitiet vet ikke hvor lenge mannen hadde ligget i sjøen før han ble hentet opp.\n– Vi vet ikke hva som har skjedd, men vi jobber nå med å få tak i vitner som har sett hendelsen. Det er også en del videoovervåking i området, så vi vil forsøke å få tak i dette materialet, sier Grøttum.\nVedkommende som lå i sjøen, er nå erklært død. Utover at dette er en mann, vil det ikke bli gitt noen opplysninger om avdøde før pårørende er varslet. Det skal ikke være fartøy involvert. Vi jobber med å sjekke hva foranledningen er og det innebærer bl.a. avhør av evt. vitner.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019\nEn rettelse på tilstanden til vedkommende som ble funnet livløs i sjøen. Vedkommende er ikke død, men kritisk skadd. Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne. Han er nå under behandling på sykehus.\n— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019", + "question": "Hvem varslet politiet videre etter at de mottok meldinga om en person i sjøen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 424 + ], + "text": [ + "alle nødetatene" + ] + } + }, + { + "id": "578", + "document_id": "105", + "context": "Gotisk arkitektur\nKatedralen i Chartres\nSideskip i katedralen i Amiens, fransk høygotikk. Arkadene bæres av knippesøyler\nGotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550. Gotikken er mer enn noen annen periode i europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper.\nGotisk arkitektur er en stil som blomstret i Europa i høy- og senmiddelalderen. Den utviklet seg fra romansk arkitektur og ble etterfulgt av renessansens arkitektur. Den hadde sin opprinnelse i 1100-tallets Frankrike, ble omfattende benyttet, særskilt for kirker og katedraler, fram til 1500-tallet.\nGotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Dens ribbekrysshvelv tillot større vekt på takene som ble motbalansert av strebebuene på utsiden, noe som ga større høyde og mer plass for vinduer. Et annet viktig trekk var omfattende bruk av glassmaleri og monumentale rosevinduer for skaffe lys og farger til interiøret. Et annet trekk var bruken av realistiske statuer i eksteriøret, særskilt over portalene, for å illustrere bibelfortellinger for ikke lesekyndige i menigheten. Disse teknologiene hadde alle eksistert i romansk arkitektur, men de ble benyttet i på langt mer nyskapende og langt mer omfattende i gotisk arkitektur for å gjøre bygninger høyere, lysere og sterkere.\nDet første kjente eksempelet er generelt betraktet å være klosterkirken Saint-Denis i nærheten av Paris. Dens kor og fasade ble konstruert med gotiske trekk. Kortet var fullført i 1144. Stilen dukket også opp i en del sivil arkitektur i nordlige Europa, særskilt i rådhus og universitetsbygninger. Nidarosdomen i Trondheim er en katedral i europeisk sammenheng, om enn ikke like storslått som de i Frankrike og England, men den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer. På midten av 1700-tallet kom gotisk arkitektur tilbake i England, spredde seg gjennom 1800-tallets Europa og inn i 1900-tallet, men hovedsakelig for kirke- og universitetsbyggverk.\n\n\n", + "question": "Hvilke elementer kombinerte gotikkens byggmestere på en ny måte?", + "answers": { + "answer_start": [ + 744 + ], + "text": [ + "spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer" + ] + } + }, + { + "id": "3665", + "document_id": "639", + "context": "Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet\n35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.\nIfølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.\nHan har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.\nDet planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.\n– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.\nNekter straffskyld\nSent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.\nDet bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.\n– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.\n32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.\n– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.\nBegge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.\nSkutt\nDet var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.\nPolitiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.", + "question": "I hvilken forfatning var offeret da han ble funnet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1882 + ], + "text": [ + "hardt skadet" + ] + } + }, + { + "id": "2841", + "document_id": "226", + "context": "Kinas president: – Ingen makt kan stanse oss\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen, sa KInas president Xi Jinping i forbindelse med 70-årsfeiringen av Folkerepublikken Kina på tirsdag (Foto: Ng Han Guan/AP/NTB Scanpix)\n– Det finnes ikke en styrke eller makt som kan stanse det kinesiske folk og den kinesiske nasjonen. Vi vil kjempe oss videre fremover, sa president Xi Jinping da militærparaden startet tirsdag formiddag i Beijing.\nKina har lagt til side handelskrig med USA og den svakeste økonomiske veksten på nesten 30 år for å feire seg selv denne uken. Markedene holder stengt, og flere hundre millioner kinesere har tatt fri.\nXi startet talen med en hyllest til «revolusjonsheltene og martyrer», før han trakk frem etniske minoriteter.\n– I dette øyeblikk er mennesker fra alle etniske grupper i Kina, og kinesiske menn og kvinner over hele verden, fylt med glede og lykke. De er stolte av dette flotte landet og sender gode ønsker til moderlandet, sa Xi.\nDe to forgjengerne Hu Jintao og Jiang Zemin er også tilstede under militærparaden hvor 15000 soldater og offiserer deltar. Over 40 prosent av alt forsvarsutstyr som vises frem er nytt, ifølge kinesiske medier.\nBlant annet skal en supersonisk drone vises frem. Forsvarseksperter regner med at en av verdens mest avanserte langdistanseraketter, Dongfeng-41, vil bli vist frem offentlig for første gang.\n– Missilene kommer til å være det alle vil snakke om. Det er kraftig demonstrasjon av makt og styrke fra kineserne, sier forsker Antoine Bondaz ved tenketanken Foundation for Strategic Research til Bloomberg.\nEtter militærparaden er over skal 70.000 duer slippes ut – som et symbol på fred, etterfulgt av fyrverkeri i kveld.\nXi er blitt den mektigste lederen Kina har hatt siden Deng Xiaoping, som begynte å åpne Kina for 40 år siden. Han er på vei til å matche Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken Kina i 1949.", + "question": "Når ble folkerepublikken Kina grunnlagt?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1933 + ], + "text": [ + "i 1949" + ] + } + }, + { + "id": "1566", + "document_id": "207", + "context": "Talende våpen\nTalende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og León med en løve.\nFra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpensegl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev).\nEn stor del av de talende våpnene er basert på tilfeldig navnelikhet og ikke på historisk riktige tolkninger av gamle navn. Dette er fordi navnelikheten gjør våpnene lettere å huske og identifisere seg med, selv om de dermed blir en folkeetymologi uten vitenskapelig belegg. Et eksempel er byen og landskapet Berlins våpen med en bjørn (Bär), fordi Berlins navn antagelig kommer fra et slavisk ord som betyr sump e.l. Et annet eksempel er den norske byen Skien med to ski i våpenet, selv om byens navn ikke er dannet av ski til å ha på bena.\nFra og med 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Cloumann med en \"villmann\" som holder et lårben med fugleklo, Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere.\nI norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.\n\n\n", + "question": "Hvilke eksempler har vi på talende våpen i norske kommunevåpen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1673 + ], + "text": [ + "Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring" + ] + } + }, + { + "id": "685", + "document_id": "127", + "context": "Anthonyrullen\nDen første illustrasjonen i den første av tre ruller fra Anthonyrullen. Avbildet er «Henry Grace à Dieu», det største fartøyet i den engelske marinen under Henrik VIII.\nAnthonyrullen er en illustrert oversikt over fartøy i den engelske marinen. Informasjonen i rullen ble samlet og fremstilt i kong Henrik VIIIs regjeringstid, rundt 1540.\nFlåtefortegnelsen er oppkalt etter opphavsmannen Anthony Anthony, en ledende byråkrat i Board of Ordnance. Opprinnelig besto oversikten av tre kalveskinnsruller med illustrasjoner av 58 marinefartøy og informasjon om størrelse, besetning, bevæpning og utstyr. Rullene ble fremlagt for Henrik VIII i 1546 og oppbevart i det kongelige biblioteket. I 1680 ga Karl II to av rullene til Samuel Pepys, som fikk dem oppdelt og samlet i ett bind. Boken oppbevares nå i Pepys' bibliotek i Magdalene College ved Universitetet i Cambridge. Den tredje rullen forble i den kongelige samlingen inntil Vilhelm IV ga den til datteren Mary Fox, som solgte den til British Museum i 1858. Denne rullen eies nå av British Library.\nAnthonyrullen er den eneste fullstendig illustrerte inventarliste over fartøy i den engelske marinen i Tudortiden. Anthony Anthony var statsansatt og ingen profesjonell kunstner, og illustrasjonenes kunstnerlige verdi er blitt beskrevet som «mønsterkonformt, naivt håndverk», selv om tegningene også vitner om «en dyktig amatørs form- og fargesans». Listenes tekstinnhold har vist seg å være ganske korrekt, men de fleste fartøysillustrasjonene er forenklede og laget etter en mal. Detaljnivået for fartøyenes konstruksjon, bevæpning og spesielt rigging er derfor temmelig omtrentlig. Ikke desto mindre har avbildningen av fartøyenes seremonielle ornamenter gitt viktig sekundærinformasjon til studiene av Tudortidens heraldikk, flagg og utsmykking av skip.\nFor skip som er kjent fra Tudortiden, som «Henry Grace à Dieu» og «Mary Rose», er opplysningene i Anthonyrullen de eneste kjente kildene fra skipenes samtid. «Mary Rose» forliste i 1545, og restene ble hevet i 1982. En sammenligning av informasjonen om fartøyet i rullen og de bevarte restene, har gitt ny innsikt i periodens marinehistorie.\n\n\n", + "question": "Hvor mange ruller består Anthonyrullen av?", + "answers": { + "answer_start": [ + 56 + ], + "text": [ + "tre" + ] + } + }, + { + "id": "193", + "document_id": "31", + "context": "Parthenon\nParthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. Byggingen begynte i 447 f.Kr. da det athenske rike var på høyden av sin makt. Det ble fullført i 438 f.Kr., skjønt dekoreringen av tempelet fortsatt fram til 432 f.Kr. Det er det viktigste bevarte bygning fra klassiske Hellas, generelt betraktet som høydepunktet for dorisk søyleorden. Dets dekorative skulpturer er betraktet som en del av fremste innen antikkens gresk kunst. Parthenon er ansett som et evigvarig symbol på antikkens Hellas, det athenske demokrati og vestlige sivilisasjon, og et av verdens største kulturelle monumenter. For athenerne som bygget det, ble Parthenon og andre monumenter under Perikles på Akropolis forstått som en feiring av å beseire den persiske invasjonen og som en takknemlighet overfor gudene for seieren. De greske myndigheter har siden 1900- og inn i 2000-tallet drevet vedlikehold og restaurering av det delvis ødelagte tempelet.\nParthenon erstattet et eldre tempel for Athene, som historikerne referer til som «Før-Parthenon» eller «Eldre-Parthenon», som ble ødelagt av perserne under invasjonen i 480 f.Kr. Tempelet er arkeoastronomisk rettet mot stjernehopen Hyadene. Som de fleste greske templer fungerte Parthenon i praktisk henseende som skattekammer for byens skattekammer. For en tid fungerte det også som skattekammer for det athenske sjøforbundet. I det siste tiåret av 500-tallet e.Kr. ble konvertert til en kristen kirke dedikert jomfru Maria. Bygningens offisielle navn var Jomfru Athenes tempel og det vanlige navnet kommer av det greske ordet παρθένος (parthénos betyr jomfru, til ære for Athene, som var jomfru).\nEtter den osmanske erobringen ble det gjort om til en moské tidlig på 1460-tallet. Den 26. september 1687, etter at osmanerne hadde lagret ammunisjon og krutt i det gamle tempelet, ble det rammet av artilleri fra kanonene til republikken Venezia. Den påfølgende eksplosjonen gjorde store ødeleggelser på Parthenon og dens skulpturer. Fra 1800 til 1803 fjernet Thomas Bruce, lord Elgin, britisk ambassadør i Istanbul, en del av frisene og skulpturene fra tempelet. Disse skulpturene, kjent som Eligin-marmoren eller Parthenon-marmoren, ble solgt til British Museum i London i 1816, hvor de er stilt ut. Siden 1983 har de greske myndighetene, på initiativ fra kulturminister Melina Mercouri, krevd å få skulpturene tilbake til Hellas. Parthenon er en av verdens mest berømte bygninger, snart 2500 år gammel, og hele Akropolis ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1987. Geografisk plassering av Parthenon er 37°58’17.45 N / 23°43’34.29 Ø.\n\n\n", + "question": "Hva er Parthenons geografiske koordinater?", + "answers": { + "answer_start": [ + 2658 + ], + "text": [ + "37°58’17.45 N / 23°43’34.29 Ø" + ] + } + }, + { + "id": "2631", + "document_id": "184", + "context": "Regjeringen vil iverksette tiltak for rettshjelp for Nav-ofrene\nArbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix\n– Regjeringen vil iverksette særlige rettshjelpstiltak, slik at det vil bli gitt fritt rettsråd, uavhengig av inntekt og formue, for eventuelle klager på Navs omgjøringsvedtak, opplyser arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB lørdag.\nFritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettssystemet.\nFor å sikre rask behandling av erstatningskrav, vurderer regjeringen dessuten å opprette en særskilt erstatningsordning, slik at de som er rammet, skal få en så enkel og rask behandling som mulig.\n– Berørte skal få oppreisning\nRegjeringen vil vurdere hvilket organ som eventuelt skal administrere en slik ordning. Det finnes allerede slike ordninger for dem som er dømt i domstolen.\n– Denne feilen har fått store og alvorlige konsekvenser for mange mennesker. Mange har urettmessig fått til dels store tilbakebetalingskrav fra Nav, og mange har også urettmessig blitt anmeldt og straffeforfulgt. De berørte skal få sin rettmessige oppreisning, sier hun.\n– Jeg er opptatt av at staten skal gjøre opp for seg. Samtidig er jeg fullt klar over at det aldri kan lege de menneskelige sårene saken har påført folk, sier Hauglie.\nArbeidsministeren har varslet en ekstern granskning for å snu alle steiner i saken.\nMinst 48 dømt på feil grunnlag\nMandag ble det kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Minst 48 mennesker er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag. 36 av dem ble dømt til fengsel, og den lengste dommen er på åtte måneders fengsel.\nRundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige pengekrav mot seg. Alt fordi Nav siden EUs nye trygderegler ble en del av norsk lov i 2012, ikke har praktisert dem riktig.\nI ettertid har tingrettene rundt om i landet funnet ytterligere saker hvor uskyldige kan ha blitt dømt for trygdesvindel. NTB hadde fredag ettermiddag fått svar fra rundt halvparten av landets 60 tingretter, som hadde funnet 24 nye saker.\nMandag vil ESA, tilsynsorganet for EØS, be Norge redegjøre for saken og feiltolkningen av EØS-avtalen. Tirsdag skal Anniken Haugli redegjøre om saken i Stortinget.", + "question": "Hvordan er konsekvensene for mange mennesker på grunn av NAVs tabbe?", + "answers": { + "answer_start": [ + 883 + ], + "text": [ + "store og alvorlige" + ] + } + }, + { + "id": "446", + "document_id": "54", + "context": "Fjell festning\nKanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg.\nKanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere.\nFjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.\nArbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.\nEtter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.\nAnlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.\n\n\n", + "question": "Hvor stor rekkevidde hadde kanonene på Fjell festning?", + "answers": { + "answer_start": [ + 613 + ], + "text": [ + "37 km" + ] + } + }, + { + "id": "2479", + "document_id": "557", + "context": "For tidlig å ha bastante meninger om miljøgata\nBussene må raskere fram i Olav Tryggvasons gate. En evalueringsrapport vil snart gi grunnlag for å vurtdere hvordan trafikken bør organiseres. Foto: Morten Antonsen\nHan har fått hele fylkesutvalget bortsett fra Miljøpartiet De Grønne med seg på et slikt vedtak. Vi mener det er forhastet.\nSandvik begrunner vedtaket med at situasjonen i Olav Tryggvasons gate er trafikkfarlig for syklister og viser til en rapport fra AtB. Men rapporten ber om at trafikksikkerheten blir vurdert av eksperter og inneholder ingen konklusjoner. I den siste uttalelsen om prøveprosjektet som AtB skrev i januar, står det riktignok at mange konflikter oppstår når syklister blir blandet med andre grupper trafikanter. AtB vil at sykkelfeltene skal fjernes, men begrunner det ikke med trafikkfare.\nPrøveprosjektet har pågått siden juli i fjor. Hvis den nye måten å organisere trafikken på virkelig hadde vært trafikkfarlig, tar vi det for gitt at politiet og de som har ansvar for trafikksikkerheten, hadde grepet inn for lenge siden.\nVi har tidligere støttet prøveprosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate. Trondheim må legge til rette for at bussene får god framkommelighet i sentrum og at det blir enklere å gå og sykle. Det er fornuftig å gjennomføre prøveprosjekter for å finne ut hvordan byen kan nå dette målet.\nMye tyder likevel på at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate ikke er helt vellykket. Blant annet bruker bussene mer tid gjennom gata enn før, mens det motsatte var intensjonen. Blinkende trafikklys og dårlig skilting i gata har også vært et problem. Vi utelukker heller ikke at det kan være like fornuftig å lage sykkelfelt i gater som går parallelt med Olav Tryggvasons gate. Trondheim mangler for øvrig sammenhengende sykkelfelt gjennom byen.\nEn grundig evaluering av hvordan prøveprosjektet har fungert, blir lagt fram for trondheimspolitikerne om et par uker. Da kan politikerne gjøre seg opp en mening om hvordan trafikken i gata skal organiseres. I motsetning til fylkespolitikerne, som kun har ansvar for kollektivtrafikken, må Trondheims-politikerne tenke mer helhetlig på byens utvikling. Evalueringen som kommer, må tillegges mye større vekt enn et forhastet vedtak i fylkesutvalget.", + "question": "Når kommer den endelige evalueringen av prøveprosjektet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1902 + ], + "text": [ + "om et par uker" + ] + } + }, + { + "id": "460", + "document_id": "56", + "context": "Andre verdenskrig\nAndre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.\nI juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.\n\n\n", + "question": "Når utspilte andre verdenskrig seg?", + "answers": { + "answer_start": [ + 143 + ], + "text": [ + "i årene 1939–1945" + ] + } + }, + { + "id": "694", + "document_id": "90", + "context": "Tysklands historie (1933–1945)\nNazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945. Etter maktovertakelsen ble andre partier snart forbudt. Forfølgelsene av landets jødiske minoritet ble trappet opp fra 1935 og kulminerte med drap på omkring 6 millioner jøder i okkuperte områder.\nTyskland ble pålagt strenge begrensninger i landets militære styrker i Versailles-traktaten, men Hitlers regimet innledet snart opprusting i hemmelighet. Østerrike ble innlemmet i riket i april 1938. Blant etniske tyskere i Tsjekkoslovakias Sudetenland var det stemning for å overføre området til Tyskland, og Sudetenkrisen sommeren 1938 endte med Münchenavtalen der Tsjekkoslovakia måtte avstå området til Tyskland. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over hele Böhmen og Mähren, mens et lydrike ble opprettet i Slovakia.\nTyskland gikk til krig mot Polen 1. september 1939. Da Frankrike og Storbritannia 3. september erklærte krig mot Tyskland, var andre verdenskrig begynt. Polen ble erobret etter en måneds kamp og delt med Sovjetunionen som invaderte de østlige provinsene. Frankrike og Storbritannia innledet ikke noe felttog i den perioden som kalles Phony War. Danmark ble besatt på kort tid 9. april 1940, mens Norge fikk støtte av britiske, franske og polske styrker og Tyskland tapte sitt første slag i Narvik. I mai ble Belgia, Nederland og Luxembourg besatt, og etter noe ukers kamp kapitulerte de franske styrkene. Den tyske rustningsindustrien ble forsterket med tvangsarbeidere fra okkuperte områder.\nSommeren 1941 ble Jugoslavia og Hellas erobret og tyske styrker avanserte raskt gjennom Sovjetunionen fra 22. juni. Etter slaget om Stalingrad hadde sovjetisk styrker overtaket på Østfronten. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941 var Tyskland i krig med store deler av verden. Allierte styrker gikk i land i Italia i 1943 og Normandie i 1944. Byer nord i Tyskland (særlig Hamburg, men også Berlin) ble gjenstand for omfattende allierte flybombing. Tyskland ble invadert av sovjetiske styrker fra øst og britiske og amerikanske styrker fra vest. Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945 og regimet kapitulerte 8. mai. Tyskland og Berlin ble okkupert av de allierte som fikk ansvar for hver sin sone.\n\n\n", + "question": "Hvordan endte Sudetenkrisen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 785 + ], + "text": [ + "med Münchenavtalen" + ] + } + }, + { + "id": "3780", + "document_id": "657", + "context": "Forfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum.\nForfatter Jon Fosse er tilbake med en bok på over 1000 sider. Uten ett eneste punktum. Etter Jon Fosses farvel med teateret, reisingen og alkoholen, vender den 60 år gamle småbarnsfaren edru tilbake med en gedigen roman skrevet uten et eneste punktum.\nTAUSHET: Jon Fosse var kjent for å la tausheten tale. Nå har han skrevet et gedigent, ordrikt romanverk i tre bind.\nFEIRING: Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen har egne Jon Fosse-markeringer i september i anledning 60-årsdagen. Selv skal han feire dagen i Roma. På messe.\nKINDEREGG: – Jeg har liksom tre identiteter, sier Jon Fosse. Noen ganger blandes de tre.\nSKILLE: – Jeg er nøye med å skille mellom den offentlige Jon Fosse og den private Jon, sier den offentlige Jon Fosse.\nPRIS: I 2010 fikk han Den Internasjonale Ibsenprisen. Han er glad for prisene. Men det sosiale livet, og alle reisene knyttet til oppsetningene av hans dramatikk, var ikke bare av det gode for Jon Fosse. – Det var ville tilstander.\nSLUTTET: – Da jeg sluttet å skrive dramatikk, sluttet jeg også å reise og drikke.\nFLYTER: Han skrev 1750 sider, uten å sette punktum. – Det var ingen idé, elven gikk nå sånn. Det flyter av gårde.\nSKRIVER SEG SELV: – Alt skrives frem fra ingenting. Å komme i gang er det vanskelige, men er du i det, skriver det seg selv.\nAt intervjuet med Jon Fosse startet med svettetokter, er ikke Fosses skyld. Avtalen måtte fremskyndes, og hans nye bok, «Septologien», var ikke ferdiglest da jeg møtte den verdenskjente forfatteren og dramatikeren kledd i svart og med grånende hår i hestehale, innerst på stamkafeen nær skolen til ett av hans seks barn, seks er det blitt, i Oslo et sted.\nMen praten begynte greit, gudskjelov, med at forfatteren, som fyller 60 år, nevnte noe om hverdagsrutiner og livet som småbarnsfar. Jeg noterte. Og Fosse bemerket vennlig, men bestemt, at ingenting av dette skulle med i intervjuet.", + "question": "Hvem skal ha markeringer for Jon Fosse i september?", + "answers": { + "answer_start": [ + 464 + ], + "text": [ + "Det Norske Teatret og Litteraturhuset i Bergen" + ] + } + }, + { + "id": "2688", + "document_id": "590", + "context": "Filmen om Svindal har premiere neste høst\nFOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Et filmteam har fulgt Aksel Lund Svindal siden 2015. Resultatet kommer på kino neste år.\nAksel Lund Svindal har en suksessfull idrettskarriere bak seg.\nRegissørene Even Sigstad og Filip Christensen i Field Productions har fått 1,5 millioner kroner i produksjonstilskudd. Det kommer fram av tildelingene fra Norsk filminstitutt.\nSiden 2015 har Field production fulgt Svindal tett og hatt unik tilgang til en av Norges største idrettsprofiler gjennom tidene.\nIfølge instituttet vil filmen skildrer «alt fra dramatiske hendelser i utforløypene, opp- og nedturer i livet og kampen mot en kropp som sliter med å tåle belastningene den utsettes for».\nFilmen har et totalbudsjett på 12 millioner kroner. NTB får opplyst at man trenger å hente inn mer penger, noe produksjonsselskapet skal jobbe med framover.\nKinopremiere er satt til oktober 2020.\nUnikt innblikk\nDa nyheten om Svindal-filmen sprakk under alpin-VM i februar, sa Filip Christensen at de har jobbet hardt med å fange ekte øyeblikk og situasjoner med Svindal, både sportslig og privat.\n– Det er veldig mye som har skjedd i kulissene som vi har fanget på film. Jeg tror det kan bli veldig bra for folk å se, fortalte Christensen til da.\nNorsk filminstitutt skriver at man i filmen også vil få et «unikt innblikk i en eventyrlig og spektakulær idrettskarriere i en karakterdrevet film om lagarbeid, samhold, viljestyrke og frykt».\nCornelius Poppe / NTB scanpix\nSigstad og Christensen, står også bak kinodokumentarene «Supervention» (2013) og «Supervention 2» (2016). Også der var Svindal medvirkende.\nBestselger\nAksel Lund Svindal kom i november med selvbiografien «Større enn meg» der han til NTB fortalte at han «forsøkte å være brutalt ærlig». Den ligger nå på andreplass på bokhandlernes bestselgerliste, etter å ha toppet i to uker.\nSvindal, som i februar la opp som alpinist, vant blant annet to OL-gull, fem VM-gull og 36 enkeltseirer i verdenscupen.\n36-åringen rundet av karrieren med VM-sølv i Åre i sitt siste renn som alpinist.", + "question": "Når avsluttet Aksel Lund Svindal karrieren som alpinist?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1883 + ], + "text": [ + "i februar" + ] + } + }, + { + "id": "976", + "document_id": "124", + "context": "Provinsen Westfalen\nProvinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster.\nProvinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.\nDen nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.\nForvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.\n\n\n", + "question": "Hva var hovedstaden til Westfalen?", + "answers": { + "answer_start": [ + 363 + ], + "text": [ + "Münster" + ] + } + }, + { + "id": "3152", + "document_id": "310", + "context": "Fikk unikt nærmøte med bjørnemor og to unger\nUnikt møte med bjørnemor og to unger Ben-Arne Sotkajærvi fikk et spesielt nærmøte med en bjørnemor med to fjorårsunger lørdag formiddag og lagde denne videoen fra hendelsen.\nMidt på grusveien i Pasvikdalen kom bjørnemor og to unger ruslende.\nBjørnemor var helt inntil vindusruten for å sjekke ut bilen som kom på grusveien ved Øvre Pasvik.\nHan var på tur og guidet to britiske fugleturister i den unike naturen langs den norsk-russiske grensen, og følget hadde akkurat hatt observasjoner av tiur og røyer da dagens store bonus dukket opp på grusveien de kjørte på.\n– Ut av svingen kom en bjørnemor gående med to fjorårsunger. Vi stoppet bilen og forholdt oss helt stille, forteller Sotkajærvi til Aftenposten om opplevelsen ved 9.30-tiden like ved stedet Øvre Pasvik.\nBen-Arne Sotkajærvi.\nKom helt inn til vindusruten\nBjørnemoren og ungene fortsatte ufortrødent mot bilen, men ble mer forsiktige da de hørte brummingen fra bilmotoren.\n– Mens ungene ble stående litt på avstand, kom moren helt opp til vindusruta på førersiden der jeg satt for å sjekke hva dette var. Da en av britene åpnet bakvinduet for å se bjørnen bedre, reiste den seg umiddelbart på to ben, før bjørnene stakk til skogs, forteller han.\nHan fikk filmet hele seansen da bjørnemor bestemte seg for å sjekke ut bilen, mens bjørneungene sto i bakgrunnen - tydelig urolige av fremmedelementet i skogen.\n– De var likevel aldri aggressive mot oss, men betraktet oss mer med nysgjerrighet. Mye av grunnen til det var nok at vi hadde vinduene lukket helt til mot slutten. På den måten fikk bjørnene aldri ferten av oss, forklarer Sotkajærvi.\nBen-Arne Sotkajærvi.\nSønn av bjørnejeger\nBen-Arne er sønn av den legendariske bjørnejegeren Hermann Sotkajærvi, og har selv vært med på å skyte bjørner i jaktlaget til faren. Det er heller ikke særlig uvanlig å se bjørn i skogene i Pasvikdalen.\n– Men lørdagens opplevelse var veldig spesiell, og noe jeg kanskje bare får se en gang i livet. Så nær har jeg aldri vært en levende bjørn i skogen, sier han.", + "question": "Hvordan betraktet bjørnene turfølget?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1479 + ], + "text": [ + "med nysgjerrighet" + ] + } + }, + { + "id": "384", + "document_id": "47", + "context": "Israel\nIsrael (hebraisk: Yisra'el; arabisk: Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. CIA World Factbook «West Bank and Gaza Strip are Israeli-occupied with current status subject to the Israeli-Palestinian Interim Agreement - permanent status to be determined through further negotiation.» (15.4.2010) Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.\nDagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne. www.freedomhouse.com Israel also drew condemnation from human rights groups for destroying a major Gaza power plant and causing many civilian deaths in the course of the fighting. 7957/04 Mara’abe v. The Prime Minister of Israel Diskuterer blant annet menneskerettigheter i Israel og de okkuperte områdene. Report of the United Nations Fact-Finding Mission on the Gaza Conflict; Goldstone-rapporten fastslår at Israel og Hamas begikk krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten under Gazakrigen i 2008-9. (15.5.2010)\n\n\n", + "question": "Når ble Palestinamandatet godkjent av Folkeforbundet?", + "answers": { + "answer_start": [ + 1339 + ], + "text": [ + "Etter første verdenskrig" + ] + } + }, + { + "id": "2219", + "document_id": "514", + "context": "Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth)\nStatsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig.\nPå søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt.\n– Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC.\nJohnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober.\nVil bli møtt som helt\nI Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet.\nTim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit.\nDet er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet.\nTurbulente måneder\nI Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham.\nLabour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg.\nJohnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere.\nDet ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.", + "question": "Hvorfor er Johnson i hardt vær?", + "answers": { + "answer_start": [ + 371 + ], + "text": [ + "blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig" + ] + } + }, + { + "id": "1738", + "document_id": "441", + "context": "Nå er den første artisten til Palmesus 2020 bekreftet\nAsap Rocky er bekreftet til Palmesus 2020. Bildet er fra et tidligere år, og kun ment som illustrasjon. FOTO: Arkivbilde\nRakim Mayers, kjent under artistnavnet Asap Rocky, under rettssaken i Sverige i sommer.\nPalmesus-sjef under årets strandfest.\n– Mannen er en eneste stor inspirasjon og har preget både hitlister og hele den urbane sjangeren i mange år nå, og vi gleder oss stort til å se ham på stranda til sommeren, sier Palmesus-sjef Leif Fosselie.\nDen amerikanske rapstjernen fra New York er den første headlineren som er bekreftet til den 12. utgaven av Palmesus på Bystranda i Kristiansand, 3. – 4. juli 2020.\nTidligere har rapperen toppet den amerikanske hitlisten Billboard med låter som «F**kin Problems» og «Wild For The Night» – for å nevne noen.\nDømt etter voldshendelse i Sverige\nAndrew Burton / NTB scanpix\nI tillegg til å være verdenskjent for sitt rap-talent, var det andre overskrifter om Asap Rocky som preget nyhetsbildet i medier verden over i sommer.\nRapperen satt i varetekt i Sverige fra 5. juli til han ble løslatt 2. august i påvente av dommen. Grunnen var at han havnet i en slåsskamp med en 19-åring etter en konsert i Stockholm. Han ble seinere dømt for hendelsen, men slapp fengsel.\nFosselie har følgende kommentar om sommerens kontrovers rundt artisten.\n– For vår del handler Asap Rocky om flere Billboard nummer en-plasseringer. Vi gleder oss til å se han på en stappfull bystrand, og overskriftene neste sommer kommer nok til å handle om det musikalske, sier Palmesus-sjefen til KRSby.\n– Booker de som lager den beste festen\nKristian Hole\nFosselie sier videre at det framover skal slippes flere artister.\n– Vi kommer til å ha et bredt spekter av artister og sjangere til Palmesus 2020. Oppskriften er at vi booker de som lager den beste festen, med utgangspunkt i det folk vil ha.\n– Blir det mye fokus på rap i år?\n– Urban er en stadig større del av musikkbildet, både internasjonalt og i Norge. I tillegg til Asap Rocky blir det sluppet flere acts innenfor sjangeren til neste års Palmesus, sier Fosselie avslutningsvis.\nBillboard\nLeif Fosselie\nMusikk\nPalmesus\nStockholm\nRelaterte artikler", + "question": "Hva heter sjefen for festivalen Palmesus i 2020?", + "answers": { + "answer_start": [ + 493 + ], + "text": [ + "Leif Fosselie" + ] + } + }, + { + "id": "581", + "document_id": "106", + "context": "Alkoholisme\nAlkoholisme, eller alkoholavhengighet, er en invalidiserende avhengighetslidelse.\nLidelsen er preget av tvangsmessig og ukontrollert forbruk av alkohol, til tross for negative effekter på helsen til den som drikker og på vedkommendes sosiale relasjoner og status.\nAlkoholisme er, som andre former for stoffavhengighet, definert som en sykdom som kan behandles.\nBegrepet «alkoholisme» er et mye brukt begrep som først ble lansert i 1849 av den svenske legen Magnus Huss.\nDe nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for alkoholisme er usikre, men risikofaktorer omfatter sosialt miljø, stress, psykisk helse, genetisk disposisjon, alder, etnisk gruppe og kjønn.\nLangvarig alkoholmisbruk gir fysiologiske forstyrrelser i hjernen som toleranse og fysisk avhengighet.\nSlike endringer i hjernens kjemi opprettholder alkoholikerens manglende evne til å slutte å drikke og resulterer i alkoholisk abstinenssyndrom ved stans i alkoholinntaket.\nAlkohol skader nesten alle organer i kroppen, inkludert hjernen, og etter hvert som de giftige effektene av kronisk alkoholmisbruk hoper seg opp, risikerer alkoholavhengige å pådra seg en rekke medisinske og psykiatriske lidelser.\nAlkoholisme har dyptgripende sosiale konsekvenser for alkoholikerne selv og deres nærmeste.\nNår en som drikker alkohol utviser manglende evne til å kontrollere tvangspreget inntak av alkohol, til tross for kjennskap til hvilken skade inntaket gjør på vedkommende`s helse, indikerer dette at personen kan være alkoholiker.\nSpørreskjemabasert screening er en metode for å påvise skadelige drikkemønstre, inkludert alkoholisme.\nAvrusning fra alkohol gjennomføres for å trekke den alkoholavhengige ut av alkoholkonsumet, som oftest ved hjelp av legemidler med krysstoleranse, som for eksempel Legg til i ordliste(?), for å håndtere abstinenssymptomene.\nEttervern i form av gruppeterapi eller selvhjelpsgrupper er vanligvis nødvendig for fortsatt avholdenhet fra alkohol.\nOfte er alkoholikere også avhengige av andre rusmidler, hyppigst benzodiazepiner, noe som kan kreve supplerende medisinsk behandling.\nEnkelte forskningsrapporter om kvinner og alkohol tilsier at alkoholavhengige kvinner er mer følsomme enn menn for alkoholens skadelige fysiske og psykiske effekter, samt mer utsatt for sosialt stigma.\n\n\n", + "question": "Hvem etablerte ordet \"alkoholisme\"?", + "answers": { + "answer_start": [ + 452 + ], + "text": [ + "den svenske legen Magnus Huss" + ] + } + } +] \ No newline at end of file